Forelsket i en jeg ikke stoler på

[VeldigTristIdag]

Jeg forelsket meg hodestups i en mann jeg traff  for 3 år siden. Han var nydelig, men...

 

så fikk han store depresjonsproblemer, og det har ført til at han:
 

1. ikke klarer å jobbe, så han lever stort sett på meg. Jeg har gitt ham rundt 10.000 kroner i måneden siden april

2. er humorsyk, og kan gå fra å si han elsker meg, til å si jeg er et monster og en bitch i løpet av noen sekunder

3. sier han vil dele livet sitt med meg, men løper sin vei og blir borte i alt fra 10 minutter til 2-3 dager hvis jeg sier noe han oppfatter som negativt, og jeg har da ingen mulighet til å nå ham, for han forsvinner helt, og slår av telefonen. Noen ganger leter jeg etter ham i timesvis, og veksler mellom å være redd for at han har begått selvmord, og å være sint for at han ikke kan gi beskjeder slik at jeg slipper å være redd for ham

4. har slått meg både gul og blå ved flere anledninger i perioden mai-juli. Hver gang sa han at det ikke skal skje igjen, etter at jeg sa jeg ville gå fra ham om han slo, og han har ikke direkte slått meg siden han lovet å ikke slå mer etter han slo meg i juli med stokk foran en venn av oss, men idag beit han meg (!) så jeg har en stor kul (!) på armen. Det er rett og slett en Donald-kul der han beit, ikke en sånn bitemerkering bare. Han sier jeg fortjente det fordi jeg stakk hånden i lomma hans (han vil ikke at jeg skal røre noe som er hans privat), men han hadde pengene mine som han hadde lovet å gi meg tilbake, og som han plutselig nektet å gi meg, og da ble jeg irritert og tok etter jakkelommen hans, uten å komme oppi den før han beit)

 

Jeg vet det høres veldig voldsomt ut når det listes sånn, men han er ingen stor/sterk/tung mann, og jeg er en tøff kvinne, så jeg føler meg merkelig nok ikke som noe stakkarslig, sårbart offer.

 

Det som tærer på mest, er at han ikke sier unnskyld for noe av dette, men sier det er min skyld. Jeg har tenkt at "han har bare depresjoner, så han blir snart bra igjen". Men paranoiaen hans er ikke blitt bedre. Tvert imot. Han tror alt er min feil, og at jeg er en grusom person. Han sier det er jeg som har ødelagt ham.

 

Etter at han hadde slått meg i juli en gang (siste gangen han slo meg), hadde jeg blåmerker over hele kroppen. Jeg gikk til politiet og spurte om det var noe jeg kunne gjøre uten å si navnet på den som hadde gjort det og uten å anmelde. Politiet sa jeg kunne ta bilder og beholde i tilfelle mer skjedde. Det gjorde jeg. Jeg fortalte det til kjæresten min, fordi jeg håpet det skulle gjøre at han sluttet å slå.

 

Han har ikke slått siden, så det hjalp.

Men samtidig har noe annet skjedd. Han truer meg stadig med at han skal gå til politiet og anmelde meg. Jeg sier da "hva da for? For å skrike i smerte?". Han svarer "for noe jeg vet de vil ta deg på". Og da blir jeg redd. Truer han med å lyve om noe? Hva om han lyver på en måte som gjør at jeg får problemer i forhold til ungene? Eller om han lyver slik at han ødelegger ryktet mitt? El.?

 

Også idag, da. Han sa idag at "jeg skal drepe deg" og "jeg går til politiet for å anmelde deg imorgen."

 

Det har selvsagt vært galskap av meg å bli, men ... jeg er så glad i ham, og jeg håper hele tiden at han skal bli frisk igjen. Men truslene hans idag skremmer meg. Mye mer enn slagene tidligere.

 

Og nå vil jeg bort. Men hvordan? Jeg er så redd han skal ødelegge for meg!

Endret 6. september 2013 av VeldigTristIdag

[Anonym bruker]

Dette var trist lesing. Du MÅ komme deg bort fra han, og det har du jo heldigvis skjønt selv også. Skjønner at det kan være vanskelig både emosjonelt, og fordi han virker truendes til å skade deg. Jeg ville vært redd. Jeg tror at du kommer til å trenge hjelp til å holde han borte fra deg når du forteller om bruddet, og jeg hadde ikke følt meg trygg på hans reaksjon. Har du noen som kan bo hos deg en periode etter bruddet og være hos deg når du forteller han at du ikke vil se ham igjen? Drrsom han prøver seg på noe da kan kanskje politiet gjøre noe/få besøksforbud? Har du evt mulighet til å bryte opp og flytte/bytte jobb (drastisk siden du sikkert har venner/familie i nærheten)? Betal en sydengave til han fordi han skal komme seg og så blir du borte denne gangen? Er det mulig å få han innlagt av helsevesenet? Jeg vet ikke om dette var til hjelp. Jeg har ikke erfaring med slike, men jeg ville tatt alle mulige sikkerhetsregler. Beklager hvis jeg skremmer deg. Ønsker deg masse lykke til. Stor klem

 

Anonymous poster hash: 7cac1...438

[Anonym bruker]

Dette er et meeeeget sykt menneske ! Og du MÅ komme deg bort! Det at du faktisk ikke er redd han engang sier litt om hvor hjernevasket du er?! Han er til fare for både deg og ungene dine. Løp for livet!! Få noen til å være der ned deg når du ber han komme seg ut av livet ditt og aldri kontakter deg igjen!

 

Og jeg hadde politianmeldt!

 

Anonymous poster hash: b218a...659

[Poetika med K]

Ærlig talt.... Du er så glad i ham fordi....? Denne mannen er svært syk.

Kom deg bort fra ham! Om ikke for din egen del så for ungene dine! Vil du at de skal vokse opp under slike forhold og tro at dette er sånn det skal være?

[Anonym bruker]

Du er i en farlig situasjon! Du må komme deg unna.

 

Anonymous poster hash: 8b683...1e8

[Elsker livet]

Det er ikke ofte jeg mener brudd er den beste løsningen, men det er det definitivt her. Jeg mener man skal kjempe mot psykisk sukdom sammen, men denne mannen er så ustabil at du ikke kan hjelpe han. Du må tenke på deg og barn, du må legge en plan for hvordan du kan komme deg bort fra han så snart så mulig. Snakk med noen du stoler på og få hjelp. 

[Anonym bruker]

Om du ikke ønsker at barna dine skal vokse opp uten en mor bør du komme deg unna fort som f. Han bør virkelig få hjelp. Bor dere sammen? Slutt å donere penger.

 

Anonymous poster hash: 55c89...58c

[ms.Pond]

Ta kontakt med politiet igjen. Ta med bildebevisene dine, fortell at du trenger hjelp til å komme vekk fra denne mannen, og at han har truet deg på livet. Hvis du synes det er vanskelig å fortelle om , så print ut innlegget ditt her og ta det med, evt skriv det som et eget brev/dokumentasjon som du leverer med en anmeldelse mot mannen. For dette er IKKE bra. Denne mannen har bevist at han er troende til litt av hvert, både fysisk og psykisk vold (ikke minst å slå kjæresten sin gul og blå med en STOKK!), og når han truer deg på livet bør du ikke bli en eneste dag til i hans nærvær. 

At han truer med å anmelde deg til politiet for noe fiktivt bør være din minste bekymring, både du og han vet vel innerst inne at han ikke kommer langt med det, med tanke på hva han får imot seg hvis du åpner munnen om hvordan de siste årene har vært. 

 

Ta deg fri fra jobben. Pakk i dag, det mest nødvendige, og dra til noen - familie, venner - og ikke møt han alene igjen noen sinne. La all kommunikasjon gå mellom en tredjepart, hhv politiet, familievernkontoret, etc. 

Er barna hans? I så fall bør du få ballen til å rulle ang foreldrerett og evt samvær med tilsyn. Engasjer en advokat. 

 

Nå lister jeg bare opp masse her, men det første og viktigste du må gjøre er å KOMME DEG BORT. Denne mannen virker forferdelig ustabil og syk, og jeg ville absolutt tatt truslene hans på alvor mtp hva han har gjort mot deg tidligere.

[Berta_78]

Du er glad i ham. Det styrer man ikke selv. kjærlighetssorg er vondt og trist, men ikke dødelig og totalødeleggende. Det å bli hos ham vil aldri, aldri by på noen lykkelig slutt. Fint at du skal gå fra ham. Han høres forferdelig syk ut, og det at han truer med å anmelde deg, tyder på at han kan ha vrangforestillinger, ikke bare at han vil true/straffe deg. Det er for mange eksempler på alvorlig psykisk syke som har gjort skrekkelige ting. Du skylder på en måte omgivelsene også å sørge for at denne mannen blir fulgt opp. Og det er faktisk ganske alvorlig at du utsetter barna for så stor fare. Stakkars deg, dette er ikke lett. Men du MÅ fortelle politiet om dette. Og helsevesen. Jeg aner ikke hvordan dette funker. Start hos politiet; vær åpen. Gir deg en stor klem og sender alle gode vibber jeg klarer. Har du en god venninne? Be om hjelp. Du får det veldig tøft, men det ender godt for deg. Antakelig ikke for ham. Det vil alltid være din sorg, men det betyr så mye mindre en barnas og din sikkerhet og fysiske/psykiske helse.

[Anonym bruker]

En venninne av meg var sammen med en slik mann. Han var alvorlig syk. Hun trodde hun kunne hjelpe ham og redde ham.

Endte opp med at han tok hagla og låste henne og ungene inne i huset. Tok alle telefonene og truet med å skyte både henne, barna og seg selv. Etter 2 dager klarte hun å lure til seg den ene telefonen og fikk ringt politiet. Vet ikke hva som hadde skjedd dersom hun ikke hadde klart å ringe ut.....

 

Det går bra med henne i dag, men ungene er fortsatt svært preget av dette og går til psykolog.

 

Jeg har et råd til deg: KOM DEG BORT!

Anonymous poster hash: 655a5...5ce

[VeldigTristIdag]

God morgen og takk for støtten, alle sammen. Det er merkelig hvor mye det kan bety å snakke med noen. J

 

Du er glad i ham. Det styrer man ikke selv. kjærlighetssorg er vondt og trist, men ikke dødelig og totalødeleggende. Det å bli hos ham vil aldri, aldri by på noen lykkelig slutt. Fint at du skal gå fra ham. Han høres forferdelig syk ut, og det at han truer med å anmelde deg, tyder på at han kan ha vrangforestillinger, ikke bare at han vil true/straffe deg. Det er for mange eksempler på alvorlig psykisk syke som har gjort skrekkelige ting. Du skylder på en måte omgivelsene også å sørge for at denne mannen blir fulgt opp. Og det er faktisk ganske alvorlig at du utsetter barna for så stor fare. Stakkars deg, dette er ikke lett. Men du MÅ fortelle politiet om dette. Og helsevesen. Jeg aner ikke hvordan dette funker. Start hos politiet; vær åpen. Gir deg en stor klem og sender alle gode vibber jeg klarer. Har du en god venninne? Be om hjelp. Du får det veldig tøft, men det ender godt for deg. Antakelig ikke for ham. Det vil alltid være din sorg, men det betyr så mye mindre en barnas og din sikkerhet og fysiske/psykiske helse.

 

Du forsto kjernen.
Jeg er glad i ham. Dette gjør så vondt.

Og ja, han har vrangforestillinger, eller så er han forferdelig manipulativ, og det er det som gjør meg så "hjernevasket". Han kan være utrolig slem mot meg, og etterpå sier han at det er fordi jeg er "gal" eller "et monster" og at jeg fortjente det. Og selv om jeg VET det er urettferdig, så begynner jeg å modifisere meg, slik at han skal "like meg bedre". Han kan f.eks. ta tak i en svakhet hos meg - at jeg griner eller skriker eller begge deler når jeg blir urettferdig behandlet eller han sårer meg - og så sier han at det er slemt av meg å ikke klare å oppføre seg "som et normalt voksent menneske", eller han sier at det er slemt av meg å følge etter ham når han forsvinner. SELVSAGT forstår jeg at jeg ikke skal bli slått fordi om jeg griner eller fordi om jeg følger etter ham for å få et svar på hva som skjer. ALLE ville lett etter noen de er glad i, som plutselig bare forsvinner uten et ord, men han straffer meg for å ikke ha latt ham ha frihet. Og det er normalt å grine når kjæresten som du nettopp har kost med i noen timer, sier du er et "materialistisk monster, og burde fjernes fra befolkningen" når du ikke vil gi ham mer penger. Det er jo sinnsykt, ja. Men likevel blir jeg redd han skal gå fra meg etterpå og på en måte skamfull også, og lurer på om jeg virkelig har gjort noe galt. Fokuset mitt er at jeg er glad i ham, og at jeg vil at han skal like meg, og når han blir så kald og sint på meg, begynner jeg - kanskje naturlig nok? - å se etter egne feil og endre meg selv. Jeg har endret meg selv til det punkt at jeg gir ham 10.000 kr i måneden. Det er jo helt sykt også. Og det bare for ikke å bli kalt et materialistisk monster? Hvordan kan det skje? Jeg ser ikke ting nøytralt. Jeg forstår jo at han ikke kan rapportere meg til politiet for å skrike, men han sa i går at han allerede har rapportert meg for å slå ham for noen uker siden, og at han skal gå til politiet igjen imorgen for å si at jeg misbruker ham. Det gjorde meg først livredd. Jeg så for meg at politiet ville si det er ord mot ord og dermed ikke hjelpe meg hvis noe mer skjer, og at det dermed er fritt frem for ham å ødelegge for meg. Men jeg tror ikke jeg har noe å frykte? Han har ikke så mye som et eneste blåmerke å vise til, mens jeg har både enorme blåmerker på kroppen og flere kuttsår i ansiktet å vise frem etter at jeg har tatt bilder. Samt et bitemerke på armen fra i går... I tillegg jeg har snakket med politiet om det tidligere, så han kan ikke si det er noe jeg har funnet på. Samt at i alle fall en felles venn av oss har sett ham banke meg opp. Jeg tror ikke han kan manipulere politiet som han har manipulert meg? Men han er fryktelig flink og fryktelig tålmodig når det gjelder å overbevise, og han har lurt meg, som ALDRI kunne bli lurt av sånt, trodde jeg.

 

Det jeg egentlig er mer redd for, er at han skal klare å skape så mye negativ skitt om meg på internett eller i media at jeg mister businessen min. Jeg kan ikke bare flytte, siden jeg driver eget selskap. Han har INGENTING å miste, siden han ikke har penger eller jobb eller noe her. Han kan bare reise tilbake til landet han kommer fra (Europa) eller et annet land i EU, og så sitter jeg igjen med et dårlig rykte, uansett om folk tror meg eller ei. Jeg er jo gal uansett, ikke sant? Han sier jeg er gal, eller de ser at jeg har vært sammen med en sånn person. Det vil uansett kunne skade meg, og dermed indirekte barna mine. Jeg tror nok jeg skal komme ut av det på en eller annen måte, men jeg kan ikke si jeg ser frem til å ha mine innerste hemmeligheter eller private bilder av meg selv spredd til alle forretningskontaktene mine. Det skremmer meg, ja. Han har truet med at han skal "ødelegge livet mitt via internett". Jeg klarer vel å komme gjennom det også. 

 

Ugh. Dette er tungt. Jeg er også redd for at han har stjålet et par nett-domer av meg, som jeg kjøpte for ikke lenge siden. Han hjelp meg med kjøpene, og nå ser det ut til at de er kjøpt i hans navn. Jeg skulle ikke stolt på ham.

 

Jeg bør vel egentlig bare innse at pengene han har fått ikke var lån, likevel, og at de er tapt? Bør jeg forsøke å få igjen laptopen min? :-(

Han har meg jo som en slags reservemamma, har han ikke? Jeg lager mat til ham og gir ham penger, og jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn ham. Hele livet mitt er fylt med tanker om hvordan jeg kan få det til å fungere mellom oss, og hva jeg kan gjøre for at han ikke skal være så sint på meg, og jeg bruker all min energi på å hjelpe og støtte ham. Jeg er der når han kommer innom, og jeg leter etter ham når han forsvinner og jeg fortsetter å prøve å snakke med ham og nå inn til ham selv om han skader meg. Jeg forstår ikke hvordan jeg kunne la det gå så langt?? Han er blitt den uansvarlige tenåringen som banker opp moren sin, og jeg er blitt den desperate moren som har hysteriske sammenbrudd når gullet mitt skader meg igjen. Jeg kjenner meg ikke igjen. :-(

 

Og nå er jeg så redd for å ikke klare å gå fra ham. Jeg er redd for å bli hjernevasket igjen, og glemme alt jeg forstår nå etter at jeg har snakket med dere. Et snilt ord fra ham, og jeg kommer til å tenke "men dette ser jo ut til å gå bra, kanskje det kan fungere denne gangen?", og så vandre rett tilbake til ham igjen. Han driver et eller annet push-pull spill som jeg ikke helt klarer å se gjennom, og som får meg til å godta mer og mer.

[Superdolly]

Kjære deg, ring nærmeste krisesenter. Gjør det nå!

[PRobert]

Jeg må le litt. Du er redd forretningsforbindelsene dine skal skremmes av dette neket som tror han er noe, ved å spre løgn om deg, men tenker du på at folk mest sannsynlig tenker du er et svakt menneske som er sammen med denne personen? 

 

Jeg leste innlegget ditt og tenkte at det er jammen bra du ikke har barn oppi dette, men så viser det seg at det har du faktisk. Jeg fikk SJOKK! Rett og slett sjokk, stakkars unger. At du kan! Du burde skamme deg.

 

Nå tar du grep, du putter ungene i bilen og kjører direkte til politistasjonen og anmelder det mennesket du er sammen med. Han er en ekkel gris, og det spiller han spiller er så pill råttent at det er ubegripelig at noen kan gå fem på, gang på gang. NÅ må du ta tak i dette, og slutte å være redd for hva han kan si til andre. Det betyr ingen ting. 

 

Du KAN ikke hjelpe denne mannen, samme hva du tror. Han er en lost case, han elsker deg ikke og du betyr ingen ting for ham bortsett fra at du er en kilde til penger og noen å la aggresjonen gå ut over. 

 

Skal ikke trykke anonym nå, for du bagatelliserer alt denne mannen gjør, og tenker at det er greit. Det skremmer meg, og det er på tide du begynner å se klart. 

[VeldigTristIdag]

Jeg må le litt. Du er redd forretningsforbindelsene dine skal skremmes av dette neket som tror han er noe, ved å spre løgn om deg, men tenker du på at folk mest sannsynlig tenker du er et svakt menneske som er sammen med denne personen? 

 

Jeg leste innlegget ditt og tenkte at det er jammen bra du ikke har barn oppi dette, men så viser det seg at det har du faktisk. Jeg fikk SJOKK! Rett og slett sjokk, stakkars unger. At du kan! Du burde skamme deg.

 

Nå tar du grep, du putter ungene i bilen og kjører direkte til politistasjonen og anmelder det mennesket du er sammen med. Han er en ekkel gris, og det spiller han spiller er så pill råttent at det er ubegripelig at noen kan gå fem på, gang på gang. NÅ må du ta tak i dette, og slutte å være redd for hva han kan si til andre. Det betyr ingen ting. 

 

Du KAN ikke hjelpe denne mannen, samme hva du tror. Han er en lost case, han elsker deg ikke og du betyr ingen ting for ham bortsett fra at du er en kilde til penger og noen å la aggresjonen gå ut over. 

 

Skal ikke trykke anonym nå, for du bagatelliserer alt denne mannen gjør, og tenker at det er greit. Det skremmer meg, og det er på tide du begynner å se klart. 

Takk for at du ikke var anonym. Jeg ville trodd du bare var en som ville skape blest.

 

Barna mine vet ikke om at han er kjæresten min, og jeg bor ikke med ham. Jeg treffer ham bare når barna er hos sin far.

 

Ellers skal jeg tenke på det du sier, og forsøke å danne meg et nøytralt bilde av alt dette.

[Anonym bruker]

han er ikke ditt ansvar!!!!!

 

Anonymous poster hash: 7820e...1e0

[LillaGorilla♥♥]

Hvis du blir hos denne mannen bør barnevernet kobles inn, for barn skal absolutt ikke blandes bort i noe slikt.

 

Mannen er syk og livsfarlig, og barna dine kan ende opp morløse om du fortsetter med dette- og det er hos barna dine fokuset bør ligge. Du ofrer ikke barnas trygghet, eller barnas mamma for en mann, så enkelt er det.

 

Hvis du ikke ser hvor galt dette er og kan ende, trenger du hjelp..  

[PRobert]

 

Jeg må le litt. Du er redd forretningsforbindelsene dine skal skremmes av dette neket som tror han er noe, ved å spre løgn om deg, men tenker du på at folk mest sannsynlig tenker du er et svakt menneske som er sammen med denne personen? 

 

Jeg leste innlegget ditt og tenkte at det er jammen bra du ikke har barn oppi dette, men så viser det seg at det har du faktisk. Jeg fikk SJOKK! Rett og slett sjokk, stakkars unger. At du kan! Du burde skamme deg.

 

Nå tar du grep, du putter ungene i bilen og kjører direkte til politistasjonen og anmelder det mennesket du er sammen med. Han er en ekkel gris, og det spiller han spiller er så pill råttent at det er ubegripelig at noen kan gå fem på, gang på gang. NÅ må du ta tak i dette, og slutte å være redd for hva han kan si til andre. Det betyr ingen ting. 

 

Du KAN ikke hjelpe denne mannen, samme hva du tror. Han er en lost case, han elsker deg ikke og du betyr ingen ting for ham bortsett fra at du er en kilde til penger og noen å la aggresjonen gå ut over. 

 

Skal ikke trykke anonym nå, for du bagatelliserer alt denne mannen gjør, og tenker at det er greit. Det skremmer meg, og det er på tide du begynner å se klart. 

Takk for at du ikke var anonym. Jeg ville trodd du bare var en som ville skape blest.

 

Barna mine vet ikke om at han er kjæresten min, og jeg bor ikke med ham. Jeg treffer ham bare når barna er hos sin far.

 

Ellers skal jeg tenke på det du sier, og forsøke å danne meg et nøytralt bilde av alt dette.

 

Si meg, hva er det å tenke på? Hva mister du om du ber ham dra til helvete? Hva gir det deg å være med ham?

 

Hva godt gjør han deg? Om det var noen du var glad i som skrev dette, hadde du blitt redd? Hadde du tenkt det var greit, hun må finne ut av det selv? Hva ville ditt råd til deg selv vært?

[Anonym bruker]

Du vet jo svaret på dette selv, du vet at det er galt å være sammen med deg og du vet at det ødelegger deg å bli hos ham. Det påstår jeg så bombastisk fordi jeg synes du presenterer deg selv, ham og forholdet deres på en måte som ikke levner tvil. Du velger å ramse opp veldig mange negative hendelser og egenskaper og vet jo hvilke tilbakemeldinger det vil gi. Hvis en venninne hadde fortalt samme historie, hva ville du rådet henne til? Det svaret er jo også åpenbart. 

 

Men så er det jo sånn at det åpenbare svaret i fornuften ikke alltid omsettes i handling. Faktisk er det sånn at for hver gang man blir, så øker terskelen for å gå litt. Man blir slått med stokk så man har mange blåmerker. Man blir allikevel. Hva skjer mellom der? Jo, man tenker at han har det jo vondt, det er synd på ham, jeg fortjener det kanskje litt, det var litt min egen feil, de som så på gjorde jo ingenting. Og vips, så har man i egen tanke- og følelsesverden laget en forståelsesramme som betoner noe helt annet enn det helt uakseptable i at han faktisk slo med stokk. Denne forståelsesrammen vil ligge som et slags filter når du nå skal vurdere andre hendelser og for å ivareta egen verdighet, vil dette inntre når du skal vurdere forholdet. Hvem vil du selv være hvis du blir hos en mann som slo deg med en stokk, liksom? Da er det greiere å akseptere seg selv hvis man blir for noe ingen andre heller gjorde noe med og som inntraff etter at du selv hadde opptrådd dårlig. Vanskelig å forklare i rene ord kanskje, men det er gjerne dette som skjer når kvinner blir i voldelige relasjoner over tid. 

 

Pekefingeren trenger du ikke, den har du i deg selv. Det du trenger er motivasjon og mot. Tenk over hvem som kan hjelpe deg å iverksette bruddet. Og ikke minst - hvem som kan hjelpe deg i å holde fast i at det var riktig å bryte med ham. Prøv å stå noen skritt unna deg selv og vurder situasjonen. Hva er risikoen ved å bli værende med ham? Hva er risikoen ved å bryte? Lag en plan for hvordan du skal demme opp for ulempene. Hvis du er redd for levebrødet ditt, går det an å kontakte de viktigste kundene og si at du regner med at de kan komme til å høre fra en mann som er sint på deg? Eller enda viktigere - har du virkelig så dårlig fotfeste i markedet ditt at en gal mann kan ødelegge kundeforholdene dine? Er det realistisk?

 

Jeg skjønner at du elsker ham og jeg skjønner at han også har positive egenskaper. Men er det virkelig sånn at de positive egenskapene veier opp de ekstremt negative? Er det en sjanse for at du overdriver de positive egenskapene for å forsvare overfor deg selv hvorfor du ikke går? Hva er det i deg selv som gjør at du trenger denne relasjonen så mye selv om den så åpenbart er skadelig for deg? 

Anonymous poster hash: e16e5...0a9

[VeldigTristIdag]

 

 

Jeg må le litt. Du er redd forretningsforbindelsene dine skal skremmes av dette neket som tror han er noe, ved å spre løgn om deg, men tenker du på at folk mest sannsynlig tenker du er et svakt menneske som er sammen med denne personen? 

 

Jeg leste innlegget ditt og tenkte at det er jammen bra du ikke har barn oppi dette, men så viser det seg at det har du faktisk. Jeg fikk SJOKK! Rett og slett sjokk, stakkars unger. At du kan! Du burde skamme deg.

 

Nå tar du grep, du putter ungene i bilen og kjører direkte til politistasjonen og anmelder det mennesket du er sammen med. Han er en ekkel gris, og det spiller han spiller er så pill råttent at det er ubegripelig at noen kan gå fem på, gang på gang. NÅ må du ta tak i dette, og slutte å være redd for hva han kan si til andre. Det betyr ingen ting. 

 

Du KAN ikke hjelpe denne mannen, samme hva du tror. Han er en lost case, han elsker deg ikke og du betyr ingen ting for ham bortsett fra at du er en kilde til penger og noen å la aggresjonen gå ut over. 

 

Skal ikke trykke anonym nå, for du bagatelliserer alt denne mannen gjør, og tenker at det er greit. Det skremmer meg, og det er på tide du begynner å se klart. 

Takk for at du ikke var anonym. Jeg ville trodd du bare var en som ville skape blest.

 

Barna mine vet ikke om at han er kjæresten min, og jeg bor ikke med ham. Jeg treffer ham bare når barna er hos sin far.

 

Ellers skal jeg tenke på det du sier, og forsøke å danne meg et nøytralt bilde av alt dette.

 

Si meg, hva er det å tenke på? Hva mister du om du ber ham dra til helvete? Hva gir det deg å være med ham?

 

Hva godt gjør han deg? Om det var noen du var glad i som skrev dette, hadde du blitt redd? Hadde du tenkt det var greit, hun må finne ut av det selv? Hva ville ditt råd til deg selv vært?

 

 

Jeg mister veldig lite, men det er likevel vanskelig å gi opp. Jeg trodde... osv.

Det gir meg ingenting, som ting er nå, men... hva hvis...?

 

Han gjør meg godt av og til, når vi har det bra.

 

Hvis noen jeg var glad i skrev dette, ville jeg nok fått vondt dypt inni meg, og tenkt at de var fanget i en håpløs situasjon. Jeg ville fortalt dem at de burde komme seg bort.

 

Det gjør vondt. Så mye tid, så mye kjærlighet investert. Og så ender det sånn. Jeg trodde jeg skulle bygge en fremtid med ham, og så ble alt bare ruiner. Jeg forsøkte å bygge opp igjen ruinene, men han ødelegger det igjen og igjen. Jeg bør gå herfra. Men det gjør så vondt.

 

[VeldigTristIdag]

 

Du vet jo svaret på dette selv, du vet at det er galt å være sammen med deg og du vet at det ødelegger deg å bli hos ham. Det påstår jeg så bombastisk fordi jeg synes du presenterer deg selv, ham og forholdet deres på en måte som ikke levner tvil. Du velger å ramse opp veldig mange negative hendelser og egenskaper og vet jo hvilke tilbakemeldinger det vil gi. Hvis en venninne hadde fortalt samme historie, hva ville du rådet henne til? Det svaret er jo også åpenbart. 

 

Men så er det jo sånn at det åpenbare svaret i fornuften ikke alltid omsettes i handling. Faktisk er det sånn at for hver gang man blir, så øker terskelen for å gå litt. Man blir slått med stokk så man har mange blåmerker. Man blir allikevel. Hva skjer mellom der? Jo, man tenker at han har det jo vondt, det er synd på ham, jeg fortjener det kanskje litt, det var litt min egen feil, de som så på gjorde jo ingenting. Og vips, så har man i egen tanke- og følelsesverden laget en forståelsesramme som betoner noe helt annet enn det helt uakseptable i at han faktisk slo med stokk. Denne forståelsesrammen vil ligge som et slags filter når du nå skal vurdere andre hendelser og for å ivareta egen verdighet, vil dette inntre når du skal vurdere forholdet. Hvem vil du selv være hvis du blir hos en mann som slo deg med en stokk, liksom? Da er det greiere å akseptere seg selv hvis man blir for noe ingen andre heller gjorde noe med og som inntraff etter at du selv hadde opptrådd dårlig. Vanskelig å forklare i rene ord kanskje, men det er gjerne dette som skjer når kvinner blir i voldelige relasjoner over tid. 

 

Pekefingeren trenger du ikke, den har du i deg selv. Det du trenger er motivasjon og mot. Tenk over hvem som kan hjelpe deg å iverksette bruddet. Og ikke minst - hvem som kan hjelpe deg i å holde fast i at det var riktig å bryte med ham. Prøv å stå noen skritt unna deg selv og vurder situasjonen. Hva er risikoen ved å bli værende med ham? Hva er risikoen ved å bryte? Lag en plan for hvordan du skal demme opp for ulempene. Hvis du er redd for levebrødet ditt, går det an å kontakte de viktigste kundene og si at du regner med at de kan komme til å høre fra en mann som er sint på deg? Eller enda viktigere - har du virkelig så dårlig fotfeste i markedet ditt at en gal mann kan ødelegge kundeforholdene dine? Er det realistisk?

 

Jeg skjønner at du elsker ham og jeg skjønner at han også har positive egenskaper. Men er det virkelig sånn at de positive egenskapene veier opp de ekstremt negative? Er det en sjanse for at du overdriver de positive egenskapene for å forsvare overfor deg selv hvorfor du ikke går? Hva er det i deg selv som gjør at du trenger denne relasjonen så mye selv om den så åpenbart er skadelig for deg? 

 

Anonymous poster hash: e16e5...0a9

 

Tusen takk. Dette svaret hjalp meg veldig. Ugh. Jeg har ingen å snakke med. Jeg er litt som en mann, snakker ikke med folk om det emosjonelle, og dermed blir jeg alene i mange sånne ting. Jeg tror det er det jeg forsøker å gjøre her. Snakke med noen. Jeg orker ikke ellers. Men jeg skal gå. Jeg lover meg selv det. Jeg fortjener bedre.

 

Takk til alle, jeg kommer tilbake om noen uker og forteller hva som skjer. Nå vil jeg ut og treffe ungene og tenke på helt andre ting. LEGOOOO!!!!

[Anonym bruker]

Hei HI. Du burde lese deg opp på psykopati/ dyssosial personlighetsforstyrrelse. Kjæresten din har en hel haug personlighetstrekk som samsvarer med dette. Ikke forlat ham uten å ha lagt en solid plan, om du "slår opp" på impuls er sjansen for at du faller for manipulasjonen hans og tar ham tilbake svært stor. Legg en plan i det skjulte. Har du en venninne du kan snakke med? Planlegg sammen med henne, slik at du har noen å lufte tankene sammen med. At du kommuniserer med ditt nettverk er en stor trussel for psykopatens maktvelde, så jeg ser ikke bort fra at han har forsøkt å splitte deg fra nettverket ditt allerede. "Splitt og hersk" er en velkjent teknikk blant psykopater.

 

Pengene du har lånt ham kan du anse som tapt. Du vil kanskje få de tilbake etter bruddet, men da er ikke hensikten at han ønsker å gjøre opp for seg, men at han ønsker å framstå som pålitelig for å få deg på kroken igjen.

 

Om han har lovet deg gull og grønne skoger tidligere, er dette en del av hans manipulasjonsteknikker for å holde på deg.  Du gir ham penger, ergo er du et nyttig verktøy for ham. Ikke noe annet. Han vil utnytte deg så lenge du lar ham gjøre det.

 

Psykopater er usedvanlig trivelige mennesker, antakelig de flotteste og mest karismatiske menneskene du kan komme borti. Når de kan vinne noe/ nå et eget mål ved å være "supermennesker", vel og merke. Det er lett å bli fascinert av dem, og noe gjorde jo at du falt for denne mannen i utgangspunktet.  Det varer til du sitter i nettet deres, og de har makten over deg. Det hele er et sykt spill for å få deg/andre på kroken for å nå sine mål. Når de føler at de holder på å miste grepet, kan psykopaten veksle mellom fysisk/psykisk vold, tårer og unnskyldninger, plutselig være verdens mest forståelsesfulle "supermenneske", for så å true  med at de skal ydmyke deg for hele ditt nettverk osv. Alt dette handler om å ikke miste grepet på deg. De veksler mellom sine hersketeknikker inntil du blir utslitt, gir opp og gir etter.

 

Når du går, vær forberedt på krig. Derfor er det viktig at du har noen å snakke med. Bruk nettverket ditt. Dette er ikke noe du skal holde inni deg. Det vil skade deg i lengden, og uten støtte kan jeg love deg at det blir enormt vanskelig å ikke gå tilbake til voldsutøveren. Du er et voldsoffer, det er på tide å innse det.

 

Bruddet kan tas via politiet, du trenger faktisk ikke si et ord til ham. Han vil få et besøksforbud, i denne saken ligger vilkårene absolutt til stede. Snakk med etterforskere som er spesialister på familievold før du gjør noe annet. De har garantert sett dette før, og er de beste du kan rådføre deg med. De vil også sette deg i kontakt med krisesenter dersom det skulle være nødvendig.

 

Etter bruddet, møt aldri denne mannen alene. Han vet at du er glad i ham, og han vet at han kan manipulere deg. Og det vil han bruke ved første anledning når han er i enerom med deg.

 

Pris deg lykkelig for at du ikke har barn med denne mannen og at dere er samboere, det ville komplisert prosessen.

 

Sist men ikke minst: Vær sterk. Dette klarer du garantert.

 

Anonymous poster hash: 9830f...e71

[PRobert]

Hvor bor du?

[Stella Maris]

Har ikke lest alt her nå, men vil komme med følgende råd.

Tenk over hvem du kan støtte deg på

Venner, familie, krisesenter, advokat? politiet osv

Er barnefar informert? Kanskje han bør informeres?

Hvem kan hjelpe deg med å få tilbake datamaskinen, få kontroll over domener osv. Disse tingene kan endres på om du har innloggingsinformasjonen.

Pengene må du sikkert se som tapt.

Er det noen som kan ta over forettningene dine en periode? Kan du varsle dine forretningsforbindelser på noe måte? Komme han i forkant, om du er HELT sikker på at han faktisk kommer til å gjøre alvor av truslene... det er ikke sikkert... det er mer makt i trusler enn å gjennomføre det... Bytt passord og pinkoder på telefoner, datamskiner, epost, facebook osv...

 

Lag deg en plan for den neste mnd, evt bare den neste uken. Lag et sikkerhetsnettverk, noen du kan falle tilbake på, støtte deg på når du klarer å ta steget. Kontakt politiet og krisesenteret. Har han nøkkel til leiligheten/huset? Bytt lås, legg det du er redd for papirer, smykker, bilder hos noen du stoler på.

 

For meg høres han ut som en som er enten veldig syk/psykotisk eller en som ruser seg. Gjerne begge deler. I begge tilfeller... du kan ikke redde han, dette er dette er noe han selv må gjøre. Du må tenke på deg selv. Tenk på barna dine. De trenger mamman sin.

 

Masse lykke til. Håper du kommer deg vekk jo før jo bedre, men jeg vet at dette kan være en lang og vanskelig prosess, og fallgruvene er der. Det vanskeligste er at man blir glad i disse personene som oppfører seg så jævlig mot en. Behovet for bekreftelse av dem som avviser og sier en ikke er god nok, er ofte stort.