Hvor går grensen til at du tar kontakt med lege?

[Anonym bruker]

Når det gjelder deg selv?

Når det gjelder barnet/babyen (alder)?

 

Tenker da i forhold til feks feber, sykdom, ikke skade.

 

Anonymous poster hash: 5035f...130

[Anonym bruker]

for både meg selv og barna - langvarig feber som ikke har noen 'logisk' forklaring, eller hvis jeg mistenker bakteriell infeksjon

 

Anonymous poster hash: 0bc02...419

[Von Hertelhofen]

Dette høres nok litt rart ut, men jeg går bare til legen når jeg vet hva som feiler meg (og det trenger behandling). F.eks brystbetennelse.

[Dajm]

jeg har en lav terskel, ringer heller en gang for mye en for lite. Damene i resepsjonen på legesenteret er gull verdt :-) De har erfaring med det meste og har stort sett alltid gode svar og råd og tips :-)

[Optatium]

Har ikke barn, så kan ikke svare for dem. Med tanke på meg selv går jeg dit hvis noe plager meg over lang tid. For eksempel gikk jeg dit nå i sommer fordi jeg endelig ikke orker å ha ryggen noe mer Ba om hensvisning til røntgen og MR, og det fikk jeg.

Ellers går jeg hvis jeg trenger noe, kortison/antibiotika/blodprøver/B12 osv. Er vel hos legen en gang i året kanskje.

[Anonym bruker]

Jeg er nok ikke den som renner ned legekontoret, men har vært der altfor mye føler jeg. Med sykdom har vi vært der lite, men har to kronisk sykebarn så har vært mye innom leger og sykehus for å få stilt riktig diagnose, oppfølginger osv. Men nå ser det ut som det blir sjeldent fremover, ringer heller om vi trenger nye resepter osv. Har lege som ringer og sier det har kommet noe nytt vi kan prøve ut og sender resept, så veldig deilig.

 

Har vel aldri vært hos legen pga feber og andre slike vanlige ting. Har ringt legevakta en gang, rådene jeg fikk hjalp så slapp å dra på legevakta. Har en mann som er sykepleier så han vet jo endel.

 

Når ungene må syes, limes osv er vi raskt på pletten. Har ei aktiv liten jente som hadde klippekort på legevakta nesten en stund. Sydde leppe, limte tå og var noe anne også. Men mannen som bestemmer når vi drar på legevakta, han er kjyndig nok til å vurdere hva som er hva.

 

Anonymous poster hash: 49690...fe9

[Gilette]

Meg selv eller far i huset = når vi har hanglet i to-tre dager

Barna = kommer litt ann på situasjonen og hva som har skjedd, har heldigvis Volvat ikke langt unna kjøpte medlemskap der etter å ha ventet i 14! timer på den vanlige legevakten (han hadde brukket noen bein forskjellige steder i kroppen etter ett stygt fall)

Går på Volvat når det er noe jeg vet ikke blir prioritert på den offentlige legevakten og går på den vanlige når det er sårskader.

Er på fornavn med enkelte av de som jobber på de forskjellige legevaktene pga aktive barn som driver med alt fra ridning, fotball, fridykking og andre ting som kan skade de.

Nå skal det sies at jeg har det meste i hus etterhvert til å behandle vanlige sårskader men om jeg er det minste usikker på om jeg har fått ut all driten i sårene eller så tar jeg turen med de. (Om ikke jeg kan så følger enten far eller en av de eldste 14 og 18 år de til jeg får mulighet til å komme etter.)

 

Har egne blokker og datafiler på hvert av barna med info slik at jeg lett kan svare på evt spørsmål anng medisinsk behandling.

[Anonym bruker]

Terskelen har blitt betraktelig høyere etter at jeg så hvor vanskelig det er å få forsikringer.

Har man vært til legen må man oppgi dette i søknadspapirene, og da er det fort gjort å få avslag selv om det er bare for bagateller en har vært inne til legen.

 

Bank i bordet så har jeg ikke trengt å oppsøke lege på flere år, bortsett fra rutinekontroller under graviditeten.

 

Terskelen blir nok lavere for å ta babyen med til legen, men der tror jeg at jeg kommer til å snakke med helsestasjonen først.

Anonymous poster hash: 14ebc...8b9

[Anonym bruker]

Terskelen har blitt betraktelig høyere etter at jeg så hvor vanskelig det er å få forsikringer.Har man vært til legen må man oppgi dette i søknadspapirene, og da er det fort gjort å få avslag selv om det er bare for bagateller en har vært inne til legen. Bank i bordet så har jeg ikke trengt å oppsøke lege på flere år, bortsett fra rutinekontroller under graviditeten. Terskelen blir nok lavere for å ta babyen med til legen, men der tror jeg at jeg kommer til å snakke med helsestasjonen først. Anonymous poster hash: 14ebc...8b9

Har du tenkt til å kontakte helsestasjonen i stedet for lege når barnet ditt er sykt?!

 

Anonymous poster hash: 8fdb8...25a

[Anonym bruker]

Har veldig høy terskel. De fleste ting går over av seg selv, selv om medisiner kan korte ned sykdomsperioden.

 

Forøvrig er jeg så heldig å ha en søster som er lege, så ringer bare henne hvis jeg har noen spørsmål.

 

Anonymous poster hash: 67459...a34

[Angelito]

Jeg drar til legen hvis jeg mistenker bakterielle infeksjoner, pleier stort sett å stemme (heldigvis sjelden), med barna har jeg lav terskel, drar heller engang for mye og lytter til magefølelsen. Hatt barn m bla hjernehinnebetenelse som var skikkelig syk og glad for at jeg den gang reagerte lynraskt og oppsøkte hjelp umiddelbart så det gikk bra. Heldigvis er det stort sett forkjølelse og

[Anonym bruker]

Med meg selv, så er jeg nok altfor treg til legen. Blir nesten alltid innlagt når jeg først går til legen.

Og med barna, så skal det ikke alltid så mye til før jeg tar en sjekk.

 

Anonymous poster hash: a2df9...8de