Dere som har, unnskyld uttrykket, drittunger!

[Anonym bruker]

Både oppdragelse og personlighet spiller selvfølgelig inn. En kamerat av meg fikk en jente som de aldri har hatt noe problemer med. De var overbevist om at de gjorde alt riktig. Men så kom jente nr.2 og nå sier han at han var overbevist om at han hadde knekt koden for barneoppdragelse og at andre med trasige unger måtte ha gjort noe feil, men når nr.2 kom så forstod han at han bare hadde vært heldig. Kanskje HI har vært veldig heldig med sine tre snille barn:P

 

Anonymous poster hash: 44cc0...f6e

[Anonym bruker]

Jeg har tre svært bestemte barn jeg som til tider legger opp til bråk med vilje. Eks: Jeg vil ha kjole, værsegod, så kan hun hyle NEI JEG VIL IKKR HA KJOLE, MEN OLABUKSE!!!!!! Sånne folk uansett alder gidder jeg ikke hisse meg opp over, men ler heller og gir henne olabuksa. Samma for meg Men siden du hisser deg opp over at jeg gjør det slik, plager det seg hva hun går i? Det betyr ikke at jeg løper rundt som hennes tjener forde vet du

 

Anonymous poster hash: 3bd9b...aa4

[Anonym bruker]

 

 

 

Kjære kjære hi!

 

Jeg vet ikke helt om du har forstått hva vi mener med å velge våre kamper... På vinteren er det irrelevant for meg om de går med en blå og en grønn sokk om de vil det, men de SKAL ha på jakke.. Skjønner??

 

Sier som konditoren: om de ikke viser tegn til egne valg, egen vilje, så kan det være et tegn på at de er underkuet. Og det er ikke bra det heller, skjønner du..

 

Jeg har 4 barn i alderen 3 til 14 år. De blir beskrevet som empatiske, veloppdragne, høflige og snille barn av barnehagepersonalet og lærerene, har ALDRI fått et eneste negativt ord om noen av dem, ever, bortsett fra at den ene sønnen min er litt dårlig til å holde orden på klær og sko i garderoben på sfo. men vet du; selv med disse "fantastiske englebarna" så skal jeg love deg vi har hatt våre diskusjoner, jeg har måttet "velge mine kamper". Og vet du, jeg tror faktisk nettopp det er grunnen til at barna er som de er. De har lært at man ikke skal krangle på ting som ikke er viktig for dem.

 

Og jeg blir litt oppgitt over innleggene dine, hi.. Det virker som du tror du har funnet fasiten på veloppdragne barn uten å evne å se at vi andre også kan ha veloppdragne barn selv om vi oppdrar dem annerledes enn deg.

 

Kanskje vi har forskjellig definisjon av hva "veloppdragen" er, hva vet jeg?

For meg er det ikke barn som står i stram giv akt og nikker og bukker så fort de får en beskjed. For meg er det velfungerende barn som er høflige, hjelpsomme, kan ta "styringen" og stå opp for de svake. Det er å ha respekt for sine medmennesker, vise empati. Og når jeg hører at det jeg gjør faktisk funker, så får de heller trasse litt ekstra hjemme så lenge de vet å oppføre seg ute blant folk..... 

 

Anonymous poster hash: 1333a...70c

 

Hi her, jeg tror du har misforstått alt jeg har skrevet dersom det er slik du oppfatter innleggene mine, eller så har du ikke lest alle innleggene! Jeg sier jo faktisk akkurat det samme som deg....

Og hvor tar du dette med "stram giv akt og nikker og bukker" fra? 

Det er vel ikke noe vits i å overdrive så voldsomt da jeg egentlig sier akkurat det samme som deg.

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

Nei, du sier faktisk ikke det samme som jeg. For du skriver jo dette med å ikke se poenget i å diskutere med ungene eller å måtte velge sine kamper. Men er jo nettopp det jeg gjør, jeg diskuterer med 3 åringen og velger mine kamper. Men allikevel er barna mine veloppdragne.. 

 

Så poenget mitt var at man kan oppdra barna forskjellig og allikevel få samme resultat....

 

Anonymous poster hash: 1333a...70c

 

HI her!

 

Da jeg sier at man ikke skal diskutere med barna mener jeg selvsagt at man ikke setter seg ned og forhandler med en 3-åring. Beklager om jeg var utydelig, trodde det var en selvfølge.

Med min 10-åring kan jeg diskutere og komme til enighet, men det er da uten at han går bananas og hyler og skriker, fordi han lærte, da han var liten, at det ikke lønner seg!

 

Jeg angrer på at jeg startet denne tråden og hopper av her. Jeg er en av de som har savnet interessante diskusjoner her inne, men innser at det å starte en bare er bortkastet. ALLE har piggene ute og forsøker å vri og vende på absoutt alt. Å diskutere med 10 stk som har piggene ute hele tiden er bortkastet. Slike diskusjoner blir bedre på litt mer seriøse forum. Dere får fortsette eller heller hoppe inn i andre tråder som er interessante her inne som "Kjenner dere igjen deres egen bæsjelukt" eller "Hvilket navn er finest av Anastasia og Sienna".

 

Tar opp denne diskusjonen i et mer seriøst forum hvor drittslenging ikke er normen.

Have a nice day!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Kjære kjære hi!

 

Jeg vet ikke helt om du har forstått hva vi mener med å velge våre kamper... På vinteren er det irrelevant for meg om de går med en blå og en grønn sokk om de vil det, men de SKAL ha på jakke.. Skjønner??

 

Sier som konditoren: om de ikke viser tegn til egne valg, egen vilje, så kan det være et tegn på at de er underkuet. Og det er ikke bra det heller, skjønner du..

 

Jeg har 4 barn i alderen 3 til 14 år. De blir beskrevet som empatiske, veloppdragne, høflige og snille barn av barnehagepersonalet og lærerene, har ALDRI fått et eneste negativt ord om noen av dem, ever, bortsett fra at den ene sønnen min er litt dårlig til å holde orden på klær og sko i garderoben på sfo. men vet du; selv med disse "fantastiske englebarna" så skal jeg love deg vi har hatt våre diskusjoner, jeg har måttet "velge mine kamper". Og vet du, jeg tror faktisk nettopp det er grunnen til at barna er som de er. De har lært at man ikke skal krangle på ting som ikke er viktig for dem.

 

Og jeg blir litt oppgitt over innleggene dine, hi.. Det virker som du tror du har funnet fasiten på veloppdragne barn uten å evne å se at vi andre også kan ha veloppdragne barn selv om vi oppdrar dem annerledes enn deg.

 

Kanskje vi har forskjellig definisjon av hva "veloppdragen" er, hva vet jeg?

For meg er det ikke barn som står i stram giv akt og nikker og bukker så fort de får en beskjed. For meg er det velfungerende barn som er høflige, hjelpsomme, kan ta "styringen" og stå opp for de svake. Det er å ha respekt for sine medmennesker, vise empati. Og når jeg hører at det jeg gjør faktisk funker, så får de heller trasse litt ekstra hjemme så lenge de vet å oppføre seg ute blant folk..... 

 

Anonymous poster hash: 1333a...70c

 

Hi her, jeg tror du har misforstått alt jeg har skrevet dersom det er slik du oppfatter innleggene mine, eller så har du ikke lest alle innleggene! Jeg sier jo faktisk akkurat det samme som deg....

Og hvor tar du dette med "stram giv akt og nikker og bukker" fra? 

Det er vel ikke noe vits i å overdrive så voldsomt da jeg egentlig sier akkurat det samme som deg.

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

Nei, du sier faktisk ikke det samme som jeg. For du skriver jo dette med å ikke se poenget i å diskutere med ungene eller å måtte velge sine kamper. Men er jo nettopp det jeg gjør, jeg diskuterer med 3 åringen og velger mine kamper. Men allikevel er barna mine veloppdragne.. 

 

Så poenget mitt var at man kan oppdra barna forskjellig og allikevel få samme resultat....

 

Anonymous poster hash: 1333a...70c

 

HI her!

 

Da jeg sier at man ikke skal diskutere med barna mener jeg selvsagt at man ikke setter seg ned og forhandler med en 3-åring. Beklager om jeg var utydelig, trodde det var en selvfølge.

Med min 10-åring kan jeg diskutere og komme til enighet, men det er da uten at han går bananas og hyler og skriker, fordi han lærte, da han var liten, at det ikke lønner seg!

 

Jeg angrer på at jeg startet denne tråden og hopper av her. Jeg er en av de som har savnet interessante diskusjoner her inne, men innser at det å starte en bare er bortkastet. ALLE har piggene ute og forsøker å vri og vende på absoutt alt. Å diskutere med 10 stk som har piggene ute hele tiden er bortkastet. Slike diskusjoner blir bedre på litt mer seriøse forum. Dere får fortsette eller heller hoppe inn i andre tråder som er interessante her inne som "Kjenner dere igjen deres egen bæsjelukt" eller "Hvilket navn er finest av Anastasia og Sienna".

 

Tar opp denne diskusjonen i et mer seriøst forum hvor drittslenging ikke er normen.

Have a nice day!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

Vi har ikke piggene ute, ikke jeg i hvertfall. Vi forsøker bare å diskutere saken slik vi oppfatter det. Det er ikke ment som kritikk av deg selv om vi ikke er helt enig med deg eller vi oppfatter deg litt galt.

 

I hvor stor grad man bør diskutere med ungene og i hvor stor grad man skal være autoritær er en interessan diskusjon som ikke har et klart svar.

 

Anonymous poster hash: ec65d...d0d

[Anonym bruker]

 

Har lest litt i tråder fra i går kveld og sitter igen med et spørsmål til dere: Skjønner dere selv at dere har gjort noe galt i oppdragelsen da dere har unger på 4 år som dere ikke klarer å håndtere?

 

Har sett mange eksempler hvor mødrene skriver "vi velger våre kamper"..... Hæ??? Velger dere hvilke kamper dere skal ta med unger på 3-4 år? Jeg blir sjokkert over at dere i det heletatt har kamper med så små barn! Jeg har tre barn som er i alderen 16-10 og har aldri hatt noen "kamper" med noen av de! Kanskje fordi de er gutter, jeg vet ikke.... men de kan oppføre seg!

 

Skjønner dere ikke at dere har gjort noe feil da en 4-åring selv bestemmer hva hun skal ha på seg, og om hun ikke får det som hun vil så blir det bråk? Da man leser det dere skriver skulle man tro dere har tenåringer, men dette er små barn!

 

Har en nabo som også velger sine kamper med sin eldste datter som er 5. Hun hadde ihvertfall vett til å gjøre ting litt annerledes med den yngste som nå er 3. 5-åringen der blir helt gal om hun ikke får det som hun vil, kan stå og hyle i en halvtime pga. at mamma ikke går og henter et glass saft til henne. Med minsten tok hun imot råd, og lot aldri ungen få ta styringen, noe som har ført til at minsten, som er gutt, er en grei og omgjengelig gutt.

 

Så dere som "velger deres kamper" med en 4-åring, ser dere ikke at dette er helt villt? Ser dere ikke at dere som foreldre burde være såpass oppegående at dere setter grenser lenge før det går så langt?

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

Det er bekymringsverdig at dine barn ikke prøver å teste grenser og skape små kamper i hjemmet. I følge eksperter er dette som regel en følge av feil oppdragelse og kan føre til introverte og uselvstendige barn.

Det som derimot er en sunt tegn er når ungene i hhv 2 og 4 årsalderen prøver å vise at de er en egen person ved å teste grenser og ville ting selv. Hvordan man håndterer dette er selvsagt et viktig poeng, men har ikke barna denne trangen bør det taes veldig alvorlig siden nettopp DET vitner om feil oppdragelse og dårlig harmoni i hjemmet.

 

Anonymous poster hash: 05e47...192

[Anonym bruker]

 

 

Det er veldig tydelig at du ikke har så veldig mye innsikt i dette.

 

Anonymous poster hash: d2d8f...95f

 

Hvorfor? Fordi barna mine er greie og klarer å oppføre seg? Vet du hvorfor de er slik? Fordi de har en god oppdragelse!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

Jeg har 3 "snille, greie" barn, det er i hvert fall slik omverdenen ser på de. Men vet du hva! De har foreldre som alltid har vært rolige og enkle alt fra småbarnsalderen. Dette har enormt mye med arv og gener å gjøre. Jeg kjenner så veldig mange familier med barn, og de kan ha to "enkle" og ett veldig krevende barn.

 

Min bror og kone adopterte to søsken 2 og 3 år gamle. Foreldrene er utrolig kompetente og flinke foreldre, hun er spesialpedagog og han er psykiater og begge kan mye om oppdragelse og barn. Disse barna er totalt forskjellige fra sine foreldre når det gjelder aktivitet, evner, impulsivitet og temperement. Selv om foreldrene gjør en kjempejobb blir disse ungene (selv etter 4 år i Norge) sett på som "drittunger" av andre. Vi i familien er svært glad i dem og ser at de har fine kvaliteter, men vi må nok også innse at de kanskje ikke blir "spiselige" for andre før de blir store. Og, foreldrene er her helt nødt til å velge sine kamper. De kan ikke fokusere på absolutt alt hele tiden.

 

Jeg og mannen min føler oss heldige som har rolige og harmoniske barn som er "lette" og oppdra. Selvfølgelig er det utfordrende og slitsomt i perioder, men vi får veldig mye tilbake når vi gjør ting riktig. Det å sette grenser, lære de høflighet, annerkjenne barnas følelser og gi dem en god selvfølelse er enkle ting for oss, men kan være utrolig utfordrende og vanskelig for andre.

 

Anonymous poster hash: 5099a...29c

[Gjest Anybody]

Mine barn har også god oppdragelse, men er også opplært til å ha medbestemmelserett når det gjelder enkelte ting.

 

De har aldri ligget på gulvet og hylt i trass, men det har jammen gått varmt for seg noenganger likevel. Og ja, jeg har valgt mine kamper.

 

Heldigvis!

 

Jeg er så glad for at jeg ikke har små nikkedukker som ikke våger å gå imot et totalitært styre.

 

Enkelte ting er det foreldrene som uten tvil bestemmer, men barna er trygge på at det er rom for diskusjon. Noen ganger snur jeg og noen ganger de.

 

Sånn vil jeg ha det.

Du har alltid virket som en veldig god mor!

Helt enig det du skriver her.

 

Om man forelder snur mening betyr det ikke nødvendigvis at man ikke er prinsippfast, men at man får tenkt seg om er par ganger. Om man derimot snur for å slippe mas er det helt feil...

[Anonym bruker]

Vel, jeg også har tre barn (tre gutter til og med). To av de er veldig enkle og har alltid oppført seg bra. En av dem byr på mye større utfordringer for oss foreldre. Enten er du en sykt god mor som har skjønt det mange av oss andre ikke forstår, eller så har du bare vært veldig heldig med barna dine.

 

Anonymous poster hash: bf8b2...247

[Anonym bruker]

 

Har lest litt i tråder fra i går kveld og sitter igen med et spørsmål til dere: Skjønner dere selv at dere har gjort noe galt i oppdragelsen da dere har unger på 4 år som dere ikke klarer å håndtere?

 

Har sett mange eksempler hvor mødrene skriver "vi velger våre kamper"..... Hæ??? Velger dere hvilke kamper dere skal ta med unger på 3-4 år? Jeg blir sjokkert over at dere i det heletatt har kamper med så små barn! Jeg har tre barn som er i alderen 16-10 og har aldri hatt noen "kamper" med noen av de! Kanskje fordi de er gutter, jeg vet ikke.... men de kan oppføre seg!

 

Skjønner dere ikke at dere har gjort noe feil da en 4-åring selv bestemmer hva hun skal ha på seg, og om hun ikke får det som hun vil så blir det bråk? Da man leser det dere skriver skulle man tro dere har tenåringer, men dette er små barn!

 

Har en nabo som også velger sine kamper med sin eldste datter som er 5. Hun hadde ihvertfall vett til å gjøre ting litt annerledes med den yngste som nå er 3. 5-åringen der blir helt gal om hun ikke får det som hun vil, kan stå og hyle i en halvtime pga. at mamma ikke går og henter et glass saft til henne. Med minsten tok hun imot råd, og lot aldri ungen få ta styringen, noe som har ført til at minsten, som er gutt, er en grei og omgjengelig gutt.

 

Så dere som "velger deres kamper" med en 4-åring, ser dere ikke at dette er helt villt? Ser dere ikke at dere som foreldre burde være såpass oppegående at dere setter grenser lenge før det går så langt?

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

Det er bekymringsverdig at dine barn ikke prøver å teste grenser og skape små kamper i hjemmet. I følge eksperter er dette som regel en følge av feil oppdragelse og kan føre til introverte og uselvstendige barn.

Det som derimot er en sunt tegn er når ungene i hhv 2 og 4 årsalderen prøver å vise at de er en egen person ved å teste grenser og ville ting selv. Hvordan man håndterer dette er selvsagt et viktig poeng, men har ikke barna denne trangen bør det taes veldig alvorlig siden nettopp DET vitner om feil oppdragelse og dårlig harmoni i hjemmet.

 

Anonymous poster hash: 05e47...192

 

Jeg har meldt meg ut av denne diskusjonen nettopp pga. folk som deg! Du leser jo ikke det jeg har skrevet i alle innleggene, og kommer med påstander om meg som er helt på trynet! Jeg har tilbakevist ALT det du sier for lenge siden! Jeg har jo sagt at de har både protestert og er meget selvstendige!

DETTE er grunnen til at det ikke nytter å lage en seriøs diskusjon på dette forumet!

Hold dere til navnedebatter og snakk om deres egen bæsj, noe annet klarer ihvertfall ikke du!

Ha en flott dag!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Kjære kjære hi!

 

Jeg vet ikke helt om du har forstått hva vi mener med å velge våre kamper... På vinteren er det irrelevant for meg om de går med en blå og en grønn sokk om de vil det, men de SKAL ha på jakke.. Skjønner??

 

Sier som konditoren: om de ikke viser tegn til egne valg, egen vilje, så kan det være et tegn på at de er underkuet. Og det er ikke bra det heller, skjønner du..

 

Jeg har 4 barn i alderen 3 til 14 år. De blir beskrevet som empatiske, veloppdragne, høflige og snille barn av barnehagepersonalet og lærerene, har ALDRI fått et eneste negativt ord om noen av dem, ever, bortsett fra at den ene sønnen min er litt dårlig til å holde orden på klær og sko i garderoben på sfo. men vet du; selv med disse "fantastiske englebarna" så skal jeg love deg vi har hatt våre diskusjoner, jeg har måttet "velge mine kamper". Og vet du, jeg tror faktisk nettopp det er grunnen til at barna er som de er. De har lært at man ikke skal krangle på ting som ikke er viktig for dem.

 

Og jeg blir litt oppgitt over innleggene dine, hi.. Det virker som du tror du har funnet fasiten på veloppdragne barn uten å evne å se at vi andre også kan ha veloppdragne barn selv om vi oppdrar dem annerledes enn deg.

 

Kanskje vi har forskjellig definisjon av hva "veloppdragen" er, hva vet jeg?

For meg er det ikke barn som står i stram giv akt og nikker og bukker så fort de får en beskjed. For meg er det velfungerende barn som er høflige, hjelpsomme, kan ta "styringen" og stå opp for de svake. Det er å ha respekt for sine medmennesker, vise empati. Og når jeg hører at det jeg gjør faktisk funker, så får de heller trasse litt ekstra hjemme så lenge de vet å oppføre seg ute blant folk..... 

 

Anonymous poster hash: 1333a...70c

 

Hi her, jeg tror du har misforstått alt jeg har skrevet dersom det er slik du oppfatter innleggene mine, eller så har du ikke lest alle innleggene! Jeg sier jo faktisk akkurat det samme som deg....

Og hvor tar du dette med "stram giv akt og nikker og bukker" fra? 

Det er vel ikke noe vits i å overdrive så voldsomt da jeg egentlig sier akkurat det samme som deg.

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

Nei, du sier faktisk ikke det samme som jeg. For du skriver jo dette med å ikke se poenget i å diskutere med ungene eller å måtte velge sine kamper. Men er jo nettopp det jeg gjør, jeg diskuterer med 3 åringen og velger mine kamper. Men allikevel er barna mine veloppdragne.. 

 

Så poenget mitt var at man kan oppdra barna forskjellig og allikevel få samme resultat....

 

Anonymous poster hash: 1333a...70c

 

HI her!

 

Da jeg sier at man ikke skal diskutere med barna mener jeg selvsagt at man ikke setter seg ned og forhandler med en 3-åring. Beklager om jeg var utydelig, trodde det var en selvfølge.

Med min 10-åring kan jeg diskutere og komme til enighet, men det er da uten at han går bananas og hyler og skriker, fordi han lærte, da han var liten, at det ikke lønner seg!

 

Jeg angrer på at jeg startet denne tråden og hopper av her. Jeg er en av de som har savnet interessante diskusjoner her inne, men innser at det å starte en bare er bortkastet. ALLE har piggene ute og forsøker å vri og vende på absoutt alt. Å diskutere med 10 stk som har piggene ute hele tiden er bortkastet. Slike diskusjoner blir bedre på litt mer seriøse forum. Dere får fortsette eller heller hoppe inn i andre tråder som er interessante her inne som "Kjenner dere igjen deres egen bæsjelukt" eller "Hvilket navn er finest av Anastasia og Sienna".

 

Tar opp denne diskusjonen i et mer seriøst forum hvor drittslenging ikke er normen.

Have a nice day!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

 

Haha du er virkelig morsom! Du sier at de som velger sine kamper har drittunger, at de må gjøre noe feil, at du er sjokkert osv, også forventer du at folk ikke skal forsvare seg? Jaja...

 

Tror forresten du har misforstått uttrykke velge sine kamper.

 

Anonymous poster hash: 9905d...ccd

[Ooops I did it AGAIN]

 

HI her, ser at noen av dere kanskje misforstår meg og tror at ungene mine aldri har protestert eller at de aldri har blitt sure da når får beskjed om å f.eks rydde rommet sitt. Det har de selvsagt gjort, men poenget mitt er jo at de ikke har kommet noen vei med protestene! Det lærer de veldig raskt av, og de gidder ikke protestere dersom de vet at det aldri fører frem til noe.

 

Å gå inn i en diskusjon og forhandle med en 3-4 åring er jo dødfødt, alle eksperter er enige i det. Klare beskjeder uten mange valg er noe som er meget viktig da det gjelder å "diskutere" med så små barn.

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

Da tror jeg du har tatt feil av de trådene du har lest. Det er jo nettopp fordi en ikke lar barnet få viljen sin at det blir hyl og skrik. Og det blir man etterhvert lei og sliten av. Det er jo i frustrasjon folk skriver her inne.

 

Noen barn gir seg etter to forsøk på å trasse gjennom viljen sin, andre gir seg ikke på uker. Det har med personlighet å gjøre. Noen har sterkere vilje og er mer utholdende enn andre.

 

Jeg har også tre barn, totalt forskjellige alle tre. Så ja, jeg velger også kamper. Det er meg revnende likegyldig om fireåringen går i joggesko eller støvler til butikken. Men han skal ha sko på!

 

Selvsagt prøver de seg, det er jo slik at de forsøker seg for hver ting. Ok, de skjønner de må ha sko på, men neste gang Jan det være lua eller jakken.

 

Og ja, de er veloppdragne, aktive unger som vet hva de vil, men også vet hvor de har mamma.

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

HI her!

 

Da jeg sier at man ikke skal diskutere med barna mener jeg selvsagt at man ikke setter seg ned og forhandler med en 3-åring. Beklager om jeg var utydelig, trodde det var en selvfølge.

Med min 10-åring kan jeg diskutere og komme til enighet, men det er da uten at han går bananas og hyler og skriker, fordi han lærte, da han var liten, at det ikke lønner seg!

 

Jeg angrer på at jeg startet denne tråden og hopper av her. Jeg er en av de som har savnet interessante diskusjoner her inne, men innser at det å starte en bare er bortkastet. ALLE har piggene ute og forsøker å vri og vende på absoutt alt. Å diskutere med 10 stk som har piggene ute hele tiden er bortkastet. Slike diskusjoner blir bedre på litt mer seriøse forum. Dere får fortsette eller heller hoppe inn i andre tråder som er interessante her inne som "Kjenner dere igjen deres egen bæsjelukt" eller "Hvilket navn er finest av Anastasia og Sienna".

 

Tar opp denne diskusjonen i et mer seriøst forum hvor drittslenging ikke er normen.

Have a nice day!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

Så forskjellig man kan oppfatte ting. Jeg syns denne diskusjonen er interessant og det er spennende å se andres tanker om et såpass vanskelig tema.

 

Det at så få er enige med deg betyr ikke at man ha piggene ute, det betyr bare at man er uenige, noe som kan være et godt utgangspunkt for en diskusjon. Men det får man jo ikke om man 'furter' og trekker seg så snart man får noen kritiske spørsmål.

 

Ønsker deg en fin dag tilbake.

[Gjest Elliesmamma]

 

HI her!

 

Da jeg sier at man ikke skal diskutere med barna mener jeg selvsagt at man ikke setter seg ned og forhandler med en 3-åring. Beklager om jeg var utydelig, trodde det var en selvfølge.

Med min 10-åring kan jeg diskutere og komme til enighet, men det er da uten at han går bananas og hyler og skriker, fordi han lærte, da han var liten, at det ikke lønner seg!

 

Jeg angrer på at jeg startet denne tråden og hopper av her. Jeg er en av de som har savnet interessante diskusjoner her inne, men innser at det å starte en bare er bortkastet. ALLE har piggene ute og forsøker å vri og vende på absoutt alt. Å diskutere med 10 stk som har piggene ute hele tiden er bortkastet. Slike diskusjoner blir bedre på litt mer seriøse forum. Dere får fortsette eller heller hoppe inn i andre tråder som er interessante her inne som "Kjenner dere igjen deres egen bæsjelukt" eller "Hvilket navn er finest av Anastasia og Sienna".

 

Tar opp denne diskusjonen i et mer seriøst forum hvor drittslenging ikke er normen.

Have a nice day!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

Så forskjellig man kan oppfatte ting. Jeg syns denne diskusjonen er interessant og det er spennende å se andres tanker om et såpass vanskelig tema.

 

Det at så få er enige med deg betyr ikke at man ha piggene ute, det betyr bare at man er uenige, noe som kan være et godt utgangspunkt for en diskusjon. Men det får man jo ikke om man 'furter' og trekker seg så snart man får noen kritiske spørsmål.

 

Ønsker deg en fin dag tilbake.

 

Har lest gjennom hele tråden nå, og skjønner godt at hun trekker seg. Det hun har sagt blir jo ikke lest, og noen kommer med utsagn om at hun har sagt noe, men om man leser innleggene hennes så har hun jo sagt det stikk motsatte. 

 

Jeg har også prøvd å sette igeng en debatt eller to her, men gidder ikke mer. Folk har piggene ute med en gang og klarer ikke holde seg til hva andre sier. De finner på ting og vrir og vender ting helt ut av sammenheng. Dere har virkelig noe å lære av andre diskusjonsforum! Det handler IKKE om at man trekker seg pga. kritikk. Det handler om at folk ikke klarer å diskutere det som blir sagt!

Kan jo ta et eksempel med det du sier: At nesten ingen er enige med HI. Hvordan kan noen IKKE være enig i det hun sier? Om du leser alle innleggene hennes så ser du at det er fornuftig, MEGET fornuftig! Hun  retter vel heller en finger (om man kan si det slik) mot de som IKKE tar ansvar for barnas oppførsel. De som lar barna bestemme og lar seg overkjøre fullstendig av en 3-åring. Hvem i alle dager kan være uenige i at hun har rett i det?

Er du uenig i det? For i denne debatten har dere alle piggene ute og er uenige i noe som ikke er annet enn sunn fornuft.

 

Som sagt, jeg har også gitt opp å diskutere her inne pga. at folk ikke er kapable til å diskutere på et fornuftig nivå. De tyr bare til løgner, oppspinn og drittslenging.

 

En ting dere er gode på er tråder som de HI her nevner: tull og rør og, for å være helt ærlig: tråder man ikke trenger en hjerne for å svare i!

[Iiiiik]

Kjære HI, jeg skjønner at du blir irritert. Du blir tillagt naziregime og at ungene dine er nikkedukker. Samtidig skjønner jeg utmerket godt at de som svarer deg blir irritert. I overskriften betegner du andres barn som drittunger og du trekker en tråd fra det og til at andre velger sine kamper med omhu. Slik som jeg forstår det, har du i like stor grad gjort et enkelt resonnement og tatt utgangspunkt i en ting og generalisert til hele oppdragelsen. Det provoserer folk, vet du.

 

For min egen del tror jeg at det er ganske mye man kan la fare hvis man er konsekvent på det som er viktig. Om kjole er viktig eller ikke, kan man sikkert diskutere. Er helt enig med deg (og det tror jeg faktisk alle andre er også) i at man ikke lykkes med barneoppdragelse hvis man lærer barna at de kan skrike seg til å få viljen sin. For meg handler imidlertid ikke "velge sine kamper med omhu" om det i det hele tatt. Jeg bryr meg ikke om hvorvidt kjolen passer i barnehagen eller ikke og tar derfor ingen kamp på det. Ungen er tørr og varm og jeg kan ta kampen om bordskikk, for den synes jeg er viktig.

[Anonym bruker]

Min mamma har alltid sagt til meg (i trassperioder når jeg blir litt oppgitt) at hvis sønnen min alltid hadde godtatt alt jeg sa og alltid hadde gjort det jeg ville - så hadde det betydd at han hadde en hjerneskade, så takk gud for at han har egen vilje og prøver å teste grenser slik som NORMALE barn gjør!

Anonymous poster hash: 94dcf...909

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med HI, og ser hva hun mener. 

 

Jeg har to barn, og hatt mine kamper og har kamper ennda. Når jeg har bestemt noe står jeg for det uansett. Barna vet hva de får lov til og ikke, men selvsagt tøyer de strikkene som normale barn. Og jeg har noen ting som jeg setter som øverste knagg i oppdragelse.

 

Ingen er stygge med hverandre (psykisk, fysisk), svarer frekt eller ødelegger med vilje. 

Vi spiser og sitter fint ved bordet

Alle får bli med

Nei betyr nei

 

Men jeg er raus, og sier ofte ja til ting som andre naboer her aldri sier ja til fordi det er stress. Men det jeg sier ja til gir gode minner for barna. Som feks at alle barna får komme hit på spontant måltid (da snakker vi mellom 6-7 barn) Jeg sier ja til å hoppe i sengene, bygge hytte i stuen, å ta med venner på turen vår, å bake sammen med 3-4 nabobarn og barna mine

 

men barna vet at når jeg sier nei til noe så kommer de ingen vei med protester, sutring og hyl. 

 

Nabobarna vet hvordan det er hos oss, og etter endel runder med våre regler begynner de å oppføre seg fint tilslutt her de også. De trives godt her selv om jeg er litt streng. Hos naboene blir barna ofte sendt ut fordi foreldrene vil ha ro, fordi alt blir så mye mer stress om de har venner til barna på besøk. Men det er fordi at de aldri sier ifra skikkelig. De sier aldri "nei" eller "ikke" fordi at det er feil i forhold til deres mening om oppdragelse. "Lille venn, jeg synes du har brukt veldig fine malingsfarger på sofaen, men jeg tror det er bedre at du maler på et ark heller?" Og barna klikker i vinkel... (dette er deres egne barn, eller andre nabobarn, ikke mine)

 

Enda rister jeg på hodet over mange foreldre, som gir etter og dikkedarer med klær og mat og alt. 

Naboer gir kun barna yogurt til middag, fordi de bare liker det å spise. Andre går omveier til barnehagen fordi barna ikke skal ville leke på lekeplassene på veien, noen lager 3 forskjellige middager, noen krangler med barna hver eneste dag om hvilket antrekk de skal ha på seg (2-5 åringer) 

 

Men jeg finnes ikke perfekt, og har mang en gang sagt unskyld til mine barn om jeg har sagt eller gjort noe som viser seg å være feil. Det er viktig å vise barn det, at det er lov å feile. Da er det lettere for de å si unskyld og, for det er det vanskeligeste av alt. 

 

Anonymous poster hash: 94353...d48

[Elefanten Skrukkeskinn]

 

 

Det er veldig tydelig at du ikke har så veldig mye innsikt i dette.

 

Anonymous poster hash: d2d8f...95f

 

Hvorfor? Fordi barna mine er greie og klarer å oppføre seg? Vet du hvorfor de er slik? Fordi de har en god oppdragelse!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

Det er veldig, VELDIG naivt, å tro at det kun går på oppdragelse.... Veldig.

Det trodde jeg de fleste oppegående folk skjønte?

 

Klart det spiller mye inn - klare grenser, god kommunikasjon, osv., men det er ikke alt.

 

Dessuten SKAL barn ha perioder med trass og opprør, det er en del av deres utvikling!

De må lære egne grenser, selvstendighet, og definere seg selv.

Endret 5. september 2013 av Elefanten Skrukkeskinn

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk til dels enig med deg - oppdragelse, grenser, være konsekvent og vise barna at det de sier og gjør får konsekvenser (på godt og vondt) - spiller helt klart en rolle i forhold til å få hyggelige, høflige, greie (generelt "veloppdratte") barn.

 

Gjennom 8 år som mamma har jeg sett mange foreldre i samspill med barna sine, og jeg vil si det STORT SETT er en sammenheng mellom hvor konsekvente og tydelige de er, og hvor "oppdratte" barna er.

 

Men jeg sier stort sett, for det er faktisk forskjell på unger også. Noen er lettere å oppdra enn andre. Noen unger må holdes så stramt i ørene at foreldrene ikke helt orker - kanskje hadde ikke du orket det heller. Noen familier må jobbe hardt med oppdragelsen, for noen går det nesten av seg selv. Og noen familier strever med ett av barna sine, mens de/det andre barnet er lett å ha med og gjøre.

 

Og ja - kamper må velges (type jeg bestemmer at barnet skal ha ullundertøy, den kampen tar jeg hvis barnet protesterer, men barnet får bestemme om det vil ha den blå eller grønne ulltrøya) . Jeg tror ikke på at du aldri har hatt en kamp med barna dine. Det er flott hvis de godtar et nei og ikke protesterer vilt hver gang du tar en upopulær avgjørelse, men jeg tror ikke på at de aldri protesterer på noe som helst. I så fall er jeg redd de er underkuet, og generelt ikke tør si meningen sin, eller hevde seg på noen måte, noen steder. Det er ikke et bra utgangspunkt for voksenlivet, selv om det selvsagt er en balanse mellom å hevde seg og å være ydmyk.

Anonymous poster hash: 29dab...791

[Anonym bruker]

 

Det er veldig tydelig at du ikke har så veldig mye innsikt i dette.Anonymous poster hash: d2d8f...95f

 

Hvorfor? Fordi barna mine er greie og klarer å oppføre seg? Vet du hvorfor de er slik? Fordi de har en god oppdragelse! Anonymous poster hash: 62ceb...93d

Mener du at mine unger ikke kan oppføre seg fordi de selv bestemmer hva de vil ha på seg? Hva vet du om hvordan de oppfører seg? Er det dårlig oppdragelse fordi jentungen får velge kjole?

Om du har unger som aldri protesterer på dine avgjørelser og alltid er fromme lam så er de jo nærmest underkuet. Mulig du vil ha slike barn, men jeg vil ha barn med bein i nesa som vet å stå opp for seg selv og være selvstendig og ha egne meninger.

Min stemme til ukens mest tåpelige innlegg går til HI i denne tråden. Gratulerer.

 

Anonymous poster hash: befc0...449

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

 

Har lest litt i tråder fra i går kveld og sitter igen med et spørsmål til dere: Skjønner dere selv at dere har gjort noe galt i oppdragelsen da dere har unger på 4 år som dere ikke klarer å håndtere?

 

Har sett mange eksempler hvor mødrene skriver "vi velger våre kamper"..... Hæ??? Velger dere hvilke kamper dere skal ta med unger på 3-4 år? Jeg blir sjokkert over at dere i det heletatt har kamper med så små barn! Jeg har tre barn som er i alderen 16-10 og har aldri hatt noen "kamper" med noen av de! Kanskje fordi de er gutter, jeg vet ikke.... men de kan oppføre seg!

 

Skjønner dere ikke at dere har gjort noe feil da en 4-åring selv bestemmer hva hun skal ha på seg, og om hun ikke får det som hun vil så blir det bråk? Da man leser det dere skriver skulle man tro dere har tenåringer, men dette er små barn! 

 

Har en nabo som også velger sine kamper med sin eldste datter som er 5. Hun hadde ihvertfall vett til å gjøre ting litt annerledes med den yngste som nå er 3. 5-åringen der blir helt gal om hun ikke får det som hun vil, kan stå og hyle i en halvtime pga. at mamma ikke går og henter et glass saft til henne. Med minsten tok hun imot råd, og lot aldri ungen få ta styringen, noe som har ført til at minsten, som er gutt, er en grei og omgjengelig gutt. 

 

Så dere som "velger deres kamper" med en 4-åring, ser dere ikke at dette er helt villt? Ser dere ikke at dere som foreldre burde være såpass oppegående at dere setter grenser lenge før det går så langt? 

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

 

 

 

Har lest gjennom hele tråden nå, og skjønner godt at hun trekker seg. Det hun har sagt blir jo ikke lest, og noen kommer med utsagn om at hun har sagt noe, men om man leser innleggene hennes så har hun jo sagt det stikk motsatte. 

 

Jeg har også prøvd å sette igeng en debatt eller to her, men gidder ikke mer. Folk har piggene ute med en gang og klarer ikke holde seg til hva andre sier. De finner på ting og vrir og vender ting helt ut av sammenheng. Dere har virkelig noe å lære av andre diskusjonsforum! Det handler IKKE om at man trekker seg pga. kritikk. Det handler om at folk ikke klarer å diskutere det som blir sagt!

Kan jo ta et eksempel med det du sier: At nesten ingen er enige med HI. Hvordan kan noen IKKE være enig i det hun sier? Om du leser alle innleggene hennes så ser du at det er fornuftig, MEGET fornuftig! Hun  retter vel heller en finger (om man kan si det slik) mot de som IKKE tar ansvar for barnas oppførsel. De som lar barna bestemme og lar seg overkjøre fullstendig av en 3-åring. Hvem i alle dager kan være uenige i at hun har rett i det?

Er du uenig i det? For i denne debatten har dere alle piggene ute og er uenige i noe som ikke er annet enn sunn fornuft.

 

Som sagt, jeg har også gitt opp å diskutere her inne pga. at folk ikke er kapable til å diskutere på et fornuftig nivå. De tyr bare til løgner, oppspinn og drittslenging.

 

En ting dere er gode på er tråder som de HI her nevner: tull og rør og, for å være helt ærlig: tråder man ikke trenger en hjerne for å svare i!

 

Hvis du leser hovedinnlegget til HI, så setter hun seg virkelig på sin høye hest. Hun blir sjokkert, har aldri tatt en kamp med sine tre barn (fordi de er så veloppdragne, må vite), hun skjønner ikke at en 4 åring skal få bestemme hva han skal ha på seg osv.

 

Hele innlegget oser jo av at hun syns hun har funnet fasiten, og alle som ikke har så "veloppdragne" barn har gjort noe feil. Hun tar ingen høyde for at barn er forskjellige og at trass er tegn på et sunt og trygt barn.

 

Veldig få er vel uenige i at det å være klar og konsekvent er en stor fordel når det gjelder oppdragelse, men det jeg, og flere andre, reagerer på er den firkantede måten å fremstille oppdragelse på.

 

For ikke å snakke om at hun kaller andres barn for drittunger!!! Når man starter en debatt med et sånt utsagn må man jammen tåle å få svar på tiltale!

[Gjest sussie77]

Høres ut som du har barn uten vilje og egne meninger. 

Endret 5. september 2013 av sussie77

[Anonym bruker]

Jeg synes HI virker litt furten, som trekker seg fra diskusjonen bare fordi flertallet er uenige med henne. Hun kaller andre folks unger drittunger i overskriften, og hevder at foreldrenes oppdragelse er eneste årsak til at noen unger er svært egenrådige og ikke straks hører etter beskjeder. Når de fleste faktisk protesterer på påstandene hennes blir hun sur, hevder seg konstant misforstått og trekker seg fra diskusjonen!

 

Jeg synes dette er litt barnslig. Litt i samme gate som å hevde at "alle ANDRE er dumme, jeg har rett, og er du ikke enig med meg så er det fordi du er dum du også. Og nå gidder jeg ikke leke mer med deg, altså!" Og når det gjelder uttalelsene om hva slags tråder hun tydeligvis mener folk foretrekker.. Vel, de er i hvert fall overgeneraliserende, barnslige og furtne!

 

HI: Du svarer aldri konkret på kommentarene om at folk -og barn- er forskjellige, og at det virker som om du ikke skjønner hva som menes med å velge sine kamper.

 

SKJØNNER du egentlig hva det innebærer? Hvis du har et barn som helt fra spedbarnsstadiet av har vært egenrådig og protestert høylydt, lenge og bestemt på ABSOLUTT alle forsøk på voksen-innblanding, da blir dagene fulle av små og store kamper, og det er slitsomt både for voksne og barn. Og før du drar regla di om at slike barn blir slik fordi de lærer at det er mulig å få viljen sin med å skrike : NEI. Det finnes forskjeller som skyldes temperament og medfødt personlighet også! Jeg har merket forskjellen i humør på mine barn før de var mer enn en uke gammel, hadde de lært det allerede da?

 

Når man først har fått slike barn har man valget mellom å ta ALLE kampene HVER gang, og satse på å vinne hver gang bare fordi man er voksen, og barnet skal ikke lære at dets egen mening og vilje noengang kan påvirke utfallet av en konflikt. Mao: Sørge for å KNUSE barnet vilje og tro på at det kan påvirke sitt eget liv på noe som helst vis så fort som mulig, og dermed ende med ett ganske rolig, resignert og lydig barn. Det er sikkert enkelt og praktisk for den voksne, men trist for barnet!

 

Eller man kan velge ut de kampene om ting som betyr noe viktig, og faktisk la barnet få bestemme litt over seg selv og de sakene det selv er opptatt av i alle de sakene som virkelig ikke er så viktige i det lange løp. Da er man ikke så j...a konsekvent, men barn tåler faktisk det! De lærer noe av det også! Livet er ikke konsekvent, eller fullt av regler og påbud man alltid må føye seg etter! Noen ganger kan det være veldig nyttig å ha lært at det kan lønne seg å være bestemt og stå på for å få det som man vil. Noen ganger kan det være veldig nyttig å ha lært at det er mulig å forandre på ting! Noen ganger kan det være veldig nyttig å ha lært seg å kreve, i stedet for å bare nikke og godta! 

 

Vi har friere regler hjemme hos oss enn mange av naboene våre. Det er mye som er lov hos oss, fordi jeg mener det er morsomt og sunt for barn, som mange foreldre vi kjenner ikke gidder fordi det medfører ekstra rot, bråk og arbeid for de voksne. Mange barn fra strenge veloppdragne hjem misforstår og tror at det betyr at "alt" er lov hos oss de første gangene de er her. Men det er det ikke. Hovedregelen hos oss er at man alltid skal spørre om lov først, at man ikke skal ødelegge ting, eller skade hverandre, og at man må ta hensyn hvis det er spesielle grunner til at vi voksne må ha det stille eller ryddig akkurat nå. Men som regel er det meste greit, og det er virkelig ikke noe farlig å spørre, fordi vi sier ofte ja, eller hjelper barna å finne en løsning hvis aktiviteten ikke helt passet i utgangsspunktet. Og så må de selvfølgelig hjelpe til å rydde opp etterpå. Det er nesten hjerteskjærende å se hvor intenst ivrig de mest veloppdragne barna kaster seg ut alle de aktivitetene de aldri får lov til hjemme. Etter min mening får ikke slike barn lov til å være barn hjemme hos seg selv!

Anonymous poster hash: 8d69f...5af

[Anonym bruker]

 

Jeg synes HI virker litt furten, som trekker seg fra diskusjonen bare fordi flertallet er uenige med henne. Hun kaller andre folks unger drittunger i overskriften, og hevder at foreldrenes oppdragelse er eneste årsak til at noen unger er svært egenrådige og ikke straks hører etter beskjeder. Når de fleste faktisk protesterer på påstandene hennes blir hun sur, hevder seg konstant misforstått og trekker seg fra diskusjonen!

 

Jeg synes dette er litt barnslig. Litt i samme gate som å hevde at "alle ANDRE er dumme, jeg har rett, og er du ikke enig med meg så er det fordi du er dum du også. Og nå gidder jeg ikke leke mer med deg, altså!" Og når det gjelder uttalelsene om hva slags tråder hun tydeligvis mener folk foretrekker.. Vel, de er i hvert fall overgeneraliserende, barnslige og furtne!

 

HI: Du svarer aldri konkret på kommentarene om at folk -og barn- er forskjellige, og at det virker som om du ikke skjønner hva som menes med å velge sine kamper.

 

SKJØNNER du egentlig hva det innebærer? Hvis du har et barn som helt fra spedbarnsstadiet av har vært egenrådig og protestert høylydt, lenge og bestemt på ABSOLUTT alle forsøk på voksen-innblanding, da blir dagene fulle av små og store kamper, og det er slitsomt både for voksne og barn. Og før du drar regla di om at slike barn blir slik fordi de lærer at det er mulig å få viljen sin med å skrike : NEI. Det finnes forskjeller som skyldes temperament og medfødt personlighet også! Jeg har merket forskjellen i humør på mine barn før de var mer enn en uke gammel, hadde de lært det allerede da?

 

Når man først har fått slike barn har man valget mellom å ta ALLE kampene HVER gang, og satse på å vinne hver gang bare fordi man er voksen, og barnet skal ikke lære at dets egen mening og vilje noengang kan påvirke utfallet av en konflikt. Mao: Sørge for å KNUSE barnet vilje og tro på at det kan påvirke sitt eget liv på noe som helst vis så fort som mulig, og dermed ende med ett ganske rolig, resignert og lydig barn. Det er sikkert enkelt og praktisk for den voksne, men trist for barnet!

 

Eller man kan velge ut de kampene om ting som betyr noe viktig, og faktisk la barnet få bestemme litt over seg selv og de sakene det selv er opptatt av i alle de sakene som virkelig ikke er så viktige i det lange løp. Da er man ikke så j...a konsekvent, men barn tåler faktisk det! De lærer noe av det også! Livet er ikke konsekvent, eller fullt av regler og påbud man alltid må føye seg etter! Noen ganger kan det være veldig nyttig å ha lært at det kan lønne seg å være bestemt og stå på for å få det som man vil. Noen ganger kan det være veldig nyttig å ha lært at det er mulig å forandre på ting! Noen ganger kan det være veldig nyttig å ha lært seg å kreve, i stedet for å bare nikke og godta! 

 

Vi har friere regler hjemme hos oss enn mange av naboene våre. Det er mye som er lov hos oss, fordi jeg mener det er morsomt og sunt for barn, som mange foreldre vi kjenner ikke gidder fordi det medfører ekstra rot, bråk og arbeid for de voksne. Mange barn fra strenge veloppdragne hjem misforstår og tror at det betyr at "alt" er lov hos oss de første gangene de er her. Men det er det ikke. Hovedregelen hos oss er at man alltid skal spørre om lov først, at man ikke skal ødelegge ting, eller skade hverandre, og at man må ta hensyn hvis det er spesielle grunner til at vi voksne må ha det stille eller ryddig akkurat nå. Men som regel er det meste greit, og det er virkelig ikke noe farlig å spørre, fordi vi sier ofte ja, eller hjelper barna å finne en løsning hvis aktiviteten ikke helt passet i utgangsspunktet. Og så må de selvfølgelig hjelpe til å rydde opp etterpå. Det er nesten hjerteskjærende å se hvor intenst ivrig de mest veloppdragne barna kaster seg ut alle de aktivitetene de aldri får lov til hjemme. Etter min mening får ikke slike barn lov til å være barn hjemme hos seg selv!

 

Anonymous poster hash: 8d69f...5af

 

 

Veldig bra innlegg!

 

Har du noen eksempler på ting barna får lov til hos dere, men ikke hos andre? Jeg vil også være en sånn forelder som du er!

 

Anonymous poster hash: 9905d...ccd

[Anonym bruker]

Jeg har en datter som er så "velloppdragen" at jeg jobber mest med å få henne til å protestere og opponere. Jeg jobber med å lære henne å ikke godta alt en voksen (som læreren) sier osv. Det er ikke om å gjøre å ha de mest føylige barna. Jeg vil ha barn som tenker selv og som tør og kan kjempe for å få det som de vil.

Anonymous poster hash: ec65d...d0d

[Anonym bruker]

 

Jeg har en datter som er så "velloppdragen" at jeg jobber mest med å få henne til å protestere og opponere. Jeg jobber med å lære henne å ikke godta alt en voksen (som læreren) sier osv. Det er ikke om å gjøre å ha de mest føylige barna. Jeg vil ha barn som tenker selv og som tør og kan kjempe for å få det som de vil.

 

Anonymous poster hash: ec65d...d0d

 

Du jobber med å få henne til å ikke godta hva læreren sier??? 

Joda, det er viktig å tenke selv og kunne fronte sine meninger. Men det er forskjell på det og å gjøre som man får beskjed om av autoritetspersoner. Selv om jeg ønsker å oppdra barna mine til selvstendige, tenkende individer, betyr ikke det at jeg lar dem herse med meg! Hjemme bestemmer vi foreldrene, i klasserommet bestemmer læreren - barna skal gjerne få si sin mening, men vi (og læreren på skolen) har siste ord.

Er det rart skolen sliter med uro, bråk og vanskelige elever, om foreldre tenker som deg...

 

Anonymous poster hash: 29dab...791