Barnet mitt er taperen i klassen.

[Anonym bruker]

Jeg har et nydelig barn. Snill og god. Men dette barnet har havnet utenfor på skolen. De er et oddetall i klassen og hver gang de skal sammen i par er barnet mitt den som står igjen alene. Ingen vil være med dette barnet. Og det sier selv det ikke har noen venner.

 

Barnet leker mye for seg selv. Er enebarn og vant til å være alene. Men vi merker det er sårt. Barnet tar lett til tårene i alle situasjoner.

 

Morshjertet er knust. Hva kan jeg gjøre for barnet mitt?

 

Anonymous poster hash: c97cd...5d3

[Nullstress;)]

Be med venner hjem. Hjelp barnet ditt å få nye venner.

 

Hvilken klasse går barnet i??

[Anonym bruker]

Jeg får frysninger av at du kaller barnet ditt for "dette barnet". Sikkert for å holde kjønn utenfor, men likevel...

 

Lær han/henne å ta initiativ og øv dere sammen på å ta kontakt med andre. Øv på å gi komplimenter og til å tøre å bryte seg mer frem i ulike stuasjoner.

Anonymous poster hash: 62e10...05d

[Anonym bruker]

Be med venner hjem. Hjelp barnet ditt å få nye venner.

 

Hvilken klasse går barnet i??

3. Klasse.

 

Vi inviterer hjem til oss de ukene barnet er med meg. I fars uker lar det seg ikke gjøre da han bor 30 minutter unna med bil. Det er vanskelig å følge opp vennskap. Bare en gang på 6 mnd har barnet hatt besøk hjemme da det ikke er alltid de andre barna kan/vil/har tid. Barnet mitt driver også med idrett, men faller utenfor der også da det er litt klumsete.

 

Anonymous poster hash: c97cd...5d3

[Anonym bruker]

 

Jeg får frysninger av at du kaller barnet ditt for "dette barnet". Sikkert for å holde kjønn utenfor, men likevel...

 

Lær han/henne å ta initiativ og øv dere sammen på å ta kontakt med andre. Øv på å gi komplimenter og til å tøre å bryte seg mer frem i ulike stuasjoner.

 

Anonymous poster hash: 62e10...05d

Det var stor oppstandelse da folk skrev hn eller h*n. Så tenkte jeg med vilje skulle unngå det.

 

Anonymous poster hash: c97cd...5d3

[Anonym bruker]

Høres ut som meg på barneskolen.

Hva interesserer barnet seg for? Mitt råd er å han/henne inn i aktiviteter utenom skoletid og med andre enn de fra klassen. Noe han/hun virkelig ønsker å gjøre. Er det ikke tilbud for dette der der bor, kan det arrangeres f.eks i en naboby? Min "redning" ble å begynne med noe jeg måtte reise langt for å drive med, men det gikk grunnet snille slektninger som hjalp til med kjøring osv. Der fikk jeg nye venner uavhengig av de sosiale strukturene på skolen, og ble etterhvert aktiv og kunne reise på helgesamlinger o.l. 

 

Mitt andre tips er; bygg opp selvfølelsen til barnet. Finn ut hva han / hun er god på, det kan være noe helt annet enn det vanlige andre på samme alder driver med. Kanskje han/hun er flink med håndarbeid, musikk. matlaging eller å kjenne igjen ulike planter, oppmuntre og vis anerkjennelse for den hun/han er.

 

Det er ikke ensomheten i seg selv som er det verste minnet fra barneskoletida, men følelsen av å ikke kunne "noenting" fordi jeg var så dårlig i fotball, intriger og kjendissladder ,som var hovedinteressene til andre barn på min alder.

Anonymous poster hash: b7bee...b6a

[Anonym bruker]

Jeg kan legge til at barnet er utadvent og veldig kontaktsøkende. Men blir ofte bare oversett. Jeg ser ofte at barnet gir komplimenter til andre, men får ingenting igjen. De andre er rett og slett ikke intetessert, og jeg lurer på hva som er så avskyelig med mitt barn.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c97cd...5d3

[Anonym bruker]

 

Høres ut som meg på barneskolen.

Hva interesserer barnet seg for? Mitt råd er å han/henne inn i aktiviteter utenom skoletid og med andre enn de fra klassen. Noe han/hun virkelig ønsker å gjøre. Er det ikke tilbud for dette der der bor, kan det arrangeres f.eks i en naboby? Min "redning" ble å begynne med noe jeg måtte reise langt for å drive med, men det gikk grunnet snille slektninger som hjalp til med kjøring osv. Der fikk jeg nye venner uavhengig av de sosiale strukturene på skolen, og ble etterhvert aktiv og kunne reise på helgesamlinger o.l.

 

Mitt andre tips er; bygg opp selvfølelsen til barnet. Finn ut hva han / hun er god på, det kan være noe helt annet enn det vanlige andre på samme alder driver med. Kanskje han/hun er flink med håndarbeid, musikk. matlaging eller å kjenne igjen ulike planter, oppmuntre og vis anerkjennelse for den hun/han er.

 

Det er ikke ensomheten i seg selv som er det verste minnet fra barneskoletida, men følelsen av å ikke kunne "noenting" fordi jeg var så dårlig i fotball, intriger og kjendissladder ,som var hovedinteressene til andre barn på min alder.

 

Anonymous poster hash: b7bee...b6a

Barnet går på to forskjellige idretter. Ene er lagidrett med klassen. Men blir sist valgt, er ikke så god, trives ikke så veldig, men ønsker selv å gå der for å være med de i klassen.

 

Det andre er en soloidrett som barnet elsker, mestrer og ønsker å drive med lenge. Men det er dårlig opplegg for å bli godt kjent med de andre barna der.

 

Jeg vurderer nesten å flytte til neste år så vi kan starte på ny frisk.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c97cd...5d3

[Cinnamon4]

Huff, ,får vondt av barnet ditt og deg!!! To ting jeg ville gjort sporenstreks:

 

Snakket med far. Han må syntes dette er like ille som deg. For barnets skyld ha mindre tid hos far en periode, for å klare å bygge vennskap, kontinuerlig.

 

Snakket med skolen/lærer. De må kunne bidra mer. Organisere lek i friminutt kanskje, hjelpe din inn i lek etc. Går hn på SFO må du snakke med de voksne der også.

 

Viktig når barn faller utenfor at vi voksne rundt barnet kan slåss for det, som ikke kan det selv. Få hjelp av andre voksne.

GJør deg kjent med foreldrene til andre i klassen, alt er lettere når man kjenner hverandre. Kanskje de er behjelpelige med at din blir inkludert?

 

Dette er vondt og lese og INGEN barn skal ha det slik! Stå på som mamma, gjør ALT du kan for at barnet ditt skal få en annen hverdag og en lykkeligere barndom. Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Huff, ,får vondt av barnet ditt og deg!!! To ting jeg ville gjort sporenstreks:

 

Snakket med far. Han må syntes dette er like ille som deg. For barnets skyld ha mindre tid hos far en periode, for å klare å bygge vennskap, kontinuerlig.

 

Snakket med skolen/lærer. De må kunne bidra mer. Organisere lek i friminutt kanskje, hjelpe din inn i lek etc. Går hn på SFO må du snakke med de voksne der også.

 

Viktig når barn faller utenfor at vi voksne rundt barnet kan slåss for det, som ikke kan det selv. Få hjelp av andre voksne.

GJør deg kjent med foreldrene til andre i klassen, alt er lettere når man kjenner hverandre. Kanskje de er behjelpelige med at din blir inkludert?

 

Dette er vondt og lese og INGEN barn skal ha det slik! Stå på som mamma, gjør ALT du kan for at barnet ditt skal få en annen hverdag og en lykkeligere barndom. Lykke til!!!

Takk. Har ny lærer i år men har begynt å få til litt samarbeid med henne. Far nekter å gi fra seg samvær desverre. Jeg prøver så godt jeg kan å involvere meg med foreldrene, men opplever noe arrogant holdning da jeg er 26 år og de fleste er 35 pluss. Samtidig er jeg gravid og lite mobil. Det føles bare så hjelpeløst. Vi leier i et område med veletablerte og har fått spørsmål fra klassevenner hvorfor vi har så liten leilighet. Vi har ikke råd til å kjøpe men har god nok økonomi til at barnet har fine klær, de lekene det ønsker seg, råd til badeland og kino fordi vi verken røyker eller fester.

 

Barnet virker lykkelig hjemme. Kjærlig og omsorgsfullt mot både meg og stefar. Vi er mye ute med barnet selv og spiller fotball, sykler og leker. Men vi kan ikke erstatte vennskap.

 

Barnet har det greit med de andre barna i gaten så lenge de er 2. Men når det kommer et tredje barn kommer ofte mitt barn hjem gråtende fordi de er slemme. Ofte slår de eller ødelegger ting som tilhører mitt barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: c97cd...5d3

[Cinnamon4]

Om de slår eller ødelegger ting ville jeg pratet med de aktuelle foreldrene. Du skal ikke godta slikt.

[Isola&Lille+julegave]

Huff, så fælt!

 

Jeg ble holdt utenfor hele barneskolen, og sier bare: BYTT skole med en gang! Jeg har ikke tro på at noe annet fungerer. Stakkars barn

[Anonym bruker]

 

Huff, ,får vondt av barnet ditt og deg!!! To ting jeg ville gjort sporenstreks:

 

Snakket med far. Han må syntes dette er like ille som deg. For barnets skyld ha mindre tid hos far en periode, for å klare å bygge vennskap, kontinuerlig.

 

Snakket med skolen/lærer. De må kunne bidra mer. Organisere lek i friminutt kanskje, hjelpe din inn i lek etc. Går hn på SFO må du snakke med de voksne der også.

 

Viktig når barn faller utenfor at vi voksne rundt barnet kan slåss for det, som ikke kan det selv. Få hjelp av andre voksne.

GJør deg kjent med foreldrene til andre i klassen, alt er lettere når man kjenner hverandre. Kanskje de er behjelpelige med at din blir inkludert?

 

Dette er vondt og lese og INGEN barn skal ha det slik! Stå på som mamma, gjør ALT du kan for at barnet ditt skal få en annen hverdag og en lykkeligere barndom. Lykke til!!!

Takk. Har ny lærer i år men har begynt å få til litt samarbeid med henne. Far nekter å gi fra seg samvær desverre. Jeg prøver så godt jeg kan å involvere meg med foreldrene, men opplever noe arrogant holdning da jeg er 26 år og de fleste er 35 pluss. Samtidig er jeg gravid og lite mobil. Det føles bare så hjelpeløst. Vi leier i et område med veletablerte og har fått spørsmål fra klassevenner hvorfor vi har så liten leilighet. Vi har ikke råd til å kjøpe men har god nok økonomi til at barnet har fine klær, de lekene det ønsker seg, råd til badeland og kino fordi vi verken røyker eller fester.

 

Barnet virker lykkelig hjemme. Kjærlig og omsorgsfullt mot både meg og stefar. Vi er mye ute med barnet selv og spiller fotball, sykler og leker. Men vi kan ikke erstatte vennskap.

 

Barnet har det greit med de andre barna i gaten så lenge de er 2. Men når det kommer et tredje barn kommer ofte mitt barn hjem gråtende fordi de er slemme. Ofte slår de eller ødelegger ting som tilhører mitt barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: c97cd...5d3

 

HVorfor kan ikke barnet be med seg andre hjem når det er hos far bare fordi det tar 30 minutter å kjøre? det er da ikke all verden? I verste fall kan han vel tilby seg å kjøre barnet hjem også.

 

Anonymous poster hash: 4b956...238

[Gjest yrild]

Det eneste jeg reagerte på her er hvorfor ikke barnet kan gjøre ting med klassekamerater i de ukene hun er hos far? 30 minutter er jo ingenting!

 

Jeg ville tatt henne ut av lagidretten (slippe å være den klumsete!!) og heller fokusert på ting hun er god på. I tillegg ville jeg invitert og invitert de hun ønsker å invitere....

 

Huff får helt vondt....

 

Hvis det ikke bedrer seg ville jeg ha vurdert skolebytte!!

[Anonym bruker]

Snakk med læreren om det å velge lag og grupper. I friminuttene er det ikke så mye å gjøre med, men i gymtimer og ellers i skolesituasjonen er det ting læreren kan og bør ha kontroll på for å hindre at den samme faller utenom hver gang.

 

Ellers vil jeg råde deg til å sikte dere inn på et par av de minst poppulære barna. Der er det enklere å få innpass. Inviter med dere disse hjem, i svømmehallen, i skogen, på hyttetur eller noe annet.

 

Ikke vær redd for å fortelle andre foreldre hvordan det ligger ann. De fleste ønsker å hjelpe til i en slik situasjon, men ofte vet man ikke om det eller føler man kjenner de andre foreldrene for dårlig. At du er yngre enn de fleste andre foreldrene tviler jeg på at har noe å si.

 

Ellers er det nok også viktig å lære barnet å tåle å være utenfor av og til. Det skjer med nesten alle i perioder.

Anonymous poster hash: fba64...ae8

[Anonym bruker]

 

Jeg får frysninger av at du kaller barnet ditt for "dette barnet". Sikkert for å holde kjønn utenfor, men likevel...

 

Lær han/henne å ta initiativ og øv dere sammen på å ta kontakt med andre. Øv på å gi komplimenter og til å tøre å bryte seg mer frem i ulike stuasjoner.

 

Anonymous poster hash: 62e10...05d

Det var stor oppstandelse da folk skrev hn eller h*n. Så tenkte jeg med vilje skulle unngå det.

 

Anonymous poster hash: c97cd...5d3

 

 

Det er jo enten en han eller en hun. Motsatt kjønn, da vel? Det du tar opper alvorlig, det er veldig dumt dersom budskapet forsvinner i måten du skriver på.

 

Skolen må kobles inn, de har plikt til å gjøre noe med situasjonen. Vurder om det skal tas opp på foreldremøte. De fleste foreldre vil bidra til å unngå slikt som det du beskriver, men da må de jo vite om at det skjer. 

 

Anonymous poster hash: 2024e...d3c

[Sommerfeeling]

Sist valgt? Det er vel vanlig at læreren velger lag? At læreren velger hvem som skal jobbe med hvem? Dette hadde jeg tatt opp med læreren. 

Også hadde jeg seriøst vurdert bytte av skole, til et sted hvor de jobber med at alle skal inkluderes, selv i pausene.