Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #1 Skrevet 6. september 2013 Har tatt valget og tilgitt mannen for både løgner og utroskap (engangsforeteelse ifølge ham, har ingen grunn for å tro noe annet). Problemet er at han var forelsket i den damen han var utro med for veldig mange år tilbake, men de har aldri vært kjærester. Han har heller aldri vært utro i sine tidligere forhold, og jeg har vært utsatt for utroskap i samtlige av mine forhold (både eksen og mannen var utro for aller første gang i forhold med meg, aldri tidligere). Det jeg ikke vet er hvordan komme over sviket og hvordan oppføre meg. At utroskap til mannen er delvis min feil har jeg nå erkjent og gjør noe med det (begynt å trene, sminke meg osv). Men jeg er livredd for at han velger denne andre dama i stedet for å bli i vår lille familie. Samtidig som jeg ikke vil krype for ham, selv om jeg ønsker å kjempe for forholdet. Han skal selvfølgelig ikke ha noe annen kontakt med denne dama enn tilstelninger der han MÅ treffe henne (skoleavslutninger og lignende) da våre barn går på samme skole. Jeg sa til ham at all kontakt utover det nødvendige betyr kroken på døra for ham. Men jeg går og grubler på hvorfor han ikke ønsket sex med meg noe særlig ofte, samtidig som han faller for fristelsen for denne dama? Hvordan det skjedde? Hva er det ved henne som tenner ham så mye, som jeg ikke kan gi ham? Fullstendig virrvarr i hodet, selv om alt ellers er i orden og vi har begynt konsekvent å arbeide for forholdet. Noen som har vært i lignende situasjon? Anonymous poster hash: 9eec7...de7
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #2 Skrevet 6. september 2013 Få profesjonell hjelp. Alene, og som par. Det er mitt beste råd, og eneste grunn til at mitt forhold overlevde da jeg opplevde det samme. Anonymous poster hash: 721ca...cc6
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #3 Skrevet 6. september 2013 Utroskap er i mange tilfeller noe man gjør for spenningens skyld, så betyr ikke at han på noe tidspunkt har vurdert å gå fra deg for henne. Anonymous poster hash: adecd...ffa
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #4 Skrevet 6. september 2013 Få profesjonell hjelp. Alene, og som par. Det er mitt beste råd, og eneste grunn til at mitt forhold overlevde da jeg opplevde det samme. Anonymous poster hash: 721ca...cc6 Takk, vi venter på å bli innkalt til terapi nå, og jobber knallhardt selv også med forholdet. Likevel den teite tanken om at han egentlig elsker henne og vil være med henne er der i bakhode og lurer. Kun en uke siden dette har skjedd så alt er helt nytt og alt for overveldende for meg enda. HI Anonymous poster hash: 9eec7...de7
Ikkesåallerværst Skrevet 6. september 2013 #5 Skrevet 6. september 2013 Det er vel ganske normale tanker du har? Det er jo nytt, og du har opplevd det før. Men jeg må si jeg reagerer på at du må slanke deg for at han ikke skal være utro? Nå har jeg med vilje misforstått deg litt, men likevel.. Hvis du hele tiden må passe på å være pen nok, for at han ikke skal falle for andre, blir det vel en veldig ubalanse i maktforholdet mellom dere? Dessuten ganske ødeleggende for selvbildet ditt.. Uansett, tenk at du snart får hjelp av utenforstående, og at det er det som skal til. Nå må du kanskje bare akseptere at du ikke ser for deg at du orker dette, frem til dere får profesjonell hjelp.
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #6 Skrevet 6. september 2013 Det er vel ganske normale tanker du har? Det er jo nytt, og du har opplevd det før. Men jeg må si jeg reagerer på at du må slanke deg for at han ikke skal være utro? Nå har jeg med vilje misforstått deg litt, men likevel.. Hvis du hele tiden må passe på å være pen nok, for at han ikke skal falle for andre, blir det vel en veldig ubalanse i maktforholdet mellom dere? Dessuten ganske ødeleggende for selvbildet ditt.. Uansett, tenk at du snart får hjelp av utenforstående, og at det er det som skal til. Nå må du kanskje bare akseptere at du ikke ser for deg at du orker dette, frem til dere får profesjonell hjelp. Vi har kommet nærmere hverandre på mange områder som følge av dette, men som sagt, jeg er for tiden i et personlig helvete, samtidig som jeg gjerne vil gå videre med oss som par. Har mistanke om at denne dama ikke kommer til å slippe tanken om å få ham med det første, og har uttrykt alle mine bekymringer til mannen. HI Anonymous poster hash: 9eec7...de7
Gustav Klitt Skrevet 6. september 2013 #7 Skrevet 6. september 2013 Du har blitt bedratt før og er vant til å bli tråkka på. Det er liksom helt greit. Nå har det altså gått så langt at du tar på deg skylden for hans utroskap. Skjønner at det ikke er så lett, siden dere har barn, men hvis du har tenkt å bli i det forholdet må du begynne å sette grenser. Jeg synes faktisk ikke at han skal ha noe kontakt med denne dama i det hele tatt, så lenge du føler det som du gjør. Du kan vel gå på foreldremøter etc uten ham? At han ikke tente på deg lenger, er muligens noe du kan jobbe med (som du selv sikter til), men at han valgte å søke en "løsning" på det utenfor deres tosomhet, det er IKKE din skyld. Mascara og fine klær er ikke noen garanti mot utroskap. Finnes da pene folk i hele verden som er utro mot hverandre jamt? Håper for din skyld at du tør å hevde deg i terapitimene og være ærlig, både mot deg selv og ham.
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #8 Skrevet 6. september 2013 Få profesjonell hjelp. Alene, og som par. Det er mitt beste råd, og eneste grunn til at mitt forhold overlevde da jeg opplevde det samme. Anonymous poster hash: 721ca...cc6 Takk, vi venter på å bli innkalt til terapi nå, og jobber knallhardt selv også med forholdet. Likevel den teite tanken om at han egentlig elsker henne og vil være med henne er der i bakhode og lurer. Kun en uke siden dette har skjedd så alt er helt nytt og alt for overveldende for meg enda. HI Anonymous poster hash: 9eec7...de7 En uke er veldig kort tid. Når jeg ser tilbake, skjønner jeg at jeg var i sjokk de første ukene. Fortvilelse, ydmykelse og raseri vekslet med ønsket om at alt skulle bli bra igjen, så fort som mulig. Nå skjønner jeg at jeg skulle ha gitt meg selv tid til å reagere skikkelig først, og så tatt gjenoppbyggingen senere. Det fungerer ikke å bygge opp noe som fremdeles raser. Jeg vet det er helt jævlig, men du må ta tiden til hjelp. Og få for all del profesjonell hjelp, det er virkelig alfa og omega. Og mannen din må forstå at han må være veldig ydmyk og akseptere de reaksjonene du får. Lykke til. Det er knalltøft å ta seg gjennom noe slikt, men det lar seg gjøre! Anonymous poster hash: 721ca...cc6
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #9 Skrevet 6. september 2013 Få profesjonell hjelp. Alene, og som par. Det er mitt beste råd, og eneste grunn til at mitt forhold overlevde da jeg opplevde det samme. Anonymous poster hash: 721ca...cc6 Takk, vi venter på å bli innkalt til terapi nå, og jobber knallhardt selv også med forholdet. Likevel den teite tanken om at han egentlig elsker henne og vil være med henne er der i bakhode og lurer. Kun en uke siden dette har skjedd så alt er helt nytt og alt for overveldende for meg enda. HI Anonymous poster hash: 9eec7...de7 En uke er veldig kort tid. Når jeg ser tilbake, skjønner jeg at jeg var i sjokk de første ukene. Fortvilelse, ydmykelse og raseri vekslet med ønsket om at alt skulle bli bra igjen, så fort som mulig. Nå skjønner jeg at jeg skulle ha gitt meg selv tid til å reagere skikkelig først, og så tatt gjenoppbyggingen senere. Det fungerer ikke å bygge opp noe som fremdeles raser. Jeg vet det er helt jævlig, men du må ta tiden til hjelp. Og få for all del profesjonell hjelp, det er virkelig alfa og omega. Og mannen din må forstå at han må være veldig ydmyk og akseptere de reaksjonene du får. Lykke til. Det er knalltøft å ta seg gjennom noe slikt, men det lar seg gjøre! Anonymous poster hash: 721ca...cc6 Kan ikke reagere med raseri siden jeg har flere små barn å ta vare på, må følge dem på aktiviteter osv. Synes ikke det er konstruktivt å bruke masse krefter på å straffe mannen, men som sagt i villrede i forhold til hva jeg skal gjøre Min eks fikk ny sjanse, men misbrukte den også (men der var det snakk om forskjellige damer, REN spenning og ingen følelser involvert). HI Anonymous poster hash: 9eec7...de7
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #10 Skrevet 6. september 2013 Få profesjonell hjelp. Alene, og som par. Det er mitt beste råd, og eneste grunn til at mitt forhold overlevde da jeg opplevde det samme. Anonymous poster hash: 721ca...cc6 Takk, vi venter på å bli innkalt til terapi nå, og jobber knallhardt selv også med forholdet. Likevel den teite tanken om at han egentlig elsker henne og vil være med henne er der i bakhode og lurer. Kun en uke siden dette har skjedd så alt er helt nytt og alt for overveldende for meg enda. HI Anonymous poster hash: 9eec7...de7 En uke er veldig kort tid. Når jeg ser tilbake, skjønner jeg at jeg var i sjokk de første ukene. Fortvilelse, ydmykelse og raseri vekslet med ønsket om at alt skulle bli bra igjen, så fort som mulig. Nå skjønner jeg at jeg skulle ha gitt meg selv tid til å reagere skikkelig først, og så tatt gjenoppbyggingen senere. Det fungerer ikke å bygge opp noe som fremdeles raser. Jeg vet det er helt jævlig, men du må ta tiden til hjelp. Og få for all del profesjonell hjelp, det er virkelig alfa og omega. Og mannen din må forstå at han må være veldig ydmyk og akseptere de reaksjonene du får. Lykke til. Det er knalltøft å ta seg gjennom noe slikt, men det lar seg gjøre! Anonymous poster hash: 721ca...cc6 Kan ikke reagere med raseri siden jeg har flere små barn å ta vare på, må følge dem på aktiviteter osv. Synes ikke det er konstruktivt å bruke masse krefter på å straffe mannen, men som sagt i villrede i forhold til hva jeg skal gjøre Min eks fikk ny sjanse, men misbrukte den også (men der var det snakk om forskjellige damer, REN spenning og ingen følelser involvert). HI Anonymous poster hash: 9eec7...de7 Dessuten er det jeg er mest redd for at han elsker henne og ikke meg og velger henne. Samtidig som jeg sikkert ikke er noe særlig god kone og partner akkurat nå på grunn av min sinnstilstand Anonymous poster hash: 9eec7...de7
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #11 Skrevet 6. september 2013 Hvis dette kun er en uke siden saa syntes jeg ikke det er rart at du sliter med vonde tanker. Men det jeg syntes er litt merkelig er at du er saa paa defensiven og indirekte skylder paa deg selv for et valg mannen din tok!! Er du ikke forbanna?!! Han har sviktet deg og barn/a paa det groveste og det virker som du kun er redd og grubler paa hva du har gjort feil og ikke lar deg selv vise han at du er sint og saaret. Han burde vaere livredd for aa miste dere for en ubetydelig floert, i stedet lister du deg nysminket paa taa rundt mannen og haaper han syntes du er attraktiv. Dette er jo helt, helt feil! Hvordan oppfoerer han seg rundt deg naa da? Tror han at dette er over og er "lettet" over at sannheten har kommet frem? Haaper inderlig han skjoenner hva han har forvoldet av skade hos deg og at dette tar tid for deg aa komme over. Hvis ikke maa du soerge for at han vet det. For din egen selvfoelelse sin del og for at dere paa sikt skal klare aa komme over dette. Du og dine foelelser er like betydningsfulle som hans og du er verd like mye som han. Han burde vaere helt knust og fra seg og oenske aa gjoere alt godt for deg naa. Skjoenner det er vanskelig med barn inne i bildet men jeg er litt redd for at du har tilgitt han for fort og at dette ikke faar nok konsekvenser for han. Lykke til i terapi, haaper det ordner seg for dere, hvis han er verdt det. Anonymous poster hash: 8b940...368
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #12 Skrevet 6. september 2013 Jeg beklager om jeg heller bensin på bålet her, jeg mener virkelig ikke å virke usympatisk eller lite empatisk! Jeg vet du går igjennom et helvete nå, og jeg unner ikke min verste fiende det du går igjennom! Men jeg må bare kommentere litt, for jeg føler du har blitt played litt her.. "At utroskap til mannen er delvis min feil har jeg nå erkjent og gjør noe med det (begynt å trene, sminke meg osv)." WHAAAAAT??? Vet ikke engang hva man svarer på sånt........... Jeg mener ikke dette slemt, men du skriver at du ikke vil krype for ham. Men det er på en måte det du gjør ved å ta på deg litt av skylda her. At dama ikke sminker seg eller er like fresh som før er da for pokker meg ikke et klarsignal til å være utro! Håper virkelig ikke han har servert deg noe sånt piss!!! Du er veldig kjapp til å "unnskylde" både din eks og din mann. Og du virker ufattelig naiv og godtroende, og ikke minst underkuet, når du kommer med uttalelser som -"men der var det snakk om forskjellige damer, REN spenning og ingen følelser involvert." -"Synes ikke det er konstruktivt å bruke masse krefter på å straffe mannen" -"Samtidig som jeg sikkert ikke er noe særlig god kone og partner akkurat nå på grunn av min sinnstilstand" -"Har tatt valget og tilgitt mannen for både løgner og utroskap (engangsforeteelse ifølge ham, har ingen grunn for å tro noe annet" -"At utroskap til mannen er delvis min feil har jeg nå erkjent og gjør noe med det (begynt å trene, sminke meg osv" Håper virkelig ikke du lar deg lure av mannen din, hi.. TROR du virkelig på dette selv, hi? Denne setningen hevet jeg et øyebryn av, hi: "Men jeg går og grubler på hvorfor han ikke ønsket sex med meg noe særlig ofte, samtidig som han faller for fristelsen for denne dama?" Har tanken slått deg at grunnen til at han ikke hadde sex med deg var fordi han hadde sex med henne andre? Jeg vet det bare er en uke siden du fant det ut, og du er sikkert i sjokk. Men jeg håper du er klar over at det kan bli ekstra vanskelig for deg å forgive and forget når dette er en dame dere må omgås fra tid til annen. Du må være forberedt på at du kommer til å få en reaksjon hver gang det er sammenkomster der du vet hun skal være, for det vil bli rippet opp i hver gang Ønsker deg lykke til og må legge til at du er en mye rausere person enn jeg hadde vært. Jeg hadde aldri klart å tilgi, og ting ville aldri blitt de samme. Så krysser fingrene for at du har tatt rett valg med å stole på ham igjen.. Anonymous poster hash: c4667...b6b
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #13 Skrevet 6. september 2013 Har tatt valget og tilgitt mannen for både løgner og utroskap (engangsforeteelse ifølge ham, har ingen grunn for å tro noe annet). Problemet er at han var forelsket i den damen han var utro med for veldig mange år tilbake, men de har aldri vært kjærester. Anonymous poster hash: 9eec7...de7 Har var utro for veldig mange år tilbake? Engangstilfelle? Og du fant det ut for en uke siden? Og er fremdeles redd for at han velger denne andre dama? Eller er det noe jeg ikke forstår her? Anonymous poster hash: 65d07...4b4
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #14 Skrevet 6. september 2013 Har tatt valget og tilgitt mannen for både løgner og utroskap (engangsforeteelse ifølge ham, har ingen grunn for å tro noe annet). Problemet er at han var forelsket i den damen han var utro med for veldig mange år tilbake, men de har aldri vært kjærester. Anonymous poster hash: 9eec7...de7 Har var utro for veldig mange år tilbake? Engangstilfelle? Og du fant det ut for en uke siden? Og er fremdeles redd for at han velger denne andre dama? Eller er det noe jeg ikke forstår her? Anonymous poster hash: 65d07...4b4 Jeg forsto det sånn at han var forelsket i henne i gamledager, men at de nå nylig har hatt sex.. eller?? Anonymous poster hash: c4667...b6b
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #15 Skrevet 6. september 2013 Uttrykket "en gang utro, alltid utro" er nok ikke alltid riktig, men i ditt tilfelle er jeg ganske sikker på at det blir det. Du anser deg som medskyldig og lar mannen din slippe ekstremt billig unna. Du degraderer deg til og med såpass at du prøver å gjøre deg deilig for ham som kun for en uke siden risikerte forholdet med deg til fordel for sex med en annen kvinne. Er helt sikker på at hans terskel for å være utro er langt lavere nå enn den var før han var utro første gang. Beklager hvis dette sårer deg, virkelig. Men slik du håndterer dettemså vil det skje igjen. Hvis ikke du kan respektere deg selv, hvordan kan andre gjøre det? Anonymous poster hash: 72575...437
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #16 Skrevet 6. september 2013 Uttrykket "en gang utro, alltid utro" er nok ikke alltid riktig, men i ditt tilfelle er jeg ganske sikker på at det blir det. Du anser deg som medskyldig og lar mannen din slippe ekstremt billig unna. Du degraderer deg til og med såpass at du prøver å gjøre deg deilig for ham som kun for en uke siden risikerte forholdet med deg til fordel for sex med en annen kvinne. Er helt sikker på at hans terskel for å være utro er langt lavere nå enn den var før han var utro første gang. Beklager hvis dette sårer deg, virkelig. Men slik du håndterer dettemså vil det skje igjen. Hvis ikke du kan respektere deg selv, hvordan kan andre gjøre det? Anonymous poster hash: 72575...437 enig!! Anonymous poster hash: 569a0...f39
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #17 Skrevet 6. september 2013 Har tatt valget og tilgitt mannen for både løgner og utroskap (engangsforeteelse ifølge ham, har ingen grunn for å tro noe annet). Problemet er at han var forelsket i den damen han var utro med for veldig mange år tilbake, men de har aldri vært kjærester. Anonymous poster hash: 9eec7...de7 Har var utro for veldig mange år tilbake? Engangstilfelle? Og du fant det ut for en uke siden? Og er fremdeles redd for at han velger denne andre dama? Eller er det noe jeg ikke forstår her? Anonymous poster hash: 65d07...4b4 Jeg forsto det sånn at han var forelsket i henne i gamledager, men at de nå nylig har hatt sex.. eller?? Anonymous poster hash: c4667...b6b Ja, ok, men det er ikke det som står. Står at han var forelska i dama han var utro med for mange år siden. Jaja, lett å misforstå. Håper det går bra med dem, uansett hva som skjer. Anonymous poster hash: 65d07...4b4
Anonym bruker Skrevet 6. september 2013 #18 Skrevet 6. september 2013 . Anonymous poster hash: 313a7...9df
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå