Har du en livsløgn?

[En til, please.]

Livsløgn, av typen "her lurer jeg meg selv til å tro at ting er på en annen måte enn de er", kan jo ingen fortelle at de har. Da ville de vel ikke visst om det selv?

 

Enig, Musemor. Jo mer jeg tenker på det jo mer interessant blir egentlig spørsmålet. Går det ann å være bevisst sin egen livsløgn? Nå tenker jeg i betydningen "selvbedrag" som Ibsen henviste til. "Tar du livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket, dreper du det med det samme" .Et lite eksempel.. Noen vil jo hevde at religion er en livsløgn...eller barnets tro på at foreldrene er allmektige som vet og kan alt og evner å utslette alt vondt og vanskelig i barnets hverdag. Ganske tøft for mange når de oppdager at foreldrene er dødelige og har sine menneskelige feil og mangler de også.  man kan kanskje fortelle om livsløgner man hadde, men umulig å uttrykke de man fremdeles bærer på...da er det jo ikke lenger en livsløgn.

 

  Denne tråden handler jo ikke om dette, men om hemmeligheter.

Endret 12. september 2013 av En til, please.

[Anonym bruker]

jeg gjorde en abort ca et år etter min yngste ble født. Da løy jeg for mannen min å sa at det var et utenfor livmor, så jeg ikke hadde noe valg. Jeg orket ikke tanken på et til barn og freaket ut. Jeg tror mye av grunnen til at jeg løy var fordi jeg skammet meg for å ta det valget. Men jeg er fortsatt gla for det og ønsker ikke flere barn

Anonymous poster hash: 8000a...674

[Anonym bruker]

Pappan min tok selvmord for noen få mnd tilbake, er ikke mange som vet det, så det er en tung ting å måtte bære og skjule. Ivertfall når man er relativt ung.

 

Anonymous poster hash: 3224c...708

[Anonym bruker]

 

Min livsløgn er at jeg egentlig er en negativ bitch som er bitter og sur og tåler kritikk dårligt.

 

Hemmeligheter som ingen kjenner til har jeg masser av...

 

Ser her at jeg helt igjennom er et dårlig menneske!

 

Anonymous poster hash: 9bff0...bb4

 

 

Da kjenner jeg deg nok

 

Anonymous poster hash: 4793b...411

[Virginia.]

 

Livsløgn, av typen "her lurer jeg meg selv til å tro at ting er på en annen måte enn de er", kan jo ingen fortelle at de har. Da ville de vel ikke visst om det selv?

 

Enig, Musemor. Jo mer jeg tenker på det jo mer interessant blir egentlig spørsmålet. Går det ann å være bevisst sin egen livsløgn? Nå tenker jeg i betydningen "selvbedrag" som Ibsen henviste til. "Tar du livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket, dreper du det med det samme" .Et lite eksempel.. Noen vil jo hevde at religion er en livsløgn...eller barnets tro på at foreldrene er allmektige som vet og kan alt og evner å utslette alt vondt og vanskelig i barnets hverdag. Ganske tøft for mange når de oppdager at foreldrene er dødelige og har sine menneskelige feil og mangler de også.  man kan kanskje fortelle om livsløgner man hadde, men umulig å uttrykke de man fremdeles bærer på...da er det jo ikke lenger en livsløgn.

 

  Denne tråden handler jo ikke om dette, men om hemmeligheter.

 

 

Interessant tema. Er enig i at de færreste her ser ut til å forstå hva en livsløgn er.

 

Jeg vil definere en livsløgn som en personlig illusjon en trenger for å leve, f.eks. "MIN mann kunne aldri vært utro". "Jeg vet best for mine barn" osv.

 

Tar en livsløgnen fra noen, så desillusjonerer man dem.

[Anonym bruker]

Jeg var utro mot mannen min så fant jeg ut at jeg var gravid, har ikke sagt noe til noen av dem får når barnet kom ut var det prikk lik mannen. Jeg gikk også hele graviditeten å sa til meg selv at det bar mannen sin. Ennå ikke fortalt noe men så lik mannen som han er så er jeg ganske 100% sikker.

 

Anonymous poster hash: f3ca0...a86

[Drabicki]

Nei, men det er unektelig det er faktisk en veldig stor løgn

[Musemorbr /]

 

 

 

 

Livsløgn, av typen "her lurer jeg meg selv til å tro at ting er på en annen måte enn de er", kan jo ingen fortelle at de har. Da ville de vel ikke visst om det selv?

 

Enig, Musemor. Jo mer jeg tenker på det jo mer interessant blir egentlig spørsmålet. Går det ann å være bevisst sin egen livsløgn? Nå tenker jeg i betydningen "selvbedrag" som Ibsen henviste til. "Tar du livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket, dreper du det med det samme" .Et lite eksempel.. Noen vil jo hevde at religion er en livsløgn...eller barnets tro på at foreldrene er allmektige som vet og kan alt og evner å utslette alt vondt og vanskelig i barnets hverdag. Ganske tøft for mange når de oppdager at foreldrene er dødelige og har sine menneskelige feil og mangler de også. man kan kanskje fortelle om livsløgner man hadde, men umulig å uttrykke de man fremdeles bærer på...da er det jo ikke lenger en livsløgn.

 

Denne tråden handler jo ikke om dette, men om hemmeligheter.

Interessant tema. Er enig i at de færreste her ser ut til å forstå hva en livsløgn er.

 

Jeg vil definere en livsløgn som en personlig illusjon en trenger for å leve, f.eks. "MIN mann kunne aldri vært utro". "Jeg vet best for mine barn" osv.

 

Tar en livsløgnen fra noen, så desillusjonerer man dem.

Nettopp! Takk for at dere formulerer dere tydeligere enn jeg gjorde. Det Anne V er ute etter her er jo om noen velger å bære på en stor hemmelighet, og det er jo egentlig noe helt annet. Men nå får hun de svarene hun ønsket, så da er ingen skade skjedd og klikk får en fin artikkel. Dog en artikkel med misvisende overskrift. Kanskje?

[Anne Victoria]

 

 

 

Livsløgn, av typen "her lurer jeg meg selv til å tro at ting er på en annen måte enn de er", kan jo ingen fortelle at de har. Da ville de vel ikke visst om det selv?

 

Enig, Musemor. Jo mer jeg tenker på det jo mer interessant blir egentlig spørsmålet. Går det ann å være bevisst sin egen livsløgn? Nå tenker jeg i betydningen "selvbedrag" som Ibsen henviste til. "Tar du livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket, dreper du det med det samme" .Et lite eksempel.. Noen vil jo hevde at religion er en livsløgn...eller barnets tro på at foreldrene er allmektige som vet og kan alt og evner å utslette alt vondt og vanskelig i barnets hverdag. Ganske tøft for mange når de oppdager at foreldrene er dødelige og har sine menneskelige feil og mangler de også. man kan kanskje fortelle om livsløgner man hadde, men umulig å uttrykke de man fremdeles bærer på...da er det jo ikke lenger en livsløgn.

 

Denne tråden handler jo ikke om dette, men om hemmeligheter.

Interessant tema. Er enig i at de færreste her ser ut til å forstå hva en livsløgn er.

 

Jeg vil definere en livsløgn som en personlig illusjon en trenger for å leve, f.eks. "MIN mann kunne aldri vært utro". "Jeg vet best for mine barn" osv.

 

Tar en livsløgnen fra noen, så desillusjonerer man dem.

Nettopp! Takk for at dere formulerer dere tydeligere enn jeg gjorde. Det Anne V er ute etter her er jo om noen velger å bære på en stor hemmelighet, og det er jo egentlig noe helt annet. Men nå får hun de svarene hun ønsket, så da er ingen skade skjedd og klikk får en fin artikkel. Dog en artikkel med misvisende overskrift. Kanskje?

 

Neida Jeg burde formulert meg annerledes, ser jeg. Beklager, takk for konstruktiv kritikk

 

Prøver på nytt Livsløgnen er tema for saken, men jeg drodler rundt begrepet og skriver om livsløgnen (illusjon), og også om hva den IKKE er (små selvbedrag vi trenger for å gjøre hverdagen litt lettere, som i høyeste grad er bevisste) 

 

En Ibsenforsker jeg har intervjuet mener at livsløgnen er ubevisst, men også delvis bevisst da enkelte innbiller seg at man ikke kunne handlet annerledes i en situasjon, ved å skylde på f.eks sosiale normer.

 

Mens egentlig vet de at de er frie nok til å gjøre det rette eller si ting som de er. Det er bare for ubehagelig. 

 

Man tenker at "jeg kunne ikke handlet/gjort det annerledes", men vet nok egentlig at det snarere er feighet som gjør at man lever som man gjør. 

[Musemorbr /]

 

 

 

 

 

Livsløgn, av typen "her lurer jeg meg selv til å tro at ting er på en annen måte enn de er", kan jo ingen fortelle at de har. Da ville de vel ikke visst om det selv?

Enig, Musemor. Jo mer jeg tenker på det jo mer interessant blir egentlig spørsmålet. Går det ann å være bevisst sin egen livsløgn? Nå tenker jeg i betydningen "selvbedrag" som Ibsen henviste til. "Tar du livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket, dreper du det med det samme" .Et lite eksempel.. Noen vil jo hevde at religion er en livsløgn...eller barnets tro på at foreldrene er allmektige som vet og kan alt og evner å utslette alt vondt og vanskelig i barnets hverdag. Ganske tøft for mange når de oppdager at foreldrene er dødelige og har sine menneskelige feil og mangler de også. man kan kanskje fortelle om livsløgner man hadde, men umulig å uttrykke de man fremdeles bærer på...da er det jo ikke lenger en livsløgn.

 

Denne tråden handler jo ikke om dette, men om hemmeligheter.

Interessant tema. Er enig i at de færreste her ser ut til å forstå hva en livsløgn er.

 

Jeg vil definere en livsløgn som en personlig illusjon en trenger for å leve, f.eks. "MIN mann kunne aldri vært utro". "Jeg vet best for mine barn" osv.

 

Tar en livsløgnen fra noen, så desillusjonerer man dem.

Nettopp! Takk for at dere formulerer dere tydeligere enn jeg gjorde. Det Anne V er ute etter her er jo om noen velger å bære på en stor hemmelighet, og det er jo egentlig noe helt annet. Men nå får hun de svarene hun ønsket, så da er ingen skade skjedd og klikk får en fin artikkel. Dog en artikkel med misvisende overskrift. Kanskje?

Neida Jeg burde formulert meg annerledes, ser jeg. Beklager, takk for konstruktiv kritikk

 

Prøver på nytt Livsløgnen er tema for saken, men jeg drodler rundt begrepet og skriver om livsløgnen (illusjon), og også om hva den IKKE er (små selvbedrag vi trenger for å gjøre hverdagen litt lettere, som i høyeste grad er bevisste)

 

En Ibsenforsker jeg har intervjuet mener at livsløgnen er ubevisst, men også delvis bevisst da enkelte innbiller seg at man ikke kunne handlet annerledes i en situasjon, ved å skylde på f.eks sosiale normer.

 

Mens egentlig vet de at de er frie nok til å gjøre det rette eller si ting som de er. Det er bare for ubehagelig.

 

Man tenker at "jeg kunne ikke handlet/gjort det annerledes", men vet nok egentlig at det snarere er feighet som gjør at man lever som man gjør.

Jeg gleder meg til artikkelen kommer. Tror det blir interessant lesning.

[Anne Victoria]

 

 

 

 

 

Livsløgn, av typen "her lurer jeg meg selv til å tro at ting er på en annen måte enn de er", kan jo ingen fortelle at de har. Da ville de vel ikke visst om det selv?

Enig, Musemor. Jo mer jeg tenker på det jo mer interessant blir egentlig spørsmålet. Går det ann å være bevisst sin egen livsløgn? Nå tenker jeg i betydningen "selvbedrag" som Ibsen henviste til. "Tar du livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket, dreper du det med det samme" .Et lite eksempel.. Noen vil jo hevde at religion er en livsløgn...eller barnets tro på at foreldrene er allmektige som vet og kan alt og evner å utslette alt vondt og vanskelig i barnets hverdag. Ganske tøft for mange når de oppdager at foreldrene er dødelige og har sine menneskelige feil og mangler de også. man kan kanskje fortelle om livsløgner man hadde, men umulig å uttrykke de man fremdeles bærer på...da er det jo ikke lenger en livsløgn.

 

Denne tråden handler jo ikke om dette, men om hemmeligheter.

Interessant tema. Er enig i at de færreste her ser ut til å forstå hva en livsløgn er.

 

Jeg vil definere en livsløgn som en personlig illusjon en trenger for å leve, f.eks. "MIN mann kunne aldri vært utro". "Jeg vet best for mine barn" osv.

 

Tar en livsløgnen fra noen, så desillusjonerer man dem.

Nettopp! Takk for at dere formulerer dere tydeligere enn jeg gjorde. Det Anne V er ute etter her er jo om noen velger å bære på en stor hemmelighet, og det er jo egentlig noe helt annet. Men nå får hun de svarene hun ønsket, så da er ingen skade skjedd og klikk får en fin artikkel. Dog en artikkel med misvisende overskrift. Kanskje?

Neida Jeg burde formulert meg annerledes, ser jeg. Beklager, takk for konstruktiv kritikk

 

Prøver på nytt Livsløgnen er tema for saken, men jeg drodler rundt begrepet og skriver om livsløgnen (illusjon), og også om hva den IKKE er (små selvbedrag vi trenger for å gjøre hverdagen litt lettere, som i høyeste grad er bevisste)

 

En Ibsenforsker jeg har intervjuet mener at livsløgnen er ubevisst, men også delvis bevisst da enkelte innbiller seg at man ikke kunne handlet annerledes i en situasjon, ved å skylde på f.eks sosiale normer.

 

Mens egentlig vet de at de er frie nok til å gjøre det rette eller si ting som de er. Det er bare for ubehagelig.

 

Man tenker at "jeg kunne ikke handlet/gjort det annerledes", men vet nok egentlig at det snarere er feighet som gjør at man lever som man gjør.

Jeg gleder meg til artikkelen kommer. Tror det blir interessant lesning.

 

Takk, jeg holder på med den nå

[Anonym bruker]

Ja. At jeg har lagt bak meg min manns utroskap. Det har jeg ikke.

Anonymous poster hash: 7b55e...748

[Anonym bruker]

Om jeg forstår hva som menes med livsløgn, så mener jeg at jeg har to.

 

Har aldri fortalt selv mine nærmeste venner i ungdomstiden om en gutt jeg har vært til sengs med. Uansett hva som skjer i mitt liv er dette noe som aldri kommer ut.

 

Den andre er at jeg i frykt for å bli hatet, ikke godtatt og mislikt løy at jeg brukte p-piller den tiden jeg ble gravid. Det var to mulige fedre til barnet, og jeg sa aldri noe til den andre om at han kunne være far. Løy alle trillrundt om at det måtte være nr.1 som var far til barnet, enda jeg selv var sikker på at det var nr.2 som var faren. Til han det gjaldt forklarte jeg at jeg hadde vært med en annen, og han tok det fint. Sa han ville støtte oss uansett om han er far eller ikke, han skulle stå ved min side. Men alle andre gikk rundt og trodde det var sikkert at han var faren. Det viste seg at det slettes ikke var han, men den andre.

Det ble mitt vendepunkt. Sluttet meg løgner og begynte å gi faen i hva folk måtte tenke om meg. Ble kalt hore etc.av familien til han alle trodde var faren, men nyheten ble heldigvis greit mottatt hos den virkelige faren.

 

Nå er jeg så tykkhudet at det skal mye til før jeg går under. Jeg måtte tåle mye da prøvene fra dna testen kom, mye motstand og avsky. Folk fikk aldri høre min side av historien, de hørte bare eksens ekstreme versjon. Dermed mistet jeg veldig mange venner..

 

Og grunnen til at jeg løy i starten var delvis fordi jeg var flau over å ha knulla en av byens største horebukker. Han andre var jeg sammen med, og det virket så mye enklere å få barn med han jeg var sammen med da. Jeg kjente han også godt i motsetning til han andre.

 

Anonymous poster hash: a65ec...c7f

Er dette lenge siden?

 

Anonymous poster hash: e59a9...956

[Anonym bruker]

Jeg bor med en sykt kontrollerende mann. Han blir rasende om jeg bruker for mye tid på butikken eller kjøper feil mat feks. Han kontrollerer alt jeg gjør. Jeg skal holde ut til minstemann er myndig. Da flytter jeg.

 

Anonymous poster hash: ec466...59b

[Anonym bruker]

At jeg er lykkelig....

 

Anonymous poster hash: f0aee...090

[Anonym bruker]

At mobbingen sku ta slutt. Et par år sida jeg slutta å tru på den selv.

Anonymous poster hash: 33bfa...9ef

[Anonym bruker]

 

At mobbingen sku ta slutt. Et par år sida jeg slutta å tru på den selv.

 

Anonymous poster hash: 33bfa...9ef

 

 

Av deg eller ditt barn?

 

Anonymous poster hash: 4793b...411

[Anonym bruker]

At jeg lever et lykkelig og ryddig liv med mann og barn, hus og bil. Det passer bra med det jeg vil være i livet, og får oss til å passe inn i samfunnet her vi bor. Vi er økonomisk avhengig av hverandre for å kunne bhold levestandarden. Sannheten er at jeg og mannen min ikke rører hverandre, har ikke hatt sex på over to år og kommer neppe til å ha det igjen. Jeg regner med vi bryter opp når ungene blir større.

 

Anonymous poster hash: 6fc22...2d6

[Anonym bruker]

Ja... At jeg er luksusprostituert... Det er det ingen som vet.

Anonymous poster hash: 29dc3...323

[Anonym bruker]

Jeg har sterke følelser for en mann som jeg aldri kan få, og som også føler det samme. Han er mannen i mitt liv og jeg har kjærlighetssorg ut av en annen verden. Men det vil aldri gå. Og jeg er nygift...

 

Anonymous poster hash: 675aa...16c

[Anonym bruker]

Jeg innbiller meg at mannen min elsker meg. Men jeg tror ikke han evner å elske andre enn seg selv.... Jeg elsker ham, derfor blir jeg.

 

Anonymous poster hash: c8fe4...a3b

[Anonym bruker]

At forholdet vårt er det jeg vil ha. Elsker mannen, men trives ikke.

 

Anonymous poster hash: be5a0...13f

[Anonym bruker]

At jeg ikke vil ha flere barn og er helt ferdig. Egentlig ønsker jeg meg en nr tre om noen år.

 

Kommer ikke til å få flere, mannen vil ikke og er dessuten passert førti og jeg er også snart for gammel. Men har likevel lyst..

 

Anonymous poster hash: cc83d...1df

[Anonym bruker]

Ikke løgn direkte, men en grusom hemmelighet som aldri kan komne ut.

 

Anonymous poster hash: 80396...5b1

[Anonym bruker]

Jeg har silikon.

Anonymous poster hash: b9771...a15