Dere som har, unnskyld uttrykket, drittunger!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det er veldig tydelig at du ikke har så veldig mye innsikt i dette.

 

Anonymous poster hash: d2d8f...95f

 

Hvorfor? Fordi barna mine er greie og klarer å oppføre seg? Vet du hvorfor de er slik? Fordi de har en god oppdragelse!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

 

Fordi du tydeligvis tror at barn er like  utgangspunktet, og at en type oppdragelse som fungerer på en nødvendigvis vil fungere på en annen også. Slik er det ikke. Personlighet er medfødt, og barn er like forskjellige som voksne. 

 

Anonymous poster hash: d2d8f...95f

 

Så det du faktisk sier her er at noen barn er "dømt" til å bli vanskelige fordi de er født med en slik personlighet? Det tror jeg ikke noe på! 

Om du har et barn i f.eks 5. klasse og ser på alle barna i klassen, så ser man et mønster da det gjelder hvilke barn som har hvilke foreldre. Det kan du vel ikke komme vekk fra? Noen foreldre har greie barn som oppfører seg bra mens andre foreldre lar ting flyte, tar ikke tak i ting og får unger som ikke kan oppføre seg. 

Jeg syntes ihvertfall at barnas oppførsel gjenspeiles i hvordan foreldrene er.

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

Hmm.. ja nettopp! Logisk at barn arver mye av personligheten av sine foreldre. Du sier det jo selv... se hvor like foreldre og barn ofte er.  Du konkluderer jo med at det bare er oppdragelsen som påvirker barna til å bli slik de er....

 

Det er dessuten stor forskjell på hva man "prioriterer" som foreldre. Et impulsivt, litt urolig barn med sterke meninger, kan være utrolig empatisk og snill.

 

Heldigvis er barn like forskjellige som vi voksne er, og vi må applaudere mangfoldet. At enkelte voksne ikke klarer å sette grenser, er "slepphente" med oppdragelsen og aksepterer dårlig oppførsel er selvfølgelig noe man må kunne diskutere. Jeg mener bare at det ofte kan være vanskelig å se på oppførsel og temperamentet til et barn og konkludere med hvilken oppdragelse foreldrene gir.

 

Hilsen en med rolige barn...

 

Anonymous poster hash: 5099a...29c

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har en datter som er så "velloppdragen" at jeg jobber mest med å få henne til å protestere og opponere. Jeg jobber med å lære henne å ikke godta alt en voksen (som læreren) sier osv. Det er ikke om å gjøre å ha de mest føylige barna. Jeg vil ha barn som tenker selv og som tør og kan kjempe for å få det som de vil.

 

Anonymous poster hash: ec65d...d0d

 

Du jobber med å få henne til å ikke godta hva læreren sier??? 

Joda, det er viktig å tenke selv og kunne fronte sine meninger. Men det er forskjell på det og å gjøre som man får beskjed om av autoritetspersoner. Selv om jeg ønsker å oppdra barna mine til selvstendige, tenkende individer, betyr ikke det at jeg lar dem herse med meg! Hjemme bestemmer vi foreldrene, i klasserommet bestemmer læreren - barna skal gjerne få si sin mening, men vi (og læreren på skolen) har siste ord.

Er det rart skolen sliter med uro, bråk og vanskelige elever, om foreldre tenker som deg...

 

Anonymous poster hash: 29dab...791

 

Jeg forsøker ikke å få henne til å bråke i timene eller noe sånt. Det jeg mente var at jeg forsøker å få henne til å være litt kritisk til lærerens (og andres) utsagn. Når læreren for eksempel sier at jordbær er et bær og agurk en grønnsak, er det helt på sin plass at datteren min svarer at jordbær faktisk er en nøttefrukt mens agurk er et bær når hun vet det. Hun må ikke tro at alt en voksn sier nødvendig vis er riktig.

 

Datteren vår er veldig langt fra noe uromoment. Hun trenger å lære å hevde seg. Det er ikke slik at mest mulig rg og "velloppragen er det beste å være for barna. Jeg vil mye heller ha en Emil i Lønneberget eller en Pippi enn en Hedvig fra Villanden (Ibsen).

 

Anonymous poster hash: ec65d...d0d