Det er så vanskelig!

[Anonym bruker]

Har hatt en del angst det siste året. Kommer og går, og var helt grusomt i år, men er mye bedre. Har gått mye på min fortid, mine "ung og dum"- år. Er mye jeg angrer på, men ikke får gjort noe med. Sexpartnere jeg anger, antall jeg skulle vært foruten, fylleepisoder som er kleine, osv. Ikke verre enn det.

 

Når jeg har gode perioder tenker jeg "skjedd har skjedd, du er ikke sånn mer nå". Og egentlig har jeg det sånn nå, men nå skal jeg møte en mann på lørdag og jeg kjenner angsten kommer snikende.. Jeg vet han ikke forventer sex da, vi har ikke snakket om det, men har snakket om at vi skal møtes og spise middag, og that's it. Jeg er ikke som jeg var lenger, mange år siden, så han får ikke bli med hjem uansett, og jeg blir ikke med han hjem.

 

Jeg synes bare det er vanskelig, for hvis det går bra, så vet jeg at det blir en forventning om sex etterhvert. Og det er der angsten ligger. Jeg tør ikke! Hva hvis det ikke går, et navn til på listen, mer angst... Har ikke hatt sex på 2 år heller, og avsluttet med 3 dater før vi kom så langt fordi jeg fikk panikk. Er det noen som har råd?

Anonymous poster hash: 05199...82a

[Anonym bruker]

* helt grusomt i VÅR

 

* avsluttet med 3 dater = tre ulike menn

Anonymous poster hash: 05199...82a

[Anonym bruker]

Hvis du fortsatt får angst ift dette med din fortid så har du ikke tilgitt deg selv. Jeg vet ikke hvorfor du ikke greier å tilgi deg selv, for det er jo ikke særlig ille ting du har gjort, men det er nok der du bør begynne å lete i deg selv. Du vet sikkert at du ville tilgitt enhver annen person for de små tabbene, hvorfor kan du ikke det med deg selv?

Du bør gjennomføre daten selv om du er nervøs, og ta ting litt som det kommer. Du må lære deg å slappe av og ikke legge alt på deg. Vær rimelig trygg på neste person du har sex med og pass på at det skjer i en artig tone, ikke noe kjipt og alvorstynget du må få overstått. Det skal være gøy:)

 

Anonymous poster hash: efee0...75d