Å sove i samme rom evt samme seng som barnet sitt

[Anonym bruker]

Jeg ser her er noen tråder om hvor lange det "er greit"

 

Og jeg må innrømme, jeg forstår ikke hvorfor det ikke skal være greit, så lenge en trives med det. 

 

Finnes det forskning som jeg ikke har fått med meg ang langtidskader på barn som har måttet dele rom med foreldre/søsken? 

 

Historisk sett har mennesker sovet sammen med familien sin,  det med egne soverom og egne senger en veldig ny greie. 

 

Anonymous poster hash: c00d2...330

[Anonym bruker]

Skjønner heller ikke hvorfor det ikke skal være greit!? Som du sier har folk delt seng i hundrevis av år! Kunne godt hatt ei svær seng som alle deler jeg! Alle kommer jo opp i senga mi i løpet av natta uansett! Haha!:-)

 

Anonymous poster hash: b8e01...7c2

[Anonym bruker]

http://www.babyverden.no/Baby/Helse/Sovn/Samsoving-bra-for-hjertet/

 

Anonymous poster hash: 02443...bb3

[Anonym bruker]

 

Jeg ser her er noen tråder om hvor lange det "er greit"

 

Og jeg må innrømme, jeg forstår ikke hvorfor det ikke skal være greit, så lenge en trives med det. 

 

Finnes det forskning som jeg ikke har fått med meg ang langtidskader på barn som har måttet dele rom med foreldre/søsken? 

 

Historisk sett har mennesker sovet sammen med familien sin,  det med egne soverom og egne senger en veldig ny greie. 

 

 

Anonymous poster hash: c00d2...330

 

En veldig ny greie, faktisk! Mora mi delte seng med søstrene sine hele vinteren fram til de ble tenåringer fordi det var så kaldt i huset.

 

Og det var ingen som så noe unormalt i det.

 

Anonymous poster hash: bed64...638

[Anonym bruker]

Altså, jeg er i stor grad enig med deg når det gjelder å sove sammen.

 

Jeg sov på rom med mine foreldre veldig lenge selv, og har blitt både resurssterk og oppegående.

Jeg ser til tross for dette at det kan være uheldig ifht selvstendigheten til barnet, og løsrivelsen fra mor/far å være så avhengig av å sove sammen med foreldrene etter skolealder og oppover i tenårene.

 

Når det kommer til dette med eget rom, så syns jeg hvertfall at større barn/skolebarn bør ha anledning til å trekke seg tilbake og få litt privatliv. Det kan være til lek, eller bare for å få ro, men jeg syns uansett det er viktig.

Det trenger dog ikke å være slik at barnet har eget rom, dersom muligheten for å gjøre dette eksisterer på det rommet man deler med mor/søsken.

Anonymous poster hash: 40053...d4d

[3 på rad]

Jeg leste i VG(tror jeg), for et år tilbake(eller to) at samsoving frem til skolealder kunne forebygge fedme av alle ting...

[Anonym bruker]

Her var det mye bra å lese. Her samsovet frem til sommerferien, men på hotellet var det en babyseng som passet 5 åringen og h*n ville heller sove der for det var på samme rom enn å ligge i stuen hvor h*n så rett på dobbeltsengen. Da vi kom hjem reiste h*n på ferie, noe samsoving i samme seng eller soving i hver sin seng men på sammerom. Da barnet kom hjem bar det rett over i sprinkelsengen som står på vårt rom. H*n har eget rom i samme ett, med stor seng men nei, det er for skummelt. I dag måtte bestefar kjørebarnet hjem og sitte litt barnevakt. Vi hadde da tidligere på kvelden sagt at barnet skulle få premie ved å sove på eget rom. Barnet hoppet i bile sammen med bestefar, men ba plutselig bestefar stoppe for barnet hadde glemt noe leker. Barnet går så til bestemor og snakker litt og kommer tilbake til bilen sammen med bestemor som sier at bestefar ikke måtte være så streng slik at barnet måtte ligge alene på rommet sitt. Barnet la seg ned i lillesengen på vårt rom å sov i løpet av 5 minutter.

 

Hva gjør jeg nå. Jeg prøver å oppmuntrebarnet til å ligge på eget rom. Skal jeg bli strengere? Hva synes du?

 

Anonymous poster hash: bbf55...c26

[Anonym bruker]

Jeg er selv et eksempel på samsoving som har påvirket meg for resten av livet. Siden jeg og min mor bodde lenge alene i en mindre leilighet, hadde jeg ikke mitt eget rom før jeg ble 10 år. Vi samsov i samme seng nesten til jeg ble 10 år og vi flyttet. Jeg likte ikke å sove alene i min seng på mitt rom, jeg var rett og slett redd og i tillegg ble jeg mørkeredd noe jeg fortsatt er. Dette varte frem til jeg var ca 15-16 år.

Jeg var vant til å sove med min mor nesten i hele barndommen og når jeg plutselig skulle sove alene på mitt eget rom føltes det rart og utrygt. Det har ødelagt mye i etterkant. Av og til er jeg fortsatt redd å overnatte alene hjemme.

Så, vårt barn begynte å sove på sitt eget rom da hun var 1, 5 år.

 

Anonymous poster hash: 8b8b6...768