Lav hcg, redd!

[MariCeline31]

Nå er det noen år siden jeg var aktiv her inne... Mye har hendt! Med diagnosen habituell abort, fant vi ut at det virket som om ivf fungerte for oss. Slik fikk vi lillebror i 2009. Etter det prøvde vi selv, men også det endte i en MA. Ved neste ivf ventet vi ei lita, etterlengtet jente. Svangerskapet gikk strålende, inntil jeg plutselig en kveld i 27. uke kjente mindre liv. For å gjøre en lang historie kort, døde hun etter noen dager. Legene gjorde det de kunne, men livet stod ikke til å redde. Dette var knalltøft.Viste seg at det hadde oppstått en indre blødning i morkaka, slik at jenta mi mistet blod over i mitt blod. Elles var hun frisk, nydelig og veldig lik storesøster. De tok fostervannsprøve før fødselen ble satt i gang, og alt var fint.

 

Etter at vi mistet jenta vår, ble vi veldig redde for å forsøke igjen, begge to. Men over 1,5 år etter fødselen gikk vi for fryseforsøk, og er nå gravid.

 

Da jeg tok gravitester var disse flere dager på rad veldig svake, tross 16dpo. Målte derfor hcg. Den var kun 37. To døgn senere 58, og den stiger, men lavt, og dobler seg ikke helt. Jeg føler meg gravid, hodepine, stikkinger, ømme bryster... Men jeg er såååå redd. HVIS dette går bra, MÅ jo noe være galt med fosteret, siden det produseres så lite hcg?? Vet at det kan være en BO, får vel vite det på ul i morgen såfall...

 

Saken er den, at HVIS dette går veien, har jeg fått en kjempedårlig start. Jeg er så redd noe er galt. Dette svangerskapet vil bli tøfft uansett, etter alt som har vært- men dette starten er fæl. Kan jeg ha god nok grunn til å få utført fostervannsprøve? Jeg orker ikke et svangerskap med bekymringer i hopetall. Klarer det bare ikke.

 

Er så spendt på i morgen. En evt BO kan vel sees i uke 5+7?

 

Tusen takk til dere som gadd lese dette lange innlegget, og evt har noen tanker.

[Tante_Esel]

uff kjære deg..

du har en lang og tung historie, så at du er engstelig, er jo ikke rart i det heletatt..

Du har veldig lav hcg, som du selv er klar over, og jeg ville vel heller tenkt i baner av graviditet utenfor livmor, men det er godt du skal på ul i morgen, så får du avdekket evt problemer med dette svangerskapet...

 

så vidt jeg har skjønt så har hcg noe med om kroppen forstår at den er gravid å gjøre.. så man kan ha lavt hcg tidlig i svangerskapet og allikevel være helt normalt gravid, men dessverre er det mnge av disse svangerskapa som ender i kjemisk/sa/ma/bo/exu...

 

jeg mener ikke å bekymre deg mer, men forteller deg bare det jeg har skjønt av alt dette...

 

håper du får flere svr i morgen, og at du treffer en hyggelig lege som kan hjelpe deg gjennom dette!!

 

sender deg en god klem!!

[Fighter`n]

Uff,dette var veldig trist lesning

Har ingen råd eller kunnskap å komme med på dette feltet. Vil bare sende deg en god klem, og håper du fikk en positiv beskjed på ultralyden

[Tante_Esel]

Hvordan har det gått med deg?

[Februarmamma 2011 og 14?]

Uffamei. Jeg har ikke i nærheten av din bakgrunn, men på sist forsøk så begynte jeg å blø kraftig 2 dager etter påvist graviditet. Siden vi var på ferie fikk jeg ikke tatt ny blodprøve før etter 1,5 uker og da hadde hcg bare doblet seg fra 150 til 350. Etter å ha konferert litt mente sykepleierne det var for lavt og ba meg slutte på progynovastøtte. Det var sårt, men jeg hadde jo ikke rukket å ta det innover meg at jeg var gravid (var egentlig overrasket da jeg fikk prøvesvar fordi jeg hadde begynt å spotte litt). Så måtte jeg jo ta ytterligere to prøver som viste at hcg gikk ned til 80 og så 7.

Min første graviditet (på første ferskforsøk) for 3 år siden var bekymringsfri og jeg merker at jeg er mere skeptisk nå etter 2 forsøk som har endt med kjemisk og SA etter blødninger. Krysser fingrene for deg, men er helt enig med dig at det hadde vært mere betryggende å påbegynne graviditeten med supre verdier!