Jeg greier ikke si ordet misbrukt :-(

[Anonym bruker]

Jeg trenger hjelp. Jeg ble misbrukt da jeg var rundt ni. Jeg har aldri snakka om det men merker at jeg må. Det spiser meg opp. Men jeg greier ikke si ordene!! Hvordan få hjelp når jeg ikke kan si for hva. Jeg har nå tatt mot til meg og sagt det til en jeg stoler på...på melding. Det var det jeg klarte. Hva gjør jeg??

 

Anonymous poster hash: ee12c...b14

[Anonym bruker]

Først og fremst - så uendelig trist at du har måttet oppleve noe slikt når som barn!

 

Det du har gjort nå, ved å si det til en person på melding og nå her på bim, det er to store steg i riktig retning for å få den hjelpen du forståelig nok trenger. Det krever mot å innrømme det på den måten, og du har nettopp gjort det. Det er modig.

 

Den personen som du har sagt det til på melding, den du stoler på - er det en person som du også kan snakke med? Kanskje du rett og slett kan spørre den personen om å bli med deg til legen slik at legen kan hjelpe deg videre ift psykolog eller lignende. Det kan føles tryggere å ha med seg noen. Den personen som er med deg kan være med helt inn til legen, eller den kan sitte og vente på deg på venteværelset slik at du har noen der når du er ferdig hos legen.

 

Hvis du ikke greier det, så kan du skrive et kort brev til enten legen, eller en psykolog. Hvis du ikke skal betale alt selv, så må du nok om en lege for å komme til en psykolog. Har du mulighet å betale selv så kan du kontakte en privatpraktiserende psykolog med kort ventetid.

 

En annen ting du evt kan gjøre er å kontakte noen av de hjelpetelefonene som finnes. Legger ved en link jeg fant nå:

http://www.lmso.no/?page_id=169

 

Til slike hjelpetelefoner kan du ringe anonymt (bare sett telefonen din slik at den skjuler nr ditt), du trenger ikke oppgi navnet ditt. Men du kan få snakke med noen som vet hva du snakker om, enten fagfolk eller andre som har opplevd noe lignende som det du har.

 

Det at du nå har innrømt at du trenger hjelp gir deg en kjempemulighet for å få det godt, at det som skjedde da du var ni ikke får lov til å "spise deg opp" lenger. Du er modig som nå tar tak i det!

 

Min mor greide ikke å innrømme at hun var blitt misbrukt som lite barn før etter at jeg ble voksen. Jeg skulle ønske hun - slik du gjør nå - hadde greid å innrømme det tidligere og fått hjelp tidligere, for da tror jeg både hun og jeg hadde hatt det bedre mens jeg vokste opp.

 

Det du opplevde skulle ingen barn trenge å oppleve! Og på ingen måte er du skyld i det som skjedde med deg. Skylden og skammen sitter kun hos den som overgrep seg på deg!!!

 

Du var og er uskyldig!

 

Det å ta tak i dette, HI, krever stor styrke. Og den har du nå, for du har allerede begynt.

 

Jeg håper du tar neste skritt og får hjelp på ene eller andre måten. Du har alt å vinne på det, muligheten til å få et rolig liv uten at dette spiser deg opp hele tiden.

 

Sender deg en varm klem og ønsker deg lykke til videre! <3

Anonymous poster hash: 52fd0...d5e

[Anonym bruker]

Takk for langt og fint svar. Det var fint å lese.

 

Anonymous poster hash: ee12c...b14