SLITSOMT MED BARN!

[Anonym bruker]

Jeg forguder mine barn, angrer aldri og de betyr så uendelig mye!

 

MEN .. i perioder så er det helt sykt slitsomt!

Jeg vet at disse periodene går over, men når de står på er det virkelig hardt.

 

Jeg har to unger på 4 og 2 .. gud som de krangler, bråker, hyler, tar leken til hverandre osv osv

 

Det er morran ca. seks hver morgen. Det er ikke milde oppvåkner.. de hopper totalt hensynsløst i senga og bryr seg ikke om de kneer folk i trynet.

Og når du på ditt mest desperate forsøker med tårer i øynene og si på en fin måte "Kan dere gå på stua i ti minutter, så kommer jeg med en gang" møter man et flir etterfulgt av et spark i leggen eller noe ..

 

Når jeg står opp er det å lage mat og drikke. Det er ikke noe problem, men slitsomt etter en sånn oppvåkning.

De høljer i seg drikke på 2 sekunder og SKRIKER om mer. Med en gang de har fått i seg maten sin, så er det pån igjen. Han på to år maser og surver hele dagen, mens han på fire tester oss ut hele tiden .... HELE TIDEN..

 

Av en eller annen grunn sover jeg alltid dårlig på natta, har alltid gjort det. Så jeg sover som regel maks 3-4 timer i døgnet.. Så og våkne opp til dette hver morgen flere år på rad, er til tider så uttømmende at det ikke er ord..

Og barn er noen egoistiske vesener..

Anonymous poster hash: 2476b...f75

[Anonym bruker]

Akkurat nå synes jeg også det bare er slitsomt og jeg har bare 1 barn. 1 barn og jeg ligger strak med lungebetennelse. Trass, roping, skriking og tøying av grenser så det holder fordi hun vet at mamma er slapp og syk.

I dag er jeg bare lei

Anonymous poster hash: de933...0aa

[Anonym bruker]

Er du alenemor? Og hvorfor SKRIKER ungene etter mer drikke? Det må du bare ta med en gang.

 

Sånn ellers kjenner jeg meg godt igjen i innlegget ditt. Opp klokka 6, men jeg står opp med en gang - orker ikke å ha de i senga vår, for da blir det bare herjing. Lage mat og fikse drikke, så spiser vi frokost sammen. Litt barne-tv, så blir de rastløse og da må vi finne på noe - men da er førstevakta over og jeg vekker mannen som tar neste etappe. I helgene gjør vi det slik. Nå har jeg tredjevakta, når mannen står opp om en time skal vi ut og handle litt og besøke noen venner.

 

Ja, det er slitsomt, men det går da på et vis. Men to viltre gutter (de er 3 og 5) er nok, har dessverre ikke krefter til flere.

Anonymous poster hash: 00ccd...efe

[Anonym bruker]

Her høres det ut som om barna trenger litt strengere rutiner eller bare liten endring rundt rutiner ellers kommer det til å bli bare verre.

Selv takler jeg skriking og hyling veldig dårlig, så det er samboer som tar seg av lille frk.på 2 når hun er på sitt verste, men det er sjeldent. Jeg er mye strengere enn ham og klarer å sette grenser. Hun tillater seg mye mer rundt ham, mer grinete og krevende.

Jeg tror det dreier seg rundt gode rutiner og grensesetting. Når de vet at de kan "utnytte"deg og dette ikke vil få noen konsekvenser, vil det bare skli ennå mer ut.

 

Anonymous poster hash: e7038...19a

[Superdolly]

Jobb med grensesetting. Lær ungene dine at det ikke er greit å hoppe i senga di og kjøre kneet inn i ansiktet ditt. Jeg hadde fått så vondt og blitt så sint av en slik behandling at jeg hadde lempet dem inn på sine egne rom og fortalt dem i klare ord akkurat hva jeg mente om den slags oppførsel. Hadde aldri i verden spurt dem "fint" om de kunne gå på stua i fem minutter.

 

Og hadde de sparket eller slått meg, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Nei, jeg hadde ikke slått tilbake, men jeg finner meg ikke i å bli sparket eller slått. Eller hoppet på.

 

Stå opp for deg selv og sett en klar grense. En murvegg av en grense.

 

Og jobb med oppførsel ved bordet. Man høljer ikke i seg drikke og hyler etter mer. Man spiser frokost på samme måte som man spiser de andre måltidene. Og man spør høflig etter mer når man vil ha noe.

 

Dine barn bruker deg som slave/dørmatte. Du må rett og slett lære deg at dette ikke på noen som helst måte er greit.