Faen ta kreft...

[jente_80]

Gode klemmer til dere som venter på svar vedr deres kjære :-)

 

Hos oss er det min kjekke mann som er rammet. Blir vi gamle sammen så er det et mirakel...

Man vet uansett aldri hva som venter bak neste sving.

Kos dere alle sammen og nyt tida med hverandre :-)

[LillaGorilla♥♥]

Gode klemmer til dere som venter på svar vedr deres kjære :-)

 

Hos oss er det min kjekke mann som er rammet. Blir vi gamle sammen så er det et mirakel...

Man vet uansett aldri hva som venter bak neste sving.

Kos dere alle sammen og nyt tida med hverandre :-)

 

Uff, så leit.. Fryktelig at dere må oppleve dette.. Klem til deg også <3

[midgard]

Klemmer til dere alle! 

Kreft er en grusom sykdom, og det er forferdelig både for den som er syk og de som står rundt. 

 

Mamma er inne i siste fase av kreften nå. Vi er heldige hvis vi får beholde henne så veldig mye lenger. Jeg vil ikke fortelle hva slags type kreft, for den er ganske sjelden. Men hun har vært gjennom mange operasjoner, x antall runder med stråling, og nå er hun på sin siste cellegiftkur. Legene vil ikke gi henne mer, kroppen hennes tåler det rett og slett ikke. Så nå er det bare å vente. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det, at det ikke er noe mer å gjøre. At kreften bare skal få spise opp mammaen min mens vi bare må stå på sidelinjen og se på. Det er forjævlig. 

 

Håper på det beste for deres respektive

 

Blomstre: Det er forferdelig og urettferdig at noen som er så ung skal behøve å forsvinne fra barna sine, mannen sin og alle rundt som er glad i henne. Stor klem. 

Klem til deg og andre som er berørt av kreft.

 

Årsaken til at jeg svarer etter ditt innlegg er at mamma er i en lignende situasjon, vi har levd med dette i 3-4 år, og hun får ikke mer cellegift. Hun har gått på cellegift de tre siste årene, det er tøft... og jeg ser at mamma er deprimert, det er kort mellom opp og nedturene. Jeg håper selvfølgelig at hun blir rundt oss en stund til, helst uten mye smerte (kanskje en utopi men...).

 

Krisen har blitt normalen for oss og jeg er sååååååå sliten i hodet, føler meg litt ustabil både i jobb og hjemme til tider (tar lett til tårer - på godt og vondt)... noen ganger føler jeg meg som nord-europas dårligste mamma for datteren min. Kreft er no dritt!

[ms.Pond]

 

Klemmer til dere alle! 

Kreft er en grusom sykdom, og det er forferdelig både for den som er syk og de som står rundt. 

 

Mamma er inne i siste fase av kreften nå. Vi er heldige hvis vi får beholde henne så veldig mye lenger. Jeg vil ikke fortelle hva slags type kreft, for den er ganske sjelden. Men hun har vært gjennom mange operasjoner, x antall runder med stråling, og nå er hun på sin siste cellegiftkur. Legene vil ikke gi henne mer, kroppen hennes tåler det rett og slett ikke. Så nå er det bare å vente. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det, at det ikke er noe mer å gjøre. At kreften bare skal få spise opp mammaen min mens vi bare må stå på sidelinjen og se på. Det er forjævlig. 

 

Håper på det beste for deres respektive

 

Blomstre: Det er forferdelig og urettferdig at noen som er så ung skal behøve å forsvinne fra barna sine, mannen sin og alle rundt som er glad i henne. Stor klem. 

Klem til deg og andre som er berørt av kreft.

 

Årsaken til at jeg svarer etter ditt innlegg er at mamma er i en lignende situasjon, vi har levd med dette i 3-4 år, og hun får ikke mer cellegift. Hun har gått på cellegift de tre siste årene, det er tøft... og jeg ser at mamma er deprimert, det er kort mellom opp og nedturene. Jeg håper selvfølgelig at hun blir rundt oss en stund til, helst uten mye smerte (kanskje en utopi men...).

 

Krisen har blitt normalen for oss og jeg er sååååååå sliten i hodet, føler meg litt ustabil både i jobb og hjemme til tider (tar lett til tårer - på godt og vondt)... noen ganger føler jeg meg som nord-europas dårligste mamma for datteren min. Kreft er no dritt!

 

 

Det var utrolig leit å høre om mammaen din. Det er en situasjon som naturlig nok tærer på alle, og det er fortvilende å ikke ha noen ting å stille opp med. Maktesløshet er en forferdelig følelse. Og det er grusomt å se en av de man er mest glad i visne mer og mer bort.

 

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, og har også dager hvor jeg føler meg som verdens verste mamma og samboer. Men jeg prøver å fokusere på at det er naturlig. Jeg snakker mye med junior om følelser og at det er lov å ha og vise, og at også mammaer og pappaer er lei seg innimellom. Samt at han har lært å si ifra dersom han føler at han blir lei seg over noe. Det synes jeg hjelper litt i forhold til min ustabilitet i humøret. Senest i sta satt jeg og gråt litt stille for meg selv mens vi så på barne-tv, uten at jeg helt vet hvorfor, og da fikk jeg en god klem av junior før han sa "det går bra mamma". Ikke at det satte noen brems på tåreflommen akkurat, men jeg følte meg mye bedre og fikk enda en grunn til å felle noen tårer  

 

Jeg tror det viktigste av alt er at vi lar oss selv reagere. Om det så betyr å ta seg en ti minutters pause på jobb for å gråte ut litt på do, eller om det betyr å ta seg en hel dag fri for å besøke mamma, bare for å være sammen med henne. 

 

Håper mammaen din slipper smerter og plager i tiden fremover. Det er forjævlig å ikke ha noen ting å stille opp med. Varme tanker til dere!

 

Stor klem til deg, og stor klem til mammaen din.