Jeg blir gal av samboeren!!

[Anonym bruker]

Jeg er syk, og er i tillegg et b-menneske. Vi har fri i dag, og jeg ser ingen grunn til å stresse med noe, spesielt siden jeg har feber. 

 

Han blir sur for ingenting, nå hadde jeg ikke vasket opp før jeg spiste frokost og satte meg ned med en kopp te, og får så ørene flagrer. Dritsur og tar oppvasken mens han banner og steiker. Det er ikke akseptabelt for meg å bli snakket til på den måten, hvis han har et problem med litt oppvask før han kan slappe av er vel ikke det MIN feil? 

Om jeg ikke tar klærne ut av maskinen det sekundet maskinen er ferdig bryr det meg midt i ryggen, mens han får helt fnatt og friker ut. Og er ikke klærne brettet og lagt i skapet med en gang de er tørre er det samme leksa igjen. 

 

Han kjefter og smeller og er så misfornøyd med alt at det sliter meg ut. Det går jo ikke an å kose seg et sekund, ALT som blir gjort er feil, eller det blir ikke gjort nok eller riktig i hans øyne.

 

Rett før jeg hiver ham ut, så kan han være pedantisk og kontrollfrik i sitt eget hjem uten meg. 

Anonymous poster hash: 4f158...628

[Sommerfeeling]

Det høres ut som han mener du generelt sett gjør for lite. Dere får sette dere ned å bli enige om noen faste rutiner om hvordan ting skal bki gjort.

[Poetika med K]

Da går jeg ut fra at han også gjør en del i hjemmet og at han ikke bare forventer at du skal gjøre alt, og at du skal gjøre det til de tider det passer ham?

 

Når det er sagt skjønner jeg ham litt. Jeg skjønner meg ikke på folk som klarer å sette seg ned og slappe av i et hus som ser ut som en svinesti.

Endret 7. september 2013 av Poetika med K

[Superdolly]

Jeg ser egentlig to problemer her:

 

Det første er at han tydeligvis mener at du gjør for lite og er lat.

Det andre er måten han snakker til deg på.

 

Etter min mening er det siste problemet det verste. Banning, skriking og kjefting er uakseptabel atferd. Han er voksen og må lære seg å ta opp ting på en skikkelig måte. Oppfører han seg slik på jobb også, når han mener at noen sluntrer unna? Ikke det, nei, bare overfor den kvinnen han elsker og som han har valgt som mor til sine barn...

 

Har du noe håp om å få snakket seriøst og rolig med ham? For eksempel på familievernkontoret?

[Anonym bruker]

Da går jeg ut fra at han også gjør en del i hjemmet og at han ikke bare forventer at du skal gjøre alt, og at du skal gjøre det til de tider det passer ham?

 

Når det er sagt skjønner jeg ham litt. Jeg skjønner meg ikke på folk som klarer å sette seg ned og slappe av i et hus som ser ut som en svinesti.

Nå er det forskjell på litt oppvask på benken eller litt klær i vaskemaskinen kontra et bomba hus (eller svinesti som du kaller det). 

 

 

Anonymous poster hash: 1fd79...6de

[Anonym bruker]

Han har OCD.

Anonymous poster hash: 3dd6f...696

[Anonym bruker]

OCD? 

 

Det er ikke snakk om at det ser ut som en svinesti her, det er snakk om tre glass og en kniv i oppvaskkummen. 

 

HI

Anonymous poster hash: 4f158...628

[Anonym bruker]

OCD?  Det er ikke snakk om at det ser ut som en svinesti her, det er snakk om tre glass og en kniv i oppvaskkummen.  HI Anonymous poster hash: 4f158...628

OCD er tvangstanker.

Diagnosen heter da OCD.

 

Anonymous poster hash: 22f6c...2c8

[Anonym bruker]

 

Jeg er syk, og er i tillegg et b-menneske. Vi har fri i dag, og jeg ser ingen grunn til å stresse med noe, spesielt siden jeg har feber.

 

Han blir sur for ingenting, nå hadde jeg ikke vasket opp før jeg spiste frokost og satte meg ned med en kopp te, og får så ørene flagrer. Dritsur og tar oppvasken mens han banner og steiker. Det er ikke akseptabelt for meg å bli snakket til på den måten, hvis han har et problem med litt oppvask før han kan slappe av er vel ikke det MIN feil?

Om jeg ikke tar klærne ut av maskinen det sekundet maskinen er ferdig bryr det meg midt i ryggen, mens han får helt fnatt og friker ut. Og er ikke klærne brettet og lagt i skapet med en gang de er tørre er det samme leksa igjen.

 

Han kjefter og smeller og er så misfornøyd med alt at det sliter meg ut. Det går jo ikke an å kose seg et sekund, ALT som blir gjort er feil, eller det blir ikke gjort nok eller riktig i hans øyne.

 

Rett før jeg hiver ham ut, så kan han være pedantisk og kontrollfrik i sitt eget hjem uten meg.

 

Anonymous poster hash: 4f158...628

Mannen her er helt lik. Han innrømmer at det er på grensen til tvang og jobber med det, men det er bare så himla urettferdig når det kommer. Det er det som plager meg mest og da er det ALLTID slik, ALDRI går det an å holde orden på NOE. Igår var den en form som sto i bløt i oppvaskkummen som ødela kvelden. At vi har et over gjennomsnittlig rent og ryddig hjem, nei det er hvertfall ikke sant. Jeg elsker han men av og til får jeg lyst til å smelle stekepannen i hodet på han. Aaaaaargh.

 

Anonymous poster hash: fd6d3...ee4

[Anonym bruker]

Samboeren min har også litt sånne tendenser...men han er flink til å bidra med å holde orden. Men summa summarum gjør nok jeg 60%, han 40%. Vi har.gått noen runder på det, og vi har rett og slett etablert noen husregler og en oppgavefordeling. Det hjalp. Da gjorde jeg det klart at det er uaktuelt for meg å gå og flytte på "støvkorn".

Også har vi begge to blitt bevisst på å rose hverandre for innsatsen og takke for hjelp.

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9bdbe...030

[Anonym bruker]

Han høres ut som ei kjærring.

Anonymous poster hash: 43d30...94f