Er så lei meg....:(

[Anonym bruker]

Huff...

 

Mannen vil ikke ha flere barn. 

 

Har et fra før, og han vil ikke ha...

Har prøvd alt jeg kan for å overbevise, men han ser kun negative.

 

Vil ikke være ferdig med barn, vil ikke at mini ikke skal få søsken...

 

Måtte bare få ut frustrasjonen.

Sitter på jobb og er helt grinferdig....

Anonymous poster hash: 62bfa...699

[Anonym bruker]

Her må du velge familien du har eller splittelse

Anonymous poster hash: 63e65...bdd

[Anonym bruker]

Man kan ikke tvinge noen til å forandre mening. Og å lure noen er heller ikke det smarteste trikset i boka.

Derfor har du dessverre ikke mange valg. Innfinne deg med situasjonen, eller bryte ut og finne en annen mann som ønsker seg barn

Håper og krysser fingrene for at mannen din selv forandrer mening

 

Anonymous poster hash: 73a61...066

[Anonym bruker]

Fullt klar over det...

 

Det er veldig vanskelig. Vi har vært sammen i 4 år, nettopp kjøpt leilighet og alt er liksom tilrettelagt for et tilskudd i familien.

 

Ellers fungerer ting veldig bra, og vi har det supert så lenge jeg klarer å legge lokk på disse tankene.

 

Det er uansett ikke vits i å gå videre for å finne en ny mann jeg evt skal få barn med, tiden har løpt fra meg på det området...

HI

Anonymous poster hash: 62bfa...699

[Fru Vintage]

Snakket dere om dette før dere ble sammen?

Det gjorde jeg og mannen, og han ville bare ha en siden han hadde en fra før. 

Men etter å ha fått en kjente jeg veldig på at jeg egentlig ville ha en til, men måtte akseptere det for mannen hadde faktisk sagt ifra. Jeg var tydelig på at jeg egentlig ønska meg en til, men at jeg hadde akseptert hans avgjørelse.

(etterhvert ble det en til like vel, uten noe mas fra meg)

[Anonym bruker]

Det er nettopp det vi gjorde, og da var han veldig bestemt på at han ville ha barn. Utifra nåværende situasjon så er det tydeligvis ikke aktuelt lenger.

 

Jeg kan jo liksom ikke si: JOMEN DU LOOOOVTE heller... Det er liksom ikke noe man bare kan tvinge folk til. Og det er jo såklart lov å endre mening. 

 

Huff huff huff.... 

 

Jeg føler meg på en måte litt lurt, selv om jeg vet at det ikke var intensjonen hans å lure meg....

 

HI

Anonymous poster hash: 62bfa...699

[Anonym bruker]

Gi det tid. Du sier dere nettopp har kjøpt leilighet, la det få synke inn litt. Nyt barnet dere har og ikke legg noe press på han. Ikke mas mer om enda et barn på en liten stund, så kan du heller ta det opp med han om noen mnd, fortelle tankene dine og hvor stort ønske ditt om enda et barn er.

Anonymous poster hash: d171d...e08

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Du sier han var bestemt på å få barn, men var det da snakk om flere barn, eller bare barn generelt? Om det ikke var snakk om antall, så kan dere jo ha misforstått hverandre?

 

Uansett, så er dette noe du må forholde deg til, enten gjør du det beste ut av familien du har, eller så må du jo vurdere å bryte, om det er så viktig med søsken til barnet.. Eller kanskje han er så bestemt nå, fordi han er noe sliten eller noe? Kanskje han er bestemt nå, men endrer mening om barn igjen om en stund, eller noen år.

[Anonym bruker]

Jeg har et fra før, han har ingen..

 

På et tidspkt var han så bestemt at da jeg i et øyeblikk av usikkerhet sa at jeg ikke visste om jeg ville ha flere, så stoppet han opp og sa at da måtte jeg si fra nå!

 

Så tankene har alltid vært der på at vi skal få et sammen, men han ser ut til å ha ombestemt seg. Sier han er redd for følelsene til det nye barnet i forhold til mitt barn og at det skal endre hans syn på mitt barn osv...

 

HI

Anonymous poster hash: 62bfa...699

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du siden du sier at tiden har løpt fra deg?

 

Vi har også ett barn, og på slitsomme dager sier mannen min "det blir bare ett barn".

Jeg vet ikke om det er alvor eller spøk, men det både skremmer meg og irriterer vettet av meg.

Skjønner deg veldig godt...

Anonymous poster hash: 69afc...079

[Anonym bruker]

Jeg er 34... Ja det tar virkelig på. Og jeg aner ikke hvordan vi skal komme oss ut av denne floka!

 

Har presisert mine følelser rundt dette veldig nå, og forklart han at jeg også tar en stor sjanse med dette, vil nødig ende opp som alenemor med to barn med to forskjellige fedre. Det han er redd for er om vi går fra hverandre og han ikke har noen familie og støtte seg på her vi bor, pluss at han ikke kan flytte tilbake til hjembyen pga barnet....

 

Det er tungt at han ser på kun det negative, mens jeg fokuserer på det positive og at det kommer til å binde oss sterkere sammen som en familie. 

Anonymous poster hash: 62bfa...699

[Honningmelon]

Dette hadde jeg ikke gitt meg så lett på altså. Jeg hadde følt meg lurt. Så jeg hadde gått mange runder med mannen før jeg hadde innsett at slaget var tapt.

[Anonym bruker]

Ja vi har hatt noen runder nå.

Siste i går kveld... Det har kommet opp oftere og oftere. Greia er at han går og tenker og gjør seg opp konklusjoner i etterkant av diskusjonene våre UTEN å snakke med meg mens det pågår.

 

Igår sa han bare, da jeg snakket om å evt sette spiral etter å ha født en gang, at "det blir ikke noe barn her!"

 

Føler meg også litt lurt. Og når jeg da foreslår at han skal kutte strengen, så sier han at det vil han ikke i tilfelle han ombestemmer seg om noen år. Da sier jeg at for min del er det litt nå eller aldri... Men han vil likevel ikke det da. Da starter jeg jo å tenke at han kanskje tror det blir slutt og at han vil ha muligheten til å få barn med noen andre. At jeg er liksom på vent...

 

Det er så frustrerende, jeg vil ikke ha barn mye senere enn nå, og det kan ta TID å prøve også før det klaffer!

 

HI

Anonymous poster hash: 62bfa...699

[Anonym bruker]

Jeg var i nesten samme situasjon som deg, bortsett fra at vi faktisk hadde to barn sammen. Jeg ville ha flere, mannen var helt krystallklar på at han ikke ville ha fler, og ettersom tiden gikk ble han bare sikrere og sikrere, og til slutt isende kald når jeg tryglet og ba. Jeg gjorde det ingen skal gjøre. Jeg lurte han. Først virket han faktisk glad da jeg fortalte at jeg var gravid, men da jeg dager senere innrømte lureriet (turte det siden han uansett var glad), da brøt h...løs. Og det varte helt fram til fødsel. et veldig lite koselig svangerskap. Nå har trikset mitt fylt to år, og mannen er overlykkelig! Han takker meg for det beste trikset jeg noen gang har gjort, men jeg bør ikke gjøre det igjen for oss og familien var dette riktig sier han

 

Anonymous poster hash: 0b9dc...1b9

[Anonym bruker]

Høres jo merkelig ut at han ikke vil kappe strengen fordi han kan komme til å ombestemme seg.

Det viser jo at det i det minste er HÅP om flere barn.

 

Selv om du forlater mannen, er det ikke for sent å treffe en ny mann og stifte familie. 34 år er ikke så gammelt som du tror :-)

Anonymous poster hash: 69afc...079

[Anonym bruker]

Jeg tror nok også mannen her ikke hadde dødd om det hadde kommet uplanlagt, vi har vært usikre innimellom når jeg har glemt noen piller... Og da har han ikke vært fremmed for det. Men det er liksom det å BESTEMME seg for det tror jeg som er problemet. Hadde det skjedd så hadde det skjedd liksom.

 

Men å lure han er ikke noe alternativ. Da hadde jeg aldri kunnet leve med meg selv. Men forstår at folk blir så desperate også... Faktisk...

 

HI

Anonymous poster hash: 62bfa...699

[Anonym bruker]

Nja... For meg er det litt sent å komme inn i et annet forhold NÅ med barn fra før som det skal klaffe med. Det må liksom ta litt tid før man blir smelt på tjukka da føler jeg...

HI

Anonymous poster hash: 62bfa...699

[Anonym bruker]

Og det med strengen håper jeg jo er for at han ikke er sikker på dette, men om det er sånn at han ikke vil med meg, men mulig med noen andre senere, da vet jeg ikke... Selvsagt sier han ikke dette heller.

 

HI - igjen...

Anonymous poster hash: 62bfa...699

[Anonym bruker]

Har flere single venninner som straks er 34 år. Det er ikke for sent ennå. Men ja, du blir jo ikke like godt kjent med den nye mannen før dere får barn sammen. Det er ikke sikkert at det trenger å bli noe problem.

Kjenner flere som knapt har vært sammen i 1 år før de ble gravide, mens andre var sammen i 10 år før de fikk barn og gikk likevel fra hverandre. Ikke at det er noen trøst :-(

 

Har du fortalt han hva du føler og at du vurderer å forlate han dersom det ikke blir flere barn?

Er han villig til å miste deg eller få ett til barn likevel?

Anonymous poster hash: 69afc...079

[Anonym bruker]

Jeg har fortalt han at jeg føler at han har snytt meg litt for et barn til, i og med at det nå er for sent for meg (mener jeg iallefall), men han sier at han kan ikke noe for det, og at han har ombestemt seg, så da er det på en måte ikke så mye mer å gjøre. 

 

Han sier han har lyst på barn, men ikke slik situasjonen er nå. Og det vil da mest sannsynlig si med meg og mitt, pluss avstand til familie.

Jeg har ikke sagt at jeg tenker å forlate han, men at jeg må få tid til å finne en måte jeg kan leve med dette på. Det er lettere sagt enn gjort. 

 

Vet han også syns dette er forferdelig, at vi tenker så ulikt på dette, men han tør ikke ta sjansen på noe.

 

HI

Anonymous poster hash: 62bfa...699

[Anonym bruker]

 

Høres jo merkelig ut at han ikke vil kappe strengen fordi han kan komme til å ombestemme seg.

Det viser jo at det i det minste er HÅP om flere barn.

 

Selv om du forlater mannen, er det ikke for sent å treffe en ny mann og stifte familie. 34 år er ikke så gammelt som du tror :-)

 

Anonymous poster hash: 69afc...079

 

 

Han vil ikke sterilisere seg nei, fordi hvis det dukker opp ei bedre dame om noen år så kan han få barn med henne... Og da sitter du der, med ett barn og kanskje 40 år og ubruktbar mens han får 2 tette med ei på 30... Hva tenker du da?

 

Jeg hadde sagt til ham at nå slutter du med prevensjon, fordi du ikke ønsker å pumpe masse hormoner inn i kroppen din og fordi det du ønsker aller mest i verden er ett barn til. Så da får han enten bruke kondom eller sterilisere seg, nå er valget hans. Du har tatt kontroll over prevensjonen i fire år så nå er det hans tur. Da har du ikke lurt ham, og ballen ligger hos ham. Har lest om flere mannfolk her inne som styra med kondom i noen få uker og så blåste de i det

 

Anonymous poster hash: 6ad5e...cc1

[Anonym bruker]

I min situasjon så føler jeg at jeg er for gammel, men takk for oppmuntring

HI

Anonymous poster hash: 62bfa...699

[Anonym bruker]

 

Han sier han har lyst på barn, men ikke slik situasjonen er nå. Og det vil da mest sannsynlig si med meg og mitt, pluss avstand til familie.

 

 

Anonymous poster hash: 62bfa...699

 

 

"Med deg og ditt"? Det han sier er jo da at han har lyst på barn, men ikke med deg! Er derfor han nekter å sterilisere seg! Våkne opp, kvinne...

 

Anonymous poster hash: 6ad5e...cc1

[Anonym bruker]

 

I min situasjon så føler jeg at jeg er for gammel, men takk for oppmuntring

HI

 

Anonymous poster hash: 62bfa...699

 

 

Er jo bare du som vet hvor mye energi du har og hvor "gammel" mor du ønsker å være, sjefen min fikk sistemann når hun var 47

 

Anonymous poster hash: 6ad5e...cc1

[Anonym bruker]

Ja, det er nettopp det jeg også frykter #21.

 

Men som sagt så har vi det veldig bra, og han har hatt alle muligheter til å gå, da han også sliter litt i stefar rollen. Men han har blitt, og nå går ting veldig fint... Føler jeg! Men det er tydeligvis ikke fint nok.

 

Han er en sånn type som aldri kan gjøre noe impulsivt, AAAALT er nøye gjennomveid, og synd nok, i dette tilfellet er det de negative argumentene som trekker det lengste strået...

 

Ja jeg kommer til å slutte på prevensjon, og fortelle han det. Er drittlei av å spise piller når jeg ønsker barn...

HI

Anonymous poster hash: 62bfa...699