Gravid. Passer det?

[Anonym bruker]

Hei!

Etter ei uke med kvalme både morgen og kveld, mensen er uteblitt, jeg er trøtt og har vondt i hode. I tillegg brekker jeg meg bare jeg åpner kjøleskapdøra og kjenner lukten av mat. Så i dag tidlig tok jeg en test, og den viste seg å være positiv. Hvor langt jeg er på vei, aner jeg ikke. Skal ta en ny test i morgen får i sjekke det.Flere følelser strømmet igjenom meg når jeg så testen, glede og sorg.

 

Jeg er 21 og min samboer er 21, vi har vært sammen i snart to år. Vi leier en sokkelleilighet sammen. Han har fast jobb og tjener greit, mens jeg jobber bare ekstra vakter. Så jobbmengden er varierende. Planen er å begynne å studere neste år.

Er så fryktelig usikker på hva jeg skal gjøre. Vet at både kjærest, familie og venner vil støtte meg gjennom det hele om vi velger å beholde barnet. Men jeg føler meg ikke klar. Det skremmer meg at jeg ikke har utdanning, fast inntekt, en plass å bo som er vårt! Der vi bor nå går det ikke an å ha barn. Samtidlig driver jeg på med idrett og satser der, er skummelt å tenke på å legge opp.

 

Jeg er nok den som vil ha utdanning, fast jobb, stasjonsvogn og et hus før det skulle komme barn. Så dette kom overraskende.

Det er en skremmende tanke, men samtidlig tenker jeg på hvordan ting skulle blitt med ett lite barn

 

Har noen vært i samme situasjon? Å har noen tanker å komme med? Er forvirret.

 

Anonymous poster hash: 28e86...a88

[Salvador]

Hvorfor kan dere ikke ha barn i den leiligheten? Er det fordi den er liten? Leiligheten vår er også veldig liten, men sønnen vår har ikke behov for eget soverom enda! Han har en egen seng ved siden av vår, og det kan han ha en god stund fremover. Evt kan jo barnet sove i samme seng som dere dersom det ikke er plass til noen barneseng?

 

Du sier du ikke føler deg klar til å få barn, og det skjønner jeg godt! Barnet vårt var planlagt, men det var fortsatt skremmende! Masse følelser og usikkerhet. Jeg tror aldri man kan føle seg helt klar for å få barn, det er en type situasjon som man må vokse sammen med, ta ting som det kommer. Men ser at du driver med idrett og mener at det kan være vanskelig å evt legge opp det, men behøver du å kutte det helt ut på grunn av barn? Er det ikke et alternativ å ta en pause og fortsette senere? Det er jo mange idrettsutøvere som får barn, og de kommer tilbake igjen.

Du sier du har familie som vil støtte deg om du vil beholde, og det er tydelig at du egentlig vil beholde, siden du har begynt å tenke på: "hvordan ting skulle blitt med ett lite barn. :)" Og til og med med et lite smil bak! Lykke til!