Faen ta kreft...

[valkyrien]

Mistet bestefar og pappa i 2008, og nå har svigerfar fått jævelskapet også...

[LillaGorilla♥♥]

Sier det samme. Faen ta jævelskapen!

 

Så leit at du har mistet så mange og nå opplever redselen for det igjen..

Mammaen min har kreft, men inntil videre er legene optimistiske, så da forholder vi oss til det- selv om det ikke er så lett når det kun er 10% som overlever den typen..

 

Klem til deg, krysser fingrene for din svigerfar..

[valkyrien]

Sier det samme. Faen ta jævelskapen!

 

Så leit at du har mistet så mange og nå opplever redselen for det igjen..

Mammaen min har kreft, men inntil videre er legene optimistiske, så da forholder vi oss til det- selv om det ikke er så lett når det kun er 10% som overlever den typen..

 

Klem til deg, krysser fingrene for din svigerfar..

 

Takk for klemmen! Vi vet ikke mye her enda, bare at det er en svulst på den ene lungen. Svigerfar og kona reiser innover til Oslo i kveld, så blir det mer undersøkelser, så får vi håpe at de har fått vite det så tidlig at det er gode muligheter.

 

Både pappa og bestefar hadde gått med det lenge da det ble oppdaget, så der var vi vel sikre på hvilken vei det ville gå fra starten av... Jeg er mer optimistisk denne gangen, så vi får bare satse på at magefølelsen har rett

 

Håper virkelig at moren din er av de heldige!

[LillaGorilla♥♥]

 

Sier det samme. Faen ta jævelskapen!

 

Så leit at du har mistet så mange og nå opplever redselen for det igjen..

Mammaen min har kreft, men inntil videre er legene optimistiske, så da forholder vi oss til det- selv om det ikke er så lett når det kun er 10% som overlever den typen..

 

Klem til deg, krysser fingrene for din svigerfar..

 

Takk for klemmen! Vi vet ikke mye her enda, bare at det er en svulst på den ene lungen. Svigerfar og kona reiser innover til Oslo i kveld, så blir det mer undersøkelser, så får vi håpe at de har fått vite det så tidlig at det er gode muligheter.

 

Både pappa og bestefar hadde gått med det lenge da det ble oppdaget, så der var vi vel sikre på hvilken vei det ville gå fra starten av... Jeg er mer optimistisk denne gangen, så vi får bare satse på at magefølelsen har rett

 

Håper virkelig at moren din er av de heldige!

 

 

Da har de samme type kreft- mamma har også lungekreft. 

Det ble oppdaget ved en tilfeldighet etter at hun hadde et lite slag og ble undersøkt for det. Da fant de svulsten. Så hell i uhell, får man si. 

"Trøsten" får jo også være at de som overlever dette som oftest er de som oppdager det nettopp ved en tilfeldighet- for hos andre har det som regel gått for langt.

 

Mammas svulst var "liten", og uten spredning, og satt visstnok "bra" til ift risiko for spredning. Minuset hos henne er at hun er syk allerede og ikke kan opereres, så hun kan kun få strålebehandling. Hun har nå fullført en runde, men vi får ikke vite noe på en god stund enda, da det ikke vil synes før det. Om 3 mnd skal hun opp igjen til Haukeland for sjekk, så jeg krysser fingra..

 

Håper at magefølelsen din er riktig, og at svigerfaren din også er heldig med timingen.  <3

[Anne-B.]

Mistet bestefar og pappa i 2008, og nå har svigerfar fått jævelskapet også...

Klem.

[valkyrien]

 

 

Sier det samme. Faen ta jævelskapen!

 

Så leit at du har mistet så mange og nå opplever redselen for det igjen..

Mammaen min har kreft, men inntil videre er legene optimistiske, så da forholder vi oss til det- selv om det ikke er så lett når det kun er 10% som overlever den typen..

 

Klem til deg, krysser fingrene for din svigerfar..

 

Takk for klemmen! Vi vet ikke mye her enda, bare at det er en svulst på den ene lungen. Svigerfar og kona reiser innover til Oslo i kveld, så blir det mer undersøkelser, så får vi håpe at de har fått vite det så tidlig at det er gode muligheter.

 

Både pappa og bestefar hadde gått med det lenge da det ble oppdaget, så der var vi vel sikre på hvilken vei det ville gå fra starten av... Jeg er mer optimistisk denne gangen, så vi får bare satse på at magefølelsen har rett

 

Håper virkelig at moren din er av de heldige!

 

 

Da har de samme type kreft- mamma har også lungekreft. 

Det ble oppdaget ved en tilfeldighet etter at hun hadde et lite slag og ble undersøkt for det. Da fant de svulsten. Så hell i uhell, får man si. 

"Trøsten" får jo også være at de som overlever dette som oftest er de som oppdager det nettopp ved en tilfeldighet- for hos andre har det som regel gått for langt.

 

Mammas svulst var "liten", og uten spredning, og satt visstnok "bra" til ift risiko for spredning. Minuset hos henne er at hun er syk allerede og ikke kan opereres, så hun kan kun få strålebehandling. Hun har nå fullført en runde, men vi får ikke vite noe på en god stund enda, da det ikke vil synes før det. Om 3 mnd skal hun opp igjen til Haukeland for sjekk, så jeg krysser fingra..

 

Håper at magefølelsen din er riktig, og at svigerfaren din også er heldig med timingen.  <3

 

 

Da høres det ut som om hun har en fair sjanse hvis legene har rett da, så det får vi krysse fingrene for Men den ventingen er grusom, både for pasienten selv og for de rundt.

 

Det var lungekreft som tok pappa og, men han hadde nok hatt det lenge før de fant det ut, for han var astmatiker, og trodde det var den som ble værre med årene. Mener de snakket om at han hadde 30% kapasitet igjen i den ene, og at resten av plassen tok svulsten opp. Og blodpropp i den andre... "Trøsten" der var at det gikk fort, siden vi visste at det gikk den veien.

 

Men nå går vi for å se den andre enden av statistikken, det er på tide å kjenne noen som vinner kampen også

[valkyrien]

 

Mistet bestefar og pappa i 2008, og nå har svigerfar fått jævelskapet også...

Klem.

 

 

Takk

[jente_80]

Det er dessverre flere av oss som opplever denne styggedommen!!

 

Sender dere alle gode tanker og varme klemmer ♥

 

Jeg synes det er så mange tilfeller nå at man kan prise seg lykkelig over at man er frisk.

[valkyrien]

Det er dessverre flere av oss som opplever denne styggedommen!!

 

Sender dere alle gode tanker og varme klemmer ♥

 

Jeg synes det er så mange tilfeller nå at man kan prise seg lykkelig over at man er frisk.

 

Vi får krysse fingrene for hverandre alle sammen

[bIomstre]

Håper det går bra med deres kjære! Livet er så urettferdig...

 

For noen år tilbake var jeg så heldig å stifte bekjenskap med to flotte damer. Vi møttes i en kald gang utenfor en dansesal der våre håpefulle i rosa tyll danset ballett hver uke. En kveld i uken i 3 år satt vi der på gulvet sammen og snakket om alt. Planla den enes 30-års lag, diskuterte den andres jobbutfordringer og lyttet til den tredjes svangerskapsgleder.

 

Av oss tre småbarnsmødrene er det to som har fått kreft. Tidligere denne uken fikk jeg beskjeden om at den ene har måttet gi tapt... Under 40, med 2 små barn, det skulle ikke være lov.

 

*trist*

[LillaGorilla♥♥]

Håper det går bra med deres kjære! Livet er så urettferdig...

 

For noen år tilbake var jeg så heldig å stifte bekjenskap med to flotte damer. Vi møttes i en kald gang utenfor en dansesal der våre håpefulle i rosa tyll danset ballett hver uke. En kveld i uken i 3 år satt vi der på gulvet sammen og snakket om alt. Planla den enes 30-års lag, diskuterte den andres jobbutfordringer og lyttet til den tredjes svangerskapsgleder.

 

Av oss tre småbarnsmødrene er det to som har fått kreft. Tidligere denne uken fikk jeg beskjeden om at den ene har måttet gi tapt... Under 40, med 2 små barn, det skulle ikke være lov.

 

*trist*

 

Fy faen, verden er urettferdig.. Det der er min største frykt- å dø fra barna mine mens de enda er små. Jeg er ikke redd for å dø, men for å ikke leve sånn at jeg kan beskytte dem..

 

Håper forresten det går bra med svigerfaren din, Valkyrien.

[valkyrien]

Vi har fått litt mer informasjon nå, og jeg tror det ikke ser for bra ut. Det er ikke-småcellet kreft, adenocarsiom tror jeg det het. Svulsten sitter rundt bronkiene, og kan derfor ikke opereres... I tillegg er det sannsynligvis spredning til lymfene i området. På den positive siden så ser det ikke ut til at det er spredning til skjelettet, og det er selvfølgelig kjempebra.

 

I løpet av neste uka så får vi  vite hvordan de har tenkt til å legge opp behandlingen, sannsynligvis blir det en kombinasjon av cellegift og stråling.

 

Blomstre: Det var trist å høre, det er enda værre når det er unge som rammes...

[LillaGorilla♥♥]

Vi har fått litt mer informasjon nå, og jeg tror det ikke ser for bra ut. Det er ikke-småcellet kreft, adenocarsiom tror jeg det het. Svulsten sitter rundt bronkiene, og kan derfor ikke opereres... I tillegg er det sannsynligvis spredning til lymfene i området. På den positive siden så ser det ikke ut til at det er spredning til skjelettet, og det er selvfølgelig kjempebra.

 

I løpet av neste uka så får vi  vite hvordan de har tenkt til å legge opp behandlingen, sannsynligvis blir det en kombinasjon av cellegift og stråling.

 

Blomstre: Det var trist å høre, det er enda værre når det er unge som rammes...

 

Så leit, Valkyrien, jeg føler virkelig med dere.. Får virkelig håpe dere kan få en litt hyggeligere beskjed og at behandlingen vil ha effekt. Krysser alt jeg har for at dette skal gå bra for dere. <3

 

Mamma er ferdig med en runde stråling, som du vet kan jo ikke hun opereres. Vi vet ingenting enda, fordi det tar litt tid før man ser effekten siden vevet rundt også skades. Men hun skal til fastlegen sin snart og høre om han har fått mer info, og så skal hun opp til Haukeland igjen i november. Før det regner jeg ikke med vi får vite så mye mer- noe som oppleves som ganske belastende for oss som er rundt, for å være helt ærlig..

[valkyrien]

 

Vi har fått litt mer informasjon nå, og jeg tror det ikke ser for bra ut. Det er ikke-småcellet kreft, adenocarsiom tror jeg det het. Svulsten sitter rundt bronkiene, og kan derfor ikke opereres... I tillegg er det sannsynligvis spredning til lymfene i området. På den positive siden så ser det ikke ut til at det er spredning til skjelettet, og det er selvfølgelig kjempebra.

 

I løpet av neste uka så får vi  vite hvordan de har tenkt til å legge opp behandlingen, sannsynligvis blir det en kombinasjon av cellegift og stråling.

 

Blomstre: Det var trist å høre, det er enda værre når det er unge som rammes...

 

Så leit, Valkyrien, jeg føler virkelig med dere.. Får virkelig håpe dere kan få en litt hyggeligere beskjed og at behandlingen vil ha effekt. Krysser alt jeg har for at dette skal gå bra for dere. <3

 

Mamma er ferdig med en runde stråling, som du vet kan jo ikke hun opereres. Vi vet ingenting enda, fordi det tar litt tid før man ser effekten siden vevet rundt også skades. Men hun skal til fastlegen sin snart og høre om han har fått mer info, og så skal hun opp til Haukeland igjen i november. Før det regner jeg ikke med vi får vite så mye mer- noe som oppleves som ganske belastende for oss som er rundt, for å være helt ærlig..

 

 

Takk

 

Ventinga er grusom ja... Krysser det som krysses kan for at det skal være gode nyheter for dere og

[ms.Pond]

Klemmer til dere alle! 

Kreft er en grusom sykdom, og det er forferdelig både for den som er syk og de som står rundt. 

 

Mamma er inne i siste fase av kreften nå. Vi er heldige hvis vi får beholde henne så veldig mye lenger. Jeg vil ikke fortelle hva slags type kreft, for den er ganske sjelden. Men hun har vært gjennom mange operasjoner, x antall runder med stråling, og nå er hun på sin siste cellegiftkur. Legene vil ikke gi henne mer, kroppen hennes tåler det rett og slett ikke. Så nå er det bare å vente. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det, at det ikke er noe mer å gjøre. At kreften bare skal få spise opp mammaen min mens vi bare må stå på sidelinjen og se på. Det er forjævlig. 

 

Håper på det beste for deres respektive

 

Blomstre: Det er forferdelig og urettferdig at noen som er så ung skal behøve å forsvinne fra barna sine, mannen sin og alle rundt som er glad i henne. Stor klem. 

[LillaGorilla♥♥]

Klemmer til dere alle! 

Kreft er en grusom sykdom, og det er forferdelig både for den som er syk og de som står rundt. 

 

Mamma er inne i siste fase av kreften nå. Vi er heldige hvis vi får beholde henne så veldig mye lenger. Jeg vil ikke fortelle hva slags type kreft, for den er ganske sjelden. Men hun har vært gjennom mange operasjoner, x antall runder med stråling, og nå er hun på sin siste cellegiftkur. Legene vil ikke gi henne mer, kroppen hennes tåler det rett og slett ikke. Så nå er det bare å vente. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det, at det ikke er noe mer å gjøre. At kreften bare skal få spise opp mammaen min mens vi bare må stå på sidelinjen og se på. Det er forjævlig. 

 

Håper på det beste for deres respektive

 

Blomstre: Det er forferdelig og urettferdig at noen som er så ung skal behøve å forsvinne fra barna sine, mannen sin og alle rundt som er glad i henne. Stor klem. 

 

Uff, så fælt, mama foodie.. Så fryktelig at dere ikke er levnet noe håp og bare må gå og vente sånn. Det er det som er så ille, kreft er gjerne så seigt og så ødeleggende. Jeg tenker iallefall ift den fine mammaen min, at det nesten er bedre at ting går fort enn at man skal måtte leve i smerter og plager og slikt så lenge..

 

Det jævlige med kreft er jo at alle kan få det, ung som gammel, sunn som usunn, og at man kan få det overalt i kroppen. Det finnes ikke den eneste plass man ikke kan få det, og ingen er trygg. Det er det som er så skremmende..

 

Jeg håper virkelig at mammaen din får slippe smerter, og at hun iallefall kan få vandre uten for mye plager. Og så håper jeg du har mange rundt deg som tar vare på deg, for det trenger man i en sånn situasjon. Mange klemmer til deg også. <3

[valkyrien]

Sender deg en stor klem tilbake mama foodie, så kjipt at det ikke er mer å gjøre...

 

Jeg har jo som sagt mistet pappa og bestefar fra før  pga kreft,og etter å hasett de to forløpene så er det nesten så man håper det skal gå fort... Bestefar var sengeliggende på sykehus det siste året, og det var grusomt å se hvordan han forsvant mer og mer, fra å være aktiv idrettsmann til det var over.

 

Pappa var syk i underkant av 2 år, hvor han alt tatt i betraktning var i "grei" form, før han døde uventet. Det var veldig "godt" for oss rundt at det skjedde på den måten, når det likevel var der vi visste det ville ende.

 

Er det forresten noen av dere som vet noe om dette med gentesting i forhold til kreftrisiko? Viser seg at det er mye kreft i både min og mannens familie, og jeg kjenner jeg blir litt skremt av tanken på om vi eller guttungen også har høy risiko.

[LillaGorilla♥♥]

Sender deg en stor klem tilbake mama foodie, så kjipt at det ikke er mer å gjøre...

 

Jeg har jo som sagt mistet pappa og bestefar fra før  pga kreft,og etter å hasett de to forløpene så er det nesten så man håper det skal gå fort... Bestefar var sengeliggende på sykehus det siste året, og det var grusomt å se hvordan han forsvant mer og mer, fra å være aktiv idrettsmann til det var over.

 

Pappa var syk i underkant av 2 år, hvor han alt tatt i betraktning var i "grei" form, før han døde uventet. Det var veldig "godt" for oss rundt at det skjedde på den måten, når det likevel var der vi visste det ville ende.

 

Er det forresten noen av dere som vet noe om dette med gentesting i forhold til kreftrisiko? Viser seg at det er mye kreft i både min og mannens familie, og jeg kjenner jeg blir litt skremt av tanken på om vi eller guttungen også har høy risiko.

 

Ja, jeg tenker også, brutalt nok, at om det først er så ille at det er uhelbredelig, at det er bedre for både den det gjelder og de rundt at det kan gå litt fort istedetfor at man skal ligge og lide så lenge..

 

Det du beskriver ift bestefaren din er det jeg er mest redd for mtp mamma. Hun har hatt så mange alvorlige sykdommer allerede, flere av dem potensielt livstruende, så jeg er på en måte "forberedt" der (i den grad man noen gang blir det da..). Men det river meg i hjertet at noen jeg er så glad i kanskje skal ha det vondt og bare svinne hen..

 

Ang gentesting aner jeg ikke. Vet at det finnes tester på enkelte krefttyper som kan gi indikasjoner på "sjansen" for å få akkurat den typen, men jeg vet ikke om det finnes for "generell" kreft, om du skjønner? Altså, hvis det er en overforekomst av kreft i en familie er det jo nærliggende å tro at det har en eller annen arvelig komponent, men om man kan se det i tester når forskjellige mennesker har hatt forskjellige typer vet jeg ikke om det finnes noe som kan vise det?

 

Jeg tenker at det er viktig å sjekke seg ved mistanke, hvis man føler seg dårlig på noen måte, hvis man har smerter man ikke kan plassere etc., og ikke avvente og tro at alt skal gå over- slik endel av de i generasjonen over oss har en tendens til..

[valkyrien]

Vet hva du mener, selv om man er aldri så forberedt, så er man likevel aldri klar...

 

Jeg får prøve å forske litt mer på om man kan testes for "alt". I min familie så er det mye mage/tarm-problematikk, både med kreft og annet, så jeg tenker jo det værste hver gang det er noe i den regionen. Føler meg nesten litt hypokonder til tider,men jeg har heldigvis en lege som skjønner godt at jeg er redd for sånt.

 

Tror jeg må få lurt mannen til legen en tur snart, han har masse føflekker som jeg synes han burde få sjekka.

[LilleBjella]

Word. 

 

Mistet min kjære mormor i sommer, pga kreft. Men enn så trist det var, så var hun jo gammel. 

 

Fikk vite før helgen at svigerfar har fått kreft. Uvisst hva prognosene er. Og i morgen skal pappa ta biler av hodet for å se om det er noe skummelt der, pga diverse ting som har skjedd. Da jeg fikk vite sistnevnte fikk jeg utrolig vondt i magen. Ikke klar for å bli foreldreløs....

[bIomstre]

Vet hva du mener, selv om man er aldri så forberedt, så er man likevel aldri klar...

 

Jeg får prøve å forske litt mer på om man kan testes for "alt". I min familie så er det mye mage/tarm-problematikk, både med kreft og annet, så jeg tenker jo det værste hver gang det er noe i den regionen. Føler meg nesten litt hypokonder til tider,men jeg har heldigvis en lege som skjønner godt at jeg er redd for sånt.

 

Tror jeg må få lurt mannen til legen en tur snart, han har masse føflekker som jeg synes han burde få sjekka.

Valkyrien, man kan nok ikke testes for alt. Men, har du høy forekomst av kreft i magesekken i din familie, så er dette noe man kan testes for! Du kan lese mer om arvelig kreft i magesekken pga mutasjoner i CDH1 genet på http://www.nostomachforcancer.org

 

Mistenker du at din familie kan ha denne mutasjonen (mutasjonen kan også føre til forhøyet forekomst av brystkreft), så ber du din fastlege om å henvise deg til genetisk avdeling i din helseregion. Du vil da først få tilsendt et skjema der du skal fylle ut helseinfo om deg selv, dine barn, dine søsken, dine foreldre og deres søsken og dine besteforeldre og deres søsken. Ut i fra dette vurdere de om typer for arvelig kreft kan være sannsynelig, og om det vil være hensiktsmessig å gjøre en gentest.

 

Hvis du får ta en gentest, så blir du i forkant innkalt til et møte der du får grundig informasjon før du velger om du vil ta gentesten eller ei. Jeg er selv testet på nettopp dette genet, og hadde heldigvis ingen mutasjon. Men send meg gjerne en pm, hvis du har spørsmål om dette!

[LillaGorilla♥♥]

Word. 

 

Mistet min kjære mormor i sommer, pga kreft. Men enn så trist det var, så var hun jo gammel. 

 

Fikk vite før helgen at svigerfar har fått kreft. Uvisst hva prognosene er. Og i morgen skal pappa ta biler av hodet for å se om det er noe skummelt der, pga diverse ting som har skjedd. Da jeg fikk vite sistnevnte fikk jeg utrolig vondt i magen. Ikke klar for å bli foreldreløs....

 

Uff, så leit. Håper det går bra med både svigerfaren og pappaen din. Klem

[ms.Pond]

Håper det går bra med dere som er i faresonen og har kjære som er i faresonen. Stor klem. Tenker på dere. 

 

Det er litt kjipt å få beskjeden om at man har en tumor, eller svulst, kall det hva du vil. Fikk den selv i sommer. Men - heldigvis - i mitt tilfelle er den godartet. I følge min lege er den faktisk veldig fin, og ser så snill ut som en svulst kan. Og det er jo alltid godt å høre. Men jeg følges opp og måler størrelsen på faenskapen. Den vokser ikke, så langt. Og ser fortsatt veldig snill ut. Så jeg velger å krysse fingrene og satse på at det bare er en liten snill klump som ikke ønsker å gjøre noen noe vondt. 

[LillaGorilla♥♥]

Håper det går bra med dere som er i faresonen og har kjære som er i faresonen. Stor klem. Tenker på dere. 

 

Det er litt kjipt å få beskjeden om at man har en tumor, eller svulst, kall det hva du vil. Fikk den selv i sommer. Men - heldigvis - i mitt tilfelle er den godartet. I følge min lege er den faktisk veldig fin, og ser så snill ut som en svulst kan. Og det er jo alltid godt å høre. Men jeg følges opp og måler størrelsen på faenskapen. Den vokser ikke, så langt. Og ser fortsatt veldig snill ut. Så jeg velger å krysse fingrene og satse på at det bare er en liten snill klump som ikke ønsker å gjøre noen noe vondt. 

 

Hvor er det du har svulst hen da? Håper virkelig den forblir snill, ja!

 

Selv har jeg en tvillingsvulst på den ene eggstokken, men den er også godartet, og har heller ikke vokst de siste 4 åra, så vi satser på at den ikke volder noe bry fremover. En bagatell uansett, mot alle disse vonde historiene ellers her..

[ms.Pond]

Jeg har vel svulst på det snilleste stedet som går an; på armen. Ser litt rart ut, men utover det er det vel ingenting som er lettere å evt fjerne enn akkruat der. Så nei, jeg skal virkelig ikke klage over min egen situasjon jeg heller. Det er nok mest tankene som volder bekymring hos meg, frykten for å sende det videre til junior i en mer alvorlig form, ettersom jeg er tredje generasjon med svulst/kreft. Samt at jeg ikke tør å fortelle det til resten av familien. Vil ikke gi de noe mer å bekymre seg over, regner med de fleste har nok å tenke på akkurat nå med mamma. Det blir litt spesielt når legene sier "ta vare på høytiden som kommer", da regner jeg med at det blir den siste. 

 

Håper på at din også forholder seg snill! Har den ikke gjort noe ut av seg på fire år er vel sannsynligheten veldig stor for at den fortsetter sånn fremover også