Dere som har, unnskyld uttrykket, drittunger!

[Anonym bruker]

Har lest litt i tråder fra i går kveld og sitter igen med et spørsmål til dere: Skjønner dere selv at dere har gjort noe galt i oppdragelsen da dere har unger på 4 år som dere ikke klarer å håndtere?

 

Har sett mange eksempler hvor mødrene skriver "vi velger våre kamper"..... Hæ??? Velger dere hvilke kamper dere skal ta med unger på 3-4 år? Jeg blir sjokkert over at dere i det heletatt har kamper med så små barn! Jeg har tre barn som er i alderen 16-10 og har aldri hatt noen "kamper" med noen av de! Kanskje fordi de er gutter, jeg vet ikke.... men de kan oppføre seg!

 

Skjønner dere ikke at dere har gjort noe feil da en 4-åring selv bestemmer hva hun skal ha på seg, og om hun ikke får det som hun vil så blir det bråk? Da man leser det dere skriver skulle man tro dere har tenåringer, men dette er små barn! 

 

Har en nabo som også velger sine kamper med sin eldste datter som er 5. Hun hadde ihvertfall vett til å gjøre ting litt annerledes med den yngste som nå er 3. 5-åringen der blir helt gal om hun ikke får det som hun vil, kan stå og hyle i en halvtime pga. at mamma ikke går og henter et glass saft til henne. Med minsten tok hun imot råd, og lot aldri ungen få ta styringen, noe som har ført til at minsten, som er gutt, er en grei og omgjengelig gutt. 

 

Så dere som "velger deres kamper" med en 4-åring, ser dere ikke at dette er helt villt? Ser dere ikke at dere som foreldre burde være såpass oppegående at dere setter grenser lenge før det går så langt? 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

[Anonym bruker]

Å hei og hå, og fire flasker med rom.

Anonymous poster hash: 72a56...b60

[Anonym bruker]

Det er veldig tydelig at du ikke har så veldig mye innsikt i dette.

Anonymous poster hash: d2d8f...95f

[Anonym bruker]

Jeg har to englebarn som er høflige, empatsike og snille. De oppfører seg eksemplarisk, stort sett. Jeg føler meg trygg på å kunne håndtere enhver situasjon jeg måtte komme opp i. Vi har stor fokus på kommunikasjon, og det er viktig for meg at deres stemme blir hørt. Men barn er barn, og det hender likevel at jeg velger mine kamper

 

 

 

Anonymous poster hash: 9dffe...f7d

[Syngensang]

Vel, tre ungar er vel ikkje akkurat representativt utval. Born er ulike, og når eg les innlegget ditt er det nesten så eg håpar du får ein trollunge av ein attpåklatt...

[Gjest Anybody]

Min får velge hva hun har på seg, ikke fordi det er en kamp om ikke, men fordi det er het irrelevant for meg hva hun går i så menge det er en funksjonelt. Men for henne er det viktig!

 

Det er normalt og sunt at barn trasser og hyler iblant. Om de aldri gjør det er det et tegn på at de er meget underkuet og ikle får rom for å være tro mot egne følelser.

 

Men drittunger, regelrette drittunger er foreldrene sitt ansvar ja.

[Anonym bruker]

Da og når, lille venn.

 

Anonymous poster hash: 22185...012

[Anonym bruker]

 

Har lest litt i tråder fra i går kveld og sitter igen med et spørsmål til dere: Skjønner dere selv at dere har gjort noe galt i oppdragelsen da dere har unger på 4 år som dere ikke klarer å håndtere?

 

Har sett mange eksempler hvor mødrene skriver "vi velger våre kamper"..... Hæ??? Velger dere hvilke kamper dere skal ta med unger på 3-4 år? Jeg blir sjokkert over at dere i det heletatt har kamper med så små barn! Jeg har tre barn som er i alderen 16-10 og har aldri hatt noen "kamper" med noen av de! Kanskje fordi de er gutter, jeg vet ikke.... men de kan oppføre seg!

 

Skjønner dere ikke at dere har gjort noe feil da en 4-åring selv bestemmer hva hun skal ha på seg, og om hun ikke får det som hun vil så blir det bråk? Da man leser det dere skriver skulle man tro dere har tenåringer, men dette er små barn!

 

Har en nabo som også velger sine kamper med sin eldste datter som er 5. Hun hadde ihvertfall vett til å gjøre ting litt annerledes med den yngste som nå er 3. 5-åringen der blir helt gal om hun ikke får det som hun vil, kan stå og hyle i en halvtime pga. at mamma ikke går og henter et glass saft til henne. Med minsten tok hun imot råd, og lot aldri ungen få ta styringen, noe som har ført til at minsten, som er gutt, er en grei og omgjengelig gutt.

 

Så dere som "velger deres kamper" med en 4-åring, ser dere ikke at dette er helt villt? Ser dere ikke at dere som foreldre burde være såpass oppegående at dere setter grenser lenge før det går så langt?

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

Betyr det det at du har tre barn som ikke har tatt selstendige valg og som vil gjøre ting selv?? Har du virkelig aldri fått hyl når du sier nei?

 

Anonymous poster hash: a4bc7...881

[Anonym bruker]

Å "velge sine kamper" betyr jo bare at man gjør noe med det som betyr noe, ikke med det som ikke betyr noe. Jeg velger helt klart mine kamper. Min ene datter elsker for eksempel å være prinsesse og kle seg i rosa. Rosa er den styggeste fargen jeg vet og jeg liker ikke prinsessekjoler. Likevell ser jeg at det ikke skade at hun får kle seg omtrent som hun vil. Det er en kamp jeg ikke ser noen grunn til å ta.

 

Vi har også opplevd med begge ungene at de ikke har villet ta på svler når de skulle hjem fra barnehagen om vinteren. OK, hva så. Da fikk de gå barbent å bli så kalde som de ble. Ingen grunn til å krangle og trumfe gjennom min vilje på det.

 

Andre ting kan jeg derimot være streng på, fodi de etter min mening betr noe. Det hjelper for eksempel ikke å hyle etter noe å spise i butikken eller å ikke ville komme når jeg sier vi skal gå.

 

Jeg tror det er viktig å la ungene selv avgjøre en god del ting og heller erfare at de tok et dårlig valg enn å diktere alle detaljer.

Anonymous poster hash: ec65d...d0d

[Anonym bruker]

 

Det er veldig tydelig at du ikke har så veldig mye innsikt i dette.

 

Anonymous poster hash: d2d8f...95f

 

Hvorfor? Fordi barna mine er greie og klarer å oppføre seg? Vet du hvorfor de er slik? Fordi de har en god oppdragelse!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

[Anonym bruker]

Barn har veldig ulikt temperament akkurat som voksne (som en gang var barn som var lett- eller vanskelig håndterlige). 

 

Jeg har to barn som har hatt hver sin veldig vanskelige alder. Det eldste barnet har autisme, men det visste vi ikke den gangen han var fire år. Det var mange kamper! Og vi valgte våre kamper. Jeg er sikker på at vi reflekterte, vurderte og snakket mer om barneoppdragelse og vår egen rolle som foreldre fem ganger mer enn gjennomsnittsforelderen, som ikke møtte på de samme utfordringene med sitt barn. Nå er dette barnet dobbelt så gammel, og en veloppdratt, harmonisk og snill gutt. 

 

Yngste, uten diagnose, men med sine særheter hun også. Klær er og har alltid vært et stort problem. Ikke at hun vil velge hva hun vil gå i pga klærnes utseende, men fordi hun syns klærne gnager/ gjør vondt/ sitter ekkelt på kroppen. Hun kan få helt panikk av en bukse og river den av seg i sekundet man snur seg bort. To like bukser kan føles helt ulike på. Hva gjør man med sånt? Ikke vet jeg. Men jeg er fortsatt sikker på at vi er oppegående og veldig bevisste foreldre. Noen barn er mer krevende enn andre. Noen barn har utfordringer om andre barn slipper. 

Anonymous poster hash: f8220...6c3

[Anonym bruker]

 

 

Betyr det det at du har tre barn som ikke har tatt selstendige valg og som vil gjøre ting selv?? Har du virkelig aldri fått hyl når du sier nei?

 

Anonymous poster hash: a4bc7...881

 

Selvsagt tar de selvstendige valg, det har de alltid gjort helt fra de var små. Jeg er ingen diktator mor!

Har de fått et nei, så har de godtatt det, fordi de vet at de ikke kommer noen vei med å furte eller hyle. Dette er noe de BURDE lære da de er små, og har de lært det da de er små vet de at de ikke kommer noen vei med hyling da de er 4-5 år.

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

[Anonym bruker]

#9: Bra svar

 

Anonymous poster hash: f8220...6c3

[Anonym bruker]

 

 

Det er veldig tydelig at du ikke har så veldig mye innsikt i dette.

 

Anonymous poster hash: d2d8f...95f

 

Hvorfor? Fordi barna mine er greie og klarer å oppføre seg? Vet du hvorfor de er slik? Fordi de har en god oppdragelse!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

 

Fordi du tydeligvis tror at barn er like  utgangspunktet, og at en type oppdragelse som fungerer på en nødvendigvis vil fungere på en annen også. Slik er det ikke. Personlighet er medfødt, og barn er like forskjellige som voksne. 

 

Anonymous poster hash: d2d8f...95f

[Anonym bruker]

HI her, ser at noen av dere kanskje misforstår meg og tror at ungene mine aldri har protestert eller at de aldri har blitt sure da når får beskjed om å f.eks rydde rommet sitt. Det har de selvsagt gjort, men poenget mitt er jo at de ikke har kommet noen vei med protestene! Det lærer de veldig raskt av, og de gidder ikke protestere dersom de vet at det aldri fører frem til noe.

 

Å gå inn i en diskusjon og forhandle med en 3-4 åring er jo dødfødt, alle eksperter er enige i det. Klare beskjeder uten mange valg er noe som er meget viktig da det gjelder å "diskutere" med så små barn.

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

[Anonym bruker]

Kjære kjære hi!

 

Jeg vet ikke helt om du har forstått hva vi mener med å velge våre kamper... På vinteren er det irrelevant for meg om de går med en blå og en grønn sokk om de vil det, men de SKAL ha på jakke.. Skjønner??

 

Sier som konditoren: om de ikke viser tegn til egne valg, egen vilje, så kan det være et tegn på at de er underkuet. Og det er ikke bra det heller, skjønner du..

 

Jeg har 4 barn i alderen 3 til 14 år. De blir beskrevet som empatiske, veloppdragne, høflige og snille barn av barnehagepersonalet og lærerene, har ALDRI fått et eneste negativt ord om noen av dem, ever, bortsett fra at den ene sønnen min er litt dårlig til å holde orden på klær og sko i garderoben på sfo. men vet du; selv med disse "fantastiske englebarna" så skal jeg love deg vi har hatt våre diskusjoner, jeg har måttet "velge mine kamper". Og vet du, jeg tror faktisk nettopp det er grunnen til at barna er som de er. De har lært at man ikke skal krangle på ting som ikke er viktig for dem.

 

Og jeg blir litt oppgitt over innleggene dine, hi.. Det virker som du tror du har funnet fasiten på veloppdragne barn uten å evne å se at vi andre også kan ha veloppdragne barn selv om vi oppdrar dem annerledes enn deg.

 

Kanskje vi har forskjellig definisjon av hva "veloppdragen" er, hva vet jeg?

For meg er det ikke barn som står i stram giv akt og nikker og bukker så fort de får en beskjed. For meg er det velfungerende barn som er høflige, hjelpsomme, kan ta "styringen" og stå opp for de svake. Det er å ha respekt for sine medmennesker, vise empati. Og når jeg hører at det jeg gjør faktisk funker, så får de heller trasse litt ekstra hjemme så lenge de vet å oppføre seg ute blant folk..... 

Anonymous poster hash: 1333a...70c

[skjotta]

Wow

 

HI her, ser at noen av dere kanskje misforstår meg og tror at ungene mine aldri har protestert eller at de aldri har blitt sure da når får beskjed om å f.eks rydde rommet sitt. Det har de selvsagt gjort, men poenget mitt er jo at de ikke har kommet noen vei med protestene! Det lærer de veldig raskt av, og de gidder ikke protestere dersom de vet at det aldri fører frem til noe.

 

Å gå inn i en diskusjon og forhandle med en 3-4 åring er jo dødfødt, alle eksperter er enige i det. Klare beskjeder uten mange valg er noe som er meget viktig da det gjelder å "diskutere" med så små barn.

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

Datteren min har heller aldri kommet noen vei med å protestere, men hun protesterer like fullt...

 

Jeg trøster meg med at noen er født til å lede og andre til å følge og går på med krum nakke, godt bevæpnet med sunn fornuft og masse tålmodighet.

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er veldig tydelig at du ikke har så veldig mye innsikt i dette.

 

Anonymous poster hash: d2d8f...95f

 

Hvorfor? Fordi barna mine er greie og klarer å oppføre seg? Vet du hvorfor de er slik? Fordi de har en god oppdragelse!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

 

Fordi du tydeligvis tror at barn er like  utgangspunktet, og at en type oppdragelse som fungerer på en nødvendigvis vil fungere på en annen også. Slik er det ikke. Personlighet er medfødt, og barn er like forskjellige som voksne. 

 

Anonymous poster hash: d2d8f...95f

 

Så det du faktisk sier her er at noen barn er "dømt" til å bli vanskelige fordi de er født med en slik personlighet? Det tror jeg ikke noe på! 

Om du har et barn i f.eks 5. klasse og ser på alle barna i klassen, så ser man et mønster da det gjelder hvilke barn som har hvilke foreldre. Det kan du vel ikke komme vekk fra? Noen foreldre har greie barn som oppfører seg bra mens andre foreldre lar ting flyte, tar ikke tak i ting og får unger som ikke kan oppføre seg. 

Jeg syntes ihvertfall at barnas oppførsel gjenspeiles i hvordan foreldrene er.

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Mine barn har også god oppdragelse, men er også opplært til å ha medbestemmelserett når det gjelder enkelte ting.

 

De har aldri ligget på gulvet og hylt i trass, men det har jammen gått varmt for seg noenganger likevel. Og ja, jeg har valgt mine kamper.

 

Heldigvis!

 

Jeg er så glad for at jeg ikke har små nikkedukker som ikke våger å gå imot et totalitært styre.

 

Enkelte ting er det foreldrene som uten tvil bestemmer, men barna er trygge på at det er rom for diskusjon. Noen ganger snur jeg og noen ganger de.

 

Sånn vil jeg ha det.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det er veldig tydelig at du ikke har så veldig mye innsikt i dette.

 

Anonymous poster hash: d2d8f...95f

 

Hvorfor? Fordi barna mine er greie og klarer å oppføre seg? Vet du hvorfor de er slik? Fordi de har en god oppdragelse!

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

 

Fordi du tydeligvis tror at barn er like  utgangspunktet, og at en type oppdragelse som fungerer på en nødvendigvis vil fungere på en annen også. Slik er det ikke. Personlighet er medfødt, og barn er like forskjellige som voksne. 

 

Anonymous poster hash: d2d8f...95f

 

Så det du faktisk sier her er at noen barn er "dømt" til å bli vanskelige fordi de er født med en slik personlighet? Det tror jeg ikke noe på! 

Om du har et barn i f.eks 5. klasse og ser på alle barna i klassen, så ser man et mønster da det gjelder hvilke barn som har hvilke foreldre. Det kan du vel ikke komme vekk fra? Noen foreldre har greie barn som oppfører seg bra mens andre foreldre lar ting flyte, tar ikke tak i ting og får unger som ikke kan oppføre seg. 

Jeg syntes ihvertfall at barnas oppførsel gjenspeiles i hvordan foreldrene er.

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

Foreldrenes oppdragelsesmetoder har selvfølgelig betydning, men unger er ulike også. Du finner mange eksempler på søsken som er svert ulike.

 

Anonymous poster hash: ec65d...d0d

[Anonym bruker]

 

Kjære kjære hi!

 

Jeg vet ikke helt om du har forstått hva vi mener med å velge våre kamper... På vinteren er det irrelevant for meg om de går med en blå og en grønn sokk om de vil det, men de SKAL ha på jakke.. Skjønner??

 

Sier som konditoren: om de ikke viser tegn til egne valg, egen vilje, så kan det være et tegn på at de er underkuet. Og det er ikke bra det heller, skjønner du..

 

Jeg har 4 barn i alderen 3 til 14 år. De blir beskrevet som empatiske, veloppdragne, høflige og snille barn av barnehagepersonalet og lærerene, har ALDRI fått et eneste negativt ord om noen av dem, ever, bortsett fra at den ene sønnen min er litt dårlig til å holde orden på klær og sko i garderoben på sfo. men vet du; selv med disse "fantastiske englebarna" så skal jeg love deg vi har hatt våre diskusjoner, jeg har måttet "velge mine kamper". Og vet du, jeg tror faktisk nettopp det er grunnen til at barna er som de er. De har lært at man ikke skal krangle på ting som ikke er viktig for dem.

 

Og jeg blir litt oppgitt over innleggene dine, hi.. Det virker som du tror du har funnet fasiten på veloppdragne barn uten å evne å se at vi andre også kan ha veloppdragne barn selv om vi oppdrar dem annerledes enn deg.

 

Kanskje vi har forskjellig definisjon av hva "veloppdragen" er, hva vet jeg?

For meg er det ikke barn som står i stram giv akt og nikker og bukker så fort de får en beskjed. For meg er det velfungerende barn som er høflige, hjelpsomme, kan ta "styringen" og stå opp for de svake. Det er å ha respekt for sine medmennesker, vise empati. Og når jeg hører at det jeg gjør faktisk funker, så får de heller trasse litt ekstra hjemme så lenge de vet å oppføre seg ute blant folk..... 

 

Anonymous poster hash: 1333a...70c

 

Hi her, jeg tror du har misforstått alt jeg har skrevet dersom det er slik du oppfatter innleggene mine, eller så har du ikke lest alle innleggene! Jeg sier jo faktisk akkurat det samme som deg....

Og hvor tar du dette med "stram giv akt og nikker og bukker" fra? 

Det er vel ikke noe vits i å overdrive så voldsomt da jeg egentlig sier akkurat det samme som deg.

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

[PrinsessensMor]

 

Kjære kjære hi!

 

Jeg vet ikke helt om du har forstått hva vi mener med å velge våre kamper... På vinteren er det irrelevant for meg om de går med en blå og en grønn sokk om de vil det, men de SKAL ha på jakke.. Skjønner??

 

Sier som konditoren: om de ikke viser tegn til egne valg, egen vilje, så kan det være et tegn på at de er underkuet. Og det er ikke bra det heller, skjønner du..

 

Jeg har 4 barn i alderen 3 til 14 år. De blir beskrevet som empatiske, veloppdragne, høflige og snille barn av barnehagepersonalet og lærerene, har ALDRI fått et eneste negativt ord om noen av dem, ever, bortsett fra at den ene sønnen min er litt dårlig til å holde orden på klær og sko i garderoben på sfo. men vet du; selv med disse "fantastiske englebarna" så skal jeg love deg vi har hatt våre diskusjoner, jeg har måttet "velge mine kamper". Og vet du, jeg tror faktisk nettopp det er grunnen til at barna er som de er. De har lært at man ikke skal krangle på ting som ikke er viktig for dem.

 

Og jeg blir litt oppgitt over innleggene dine, hi.. Det virker som du tror du har funnet fasiten på veloppdragne barn uten å evne å se at vi andre også kan ha veloppdragne barn selv om vi oppdrar dem annerledes enn deg.

 

Kanskje vi har forskjellig definisjon av hva "veloppdragen" er, hva vet jeg?

For meg er det ikke barn som står i stram giv akt og nikker og bukker så fort de får en beskjed. For meg er det velfungerende barn som er høflige, hjelpsomme, kan ta "styringen" og stå opp for de svake. Det er å ha respekt for sine medmennesker, vise empati. Og når jeg hører at det jeg gjør faktisk funker, så får de heller trasse litt ekstra hjemme så lenge de vet å oppføre seg ute blant folk..... 

 

Anonymous poster hash: 1333a...70c

 

sier meg enig i dette=) Jeg er en av de som "velger mine kamper". Men datteren min får ikke alt hun peker på. og får positive tilbakemeldinger om at hun kan oppføre seg. I går var det en av bhg "tantene" som sa at hun er bare god og snill. tror nok det har noe med at vi har lært henne det=) Men ja, står ikke og krangler med henne om morningen fordi hun vil ha kjole på seg. 

[Anonym bruker]

 

 

Foreldrenes oppdragelsesmetoder har selvfølgelig betydning, men unger er ulike også. Du finner mange eksempler på søsken som er svert ulike.

 

Anonymous poster hash: ec65d...d0d

 

Ja, det er jo det jeg også sier. Herregud så mange som har piggene ute da!

Det er derfor jeg nevner eksemplet med min nabo, so har to barn som er helt forskjellige. Jeg sier jo også at det er fordi de så at de hadde gjort mye feil med eldstemann. De tok lærdom av det og tok en helt annen styring med barn nr. 2.

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

[Anonym bruker]

 

Så det du faktisk sier her er at noen barn er "dømt" til å bli vanskelige fordi de er født med en slik personlighet? Det tror jeg ikke noe på! 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

 

Nå er det ikke meg du siterte, men jeg tok også opp dette med personlighet/ temperament. Jeg tror ikke barn er dømt til å bli vanskelige hele livet sitt. Men jeg tror at det lettere oppstår perioder der barnet oppleves som vanskelig om det er et barn med en mer krevende personlighet. Så må man da som forelder prøve og feile for å finne ut hvordan man møter barnet sitt best og hva som gir frukter. Det kan da være tøffe perioder med et vrient barn fordi man enda ikke har funnet metoden som passer - når den "vanlige og normale" oppdragelsen ikke fungerer optimalt. Så kan jeg være enig i at alle ikke får til dette, de finner ikke alternative løsninger eller de alternative løsningene de finner fungerer heller ikke. Da kan det bli et vedvarende problem. 

 

Anonymous poster hash: f8220...6c3

[Anonym bruker]

 

 

Kjære kjære hi!

 

Jeg vet ikke helt om du har forstått hva vi mener med å velge våre kamper... På vinteren er det irrelevant for meg om de går med en blå og en grønn sokk om de vil det, men de SKAL ha på jakke.. Skjønner??

 

Sier som konditoren: om de ikke viser tegn til egne valg, egen vilje, så kan det være et tegn på at de er underkuet. Og det er ikke bra det heller, skjønner du..

 

Jeg har 4 barn i alderen 3 til 14 år. De blir beskrevet som empatiske, veloppdragne, høflige og snille barn av barnehagepersonalet og lærerene, har ALDRI fått et eneste negativt ord om noen av dem, ever, bortsett fra at den ene sønnen min er litt dårlig til å holde orden på klær og sko i garderoben på sfo. men vet du; selv med disse "fantastiske englebarna" så skal jeg love deg vi har hatt våre diskusjoner, jeg har måttet "velge mine kamper". Og vet du, jeg tror faktisk nettopp det er grunnen til at barna er som de er. De har lært at man ikke skal krangle på ting som ikke er viktig for dem.

 

Og jeg blir litt oppgitt over innleggene dine, hi.. Det virker som du tror du har funnet fasiten på veloppdragne barn uten å evne å se at vi andre også kan ha veloppdragne barn selv om vi oppdrar dem annerledes enn deg.

 

Kanskje vi har forskjellig definisjon av hva "veloppdragen" er, hva vet jeg?

For meg er det ikke barn som står i stram giv akt og nikker og bukker så fort de får en beskjed. For meg er det velfungerende barn som er høflige, hjelpsomme, kan ta "styringen" og stå opp for de svake. Det er å ha respekt for sine medmennesker, vise empati. Og når jeg hører at det jeg gjør faktisk funker, så får de heller trasse litt ekstra hjemme så lenge de vet å oppføre seg ute blant folk..... 

 

Anonymous poster hash: 1333a...70c

 

Hi her, jeg tror du har misforstått alt jeg har skrevet dersom det er slik du oppfatter innleggene mine, eller så har du ikke lest alle innleggene! Jeg sier jo faktisk akkurat det samme som deg....

Og hvor tar du dette med "stram giv akt og nikker og bukker" fra? 

Det er vel ikke noe vits i å overdrive så voldsomt da jeg egentlig sier akkurat det samme som deg.

 

Anonymous poster hash: 62ceb...93d

 

Nei, du sier faktisk ikke det samme som jeg. For du skriver jo dette med å ikke se poenget i å diskutere med ungene eller å måtte velge sine kamper. Men er jo nettopp det jeg gjør, jeg diskuterer med 3 åringen og velger mine kamper. Men allikevel er barna mine veloppdragne.. 

 

Så poenget mitt var at man kan oppdra barna forskjellig og allikevel få samme resultat....

 

Anonymous poster hash: 1333a...70c