Jeg har et forhold til en mann som har samboer og barn

[Anonym bruker]

Jeg elsker han, han elsker meg. Men jeg har så ekstremt dårlig samvittighet pga samboeren hans og barna dems.

 

Anonymous poster hash: bfed9...283

[Anonym bruker]

Det han gjør MED deg gjør han MOT deg. 

Anonymous poster hash: bcd20...0ee

[Anonym bruker]

kanskje, kanskje ikke, det vet man aldri. Jeg har selv vært utro i et tidligere forhold, men jeg ville aldri ha vært det igjen. 

 

Anonymous poster hash: bfed9...283

[Anonym bruker]

Du får be han avslutte forholdet til samboeren sin da. Eller vent; han kan ikke gjøre det mot barna, samboeren er ustabil, må vente til ungene blir eldre....o.s.v. Han elsker deg nok ikke. Er kun et billig ligg.

Anonymous poster hash: 9d7c5...83f

[mamma_bergen]

Om dere elsker hverandre,hvorfor går ikke han ifra samboeren da?

[Anonym bruker]

Han er på vei bort fra samboeren sin. 

Anonymous poster hash: bfed9...283

[Anonym bruker]

 

Han er på vei bort fra samboeren sin. 

 

Anonymous poster hash: bfed9...283

 

Jeg har en venninne hvis kjæreste nå har brukt over 8 år på å forlate kona. Jeg forstår ikke at hun orker!

 

Anonymous poster hash: f1149...71d

[Anonym bruker]

9d7c5...83f [/acronym]

Jeg signerer denne! Dette kommer til å slå tilbake på deg. Blir kvalm av slike kvinnfolk som deg. Fy skam deg! Fy skam han. Håper dere får det som fortjent!

En dag må du se de ungene i øynene.

 

Anonymous poster hash: 65760...b0d

[Katrine 76]

Ja, skam deg!!! Finn deg en mann som ikke har familie!!

[Gjest]

Smart!

[Gjest sussie77]

Hvorfor går han da ikke fra samboeren sin hvis han elsker deg?  Og hvis han gjør det så er det ikke sikkert at han syntes gresset er så mye grønnere på den andre siden alikvel, og gjør det samme med deg. Eller til og med går tilbake til familien sin. Og hva med de uskyldige barna oppe i dette. Ikke spesielt smart nei. 

[Anonym bruker]

 

Han er på vei bort fra samboeren sin. 

 

Anonymous poster hash: bfed9...283

 

 

Det sier de alle.

 

Det jeg lurer aller mest på er hvorfor man gidder å ta til takke med andres rester og det å være nr 2.

 

Anonymous poster hash: 7561b...9c8

[Natti11]

Jeg forstår ikke at noen går inn i ett forhold med noen som har samboer og barn jeg. Eller er i ett forhold i det hele tatt. Sannsynligheten for at de går fra familien sinn er ganske liten, pluss at du er med på å splitte en familie. Gjør han det en gang er sjansen ganske stor for at det er du som står der med barna alene neste gang.

 

Skjønner ikke hvorfor du ikke kan finne deg en mann som ikke er opptatt, det er nok av dem der ute...

[Anonym bruker]

Og du, er en mann som er villig til å gjøre barna sine til skilsmissebarn for en omgang med sex noe DU vil risikere å ende opp med som far til DINE barn? Virkelig? En mann som setter sex høyere enn sine egne barns velvære?

Anonymous poster hash: 7561b...9c8

[Anonym bruker]

Vi møttes for 3 mnd siden, så jeg vil ikke si at han bruker så altfor lang tid.

Jeg vet det er fælt, grusomt, egoistisk, men jeg elsker han, jeg klarer ikke å la være.

 

Anonymous poster hash: bfed9...283

[Anonym bruker]

Svake menneske! Er du klar over hva du er med på å ødelegge? Ta det heller på det rene! Nå er du skitten! Æsj!

 

Anonymous poster hash: 30cdd...220

[Anonym bruker]

Uff da, men du våkner vel opp enten med et brak at samboeren har funnet det ut eller at årene går helt til du innser at det ikke blir noe mer. Eller kanskje han virkelig elsker deg og går fra barna og samboeren innen 4 mnd men går det mer tid så må du innse at han ikke kommer til å gå fra familien . Ville du greid å møte barna vist de viste hvordan det startet?

 

Anonymous poster hash: 07bc0...8a6

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at jeg har vært der du er, han hadde samboer og barn og lovte meg verden. Jeg elsket han og gjorde alt som sto i min makt for han. Han elsket meg også, og det beviste han gang på gang.

etter 1.5 år, orket jeg ikke den store påkjenningen det ble psykisk for meg

samboeren fant ut om oss etter det var slutt, og hun tilgav han.. Til min stooore skuffelse! Han viste seg å være drittsekk, manipulerende og lystløgner.. Men sitter her nå, og elsker han fortsatt like høyt.!

 

Jeg håper deres kjærlighet får en lykkelig slutt! Og jeg vet hvordan du føler det.. Hvis det hjelper litt oppe i alle de negative tilbakemeldingene.

 

Anonymous poster hash: c1959...853

[frklena]

Jeg synes dere er veldig harde her nå! Vi vet jo ikke bakgrunnen deres? Kanskje både mann og kone er ulykkelige sammen, eller kanskje bare han er det? Kanskje han ikke orker tanken på å gå fra kona nettopp på grunn av at han vil det beste for sine barn? Det er jo ingen ideel situasjon, men hvem er vi til å dømme? Vi har alle gjort feil her i livet, helt sikkert. OG det er ikke alltid slik at man klarer å styre følelsene sine når det kommer til kjærlighet.. (nei jeg har aldri vært utro og jeg kunne heller aldri gjort det mot min gutt. Fordi jeg er lykkelig med han og han gjør meg godt.) Men hva gjør man da? Når man står mellom å være ulykkelig gift men gjør det beste for sine barn, eller ha en elsker som gjør en lykkelig? vanskelig valg. 

[Anonym bruker]

Jeg elsker han, han elsker meg. Men jeg har så ekstremt dårlig samvittighet pga samboeren hans og barna dems. Anonymous poster hash: bfed9...283

Kansje du blir neste offer når dokk flytter i lag. Har klart det 1 gong korfor ikkje igjen.

 

Anonymous poster hash: b5ede...979

[Anonym bruker]

Har selv vært der, og det anbefales ikke. Kom deg ut av klørne hans, og finn deg en som er singel. Jeg skammer meg over det jeg har gjort, og kommer aldri til å gjøre det igjen. Dette er bare håpløst. Om han så går ifra konen så må du leve med at barna hans nå er uten foreldre som bor sammen, og du må se disse barna i øynene og vite at du er skyld.

 

Anonymous poster hash: 71e06...caa

[Anonym bruker]

De som er i situasjonen, eller har vært i situasjonen:

Dere trenger ikke føle skyld for noe! Dere er single, og trenger ikke svare til noen. Det er mennene som er i forhold, og bør føle skyld. Det er de som er utro og lurer damene/konene/samboerne.! Dette er noe de har gått inn i med begge bena, og vet hva de evt velger bort.

 

Anonymous poster hash: c1959...853

[Anonym bruker]

Hvor i det langstrakte landet holder denne fantastiske mannen du har forelsket deg så hodestups i?

 

Anonymous poster hash: df6ef...017

[Anonym bruker]

De som er i situasjonen, eller har vært i situasjonen:

Dere trenger ikke føle skyld for noe! Dere er single, og trenger ikke svare til noen. Det er mennene som er i forhold, og bør føle skyld. Det er de som er utro og lurer damene/konene/samboerne.! Dette er noe de har gått inn i med begge bena, og vet hva de evt velger bort.

 

Anonymous poster hash: c1959...853

Jeg er så enig ass! Akkurat som om de jentene som går ute alene på kvelden i ksnskje litt dristige klær blir voldtatt.. Mannen kan jo ikke noe for det, for kvinnen kom jo bare mot han å så veldig fristende ut.. Jepp... Så enkelt er det:)

 

Anonymous poster hash: db3dd...7e8

[Anonym bruker]

Jeg har vært som deg, jeg elsket han, han elsket meg (sa han) Han trengte bare noen mnd på seg, for ungene sin del, joda, jeg ga han 6 mnd, for jeg forsto jo at med ungene midt i det, så kan man ikke akkurat buse på dør heller.. Vel, 10 mnd senere var det fortsatt ikke noe brudd i sikte, jeg tok det opp med han igjen, joda, han skulle jo gå ifra henne, men hun hadde vært nedenfor (psykisk) en stund, og han kunne jo ikke gå ifra henne da, hvordan ville det gå med barna da? Joda, jeg viste forståelse, og tilbydde han 6 ny mnd, så dum og blåøyd som jeg var.. Jeg elsket han, og jeg var SIKKER på at han elsket meg også..

 

Tiden gikk, unnskyldninger kom, jeg viste forståelse og forsikret at jeg elsket han og ville gi han den tiden de trengte på dette.. Kastet bort 2.5 år på han, før jeg fikk høre av en felles venninne av meg og samboeren hans, at hun skulle i utdrikningslaget til samboeren hans (ingen som viste vi var sammen, kjente ikke samboeren hans, kun han) det sa jo sitt, han elsket kona si, han hadde fridd til henne etter han sa det kun var meg for han.. Jeg flyttet langt unna, skyldte på jobbmulighet, men sannheten var at hjertet ble total vrak, tok 5 år før jeg turte å stole på en mann igjen..

 

Hvorfor jeg deler dette? Jeg ønsker ingen kommer i samme situasjon, gi han gjerne litt tid, men strekker det seg over 6-8 mnd, så tror jeg man bør innse at det forholdet "partneren" er i, aldri vil ta slutt, og han/hun heller elsker spenningen ved deres forhold, enn deg. Trå litt forsiktig HI, for det er tungt for hjerte og sinn om det først viser seg å være lek fra hans side.

Anonymous poster hash: d9a75...52b