gråt ved legging

[rytme]

Hvordan er legging hos dere?

 

Vi har lenge pleid å være inne hos babyen til han sovnet (han er straks 6 mnd). Strøket, holdt han i hånden, gitt smokk 45 ganger osv...

Det tok lengre og lengre tid (over en time på det lengste). han ble bare våken, lå og gliste opp til oss, lekte med fingrene våre osv. Helt til han var overtrøtt og bare skrek....

 

De siste to ukene har vi gjort det på følgende måte: vi bytter til pysjamas, gir flaske, synger ved sengekanten, gir han godnattkyss og går ut. (da er han våken, men ikke sutrete).

 

Han begynner vanligvis straks og sutre litt og etterhvert gråter han. Da går vi inn. Gir han smokk og roer han ned mens han ligger i sengen. Så går vi ut igjen. 

 

Ofte sovner han etter at vi har vært inne hos han en gang. Noen ganger må vi inn 4-5 ganger før han sovner.

 

Vi lar han aldri gråte uten å gå inn med en gang (men vi går ikke inn når han sutrer, bare når han skriker)

 

Tror dere det er negativt at det blir grining hver kveld?

 

Hvordan gjør dere det? Noen som har hatt hell med å få barnet til å sovne av seg selv uten rugging, amming, skriking e.l.? 

[Madolyn]

Du må bare se hva som funker for ditt barn. Med eldstemann var vi i rommet til han sovnet, men vi drev på med noe annet. F eks brettet sammen tøy, men da hørte han at vi var der. Gav ham ingen oppmerksomhet. Etter hvert som ukene gikk så bevegde vi oss bare lengre og lengre mot døra, til han til slutt sovnet bare vi kikka inn gjennom dørsprekken.

[Anonym bruker]

med vår funker det best å gå ut av rommet men å la døra stå oppe.. da hører han oss i bakgrunnen, og er trygg på at vi er der, og finner roen veldig fint selv

Anonymous poster hash: 00586...b1d

[Vi3blirVi4<3]

For oss har legging alltid gått som en lek (tipper det er en blading av: heldig med ungen og at vi er konsekvente. Når det er kveld er det kveld og da sover vi)

Hun sov rundt da hun var 2 mnd og fra 5 1/2 la vi henne på eget rom. Hun er nå 7 1/2 mnd og det har alldri vært tull ved legging.Alltid samme rutiner: grøt kl 18.00 opp for stell (bad annehver kveld) tannpuss, synger puss puss så får du en suss- så kysser vi henne) (selv om hun ikke har fått tenner, bytter til puss etter flaska når de kommer:)

ned for å få flaska med melk, og den er hellig og trengs nok lenge lenge til:) så koser vi, synger litt/leser eventyr osv frem til leggetid. Da er det bare å bære henne opp, kysse henne si godnatt, legge henne i senga gi tutt, kosekluten gå ut å sette døra på gløtt så sovner hun. (hun smiler alltid å er fornøyd, for da er hun trøtt å vet hun skal sove for natta)

Hender av og til vi må opp igjen for hun har mistet tutten å ikke finner den igjen, men da sier vi ingenting, bare putter den inn og går ut igjen.

 

Tror ikke det er negativt med litt sutring som går over i gråt men gringing over lang tid er jeg ikke tihenger av. Jeg hadde alldri latt barnet mitt ligge å gråte hysterisk å føle seg redd og forlatt.

 

jeg syns det dere gjør nå er bra, etterhvert legger han seg nok til for han vet dere er der.

[Anonym bruker]

Her er det alltid gråt ved legging.. Vi har hatt samme rutiner lenge, men fremdeles gråter han hver kveld. Vi trøster, tar ham opp, synger... men det virker som han bare må gråte litt før han sovner. Han er snart 6 mnd forresten.

 

Anonymous poster hash: f88ae...e52

[Høna08]

Så lenge dere går inn til han med en gang han gråter og han ikke ligger alene så synes jeg det høres helt flott ut det dere gjør.

 

Det virker jo som han slet mye mer med å finne søvnen når dere var der inne med han hele tiden (siden det tok så lang tid) og nå går det jo mye fortere. Jeg ville absolutt fortsatt med det dere gjør. Mange unger som må sutre/gråte litt før de roer seg, det viktigste er at dere er der og trøster når han gråter

[rytme]

ja leggingen har gått mye raskere etter at vi begynte å gå ut. fra vi er ferdig å gi melk og synge tar det gjerne 5-10 min..

 

men det er stort sett alltid grining i alle fall en gang....

litt bekymret for han skal forbinde soving/sengen med grining.

 

men nei, lar han aldri ligge å grine alene. går inn med en gang han skriker....

 

hadde håpt at han ville skjønne at han skulle sove, og at vi ikke var "borte". slik at han kunne roe seg uten grining, men tar kanskje lenger enn 2 uker før han blir vant med det..