Giftermål - uenigheter, gå..?

[Anonym bruker]

Har vært samboer i 10 år og har to barn.

 

Min samboer har alltid vist at jeg ville gifte meg.

Han har vaglet på sitt valg.

 

Jeg har skaffet meg 2 høyere utdanninger, har lederjobb og god økonomi (ikke alltid hatt).

Vi eier stort hus, biler og.å gjør det vi vil, kjøper det vi trenger/har lyst på.

 

Har gjort alt han har bedt om. Han sier jeg er kvinnen i hans liv,at det kun er meg osv

Nå har han sagt at han har funnetvut at han ike har noen tro på giftemål/ekteskap.

 

Jeg er så skuffet og lei, vil bare bryte opp nå men elsker han....

 

Hva hadde du gjort?

Alternativ 1) fortsett forholdet som samboer og alltid være bitter og ha et savn av å aldri gifte deg.

 

Alternativ 2) gått utav forholdet og funnet en annen og giftet deg?

 

Anonymous poster hash: 0ed0c...f46

[Anonym bruker]

Alternativ 3, få samboeren din til å inngå et kompromiss ang bryllup og giftemål. Dette er  faktisk såpass viktig at du vurderer å gi opp alt, da burde det være viktig nok til å inngå et kompromiss om det.

 

Anonymous poster hash: ffca0...738

[Anonym bruker]

Var i samme situasjon. Sammen med verdens beste og 3 barn. Så kom lysten til å gifte seg. Mannen nektet, hadde ikke troen på det..

Ble usikker på forholdet. Usikker på om det var oss. Plutselig halvannet år senere snudde det. Han orket bare ikke mye styr. Så vi gjorde det stille og rolig på tinghuset. Overrasket alle

Så gi han litt tid. Forklar han hvordan du føler det. Helt ærlig så er det ikke verdt å ofre hele forholdet for. Å være alenemor er tøft! 

Anonymous poster hash: 8d404...066

[Anonym bruker]

Har gitt han tid. Masse tid.

 

Han vil og så vil han ikke. Så vil han og så vil han ikke.

 

Vil ikke gifte meg på tinghuset av forskjellige grunner. Vil gifte meg i ei liten kirke, ha kun de aller nærmeste (foreldre,søsken og forlovere) så ikke ute etter stort bryllup.

 

Han har sagt at han ikke kommer til å snu. Har gitt beskjed at det ikke blir noe på hanfremover.

 

Ingen ring, ingen ting!

 

Sitter på finn og ser på leiligheter nå

 

Anonymous poster hash: 0ed0c...f46

[Poetika med K]

Seriøst?! Du vurderer å bryte opp familien for barna dine og flytte fra en mann du elsker og som er far til dine barn fordi han ikke har lyst til å gå til alters?

 

Snakk om egoisme.... Jeg nekter nesten å tro at det går an å bli så trang i nøtta.

[Tante Gustava]

Skjønner at du vil gifte deg, men så viktig at det er verdt å gå fra mannen du elsker og faren til dine barn kan det da ikke være. Vil du virkelig la dine barn vokse opp i to hjem av den enkle grunn at han ikke vil gifte seg? Noen praktisk betydning har det da heller ikke. Veldig merkelig og spesielt. Og veldig, veldig egoistisk ovenfor dine barn.

[Anonym bruker]

Har dere snakket skikkelig om hvorfor du gjerne vil gifte deg, og hva som er grunnen til at han ikke vil??

 

Hvorfor er det så viktig for deg å gifte deg at du vurderer å gå fra mannen?? Er det viktigere for deg å være alene med barna enn å være samboer med en mann du er glad i, og som er glad i deg, men som ikke vil gifte seg??

 

Samtidig: Han har jo allerede satset mye på deg da dere har barn sammen. Han vil så lenge dere lever måtte "ha noe med deg å gjøre." Hvorfor er det så viktig for han å ikke gifte seg?? 

 

Kanskje han ønsker å overraske med frieri- når du minst venter det??....

 

 

 

Anonymous poster hash: 230b7...7d3

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde aldri, ALDRI gjort slik at barna mine måtte vokse opp i to hjem for noe så bagatellmessig som et giftermål. 

Og om jeg fikk mannen min med på giftermål om bare vi to gikk på tinghuset, så hadde jeg gjort det. Hvorfor er det bare du som skal få viljen din?

[Anonym bruker]

Mannen ville ikke gifte seg, og etter han snudde så ler han av det. Var jo oss uansett, og skjønte ikke hvorfor han var så "redd" for det.

Anonymous poster hash: 8d404...066

[Anonym bruker]

Han har valgt å få to barn sammen med deg, spør du meg er dette en mye større tilit å vise noen enn et giftemål. 

 

Men, om man snur dette andre veien, han har fått to barn sammen med deg, som jo er å vise noen stor tilit, hvorfor ikke bare gifte seg også da?

 

Skjønner at du er skuffet og lei deg, men dette må dere bare finne ut av, om du elsker han kan du (etter at dere har fått barn sammen) ikke bare gå. Dette må dere snakke mer om, og du må være ærlig, uten å true med å gå.

Anonymous poster hash: 0674a...c78

[Anonym bruker]

foresten, sikker på at han ikke driver å lurer deg??? Ta fra deg "håpet" også kommer det plutselig et frieri?

Anonymous poster hash: 0674a...c78

[Gjest yrild]

Jeg hadde ikke brutt ut av et godt forhold med barn for at jeg på død og liv måtte gifte meg. Skjønner at du ønsker det, men mannen din føler tydeligvis at det er unødvendig og alene går det jo ikke...

 

Prøv å finne ut av hva det er han ikke vil.

 

Kunne han ha tenkt seg å gifte seg alene med kun deg og barna på en sydhavsøy, eller bare stikke innom rådhuset en dag i lunsjen?

[Gjest yrild]

Oj ser nå over her at du har svart at det kun er i kirken som gjelder.... det blir helt feil for min del! Jeg er troende, men min mann er ikke troende, så hvis han ikke hadde villet gifte seg i kirken så hadde det selvfølgelig vært greit for meg.

 

Det høres ut som om du bare vil bestemme over deres liv... dere er faktisk to om det!

[Anonym bruker]

Jeg har et annet alternativ: kjøp deg en fin ring. Inviter familie og venner til en stor fest! Kjøp deg en pen kjole å ha på. Legg opp til feiring av familielivet. Skriv testamente og samboerkontrakt. Nærmere kommer du ikke giftemål.

 

Det blir for dumt å gå ifra han fordi han ikke vil gifte seg synes jeg da. Men det som er sårt er vel at han ikke er villig til å gjøre det for din del, og det forstår jeg. Men hvis det ikke er mer håp om at han vil (jeg mener, hvor hyggelig er det å gifte seg med en som egentlig ikke vil, men som står ser under "tvang"?) så tror jeg det må være bedre å innfinne seg med det faktum at det ikke skjer, enn å gå å håpe og vente. Da tar du selv kontroll over situasjonen.

 

Anonymous poster hash: e4dbf...632

[Gemini77]

Hvis du ikke elsker han høyere enn at du kan forlate han pga at han ikke vil gifte seg så elsker du han ikke nok til å burde gifte deg med han heller.

Fatter ikke at å forlate han er et alternativ?? Par greier å jobbe seg igjennom store kriser i forholdet, slik som utroskap etc og du ønsker å forlate han på grunn av et papir?

[Anonym bruker]

Ser nå det andre innlegget ditt, det virker som du har ganske bastante meninger om hva du vil. Om han så hadde sagt ja til å gifte seg med deg, så er du ikke garantert drømmenryllupet ditt. Jeg hadde feks nektet å gifte meg i en kirke. Tror dumskap tenke deg litt om nå, før du gjør noe du angrer på.

 

Anonymous poster hash: e4dbf...632

[Anonym bruker]

Jeg har vært der selv.. Og vet hvordan det føles. Det at han ikke ville gifte seg med meg, fikk meg til å tvile på hele forholdet. Selv om jeg innerst ikke vet at det er meg han ville ha, begynte jeg å tvile på det.

Og ja, jeg vurderte å gi opp forholdet. Jeg følte selv det var en tåpelig grunn, men jeg ville ikke være med en mann som ikke ville gifte seg med meg.

For jeg forklarte at det betydde mye for meg, og eneste grunnen han kunne gi meg til hvorfor ikke, var at det var dyrt..

Vel, nå er vi gift! Det var riktignok jeg som fridde.. Men han er nå glad for å være gift, og han storkoset seg i bryllupet!

Mitt råd er å fortelle hvorfor dette er viktig for deg, og hvor viktig det er! Og fortelle han hvordan du føler deg når han sier han ikke vil gifte seg med deg.

Det er dumt om et ellers godt forhold skal ryke pga dette, men jeg forstår deg godt!

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 5eb3b...18f

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du er skuffet! Tror ikke de andre her kan sette seg inn i det, uten å være der selv. 

 

Du bør stille han et ultimatum. (dette handler ikke om giftemål eller ei) Det handler om at han VIL gi deg noe DU virkelig ønsker. Om det ikke er så farlig for han å gifte seg, så kan han iallefall gjøre det for DIN del. Syns jeg:) 

 

 

Du får prøve å vise han hvor mye det betyr for deg. Lykke til

Anonymous poster hash: 22856...523

[Anonym bruker]

Ekteskap har en stor betydning i mitt liv. Det handler om blant annet trygghet.

Jeg har ikke tenkt å forsvare meg på hvorfor jeg vil gifte meg, men det er noe jeg føler er veldig sterkt.

Min samboer har også vist dette helt fra starten av, at jeg vil gifte meg. Skal komme med noen eks på hvorfor jeg mener han har "lurt" meg/vaglet.

- var i en butikk og så en hvit hvit selskapskjole. Han: den hadde du vært fin i å gifte seg i

- var på ferie, var innom en veldig liten kirke. Han: den kunne jeg tenkt meg å gifte meg i

- jeg slet litt med økonomien i en periode pga en annen person. Han: når økonomien er bra igjen så kan vi snakke

- vi var ute å spiste med et vennepar. Han: vi kan gifte oss på 10 års dagen (4 år siden)

- sett på lokaler sammen

- så på et bryllupsprogram og jeg sa at jeg likte den veteranbilen, han sjekket prisen på den

- vi skrev gjesteliste

- vært i bryllup og da har han sagt at jeg ville vært fin

 

Og så snur han helt om. Tror ikke på ekteskap, koster for mye, vil ikke gifte seg osv

 

Så ja jeg vurderer brudd. Vært 10 års rollercoster i dette. Blir så sliten av det.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0ed0c...f46

[mylittlecat]

Har du spurt hvorfor han har sagt disse tingene før, og plutselig ikke vil?

 

Du må huske at du og må inngå kompromiss, så kanskje du må jekke kravene dine og ta til takke med tinghuset? (Bare et eks)

 

Å kommentere at du vil gå fra han om ikke han gifter seg med deg, gidder jeg ikke kommentere!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg Hi spesielt når han har holdt på slik i mange år. spørsmålet er om han muligens aldri har ønsket å gifte seg men har sagt disse tingene for å holde på deg så lenge at han regner med at nå er det trygt hun går ikke selv om jeg går tilbake på "løftet".

 

Så lenge han har sagt slike ting så har han jo faktisk gitt deg et løfte på at dere skal gifte dere.

 

Jeg hadde nok som deg vurdert brudd i ditt ståsted, og jeg er ikke en som setter ekteskap særlig høyt, men om jeg var i dine sko ville jeg nok følt meg lurt og begynt å lure på om jeg ikke kunne stole på mannen rett og slett. Det er som om man har blitt fortalt en stor løgn om igjen og om igjen.

 

Og hvorfor vil han ikke gifte seg? Dere har vært sammen i så mange år, har et liv sammen, har barn sammen. Hvis han elsker deg så høyt som han sier hvorfor kan han ikke gi deg det han vet at du føler så sterkt for? For han vil det jo ikke gjøre noen forskjell om dere har papirer på ekteskap, for deg gjør det all forskjell.

Anonymous poster hash: 74ced...d87

[Anonym bruker]

Blir litt oppgitt over noen av svarene dine, men det er jo slike svar man ofte får her inne. Hvis mannen ikke vil så må jo selvfølgelig han slippe det og hvis du da går så er du egoistisk synes å være meningene, men hva med å snu det hele? Hvorfor er det mannen din som skal få det slik han vil, mens du må gi deg? Blir det brudd så er dere to likeparter som er "skyld" i det bruddet. Du fordi du gikk pga at han ikke vil gifte seg og han fordi hans valg førte til bruddet. Det er ikke en automatikk i at den som vil gifte seg er den som må respektere den som ikke vil. Her er det to ønsker som er likeverdige og hvis dere skal fortsette samlivet så er det en av dere som må gi dere selvfølgelig, men det er ikke dermed sagt at det er deg. 

På den andre siden så kan jo grunnen til at du ønsker å gifte deg være så iboende i deg at det er umulig for deg å la det gå, da har dere bare to valg. Det er enten å gifte dere eller bryte. Mannen din kan iallefall ikke komme med et langvarig ønske om å ikke gifte seg da han har holdt på som han har gjort i forhold til å gi deg håp. Han er sikkert verdens beste da du ønsker å gifte deg med han, men personlig blir jeg ikke imponert over hvordan han har lekt katt og mus med deg.

Når alt dette er sagt så stusser jeg litt over ditt bastante krav om å gifte deg i kirke. Hvis resultatet blir at du blir gift så bør det ikke være så viktig å gifte seg i kirke at du krever brudd for det.

 

Anonymous poster hash: 15e08...d4c

[ms.Pond]

Bestill en time til fvk eller en annen instans før du tar steget om å gå i fra han i alle fall. Antakelig vil du angre grusomt på det i etterkant. Det kan også hende en tredjepart klarer å få ut av han hvorfor han vingler sånn. Kanhende han er usikker på noe, engstelig, har dårligere erfaringer ift bryllup fra andre, etc?

 

Hvis det er økonomi, festen og maset rundt, dra på en kjærestehelg til utlandet og gift dere i en sjømannskirke. Da får du kirken, og han slipper fest, mas og planlegging. Og ikke minst blir det billig. 

 

Alternativt kan dere kjøpe symbolske ringer og stelle i stand en romantisk kveld sammen hvor dere gir hverandre ringene. Dra på hotellovernatting, pynt deg hos frisør, ta hudpleie og bli sminket og kjøp en ny kjole. Feire kjærligheten deres og livene deres sammen i mange år. Skriv under på en kontrakt dere imellom på at dere vil være sammen for alltid, ram den inn og heng den på soverommet eller noe slikt. Gjør det romantisk og høytidelig. Det kan være vel så fint som et bryllup, og dere slipper alt maset, planleggingen og ikke minst den økonomiske byrden. 

 

Samboere har bortimot alle rettigheter som gifte har etter et visst antall år, tror det er tre, og dere kan også skrive en samboerkontrakt for å få ting på papir. 

Giftemål er ikke lenger påkrevd for å sikre framtiden. Men jeg skjønner godt at du vil gifte deg, du er bare nødt til å akseptere at han kanskje ikke har lyst. Jeg synes ikke det er grunn nok til å gå fra mannen du elsker, da motsier du deg selv litegranne. 

[Anonym bruker]

Seriøst?! Du vurderer å bryte opp familien for barna dine og flytte fra en mann du elsker og som er far til dine barn fordi han ikke har lyst til å gå til alters?

 

Snakk om egoisme.... Jeg nekter nesten å tro at det går an å bli så trang i nøtta.

 

Det er vel ikke bare HI som er ego av disse to. Han er ganske ego han også. Hadde det vært meg, så hadde jeg tatt det som et tegn på at han ikke elsket meg, det hadde rett og slett vært vondt å leve med.

 

Anonymous poster hash: 8f194...899

[Anonym bruker]

Jeg synes du virker egoistisk og litt gal. Du vurderer å splitte familien fordi du ikke får viljen din, og du går til sexnekt for å presse mannen til å gå med på noe som for ham føles feil. Var jeg deg, ville jeg ikke blitt forbauset hvis mannen bestemmer seg for å gå fra deg på grunn av den urimelige oppførselen din. 

Anonymous poster hash: 5970e...588