Syntes dette begynner å bli drøyt....

[Anonym bruker]

Er vel derfor det er så mange ufyselige unger og da.

Noen er jo rett og slett et mareritt å ha med hjem.

 

Mange unger skjønner jo ikke konsekvenstankegang, og det er vel ikke rart om man ikke er vant med konsekvenser.

 

Jeg har vel omtrent gjort alle de ikkene du ramser opp utenom fysisk straff.

De er blitt fjernet fra situasjoner, også løftet.

Kjeftet på, sendt på rommet ( da har de vært eldre enn barnehage da samt at det har vært sjeldent og lenge siden da jeg ser at kombinasjonen av soverom og konsekvens er uheldig) fratatt både tv tid, spilletid og internettid.

Og jeg har sagt ikke gjør både det ene og det andre.

De har og måtte betale for ting de har ødelagt, blitt nektet å delta på noe.

 

Men så er ungene høfflige og greie og da, særlig utenfor huset

 

Anonymous poster hash: a4d62...38b

[Nullstress;)]

Jeg er nok av amme ulla på hjemmebane. Husarrest til og med!!!

 

Betale for ødelagte ting (går av lommepemger)

Holdt borte fra planlagte aktiviteter

Bært ut av butikken osv.

 

Om vet du hva slags barn jeg endte opp med??? Tryggr, lattermilde, høflige barn. De tuller og tøyser, fjåser og fjaser. Men når jeg sier ifra at nå er det bra, da er det bra barna er en fryd å ha med seg i butikken, de smiler og ler. Ingen frykt for meg, ingen "grusom respekt" for meg. Hos oss er detgjensidig respekt. Advarsler. Forventninger og konsekvenser. Enkelt og greit. Og vet du hav det værste er??? DET VIRKER

 

Hi

[Anonym bruker]

Her og.

Trygge, blide og høfflige har vært gjennomførte beskrivelser av dem.

Jeg synes synd på de barna som ikke får oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: a4d62...38b

[StorkeMammaen]

Beklager om det ble utydelig... Begynner å bli litt sent for meg kjenner jeg

 

Jg mener at dette styret med å ikke si ikke går over stokk og stein (i allefall der JEG jobbet)

 

At det å gi en konsekvens ikke er straff.

 

At å løfte et barn opp på stolen eller bære det ut av rommer IKKE er makt og tvang.

(Mn så klart skal man beskytte et barn som er til fare for seg selg eller omvivelsene sine, selv om man MÅ bruke makt/tvang)

 

Min mening er at man (kanskje ikke over alt, men tydeligvis ofte nok) behandler barna som små dukker...

 

Er deres skole i oppstartfasen med dette opplegget?

Vi følte oss også litt rådville i begynnelsen, og etter to år kan vi enda bomme på setningen og omformulere oss selv. Vi lo og hånet litt av opplegget i begynnelsen, men nå som vi ser at det fungerer, at det er lettere!

-å holde roen selv når man fokuserer på det positive,

-at barna vet at etter en varslet konsekvens så kommer det en konsekvens, det er ikke bare tomme trusler eller et uforutsigbart miljø. Barna har også en mulighet til å gjøre om på oppførselen sin.

 

Prøv å skru om tankegangen og gi det en sjanse! -for dette funker!

 

Sånn i forhold til hjemme så er det MANGE som er frustrerte for de syns de kjefter og roper hele dagen, barnet er sur og tverr, og man syns ikke man har en harmoni hjemme. Jeg tror virkelig at hvis man blir mer bevisst på hvordan man ordlegger seg og hverdagen er forutsigbar så får man et mer harmonisk hjem. Selvfølgelig er det endre ting som fungerer og, men dette er en tankemåte for å løse opp i problemer.

[Gjest Antarctica]

I dag var jeg på foreldremøte på skolen/SFO.

 

Ett av de viktigste poengene de hadde fremme i møtet - som de sa var en hovedregel i alt de foretok seg - var regelen "DE VOKSNE BESTEMMER".

 

Sånn er livet - enten man liker det eller ikke. For barn har ikke de erfaringen som skal til for å vurdere hva som blir følgene om de f eks nekter å pusse tenner permanent. De kan ikke ta et informert valg om ikke å gjøre det. Det er vår jobb å ta ansvar for dem, og det innebærer å irettesette, bruke makt og noen ganger bli sint - hvis vi er mennesker... og ikke roboter!

 

Selvsagt er det lite fruktbart å rope ikke gjør ditt, ikke gjør datt hele dagen. Men å skulle huske på å rose folk for å GÅ sånn at de lærer å unnlate å løpe, eh, den syns jeg blir litt optimistisk!

 

Husker jeg hadde en arbeidsgiver som hadde gått på smilekurs. I stedet for å si "ikke gjør sånn" sa alle "det er fint hvis du gjør slik i stedet!" og rosen besto aldri av "ja, ok." men alltid av "SUPERT!" Positiv feedback er vel og bra, men tror man virkelig at folk er idioter...?

Endret 4. september 2013 av Pashla

[StorkeMammaen]

I dag var jeg på foreldremøte på skolen/SFO.

 

Ett av de viktigste poengene de hadde fremme i møtet - som de sa var en hovedregel i alt de foretok seg - var regelen "DE VOKSNE BESTEMMER".

 

Sånn er livet - enten man liker det eller ikke. For barn har ikke de erfaringen som skal til for å vurdere hva som blir følgene om de f eks nekter å pusse tenner permanent. De kan ikke ta et informert valg om ikke å gjøre det. Det er vår jobb å ta ansvar for dem, og det innebærer å irettesette, bruke makt og noen ganger bli sint - hvis vi er mennesker... og ikke roboter!

 

Selvsagt er det lite fruktbart å rope ikke gjør ditt, ikke gjør datt hele dagen. Men å skulle huske på å rose folk for å GÅ sånn at de lærer å unnlate å løpe, eh, den syns jeg blir litt optimistisk!

 

Husker jeg hadde en arbeidsgiver som hadde gått på smilekurs. I stedet for å si "ikke gjør sånn" sa alle "det er fint hvis du gjør slik i stedet!" og rosen besto aldri av "ja, ok." men alltid av "SUPERT!" Positiv feedback er vel og bra, men tror man virkelig at folk er idioter...?

Min erfaring er at de fleste elever ønsker å gjøre det bra, ønsker å gjøre det riktige. Derfor har det å rose riktig oppførsel en smittende effekt.

Eksempel:

Nå vil jeg at dere finner fram norskboka og slå opp på side 13.

Oi, der var du raskt ute Emil, flott!

Fint at du tok opp boka med en gang Elise!

Tommel opp til Karsten.

-de elevens som ikke fikk med seg beskjeden i begynnelsen, eller som helst ikke vi finne fram boka har mest sannsynlig funnet den fram innen du har kommet til tredjemann.

 

Ang negativ oppførsel så er det slike at forventet oppførsel alltid blir fortalt. Det blir også repetert etter behov. Dersom et barn få en konsekvens så blir de igjen fortalt hva som er forventet oppførsel.

 

Ofte sier man at barn ikke har vondt av å se menneskelige følelser og at sinne er en av de. Min tanke er at de fleste barn ser nok følelser hjemme og vi voksne på skolen bør oppføre oss mer profesjonelt, selvfølgelig menneskelig, men behersk deg!

 

Vi er også tydelig på at det er de voksne som bestemmer, det har ingenting med det overnevnte å gjøre.

[Anonym bruker]

Synes..

 

Anonymous poster hash: 840ed...981

[StorkeMammaen]

 

I dag var jeg på foreldremøte på skolen/SFO.

 

Ett av de viktigste poengene de hadde fremme i møtet - som de sa var en hovedregel i alt de foretok seg - var regelen "DE VOKSNE BESTEMMER".

 

Sånn er livet - enten man liker det eller ikke. For barn har ikke de erfaringen som skal til for å vurdere hva som blir følgene om de f eks nekter å pusse tenner permanent. De kan ikke ta et informert valg om ikke å gjøre det. Det er vår jobb å ta ansvar for dem, og det innebærer å irettesette, bruke makt og noen ganger bli sint - hvis vi er mennesker... og ikke roboter!

 

Selvsagt er det lite fruktbart å rope ikke gjør ditt, ikke gjør datt hele dagen. Men å skulle huske på å rose folk for å GÅ sånn at de lærer å unnlate å løpe, eh, den syns jeg blir litt optimistisk!

 

Husker jeg hadde en arbeidsgiver som hadde gått på smilekurs. I stedet for å si "ikke gjør sånn" sa alle "det er fint hvis du gjør slik i stedet!" og rosen besto aldri av "ja, ok." men alltid av "SUPERT!" Positiv feedback er vel og bra, men tror man virkelig at folk er idioter...?

Min erfaring er at de fleste elever ønsker å gjøre det bra, ønsker å gjøre det riktige. Derfor har det å rose riktig oppførsel en smittende effekt.

Eksempel:

Nå vil jeg at dere finner fram norskboka og slå opp på side 13.

Oi, der var du raskt ute Emil, flott!

Fint at du tok opp boka med en gang Elise!

Tommel opp til Karsten.

-de elevens som ikke fikk med seg beskjeden i begynnelsen, eller som helst ikke vi finne fram boka har mest sannsynlig funnet den fram innen du har kommet til tredjemann.

 

Ang negativ oppførsel så er det slike at forventet oppførsel alltid blir fortalt. Det blir også repetert etter behov. Dersom et barn få en konsekvens så blir de igjen fortalt hva som er forventet oppførsel.

 

Ofte sier man at barn ikke har vondt av å se menneskelige følelser og at sinne er en av de. Min tanke er at de fleste barn ser nok følelser hjemme og vi voksne på skolen bør oppføre oss mer profesjonelt, selvfølgelig menneskelig, men behersk deg!

 

Vi er også tydelig på at det er de voksne som bestemmer, det har ingenting med det overnevnte å gjøre.

 

 

Forresten så er det vel barneoppdragelsen 123, at man ikke skal gi et valg til et barn dersom de ikke får velge?

Pusse tennene må man!

Å rose med en fluortablett, få velge tannbørste/tannkrem på butikken, lese karius og baktus, fortelle hva som skjer med tennene hvis man pusser/ikke pusser, å gjøre det til en positiv stund er lurt i forkant.

Det jeg mener er å være litt bevisst på hva man gjør og sier for å få en positiv hverdag!

[Gjest Antarctica]

 

I dag var jeg på foreldremøte på skolen/SFO.

 

Ett av de viktigste poengene de hadde fremme i møtet - som de sa var en hovedregel i alt de foretok seg - var regelen "DE VOKSNE BESTEMMER".

 

Sånn er livet - enten man liker det eller ikke. For barn har ikke de erfaringen som skal til for å vurdere hva som blir følgene om de f eks nekter å pusse tenner permanent. De kan ikke ta et informert valg om ikke å gjøre det. Det er vår jobb å ta ansvar for dem, og det innebærer å irettesette, bruke makt og noen ganger bli sint - hvis vi er mennesker... og ikke roboter!

 

Selvsagt er det lite fruktbart å rope ikke gjør ditt, ikke gjør datt hele dagen. Men å skulle huske på å rose folk for å GÅ sånn at de lærer å unnlate å løpe, eh, den syns jeg blir litt optimistisk!

 

Husker jeg hadde en arbeidsgiver som hadde gått på smilekurs. I stedet for å si "ikke gjør sånn" sa alle "det er fint hvis du gjør slik i stedet!" og rosen besto aldri av "ja, ok." men alltid av "SUPERT!" Positiv feedback er vel og bra, men tror man virkelig at folk er idioter...?

Min erfaring er at de fleste elever ønsker å gjøre det bra, ønsker å gjøre det riktige. Derfor har det å rose riktig oppførsel en smittende effekt.

Eksempel:

Nå vil jeg at dere finner fram norskboka og slå opp på side 13.

Oi, der var du raskt ute Emil, flott!

Fint at du tok opp boka med en gang Elise!

Tommel opp til Karsten.

-de elevens som ikke fikk med seg beskjeden i begynnelsen, eller som helst ikke vi finne fram boka har mest sannsynlig funnet den fram innen du har kommet til tredjemann.

 

Ang negativ oppførsel så er det slike at forventet oppførsel alltid blir fortalt. Det blir også repetert etter behov. Dersom et barn få en konsekvens så blir de igjen fortalt hva som er forventet oppførsel.

 

Ofte sier man at barn ikke har vondt av å se menneskelige følelser og at sinne er en av de. Min tanke er at de fleste barn ser nok følelser hjemme og vi voksne på skolen bør oppføre oss mer profesjonelt, selvfølgelig menneskelig, men behersk deg!

 

Vi er også tydelig på at det er de voksne som bestemmer, det har ingenting med det overnevnte å gjøre.

 

Alt det der er jeg også sikker på,  men selv tildels SMÅ barn skjønner når voksne er "falske". Å få påklistret ros for selvfølgeligheter (jøss, du er flink som klarer å gå uten å tryne!) vil bli gjennomskua.

[StorkeMammaen]

 

 

I dag var jeg på foreldremøte på skolen/SFO.

 

Ett av de viktigste poengene de hadde fremme i møtet - som de sa var en hovedregel i alt de foretok seg - var regelen "DE VOKSNE BESTEMMER".

 

Sånn er livet - enten man liker det eller ikke. For barn har ikke de erfaringen som skal til for å vurdere hva som blir følgene om de f eks nekter å pusse tenner permanent. De kan ikke ta et informert valg om ikke å gjøre det. Det er vår jobb å ta ansvar for dem, og det innebærer å irettesette, bruke makt og noen ganger bli sint - hvis vi er mennesker... og ikke roboter!

 

Selvsagt er det lite fruktbart å rope ikke gjør ditt, ikke gjør datt hele dagen. Men å skulle huske på å rose folk for å GÅ sånn at de lærer å unnlate å løpe, eh, den syns jeg blir litt optimistisk!

 

Husker jeg hadde en arbeidsgiver som hadde gått på smilekurs. I stedet for å si "ikke gjør sånn" sa alle "det er fint hvis du gjør slik i stedet!" og rosen besto aldri av "ja, ok." men alltid av "SUPERT!" Positiv feedback er vel og bra, men tror man virkelig at folk er idioter...?

Min erfaring er at de fleste elever ønsker å gjøre det bra, ønsker å gjøre det riktige. Derfor har det å rose riktig oppførsel en smittende effekt.

Eksempel:

Nå vil jeg at dere finner fram norskboka og slå opp på side 13.

Oi, der var du raskt ute Emil, flott!

Fint at du tok opp boka med en gang Elise!

Tommel opp til Karsten.

-de elevens som ikke fikk med seg beskjeden i begynnelsen, eller som helst ikke vi finne fram boka har mest sannsynlig funnet den fram innen du har kommet til tredjemann.

 

Ang negativ oppførsel så er det slike at forventet oppførsel alltid blir fortalt. Det blir også repetert etter behov. Dersom et barn få en konsekvens så blir de igjen fortalt hva som er forventet oppførsel.

 

Ofte sier man at barn ikke har vondt av å se menneskelige følelser og at sinne er en av de. Min tanke er at de fleste barn ser nok følelser hjemme og vi voksne på skolen bør oppføre oss mer profesjonelt, selvfølgelig menneskelig, men behersk deg!

 

Vi er også tydelig på at det er de voksne som bestemmer, det har ingenting med det overnevnte å gjøre.

 

Alt det der er jeg også sikker på,  men selv tildels SMÅ barn skjønner når voksne er "falske". Å få påklistret ros for selvfølgeligheter (jøss, du er flink som klarer å gå uten å tryne!) vil bli gjennomskua.

 

 

Men jeg mener at det er flott at de tok opp boka med en gang, og jeg mener at det er fint at de hang opp jakka! Gjør ikke du? Eksempelet ditt henger ikke med, det er vel ingen som har en dårlig oppførsel fordi de tryner?

[Gjest Antarctica]

 

 

I dag var jeg på foreldremøte på skolen/SFO.

 

Ett av de viktigste poengene de hadde fremme i møtet - som de sa var en hovedregel i alt de foretok seg - var regelen "DE VOKSNE BESTEMMER".

 

Sånn er livet - enten man liker det eller ikke. For barn har ikke de erfaringen som skal til for å vurdere hva som blir følgene om de f eks nekter å pusse tenner permanent. De kan ikke ta et informert valg om ikke å gjøre det. Det er vår jobb å ta ansvar for dem, og det innebærer å irettesette, bruke makt og noen ganger bli sint - hvis vi er mennesker... og ikke roboter!

 

Selvsagt er det lite fruktbart å rope ikke gjør ditt, ikke gjør datt hele dagen. Men å skulle huske på å rose folk for å GÅ sånn at de lærer å unnlate å løpe, eh, den syns jeg blir litt optimistisk!

 

Husker jeg hadde en arbeidsgiver som hadde gått på smilekurs. I stedet for å si "ikke gjør sånn" sa alle "det er fint hvis du gjør slik i stedet!" og rosen besto aldri av "ja, ok." men alltid av "SUPERT!" Positiv feedback er vel og bra, men tror man virkelig at folk er idioter...?

Min erfaring er at de fleste elever ønsker å gjøre det bra, ønsker å gjøre det riktige. Derfor har det å rose riktig oppførsel en smittende effekt.

Eksempel:

Nå vil jeg at dere finner fram norskboka og slå opp på side 13.

Oi, der var du raskt ute Emil, flott!

Fint at du tok opp boka med en gang Elise!

Tommel opp til Karsten.

-de elevens som ikke fikk med seg beskjeden i begynnelsen, eller som helst ikke vi finne fram boka har mest sannsynlig funnet den fram innen du har kommet til tredjemann.

 

Ang negativ oppførsel så er det slike at forventet oppførsel alltid blir fortalt. Det blir også repetert etter behov. Dersom et barn få en konsekvens så blir de igjen fortalt hva som er forventet oppførsel.

 

Ofte sier man at barn ikke har vondt av å se menneskelige følelser og at sinne er en av de. Min tanke er at de fleste barn ser nok følelser hjemme og vi voksne på skolen bør oppføre oss mer profesjonelt, selvfølgelig menneskelig, men behersk deg!

 

Vi er også tydelig på at det er de voksne som bestemmer, det har ingenting med det overnevnte å gjøre.

 

 

Forresten så er det vel barneoppdragelsen 123, at man ikke skal gi et valg til et barn dersom de ikke får velge?

Pusse tennene må man!

Å rose med en fluortablett, få velge tannbørste/tannkrem på butikken, lese karius og baktus, fortelle hva som skjer med tennene hvis man pusser/ikke pusser, å gjøre det til en positiv stund er lurt i forkant.

Det jeg mener er å være litt bevisst på hva man gjør og sier for å få en positiv hverdag!

 

Å oppføre seg skikkelig MÅ man også. Det er faktisk viktigere enn null hull.... ellers får man null venner.

Da kan man ikke vente ros bare for å være normal.

[StorkeMammaen]

 

 

 

 

 

 

I dag var jeg på foreldremøte på skolen/SFO.

 

Ett av de viktigste poengene de hadde fremme i møtet - som de sa var en hovedregel i alt de foretok seg - var regelen "DE VOKSNE BESTEMMER".

 

Sånn er livet - enten man liker det eller ikke. For barn har ikke de erfaringen som skal til for å vurdere hva som blir følgene om de f eks nekter å pusse tenner permanent. De kan ikke ta et informert valg om ikke å gjøre det. Det er vår jobb å ta ansvar for dem, og det innebærer å irettesette, bruke makt og noen ganger bli sint - hvis vi er mennesker... og ikke roboter!

 

Selvsagt er det lite fruktbart å rope ikke gjør ditt, ikke gjør datt hele dagen. Men å skulle huske på å rose folk for å GÅ sånn at de lærer å unnlate å løpe, eh, den syns jeg blir litt optimistisk!

 

Husker jeg hadde en arbeidsgiver som hadde gått på smilekurs. I stedet for å si "ikke gjør sånn" sa alle "det er fint hvis du gjør slik i stedet!" og rosen besto aldri av "ja, ok." men alltid av "SUPERT!" Positiv feedback er vel og bra, men tror man virkelig at folk er idioter...?

Min erfaring er at de fleste elever ønsker å gjøre det bra, ønsker å gjøre det riktige. Derfor har det å rose riktig oppførsel en smittende effekt.

Eksempel:

Nå vil jeg at dere finner fram norskboka og slå opp på side 13.

Oi, der var du raskt ute Emil, flott!

Fint at du tok opp boka med en gang Elise!

Tommel opp til Karsten.

-de elevens som ikke fikk med seg beskjeden i begynnelsen, eller som helst ikke vi finne fram boka har mest sannsynlig funnet den fram innen du har kommet til tredjemann.

 

Ang negativ oppførsel så er det slike at forventet oppførsel alltid blir fortalt. Det blir også repetert etter behov. Dersom et barn få en konsekvens så blir de igjen fortalt hva som er forventet oppførsel.

 

Ofte sier man at barn ikke har vondt av å se menneskelige følelser og at sinne er en av de. Min tanke er at de fleste barn ser nok følelser hjemme og vi voksne på skolen bør oppføre oss mer profesjonelt, selvfølgelig menneskelig, men behersk deg!

 

Vi er også tydelig på at det er de voksne som bestemmer, det har ingenting med det overnevnte å gjøre.

 

 

Forresten så er det vel barneoppdragelsen 123, at man ikke skal gi et valg til et barn dersom de ikke får velge?

Pusse tennene må man!

Å rose med en fluortablett, få velge tannbørste/tannkrem på butikken, lese karius og baktus, fortelle hva som skjer med tennene hvis man pusser/ikke pusser, å gjøre det til en positiv stund er lurt i forkant.

Det jeg mener er å være litt bevisst på hva man gjør og sier for å få en positiv hverdag!

 

Å oppføre seg skikkelig MÅ man også. Det er faktisk viktigere enn null hull.... ellers får man null venner.

Da kan man ikke vente ros bare for å være normal.

 

 

Det er faktisk ingen selvfølgelighet å henge opp jakka si i gangen, eller å ta opp bøkene med en gang..

Ja det å oppføre seg er noe man må, derfor jobber vi for at barna skal få dette til/lære dette.

Dette er måten vi lærer det bort på! (positiv og negativ oppmuntring, ros/konsekvens)

 

Dette fungerer så bra hjemme og:

Selv om det er en selvfølge å vaske hendene før maten så husker ikke alltid barn på dette!? Hvis man da gir ros for dette og forklarer hvorfor, og du til og med gir ros for at de husket det selv, tror du ikke at barnet vil huske på det flere ganger? 

Da blir det en ting man gjør fordi det er lurt og en positiv ting å gjøre, kontra å gjøre det fordi mamma sier det. Man slipper å mase og bli sur over slike selvfølgeligheter.

Endret 4. september 2013 av StorkeMammaen

[Gjest Antarctica]

Eller man driller det inn som en rutine, uten å gjøre unger til junkier på positiv feedback...

[StorkeMammaen]

Eller man driller det inn som en rutine, uten å gjøre unger til junkier på positiv feedback...

 

Tror det er den drillinga mange sliter med, det blir ofte til mas og en negativ tone etterhvert, fordi det kommer i en rekke av andre ting som også skal gjøres i løpet av en dag.

Spesielt i et klasserom, så blir det å "drille" hver enkelt elev veldig slitsomt for eleven, de andre elevene og læreren. Hvorfor gi all oppmerksomheten til de som ikke gjør det de skal?

[Ikkesåallerværst]

Jeg er mye enig i det storkamma sier. Men hovedproblemet er at kursene ikke lærer voksne å være trygge i seg selv. Myndighet har du som en del av din personlighet, ikke som et sett verktøy eller metoder. Når det gjelder oss foreldre, så tror jeg det er viktig å huske på at dette er råd til bruk i hverdagen. Noen ganger krever situasjonen at vi sier høyt nei eller tar tar en bitende unge vekk.. Noen ganger sprekker man fordi man er sliten, eller ungen provoserte på noe som traff deg midt i magen. Det kalles følelser, og unger har godt av å se at voksne har følelser på godt og vondt, hvis de ellers er trygge på dem.

 

Når det er sagt, jeg strever daglig med disse tingene, feiler og lærer og justerer underveis. Men i disse dager er jeg mest sliten og ønsker å sove litt mer enn seks timer usammenhengende, og en ganske hissig mamma, dessverre..

[Anonym bruker]

Er stor forskjell på skole og bhg.

 

Anonymous poster hash: 60615...570

[Anonym bruker]

Enig med hi!

Barn i dag skal snakkes ihjel.. Resultatet blir en gjeng med unge voksne som ikke har respekt for autoriteter og som ikke er forberedt på den harde, brutale, virkelige verden. Stakkars unger når de skal ut i arbeidslivet. De kommer til å være totalt uforberedt..

 

Anonymous poster hash: cab3b...1c1

[Anonym bruker]

Min skole føler at vi har fått tilbake makten over skolen vår ved bruk av Pals.

Anonymous poster hash: d6d0c...2dc

[Anonym bruker]

Barn har ikke godt av og få være med og bestemme og planelgge sin egen hverdag. De har ikke godt av og få gjøre hva de vil eller få "tvetydige" beskjeder..

 

Barn trenger grenser, regler og følge og konsekvens av handling..Både gode og dårlige!..Barn blir usikker og utagerende om de får for mange valg, eller om de hele tiden skal være med og bestemme selg.:For ikke snakke om i en barnehagegruppe hvor kanskje 20 barn skal bli enige om hvordan uka skal se ut(for og sette det på spissen)..

 

Det er STOR forskjell på og høre hva barna liker best og gjøre i barnehagen, lete etter "fellesinteresser" på avdelinga og legge opp aktiviteter deretter, mot og la barna få bestemme fra dag til dag hva de vil leke med den dagen....Merkelig hvordan man skal tilrettelegge og ha rutiner for personer, også voksne, med ulike psykiske funksjonshemninger,- forde de TRENGER det..FOrdi de er som "små barn" i utviklingen, og det øker deres sjans for og bli mer selvstendig over tid.....

 

Mens barna som skal vokse opp og drive landet videre og som man skulle tro IHVERTFALL trenger rutiner og regler for og bli trygge, og selvstendige,-de skal "høres og sees og være med på og bestemme selv" i så stor grad at de faktisk opplever usikkerhet, utilstrekkelighet, mister oppfatning av rett og galt og konsekvens av egen handling.

 

Merkelige greier.....I en periode fikk barna på skolen her "Ukeplan" med ting som skulle gjøres i lpet av uka...NÅR det skulle gjøre var det opp til de selv og bestemme. De gikk HELDIGVIS tilbake til at det på ukeplan var bestemt hva som skulle gjøres fra dag til dag..Men jeg mener fortsattt og få lekser fra en dag til neste er BEDRE enn og få leksens for hele uka på mandag...Men det er nå meg

Anonymous poster hash: 2365a...afe

[Anonym bruker]

Ingen fare! Alle er enige om at det ikke skal være slik så da blir ikke barna drittunger heller

 

Anonymous poster hash: ba36f...e3d

[Hobbiten]

Helt enig

[indianærn]

det med å ikke si ikke har også med at mange barn får med kun det siste i setningen. og da blir det til at ikke løp i gangen blir løp i gangen, og selvfølgelig ungenn løper.

[Anonym bruker]

Det er helt sikkert mye bra i et slikt opplegg, men drar man det for langt blir dette også negativt. Barn bør ikke bli opplært til at det å få ros og belønning for vær minste ting er normalt. Livet er ikke slik. Du kan ikke forvente at noen gir deg ros hver gang du står pent i kø i butikken eller hver gang du kommer tidsnok på jobb.

 

En annen ting er at straff kan være en taturlig konsekvens av en handling, men at ikke allt som oppfattes som negativt egentlig er straff. Det er ikke straff å måtte betale tilbake penger du har stjålet, men det er en straff å måtte betale en bot for eksempel. Å ikke få middag når du kommer for sent til måltidet er ingen straff, det er en naturlig konsekvens. Å få husarest etterpå er derimot en straff.

Anonymous poster hash: b1ce1...cdf

[StorkeMammaen]

Jeg er mye enig i det storkamma sier. Men hovedproblemet er at kursene ikke lærer voksne å være trygge i seg selv. Myndighet har du som en del av din personlighet, ikke som et sett verktøy eller metoder. Når det gjelder oss foreldre, så tror jeg det er viktig å huske på at dette er råd til bruk i hverdagen. Noen ganger krever situasjonen at vi sier høyt nei eller tar tar en bitende unge vekk.. Noen ganger sprekker man fordi man er sliten, eller ungen provoserte på noe som traff deg midt i magen. Det kalles følelser, og unger har godt av å se at voksne har følelser på godt og vondt, hvis de ellers er trygge på dem.

 

Når det er sagt, jeg strever daglig med disse tingene, feiler og lærer og justerer underveis. Men i disse dager er jeg mest sliten og ønsker å sove litt mer enn seks timer usammenhengende, og en ganske hissig mamma, dessverre..

 

Kan bare snakke for meg selv og vår skole, og vil si at etter innledende kurs så er dette en metode vi har fast som tema/gruppearbeid og vi er på kurs en gang i året med forskjellige temaer innen arbeidsmetoden vi bruker.

 

Tror det gjelder oss alle, at vi feiler og justerer hele livet gjennom. Jeg kjenner at pals har gjort meg mer bevisst på mitt språk og min væremåte.