Høysensitiv som voksen

[Anonym bruker]

Hvordan kan jeg finne ut om jeg er høysensitiv? Og er det noen her som er det?

 

Anonymous poster hash: cc523...889

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg kjenner flere, og er det nok delvis selv. Å snakke med andre kan bli for nært til at jeg fanger opp noe der og da, men jeg kan ofte merke hvordan de har det inne seg ved å kjenne på energien der de har sittet en stund, og mye mer. Hva får deg til å tenke at du er det?

Anonymous poster hash: 24d0d...65f

[Anonym bruker]

Reagerer voldsomt på støy, lukt, smerte og følelser. Jeg lar ting gå veldig inn på meg, jeg tar kommentarer ledig mer negativt enn hva det kanskje var ment som. Jeg må ha det ryddig, jeg blir stresset av uorden, det må være rent, hvis det er litt rot og støv klarer jeg ikke slappe av. Jeg unngår sosiale tilstelninger hvor det er mange ukjente. Jeg blir utrolig stresset av støy, opplever at jeg synes det er mye mer støy enn hva andre synes, lukter er sterke, sterke enn hva andre opplever. Jeg er var for ting. Jeg vurderer nøye før jeg handler. Og type skrivefeil, jeg blir stresset av å se på mange skrivefeil, jeg blir irritert av det, tenker absolutt ikke at personen som har mange skrivefeil er dum, men det er uorden!!!

 

Anonymous poster hash: cc523...889

[Anonym bruker]

Ingen flere??

 

Anonymous poster hash: cc523...889

[Anonym bruker]

Reagerer voldsomt på støy, lukt, smerte og følelser. Jeg lar ting gå veldig inn på meg, jeg tar kommentarer ledig mer negativt enn hva det kanskje var ment som. Jeg må ha det ryddig, jeg blir stresset av uorden, det må være rent, hvis det er litt rot og støv klarer jeg ikke slappe av. Jeg unngår sosiale tilstelninger hvor det er mange ukjente. Jeg blir utrolig stresset av støy, opplever at jeg synes det er mye mer støy enn hva andre synes, lukter er sterke, sterke enn hva andre opplever. Jeg er var for ting. Jeg vurderer nøye før jeg handler. Og type skrivefeil, jeg blir stresset av å se på mange skrivefeil, jeg blir irritert av det, tenker absolutt ikke at personen som har mange skrivefeil er dum, men det er uorden!!!

 

Anonymous poster hash: cc523...889

 

Har du alltid hatt det slik, eller er du i en veldig stresset periode for tiden?

Det høres på meg ut som du er både litt høysensitiv, sansesensitiv og kontrollfrik. Det er ingenting galt med det .

Varheten for lyder, støy, lukter osv. kan minskes med øvelser, hvis det er noe du plages av.

 

Anonymous poster hash: 24d0d...65f

[Anonym bruker]

Reagerer voldsomt på støy, lukt, smerte og følelser. Jeg lar ting gå veldig inn på meg, jeg tar kommentarer ledig mer negativt enn hva det kanskje var ment som. Jeg må ha det ryddig, jeg blir stresset av uorden, det må være rent, hvis det er litt rot og støv klarer jeg ikke slappe av. Jeg unngår sosiale tilstelninger hvor det er mange ukjente. Jeg blir utrolig stresset av støy, opplever at jeg synes det er mye mer støy enn hva andre synes, lukter er sterke, sterke enn hva andre opplever. Jeg er var for ting. Jeg vurderer nøye før jeg handler. Og type skrivefeil, jeg blir stresset av å se på mange skrivefeil, jeg blir irritert av det, tenker absolutt ikke at personen som har mange skrivefeil er dum, men det er uorden!!!

 

Anonymous poster hash: cc523...889

.

 

Slik er jeg også. Legger til at jeg ikke kan ha klær laget av akryl etc. Jeg har også en stor rettferdighetssans. Og så fikk jeg noia av dine tre utropstegn på slutten. Hehe!

 

Anonymous poster hash: 6465b...48d

[Anonym bruker]

Reagerer voldsomt på støy, lukt, smerte og følelser. Jeg lar ting gå veldig inn på meg, jeg tar kommentarer ledig mer negativt enn hva det kanskje var ment som. Jeg må ha det ryddig, jeg blir stresset av uorden, det må være rent, hvis det er litt rot og støv klarer jeg ikke slappe av. Jeg unngår sosiale tilstelninger hvor det er mange ukjente. Jeg blir utrolig stresset av støy, opplever at jeg synes det er mye mer støy enn hva andre synes, lukter er sterke, sterke enn hva andre opplever. Jeg er var for ting. Jeg vurderer nøye før jeg handler. Og type skrivefeil, jeg blir stresset av å se på mange skrivefeil, jeg blir irritert av det, tenker absolutt ikke at personen som har mange skrivefeil er dum, men det er uorden!!!

 

Anonymous poster hash: cc523...889

.

 

Slik er jeg også. Legger til at jeg ikke kan ha klær laget av akryl etc. Jeg har også en stor rettferdighetssans. Og så fikk jeg noia av dine tre utropstegn på slutten. Hehe!

 

Anonymous poster hash: 6465b...48d

[Anonym bruker]

Jeg har i det siste begynt å pense meg inn på tanken om at jeg kan være høysensitiv.
Jeg har en så sterk empati at det er utrolig slitsomt, så hele oppveksten var jeg den alle vennene kom til for å snakke med, fordi jeg så dem så godt og klarte å gi gode råd. Men meg selv setter jeg helt til side. 
Er også viktig som noen sier over her at ting skal være i orden.
Da jeg gikk på barneskolen sa jeg knapt et ord, var livredd for at læreren skulle spørre meg om noe. Ville helst være usynlig, ble så sliten av alt rundt meg, men fulgte med og levde meg inn i leken til de andre barna. 
Dessverre for meg hadde jeg en noe tung og ensom barndom, dermed føler jeg at den høysensitive delen aldri har fått utviklet seg positivt. Jeg har slitt mye med sosial angst oppigjennom.
Det er sikkert flere ting, men jeg er helt skutt nå.... ammetåka!

Anonymous poster hash: f04ec...080

[Anonym bruker]

Føler det samme som deg med siste svar her.

 

Hvordan kan jeg øve dette opp da? Hjemme har vi det alltid behagelig stille, barne tv er akkurat så høyt at jentungen hører hva de sier, ser vi barne tv andre steder er det like før jeg klikker pga volumet. Jeg føler en indre uro i kroppen nesten hele tiden. Jeg hører aldri på musikk, det meste er støy i mine ører, det må ihvertfall være så lavt at det nesten ikke høres.

 

Jeg har vel følt det sånn hele livet, men aldri klart å sette ord på det! Jeg vil gjerne snakke med noen, kanskje fastlegen er rette person?

 

Anonymous poster hash: cc523...889

[Anonym bruker]

 

Jeg har i det siste begynt å pense meg inn på tanken om at jeg kan være høysensitiv.

Jeg har en så sterk empati at det er utrolig slitsomt, så hele oppveksten var jeg den alle vennene kom til for å snakke med, fordi jeg så dem så godt og klarte å gi gode råd. Men meg selv setter jeg helt til side. 

Er også viktig som noen sier over her at ting skal være i orden.

Da jeg gikk på barneskolen sa jeg knapt et ord, var livredd for at læreren skulle spørre meg om noe. Ville helst være usynlig, ble så sliten av alt rundt meg, men fulgte med og levde meg inn i leken til de andre barna. 

Dessverre for meg hadde jeg en noe tung og ensom barndom, dermed føler jeg at den høysensitive delen aldri har fått utviklet seg positivt. Jeg har slitt mye med sosial angst oppigjennom.

Det er sikkert flere ting, men jeg er helt skutt nå.... ammetåka!

 

Anonymous poster hash: f04ec...080

 

 

Kjenner veldig igjen det første du skriver selv, jeg har alltid hatt lett for å forstå andre mennesker og "koble til dem" og mange kom til meg i perioder for råd, også fordi jeg alltid holdt på hemmeligheter. Har selv heller ikke alltid vært like flink til å ta vare på meg selv og ha selvrespekt.

Jeg har derimot aldri vært særlig sjenert.

 

Anonymous poster hash: 24d0d...65f

[Anonym bruker]

Føler det samme som deg med siste svar her.

 

Hvordan kan jeg øve dette opp da? Hjemme har vi det alltid behagelig stille, barne tv er akkurat så høyt at jentungen hører hva de sier, ser vi barne tv andre steder er det like før jeg klikker pga volumet. Jeg føler en indre uro i kroppen nesten hele tiden. Jeg hører aldri på musikk, det meste er støy i mine ører, det må ihvertfall være så lavt at det nesten ikke høres.

 

Jeg har vel følt det sånn hele livet, men aldri klart å sette ord på det! Jeg vil gjerne snakke med noen, kanskje fastlegen er rette person?

 

Anonymous poster hash: cc523...889

 

Snakk med fastlegen du, og be om en videre henvisning til psykolog e.l.

 

Anonymous poster hash: 24d0d...65f

[Anonym bruker]

Mener ikke å kuppe tråden her, men håper det er rom for et spørsmål litt på siden....Ser flere av dere bruker begrepet sansesensitiv, hva vil det si å være sansesensitiv? Jeg tror kanskje jeg er det. Er utrolig var og irritabel overfor lyder, da særlig trafikkstøy og andre suse, og tute lyder. Klarer heller ikke gå oppi andre mennesker som har en samtale. Må stoppe og slippe dem forbi, fordi jeg blir så stresset av deres prat dersom jeg selv har en samtale med noen. Også var på barneskrik (ikke gråt) og dyrelyder som bjeffing, altså høye skarpe lyder.

 

I tillegg er jeg kjempe luktsensitiv. Min samboer pleier å spøke med at jeg burde jobbe som narkobikkje på flyplasser fordi jeg har så sensitiv luktesans. Særlig problemer med røyk, søppel og innestengte lukter. Kan for eksempel ikke sitte ved siden av en røyker på bussen uten å brekke meg

 

Noe som har noen tips til hvordan man kan takle sånne ting?

Anonymous poster hash: ef52f...183

[Anonym bruker]

Hei, var jeg fra over her som også har lurt på i det siste om jeg er høysensitiv. Jeg har lest litt på denne siden i det siste:

http://www.denlilleklinikk.no/saerligsensitiv/

Anonymous poster hash: f04ec...080

[Anonym bruker]

 

Mener ikke å kuppe tråden her, men håper det er rom for et spørsmål litt på siden....Ser flere av dere bruker begrepet sansesensitiv, hva vil det si å være sansesensitiv? Jeg tror kanskje jeg er det. Er utrolig var og irritabel overfor lyder, da særlig trafikkstøy og andre suse, og tute lyder. Klarer heller ikke gå oppi andre mennesker som har en samtale. Må stoppe og slippe dem forbi, fordi jeg blir så stresset av deres prat dersom jeg selv har en samtale med noen. Også var på barneskrik (ikke gråt) og dyrelyder som bjeffing, altså høye skarpe lyder.

 

I tillegg er jeg kjempe luktsensitiv. Min samboer pleier å spøke med at jeg burde jobbe som narkobikkje på flyplasser fordi jeg har så sensitiv luktesans. Særlig problemer med røyk, søppel og innestengte lukter. Kan for eksempel ikke sitte ved siden av en røyker på bussen uten å brekke meg

 

Noe som har noen tips til hvordan man kan takle sånne ting?

 

Anonymous poster hash: ef52f...183

 

 

Det er visst en teknikk som heter desensitivering eller noe slikt, jeg husker dessverre ikke, men kanskje du finner noe om du googler det.

 

Ellers var denne interessant, om enn noe overdrevet. Les nettpraten nederst også.

http://www.tv2.no/gmn/nettprat/en-av-fem-er-svaert-foelsomme-personer-3314742.html

 

 

 

Anonymous poster hash: 24d0d...65f

[Anonym bruker]

Sorry, skulle ikke være strek under Google. Kom visst borti en knapp.

Anonymous poster hash: 24d0d...65f