Har barna dine besteforeldre som ikke stiller opp?

[Anonym bruker]

Hva er din erfaring? 

 

Må være sårende for de som ikke har besteforeldre som stiller opp, å høre hvor flotte andres besteforeldre er... 

 

 

Anonymous poster hash: a222c...075

[Anonym bruker]

Mine barn har  besteforeldre, som ikke stiller/har ikke stilt opp noengang. Synes dette er sårende for barna og oss foreldre,. Har lært og leve med det så det gar sin gang.

Anonymous poster hash: deb0d...123

[Anonym bruker]

Har ikke noe familie som stiller opp og det er veldig sårt.

Anonymous poster hash: c8a5b...da7

[Gjest Kira]

Det ene paret med besteforeldre stiller aldri opp her. De bor 30 minutter unna, og ser ungene maks to-tre ganger i året. Vi har gitt opp å invitere til annet enn bursdag, dåp osv fordi de gidder ikke. Ungene hadde ikke kjent dem igjen på gata.

Heldigvis har barna kjempe god kontakt med de andre besteforeldre sine, og det veier jo litt opp for tapet.

[Anonym bruker]

Mitt barn har 3 stykk besteforeldre som ikke stiller opp, men 1 som er helt fantastisk, tilbringer masse tid med ham og er superengasjert.

 

Han tenker nok ikke over at de andre besteforeldrene kunne vært mer til stede, men jeg har sett at han blir skuffet over at de ikke en gang er mentalt til stede når vi er hos dem. Han gleder seg masse til å besøke dem, men de har knapt nok tid til å se opp fra nettbrettet/avisa/TV-en/hva de nå enn holder på med, det meste er viktigere enn oss virker det som. Og de kommer aldri til oss, vi må alltid komme til dem.

 

Siden vi har en superbesteforelder (og noen supertanter og -onkler), så savner ikke jeg og mannen så mye akkurat det at de "stiller opp", men litt interesse hadde vært fint...

Anonymous poster hash: cd3ac...72a

[Anonym bruker]

Ene settet med besteforeldre (foreldre til mannen min)  stiller opp flere ganger i uka for barna til broren hans, men ikke vår. De tar med de andre barnebarna på turer og ber om å ha de på overnatting nesten hver helg. Vårt barn har de hatt på besøk (alene) 3 ganger i livet hans, og han er 5 år. Ikke noen konflikter eller sånn mellom oss, jeg tror bare de ikke er interessert i han. Og JA, det sårer......

Anonymous poster hash: 2a031...94e

[Anonym bruker]

Det er fryktelig sårt ja.. Har en mor som "ikke orker", Hun er ikke så ung lenger, sier hun, 56 år gammel going on 80.. Veldig lei meg på guttas vegne. På farssiden har vi flotte besteforeldre, men de bor ikke i Norge..

 

Anonymous poster hash: 4481a...1f3

[Anonym bruker]

Her har vi en super engasjert mormor som stiller frivillig opp som leksehjelp noen dager, lager middag og tar gutten med på kjekke aktiviteter og overnatting

Så har vi farmor som ikke vil ha ham på overnatting . Stiller kun opp hvis det er helt krise på dagtid. Vi har lært å leve med at slik er det. Dumt, men vi ser jo hvem ungen foretrekker så klart.

 

Jeg vet iallfall hvordan jeg vil være når jeg blir farmor

 

Anonymous poster hash: 342bc...451

[Anonym bruker]

Heldig er dei som har besteforeldre som bryr seg, det har ikke vi 

Anonymous poster hash: deb0d...123

[Anonym bruker]

Jeg er selv blitt bestemor og selv om sønn og mor til banet ikke er sammen lenger, så er jeg veldig opptatt av å holde kontakt. 
Vi har selv små barn, full jobb og en travel hverdag, men jeg ser barnebarnet en dag i uken, henter henne og har henne noen timer. Hun er for liten for overnatting, men gleder meg til hun kan det. Håper mamman er fornøyd med meg som bestemor :-/

Anonymous poster hash: ca038...e0c

[Anonym bruker]

Mine foreldre er superbesteforeldre på facebook, men i virkeligheten titter de faktisk ikke bort fra PC-skjermen når vi stikker innen, annet enn hvis det er for å kjefte på ungene om de snakker for høyt. Da blir jeg irritert når de legger ut statusen "elsker å ha barnebarn på besøk" osv. Vi stikker sjeldent innom lenger, og de besøker aldri oss. Bor to timer unna.

Anonymous poster hash: 9669c...393

[Anonym bruker]

Har forsåvidt besteforeldre som stiller opp. Mormor og bestefar er veldig flinke. Er engasjerte, har barnet på overnatting osv. Svigers derimot blir slukt av min svigerinne og hennes behov. Derfor er de sjelden hos oss og jeg føler barnet mitt kjenner dem for lite. De er veldig engasjert hvis vi er sammen med dem men jeg merker at svigerinnens barn får mye mer av dem både materielt og samvær. Greit nok vi klarer oss veldig godt og har det bra økonomisk osv men synes allikevel barna burde behandles noe mer likt.

Merker det er litt sårt for min samboer spesielt.

Anonymous poster hash: 6b284...bce