Har du en livsløgn?

[Anne Victoria]

Sitter her og drodler rundt temaet livsløgn.

 

Har du tanker rundt temaet? Del gjerne! 

 

Og om du har et lite selvbedrag, en liten hemmelighet/løgn du lever på  for at hverdagen skal fortone seg enklere, del gjerne det også

[Anonym bruker]

Ja, har en veldig stor en. En som kunne ødelagt for veldig mange. Den kommer aldri ut. Håper jeg.

Anonymous poster hash: b7f46...e8d

[Anonym bruker]

Ja det jeg. å kom det ut da det den gang hokdt på ville jeg mistet onsorgsretten min. men nå er det min hemmlighet..

 

Anonymous poster hash: e6547...305

[Fertila]

Klistret faktisk. 

 

Edit: Livsløgnen min er vel at jeg egentlig er brunette. 

Endret 10. september 2013 av Fertila

[Anonym bruker]

Jeg har ikke selv, men min eks har laget seg en livsløgn for å selv kunne leve med at han stakk fra meg da jeg var gravid, og nå har minimal kontakt med barnet sitt.

 

Anonymous poster hash: 6affe...c6b

[Anonym bruker]

Jeg var en lystløgner i min ungdomstid. Kunne lyve på meg graviditeter, naboer med abortpiller, mishandling og bare små enkle hverdagsløgner uten mening.

 

Løy så mye at jeg mistet kontrollen, og nå snakker jeg sjelden om ungdomstiden min, da det er så mye løgn som jeg er redd for å avsløre nå 15 år senere, da jeg ikke aner hva jeg løy om til hvem.

 

Skal sies at jeg hadde det tøft på hjemnebane, og slet med å finne min plass blant venner på skolen. Var veldig ensom og fikk vel ett ekstremt behov for å være populær og at kule og rare ting skjedde meg, så jeg ble lagt merke til.

 

Er veldig lei meg nå for hvordan jeg var. Ødela mye for meg selv. Når andre mimrer om ungdomstiden blir jeg bare helt taus. Er lei meg for at jeg ikke bare kunne godta å være med selv, og det er vondt å ikkr ha en ungdomstid å snakke om. Føler jeg kaster bort år som kunne vært bra, på å være en jeg ikke var.

 

Har aldri fortalt noen dette, og dette innlegget er først gang jeg i det hele tatt har snakket om det!

 

Anonymous poster hash: 94892...9d1

[Anonym bruker]

Ja det jeg. å kom det ut da det den gang hokdt på ville jeg mistet onsorgsretten min. men nå er det min hemmlighet..

 

Anonymous poster hash: e6547...305

Nå ble jeg nysgjerrig!

 

Anonymous poster hash: 94892...9d1

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg var en lystløgner i min ungdomstid. Kunne lyve på meg graviditeter, naboer med abortpiller, mishandling og bare små enkle hverdagsløgner uten mening.

Løy så mye at jeg mistet kontrollen, og nå snakker jeg sjelden om ungdomstiden min, da det er så mye løgn som jeg er redd for å avsløre nå 15 år senere, da jeg ikke aner hva jeg løy om til hvem.

Skal sies at jeg hadde det tøft på hjemnebane, og slet med å finne min plass blant venner på skolen. Var veldig ensom og fikk vel ett ekstremt behov for å være populær og at kule og rare ting skjedde meg, så jeg ble lagt merke til.

Er veldig lei meg nå for hvordan jeg var. Ødela mye for meg selv. Når andre mimrer om ungdomstiden blir jeg bare helt taus. Er lei meg for at jeg ikke bare kunne godta å være med selv, og det er vondt å ikkr ha en ungdomstid å snakke om. Føler jeg kaster bort år som kunne vært bra, på å være en jeg ikke var.

Har aldri fortalt noen dette, og dette innlegget er først gang jeg i det hele tatt har snakket om det!Anonymous poster hash: 94892...9d1

Så bra at du får sagt det nå da! Jeg tror det er viktig å snakke om sånt, ellers fortsetter løgnen å ødelegge for deg!

[Anonym bruker]

Om jeg forstår hva som menes med livsløgn, så mener jeg at jeg har to.

 

Har aldri fortalt selv mine nærmeste venner i ungdomstiden om en gutt jeg har vært til sengs med. Uansett hva som skjer i mitt liv er dette noe som aldri kommer ut.

 

Den andre er at jeg i frykt for å bli hatet, ikke godtatt og mislikt løy at jeg brukte p-piller den tiden jeg ble gravid. Det var to mulige fedre til barnet, og jeg sa aldri noe til den andre om at han kunne være far. Løy alle trillrundt om at det måtte være nr.1 som var far til barnet, enda jeg selv var sikker på at det var nr.2 som var faren. Til han det gjaldt forklarte jeg at jeg hadde vært med en annen, og han tok det fint. Sa han ville støtte oss uansett om han er far eller ikke, han skulle stå ved min side. Men alle andre gikk rundt og trodde det var sikkert at han var faren. Det viste seg at det slettes ikke var han, men den andre.

Det ble mitt vendepunkt. Sluttet meg løgner og begynte å gi faen i hva folk måtte tenke om meg. Ble kalt hore etc.av familien til han alle trodde var faren, men nyheten ble heldigvis greit mottatt hos den virkelige faren.

 

Nå er jeg så tykkhudet at det skal mye til før jeg går under. Jeg måtte tåle mye da prøvene fra dna testen kom, mye motstand og avsky. Folk fikk aldri høre min side av historien, de hørte bare eksens ekstreme versjon. Dermed mistet jeg veldig mange venner..

 

Og grunnen til at jeg løy i starten var delvis fordi jeg var flau over å ha knulla en av byens største horebukker. Han andre var jeg sammen med, og det virket så mye enklere å få barn med han jeg var sammen med da. Jeg kjente han også godt i motsetning til han andre.

 

Anonymous poster hash: a65ec...c7f

[Anonym bruker]

Ja opp til flere..

Hvor mange sexpartnere jeg har hatt f eks. Kommer jeg aldri til å innrømme! I tillegg er det flere jeg har hatt sex med som jeg aldri villet innrømmet overfor noen siden de enten var fedre til venninner av meg, faren til en eks eller læreren min

 

 

Anonymous poster hash: 5783e...aeb

[Anonym bruker]

Mannen min er ikke far til "våre" barn

Anonymous poster hash: 545a7...3e3

[Anonym bruker]

Ja, 2 stk. Håper de aldri kommer ut, tror ikke jeg hadde taklet det. 

Anonymous poster hash: 643e3...f2b

[Anonym bruker]

 

Jeg var en lystløgner i min ungdomstid. Kunne lyve på meg graviditeter, naboer med abortpiller, mishandling og bare små enkle hverdagsløgner uten mening.

Løy så mye at jeg mistet kontrollen, og nå snakker jeg sjelden om ungdomstiden min, da det er så mye løgn som jeg er redd for å avsløre nå 15 år senere, da jeg ikke aner hva jeg løy om til hvem.

Skal sies at jeg hadde det tøft på hjemnebane, og slet med å finne min plass blant venner på skolen. Var veldig ensom og fikk vel ett ekstremt behov for å være populær og at kule og rare ting skjedde meg, så jeg ble lagt merke til.

Er veldig lei meg nå for hvordan jeg var. Ødela mye for meg selv. Når andre mimrer om ungdomstiden blir jeg bare helt taus. Er lei meg for at jeg ikke bare kunne godta å være med selv, og det er vondt å ikkr ha en ungdomstid å snakke om. Føler jeg kaster bort år som kunne vært bra, på å være en jeg ikke var.

Har aldri fortalt noen dette, og dette innlegget er først gang jeg i det hele tatt har snakket om det!Anonymous poster hash: 94892...9d1

Så bra at du får sagt det nå da! Jeg tror det er viktig å snakke om sånt, ellers fortsetter løgnen å ødelegge for deg!

Ja. Fikk bare en trang til å skrive historien min i denne tråden:s

 

Tør ikke fortelle noen om det. Redd for reaksjoner, hvordan folk skal tenke om neg. Når jeg nærmet meg 18 år ble jeg kjent med en god del nye mennesker ett stykke unna der jeg er oppvokst. Fikk mange gode venner, og hadde ikke noe behov for å fortsette løgnene, annet enn å holde skjult min fortid. Etter hvert pendlet jeg bare ut til mine mye venner, og flyttet dit. Har ingen kontakt med gamle venner lenger. Møter jeg noen tilfeldig håper jeg nesten de har glemt meg. Men det har dem ikke gjort.

 

Ungdomstiden plager meg mye den dag idag. Men jeg lever og har det bra med mannen min fra det nye miljøet, og barna våre;)

 

Burde nok snakket med noen om det i det virkelige liv ja, men er dessverre langt ifra klar til det enda..

 

Anonymous poster hash: 94892...9d1

[Anonym bruker]

Både mannen og jeg var rusmisbrukere da vi møttes. Jeg "forsvant" i et par år, hadde minimalt kontakt med de som kjenner meg. Det er bare noen få som jeg hadde kontakt med i disse årene som vet om dette. Tror ingen andre ville ant at jeg har vært der. Jeg har høy utdannelse, bra jobb og lever et rolig liv. Nå lever jeg livet som anstendig familiemor og karrierekvinne.

 

Anonymous poster hash: 6000c...7b3

[Anonym bruker]

Har sittet i fengsel

Anonymous poster hash: 76cff...538

[Anonym bruker]

Jeg måtte vitne falskt for noen. Det er en grusom ting å bære på. Hvis anonymknappen ikke virker nå...

 

Anonymous poster hash: 174bd...d51

[Anonym bruker]

 

Ja det jeg. å kom det ut da det den gang hokdt på ville jeg mistet onsorgsretten min. men nå er det min hemmlighet..

 

Anonymous poster hash: e6547...305

Nå ble jeg nysgjerrig!

 

Anonymous poster hash: 94892...9d1

hadde visst noen skrivefeil der gitt. sier jeg det er det jo ikke lengre noenhemmlighet. det villejo ikke betydd noe nå da den tiden er over, og ikke kan bevises uten at jeg selv sier det. så er stolt og lever lykkelig og tar bedre valg i dag.

 

Anonymous poster hash: e6547...305

[Gjest Vicky Pollard]

Har vel noen skjelett i skapet... Men vil vel egentlig ikke Kalle det livsløgner

[Anonym bruker]

Mannen min er ikke far til "våre" barn Anonymous poster hash: 545a7...3e3

Vet han at han ikke er far til barna?

 

Anonymous poster hash: 749e0...465

[Anonym bruker]

Livsløgner nei, bor på et såpass lite sted at naboene tror de vet mer om meg selv enn jeg gjør, hvordan i alle verden skulle jeg klare å holde noe hemlig her!!

 

 

Anonymous poster hash: fbfbf...472

[Anonym bruker]

Elsker fremdeles eksen min (som jeg var sammen med i åtte år) overalt på jord. Drømmer hver dag om hvordan livet mitt med ham ville vært isteden. Han jeg er sammen med nå som er far til mitt barn kommer aldri til å kunne måle seg med ham, tror ikke jeg elsker ham engang.

 

Anonymous poster hash: 27b1c...e00

[Anonym bruker]

En hel haug:-/

 

Anonymous poster hash: 8192a...4b5

[Anonym bruker]

Jeg er bare nødt til å si det - en livsløgn er altså ikke der samme som en kjempehemmelighet eller en skikkelig stor løgn.

 

Livsløgn handler om selvbedrag. Kjent fra Ibsen "tar du livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket, tar du også fra ham lykken" (sånn cirka sitat).

 

Beklager , jeg bare måtte få det ut.

 

Og til det innledende spørsmålet: Jo,da. Jeg har nok noen av den typen livsløgner, og de har jeg tenkt å leve godt med videre.

 

Anonymous poster hash: 363b9...979

 

Anonymous poster hash: 363b9...979

[Anonym bruker]

 

Mannen min er ikke far til "våre" barn Anonymous poster hash: 545a7...3e3

Vet han at han ikke er far til barna?

 

Anonymous poster hash: 749e0...465

 

Selvfølgelig vet han ikke det. Da hadde det neppe vært en løgn.

 

Anonymous poster hash: 545a7...3e3

[Anonym bruker]

Min livsløgn er at jeg egentlig er en negativ bitch som er bitter og sur og tåler kritikk dårligt.

 

Hemmeligheter som ingen kjenner til har jeg masser av...

 

Ser her at jeg helt igjennom er et dårlig menneske!

Anonymous poster hash: 9bff0...bb4