Hadde du valgt bort et barn med Downs syndrom?

[SmellyCat]

Niks.

[Lady lovely locks]

Jeg har alltid vært veldig bastant på at jeg hadde tatt bort et barn med psykiskutviklingshemning.

Jeg er selv vokst opp med en søster med psyk.ut... og det er ganske tøft.

Vi andre tre søsknene har mange ganger blitt satt til side for de mamma og pappa har hatt masse jobb med henne. Min eldste bror ble ganske grovt mobbet på grunn av sin søster.

 

Min søster har rotet seg opp i uendelig mye rart igjennom sitt liv, og blitt utnyttet av mange mennesker.

Min mor har kjempet mot systemet i kamp om å få beskytte sin datter, men spesielt etter at hun fylte 18 har tauhetsplikt og det faktum at hun er myndig blitt slenkt i tryne på henne.

 

Min søster har vært i forhold med rusavengie, langere, menn som var utro mot sine koner, men det værste var da hun var sammen med en pedofil. Da så hele vår familie oss nødt til å true henne med å kutte all kontakt hvis un ikke avsluttet forholdet. Da både min bror og jeg hadde små barn på dette tidspungtet.

Da vi i vår familie kuttet kontakten var det ingen som virkelig var inne å kjempet for min søsters beste. Og denne pedofile mannen utnyttet henne uten sidestykke. Og min mor fikk streng besjed av politiet at hun ville bli buret inne om hun gikk mot sin datters vilje i dette.

 

Nå har jeg et vennepar med en liten gutt med downs. En aldeles nydelig gutt.

Jeg ser hvor store forhåpninger de har for sin gutts fremtid. OG GODT ER DET!

Men det håpet hadde jeg manglet tror jeg..... MEN jeg er ikke lenger så bastant...

 

Må bare avslutte med, at min søster har verdens nydligste personlighet. Hun setter alle andre før seg selv. Jeg elsker henne, så det har ingen ting med det å gjøre.

[Anonym bruker]

Ja, uten tvil. Fordi jeg ikke kunne tenke meg at jeg ville blitt et særlig god mor for et barn som kom til å kreve mye mer enn jeg har å gi, både nå mens jeg er "ung og frisk", men også til jeg er langt oppi alderdommen og barna egentlig skal kunne klare seg selv. Og ikke kom med den at "mange med Downs klarer seg veldig bra, noen har til og med universitets grad", for DET er langt fra det vanlige. Jeg støtter for all del dem som med viten og vilje bærer frem barn med psyk funksjonshemminger, men jeg hadde ikke klart det.

 

Jeg synes det er rart at de som selv har fått barn med Downs ofte sier at de er imot tildig UL, jeg kan virkelig ikke forstå hvordan de som har opplevd sjokket, sorgen, kampen for alle stønader og hjelpetiltak, kan stå å si at de er SÅ glad de ikke visste noe. Tror faktisk det er sånn at de i sin bitterhet ønsker andre like vondt som seg selv!

 

Det er bra å ta vare på de barna som faktisk er kommet til verden og støtte foreldrene på alle mulige måter, men jeg synes det er en skremmende tendens til å romantisere det å få et handicappet barn for tiden. Jeg synes synd på dem som faktisk får beskjed om at barnet er alvorlig sykt, og får masse pepp fra andre om at det ikke er så ille, at MANGE klarer seg så fint, og maler den ene solskinnshistorien etter den andre. Folk må heller være så ærlige å si at dette er rett og slett vanskelig og fryktelig tungt for hele familien, og jeg hadde valgt anderledes om jeg kunne.

Anonymous poster hash: 26cee...9ce

[Line-mamma til to herlige]

ufattelig vanskelig valg å sette seg inn i. har ikke opplevd dette selv så derfor er det umulig for meg å svare på.

[Vilruge]

Jeg hadde nok ikke valgt abort, nei. Jeg hadde nok ikke klart å gjennomføre det. MEN jeg hadde ønsket å være forberedt/vite det på forhånd, så jeg har valgt å betale for tidlig ultralyd.

[Anonym bruker]

Det er en grusom situasjon å komme opp i.

Jeg gikk ikke til ul for å sjekke, jeg var hos gynekolog for å sjekke noe helt annet (mitt underliv). Fikk ul i tillegg og de fant tilfeldigvis en nakkefold på 8mm.

For oss var det riktige valget å velge det bort. Om jeg hadde tatt samme avgjørelse hadde dette kommet fram på ordinær ul, tviler jeg på. Det var grusomt nok i uke 12. Det er nå akkurat 8 mnd siden aborten og tenker fortsatt på det.

Angrer ikke, men det vil alltid være med meg. Slike avgjørelser blir ikke tatt lett på.

Anonymous poster hash: e039b...01c

[Gunner]

Jeg sier ja nå, men hvis det hadde skjedd er det ikke sikkert svaret hadde vært det samme.

[Anonym bruker]

Nei. Jeg kunne aldri levd med å ha tatt et liv.

Jeg var på UL i uke 11 med minstemann, og der lå han og sprellet med armer og bein... Nei, det kunne jeg aldri gjort!

 

 

 

 

 

Ja, uten tvil. Fordi jeg ikke kunne tenke meg at jeg ville blitt et særlig god mor for et barn som kom til å kreve mye mer enn jeg har å gi, både nå mens jeg er "ung og frisk", men også til jeg er langt oppi alderdommen og barna egentlig skal kunne klare seg selv. Og ikke kom med den at "mange med Downs klarer seg veldig bra, noen har til og med universitets grad", for DET er langt fra det vanlige. Jeg støtter for all del dem som med viten og vilje bærer frem barn med psyk funksjonshemminger, men jeg hadde ikke klart det.

 

Jeg synes det er rart at de som selv har fått barn med Downs ofte sier at de er imot tildig UL, jeg kan virkelig ikke forstå hvordan de som har opplevd sjokket, sorgen, kampen for alle stønader og hjelpetiltak, kan stå å si at de er SÅ glad de ikke visste noe. Tror faktisk det er sånn at de i sin bitterhet ønsker andre like vondt som seg selv!

 

Det er bra å ta vare på de barna som faktisk er kommet til verden og støtte foreldrene på alle mulige måter, men jeg synes det er en skremmende tendens til å romantisere det å få et handicappet barn for tiden. Jeg synes synd på dem som faktisk får beskjed om at barnet er alvorlig sykt, og får masse pepp fra andre om at det ikke er så ille, at MANGE klarer seg så fint, og maler den ene solskinnshistorien etter den andre. Folk må heller være så ærlige å si at dette er rett og slett vanskelig og fryktelig tungt for hele familien, og jeg hadde valgt anderledes om jeg kunne.

Anonymous poster hash: 26cee...9ce

 

 

Romantisere? Så DU vet bedre hvordan det er å få et barn med Downs enn de som faktisk har det?? Har du i det hele tatt tenkt tanken på at det de forteller er sannheten, og at det faktisk ikke er sånn som du tror? At de vil andre like vondt?? Hjelpe meg, du virker skrekkelig...

 

Anonymous poster hash: 202a1...109

[kaklemor]

Det kommer vel egentlig helt an på, men jeg hadde ikke gjort det.

 

Jeg har to friske gutter, og den dagen jeg blir gravid igjen vil ikke jeg ta noen ekstra ul for å sjekke slikt.

Har en i familien med downs syndrom og jeg kunne aldri tenkt at han var borte.

 

Alle og enhver er forskjellige, og det vil alltid være uenigheter angående dette. Jeg tror heller man skal la enhver ta sine valg, med viten om at de har tatt sine valg basert på sin egen hverdag. Uten å dømme alle og enhver.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja det hadde jeg, og det er jeg og samboeren også enig i at vi skal om tidlig UL viser til noe slikt.

Anonymous poster hash: 6b2f1...ca0

[Anonym bruker]

Ja, det ville vi tatt bort.

Anonymous poster hash: f77e9...d2b

[Isola&Lille+julegave]

Hadde definitivt tatt abort!

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke tenke meg en eneste situasjon hvor jeg hadde tatt abort. Jeg har beholdt et barn som var resultatet av en voldtekt og angrer ikke ett sekund på det. Jeg har jobbet med mennesker med down syndrom i lang tid, og jeg kan ikke forstå hvor kynisk verden har blitt når disse menneskene ikke er like mye verdt lenger. Utrolig trist! Hvor er respekten for livet? Livet er til tider utfordrende og noen får det tøffere enn andre, men når du ligger der i sengen gammel og grå og tenker på livet ditt, tror du noen hadde angret på å beholde et barn? Er det ikke mer sannsynlig at de angrer på at de tok livet av et barn som kunne hatt et godt liv?

 

Anonymous poster hash: 598bc...5bf

[Anonym bruker]

Ja.

 

Anonymous poster hash: 023c8...934

[Anonym bruker]

 

Nei. Jeg kunne aldri levd med å ha tatt et liv.

Jeg var på UL i uke 11 med minstemann, og der lå han og sprellet med armer og bein... Nei, det kunne jeg aldri gjort!

 

 

 

 

 

Ja, uten tvil. Fordi jeg ikke kunne tenke meg at jeg ville blitt et særlig god mor for et barn som kom til å kreve mye mer enn jeg har å gi, både nå mens jeg er "ung og frisk", men også til jeg er langt oppi alderdommen og barna egentlig skal kunne klare seg selv. Og ikke kom med den at "mange med Downs klarer seg veldig bra, noen har til og med universitets grad", for DET er langt fra det vanlige. Jeg støtter for all del dem som med viten og vilje bærer frem barn med psyk funksjonshemminger, men jeg hadde ikke klart det.

 

Jeg synes det er rart at de som selv har fått barn med Downs ofte sier at de er imot tildig UL, jeg kan virkelig ikke forstå hvordan de som har opplevd sjokket, sorgen, kampen for alle stønader og hjelpetiltak, kan stå å si at de er SÅ glad de ikke visste noe. Tror faktisk det er sånn at de i sin bitterhet ønsker andre like vondt som seg selv!

 

Det er bra å ta vare på de barna som faktisk er kommet til verden og støtte foreldrene på alle mulige måter, men jeg synes det er en skremmende tendens til å romantisere det å få et handicappet barn for tiden. Jeg synes synd på dem som faktisk får beskjed om at barnet er alvorlig sykt, og får masse pepp fra andre om at det ikke er så ille, at MANGE klarer seg så fint, og maler den ene solskinnshistorien etter den andre. Folk må heller være så ærlige å si at dette er rett og slett vanskelig og fryktelig tungt for hele familien, og jeg hadde valgt anderledes om jeg kunne.

 

Anonymous poster hash: 26cee...9ce

 

 

Romantisere? Så DU vet bedre hvordan det er å få et barn med Downs enn de som faktisk har det?? Har du i det hele tatt tenkt tanken på at det de forteller er sannheten, og at det faktisk ikke er sånn som du tror? At de vil andre like vondt?? Hjelpe meg, du virker skrekkelig...

 

 

Anonymous poster hash: 202a1...109

 

"At de vil andre like vondt?? Hjelpe meg, du viker skrekkelig..."  Vet du hva, jeg kan faktisk fortelle deg det at den kjente mammaen til Jonas med Down syndrom fra Unge Mødre skrev akkurat dette på bloggen ang da de fikk gutten sin. At hun en stund var så bitter og deprimert at hun håpte i hemmelighet at andre som hun fikk vite var gravide, skulle få et barn med Downs slik som henne!!!

 

Anonymous poster hash: 26cee...9ce

[Gjest vinterbrud]

Uansett om det blir sjekket på ultralyd,så er det ikke alt en oppdager før fødsel av kromosomfeil og syndromer.Det er ikke sikkert en oppdager down syndrom heller på ultralyd.

Selv er jeg mer redd for diagnoser som Als, Janus Varon syndrom(tror det skrives slik),epilepsisyndromer,og andre ting som er alvorlig.Hva med autisme,cystisk fibrose,fragilt x,non verbale lærevansker,hjerte lunge sykdommer,osv? En har ingen garanti for at barnet en bærer,er friskt.

Selv ville jeg beholdt et barn med down syndrom.

[Honningmelon]

Jeg vet ikke... Alt bli annerledes når du har et barn i magen. Jeg tror jeg hadde innhentet så mye info om Downs som mulig før jeg hadde tatt en avgjørelse.

[Twintipp og himmelblå]

Nei, aldri i verden.

Men, den dagen jeg velger å prøve og få barn er det en kalkulert risiko at det _kan_ hende ikke barnet er friskt som storebror.

Det hadde vi klart uten tvil:o)

[Anonym bruker]

Uansett om det blir sjekket på ultralyd,så er det ikke alt en oppdager før fødsel av kromosomfeil og syndromer.Det er ikke sikkert en oppdager down syndrom heller på ultralyd.

Selv er jeg mer redd for diagnoser som Als, Janus Varon syndrom(tror det skrives slik),epilepsisyndromer,og andre ting som er alvorlig.Hva med autisme,cystisk fibrose,fragilt x,non verbale lærevansker,hjerte lunge sykdommer,osv? En har ingen garanti for at barnet en bærer,er friskt.

Selv ville jeg beholdt et barn med down syndrom.

Non-verbale lærevansker? Kødder du? Du nevner det som om det er mer alvorlig enn Down syndrom? Vet du i det hele tatt hva det er for noe?!

 

Anonymous poster hash: 2a400...265

[Gjest vinterbrud]

 

Uansett om det blir sjekket på ultralyd,så er det ikke alt en oppdager før fødsel av kromosomfeil og syndromer.Det er ikke sikkert en oppdager down syndrom heller på ultralyd.

Selv er jeg mer redd for diagnoser som Als, Janus Varon syndrom(tror det skrives slik),epilepsisyndromer,og andre ting som er alvorlig.Hva med autisme,cystisk fibrose,fragilt x,non verbale lærevansker,hjerte lunge sykdommer,osv? En har ingen garanti for at barnet en bærer,er friskt.

Selv ville jeg beholdt et barn med down syndrom.

Non-verbale lærevansker? Kødder du? Du nevner det som om det er mer alvorlig enn Down syndrom? Vet du i det hele tatt hva det er for noe?!

 

Anonymous poster hash: 2a400...265

 

Jeg vet svært godt hva non verbale lærevansker er for noe,det ble nevnt som et eksempel på diagnoser som ikke kan oppdages på ultralyd før fødsel.Min datter har det nemlig.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok valgt å ta det bort ja.. Uten tvil!

Samboeren min har selv ei sødter som er utviklingshemmet og vi begge er enige om at vi ville valgt abort dersom vi hadde hatt valget.

Det er dobbelt så mye jobb,krever nokså mye mer av oss som foreldre- kanskje hele livet..

Vi hadde ikke taklet det rett og slett. Men all ære til de som velger å beholde! :-)Dere tar jeg av meg hatten for..

 

Anonymous poster hash: fcca5...72d

[Anonym bruker]

 

 

 

Uansett om det blir sjekket på ultralyd,så er det ikke alt en oppdager før fødsel av kromosomfeil og syndromer.Det er ikke sikkert en oppdager down syndrom heller på ultralyd.

Selv er jeg mer redd for diagnoser som Als, Janus Varon syndrom(tror det skrives slik),epilepsisyndromer,og andre ting som er alvorlig.Hva med autisme,cystisk fibrose,fragilt x,non verbale lærevansker,hjerte lunge sykdommer,osv? En har ingen garanti for at barnet en bærer,er friskt.

Selv ville jeg beholdt et barn med down syndrom.

Non-verbale lærevansker? Kødder du? Du nevner det som om det er mer alvorlig enn Down syndrom? Vet du i det hele tatt hva det er for noe?!

 

Anonymous poster hash: 2a400...265

Jeg vet svært godt hva non verbale lærevansker er for noe,det ble nevnt som et eksempel på diagnoser som ikke kan oppdages på ultralyd før fødsel.Min datter har det nemlig.

Hvordan noen kan få seg til å nevne non-verbale lærevansker i en setting som dette er helt utrolig. La oss ta med dysleksi også.

Jeg har selv et barn med non-verbale lærevansker. Jeg har også tilleggsutdanning innen temaet. Det å se det i samme setning som fragilt x ol er direkte absurd.

 

Anonymous poster hash: 2a400...265

[Anonym bruker]

Jaja,som vanlig så henger en seg opp i ting.Non verbale lærevansker ble bare tatt med som et eksempel på på hva et barn kan feile som ikke vises på ultralyd.

Jeg mener jo ikke at det er mer alvorlig enn down syndrom,som noen skal vri det til.Men det er et handicap jeg kjenner veldig godt til.

 

Anonymous poster hash: ad442...d78