Mannen slo jentungen :-(

[Anonym bruker]

Det er faktisk beskrevet at far gir en 12-åring ris. Det er ikke en handling som skjer i affekt, man rekker å besinne seg mange ganger før man som voksen velger å legge ned en 12-åring over fanget å "gi" ris.

 

Det er for det første noe som krever mye maktbruk, en 12-åring er sterk.

 

For det andre er det en handling som gir far mulighet til å trekke seg fra situasjonen mange ganger, idet innskytelsen er der, idet man brekker ned 12-åringen over fanget, idet man løfter hånden, og i det man slår. Denne faren valgte å gjennomføre dette maktovergrepet til tross for alle disse mulighetene til å besinne seg.

 

For det tredje beskriver mor at far har vært "smørblid" etter overgrepet, DET er virkelig ikke greit at en far er fornøyd med seg selv etter å ha slått sitt barn!

 

Det er en svært nedverdigende handling å bli utsatt for "ris" når man er så stor. Barnet må føle seg svært ydmyket i tillegg til skammen over å ha blitt utsatt for vold fra et menneske som skal representere trygghet, stabilitet og omsorg...

 

Om mor velger å "glatte over" dette, gir hun i sannhet mange signaler til sitt barn, og verdien dette barnet har i familien. Hun signaliserer også at barnet ikke kan forvente hjelp av sin mor om det opplever flere overgrep, enten det er fra far eller andre. Hvorfor? Jo, mor aksepterte volden barnet ble utsatt for...

 

Norsk lov gjelder i alle hjem, enten man heter Hansen eller Hussein. Om man er"norsk" eller ikke, om man er religiøs eller ikke. Unnfallenhet rundt vold og overgrep er uakseptabelt.

 

Nøyaktig hvordan dette skjedde står ikke beskrevet i hovedinnlegget. Om han ga henne 20 klask, så er jeg enig i at han hadde tid til å besinne seg. Var det tre klask, kan det fint skje i affekt. Men det betyr ikke at det er greit, denne faren har tråkket langt over streken, og også begått et lovbrudd. Og som du sier, det å bli slått på baken kan være svært ydmykende for en så stor jente (forsåvidt også for mindre barn), det er ikke først og fremst slagene som er problemet.

 

Når HI skriver at mannen har vært smørblid siden, så oppfatter jeg det som at han har forstått at han gikk for langt, og nå prøver å glatte over. Kanskje er det også hans måte å prøve å gjøre det godt igjen. Det virker veldig lite sannsynlig at han er smørblid fordi han er fornøyd med seg selv, jeg vil tro det er motsatt. 

 

Nøyaktig hvordan dette skal løses vet jeg ikke, jeg kjenner ikke denne familien. Jeg mener uansett at far ikke kommer unna en meget ydmyk unnskyldning til datteren. Men å si at samlivsbrudd er den beste løsningen for jenta, det er så firkantet og unyansert at det faller på sin egen urimelighet. 

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

[Gjest FinogFjong]

 

Det er faktisk beskrevet at far gir en 12-åring ris. Det er ikke en handling som skjer i affekt, man rekker å besinne seg mange ganger før man som voksen velger å legge ned en 12-åring over fanget å "gi" ris.

 

Det er for det første noe som krever mye maktbruk, en 12-åring er sterk.

 

For det andre er det en handling som gir far mulighet til å trekke seg fra situasjonen mange ganger, idet innskytelsen er der, idet man brekker ned 12-åringen over fanget, idet man løfter hånden, og i det man slår. Denne faren valgte å gjennomføre dette maktovergrepet til tross for alle disse mulighetene til å besinne seg.

 

For det tredje beskriver mor at far har vært "smørblid" etter overgrepet, DET er virkelig ikke greit at en far er fornøyd med seg selv etter å ha slått sitt barn!

 

Det er en svært nedverdigende handling å bli utsatt for "ris" når man er så stor. Barnet må føle seg svært ydmyket i tillegg til skammen over å ha blitt utsatt for vold fra et menneske som skal representere trygghet, stabilitet og omsorg...

 

Om mor velger å "glatte over" dette, gir hun i sannhet mange signaler til sitt barn, og verdien dette barnet har i familien. Hun signaliserer også at barnet ikke kan forvente hjelp av sin mor om det opplever flere overgrep, enten det er fra far eller andre. Hvorfor? Jo, mor aksepterte volden barnet ble utsatt for...

 

Norsk lov gjelder i alle hjem, enten man heter Hansen eller Hussein. Om man er"norsk" eller ikke, om man er religiøs eller ikke. Unnfallenhet rundt vold og overgrep er uakseptabelt.

 

Nøyaktig hvordan dette skjedde står ikke beskrevet i hovedinnlegget. Om han ga henne 20 klask, så er jeg enig i at han hadde tid til å besinne seg. Var det tre klask, kan det fint skje i affekt. Men det betyr ikke at det er greit, denne faren har tråkket langt over streken, og også begått et lovbrudd. Og som du sier, det å bli slått på baken kan være svært ydmykende for en så stor jente (forsåvidt også for mindre barn), det er ikke først og fremst slagene som er problemet.

 

Når HI skriver at mannen har vært smørblid siden, så oppfatter jeg det som at han har forstått at han gikk for langt, og nå prøver å glatte over. Kanskje er det også hans måte å prøve å gjøre det godt igjen. Det virker veldig lite sannsynlig at han er smørblid fordi han er fornøyd med seg selv, jeg vil tro det er motsatt. 

 

Nøyaktig hvordan dette skal løses vet jeg ikke, jeg kjenner ikke denne familien. Jeg mener uansett at far ikke kommer unna en meget ydmyk unnskyldning til datteren. Men å si at samlivsbrudd er den beste løsningen for jenta, det er så firkantet og unyansert at det faller på sin egen urimelighet. 

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

Jeg sier hva jeg ville ha gjort. Min standard er norsk lov som et minimum. Det kan hende det er unyansert å mene at mine unger skal være trygge i eget hjem, alltid, det får så være. Om det er urimelig å gå fra en mann på slikt grunnlag, får også være, jeg finner urimeligheten i at et voksent menneske har utøvt makt og vold ovenfor et barn langt større.

 

Far har heller ikke på noen måte vist noen form for ydmyk holdning eller unnskyldning ovenfor dette barnet, snarere tvert imot, han opprettholder skjevheten i maktforholdet ved å opptre "smørblid". Jeg tolker ikke det som en mann med dårlig samvittighet, og jeg hadde aldri greid å stole på en slik mann igjen. Kunne jeg ikke stole på han, kunne jeg heller ikke være gift med han.

[Anonym bruker]

Hva synes 12-åringen nå?

Anonymous poster hash: 85b27...48f

[Anonym bruker]

 

 

Det er faktisk beskrevet at far gir en 12-åring ris. Det er ikke en handling som skjer i affekt, man rekker å besinne seg mange ganger før man som voksen velger å legge ned en 12-åring over fanget å "gi" ris.

 

Det er for det første noe som krever mye maktbruk, en 12-åring er sterk.

 

For det andre er det en handling som gir far mulighet til å trekke seg fra situasjonen mange ganger, idet innskytelsen er der, idet man brekker ned 12-åringen over fanget, idet man løfter hånden, og i det man slår. Denne faren valgte å gjennomføre dette maktovergrepet til tross for alle disse mulighetene til å besinne seg.

 

For det tredje beskriver mor at far har vært "smørblid" etter overgrepet, DET er virkelig ikke greit at en far er fornøyd med seg selv etter å ha slått sitt barn!

 

Det er en svært nedverdigende handling å bli utsatt for "ris" når man er så stor. Barnet må føle seg svært ydmyket i tillegg til skammen over å ha blitt utsatt for vold fra et menneske som skal representere trygghet, stabilitet og omsorg...

 

Om mor velger å "glatte over" dette, gir hun i sannhet mange signaler til sitt barn, og verdien dette barnet har i familien. Hun signaliserer også at barnet ikke kan forvente hjelp av sin mor om det opplever flere overgrep, enten det er fra far eller andre. Hvorfor? Jo, mor aksepterte volden barnet ble utsatt for...

 

Norsk lov gjelder i alle hjem, enten man heter Hansen eller Hussein. Om man er"norsk" eller ikke, om man er religiøs eller ikke. Unnfallenhet rundt vold og overgrep er uakseptabelt.

 

Nøyaktig hvordan dette skjedde står ikke beskrevet i hovedinnlegget. Om han ga henne 20 klask, så er jeg enig i at han hadde tid til å besinne seg. Var det tre klask, kan det fint skje i affekt. Men det betyr ikke at det er greit, denne faren har tråkket langt over streken, og også begått et lovbrudd. Og som du sier, det å bli slått på baken kan være svært ydmykende for en så stor jente (forsåvidt også for mindre barn), det er ikke først og fremst slagene som er problemet.

 

Når HI skriver at mannen har vært smørblid siden, så oppfatter jeg det som at han har forstått at han gikk for langt, og nå prøver å glatte over. Kanskje er det også hans måte å prøve å gjøre det godt igjen. Det virker veldig lite sannsynlig at han er smørblid fordi han er fornøyd med seg selv, jeg vil tro det er motsatt. 

 

Nøyaktig hvordan dette skal løses vet jeg ikke, jeg kjenner ikke denne familien. Jeg mener uansett at far ikke kommer unna en meget ydmyk unnskyldning til datteren. Men å si at samlivsbrudd er den beste løsningen for jenta, det er så firkantet og unyansert at det faller på sin egen urimelighet. 

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

Jeg sier hva jeg ville ha gjort. Min standard er norsk lov som et minimum. Det kan hende det er unyansert å mene at mine unger skal være trygge i eget hjem, alltid, det får så være. Om det er urimelig å gå fra en mann på slikt grunnlag, får også være, jeg finner urimeligheten i at et voksent menneske har utøvt makt og vold ovenfor et barn langt større.

 

Far har heller ikke på noen måte vist noen form for ydmyk holdning eller unnskyldning ovenfor dette barnet, snarere tvert imot, han opprettholder skjevheten i maktforholdet ved å opptre "smørblid". Jeg tolker ikke det som en mann med dårlig samvittighet, og jeg hadde aldri greid å stole på en slik mann igjen. Kunne jeg ikke stole på han, kunne jeg heller ikke være gift med han.

 

 

Vel, da får du mene det. Men jeg tenker at du ikke kan ha altfor mye innsikt i hva et samlivsbrudd kan bety for et barn, i negativ forstand. 

 

Og hvis du mener at barnet er utrygt i eget hjem nå (noe jeg synes er å trekke det vel langt): Kommer hun til å være tryggere når hun er alene med faren etter et samlivsbrudd?

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

[Gjest FinogFjong]

 

 

 

Det er faktisk beskrevet at far gir en 12-åring ris. Det er ikke en handling som skjer i affekt, man rekker å besinne seg mange ganger før man som voksen velger å legge ned en 12-åring over fanget å "gi" ris.

 

Det er for det første noe som krever mye maktbruk, en 12-åring er sterk.

 

For det andre er det en handling som gir far mulighet til å trekke seg fra situasjonen mange ganger, idet innskytelsen er der, idet man brekker ned 12-åringen over fanget, idet man løfter hånden, og i det man slår. Denne faren valgte å gjennomføre dette maktovergrepet til tross for alle disse mulighetene til å besinne seg.

 

For det tredje beskriver mor at far har vært "smørblid" etter overgrepet, DET er virkelig ikke greit at en far er fornøyd med seg selv etter å ha slått sitt barn!

 

Det er en svært nedverdigende handling å bli utsatt for "ris" når man er så stor. Barnet må føle seg svært ydmyket i tillegg til skammen over å ha blitt utsatt for vold fra et menneske som skal representere trygghet, stabilitet og omsorg...

 

Om mor velger å "glatte over" dette, gir hun i sannhet mange signaler til sitt barn, og verdien dette barnet har i familien. Hun signaliserer også at barnet ikke kan forvente hjelp av sin mor om det opplever flere overgrep, enten det er fra far eller andre. Hvorfor? Jo, mor aksepterte volden barnet ble utsatt for...

 

Norsk lov gjelder i alle hjem, enten man heter Hansen eller Hussein. Om man er"norsk" eller ikke, om man er religiøs eller ikke. Unnfallenhet rundt vold og overgrep er uakseptabelt.

 

Nøyaktig hvordan dette skjedde står ikke beskrevet i hovedinnlegget. Om han ga henne 20 klask, så er jeg enig i at han hadde tid til å besinne seg. Var det tre klask, kan det fint skje i affekt. Men det betyr ikke at det er greit, denne faren har tråkket langt over streken, og også begått et lovbrudd. Og som du sier, det å bli slått på baken kan være svært ydmykende for en så stor jente (forsåvidt også for mindre barn), det er ikke først og fremst slagene som er problemet.

 

Når HI skriver at mannen har vært smørblid siden, så oppfatter jeg det som at han har forstått at han gikk for langt, og nå prøver å glatte over. Kanskje er det også hans måte å prøve å gjøre det godt igjen. Det virker veldig lite sannsynlig at han er smørblid fordi han er fornøyd med seg selv, jeg vil tro det er motsatt. 

 

Nøyaktig hvordan dette skal løses vet jeg ikke, jeg kjenner ikke denne familien. Jeg mener uansett at far ikke kommer unna en meget ydmyk unnskyldning til datteren. Men å si at samlivsbrudd er den beste løsningen for jenta, det er så firkantet og unyansert at det faller på sin egen urimelighet. 

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

Jeg sier hva jeg ville ha gjort. Min standard er norsk lov som et minimum. Det kan hende det er unyansert å mene at mine unger skal være trygge i eget hjem, alltid, det får så være. Om det er urimelig å gå fra en mann på slikt grunnlag, får også være, jeg finner urimeligheten i at et voksent menneske har utøvt makt og vold ovenfor et barn langt større.

 

Far har heller ikke på noen måte vist noen form for ydmyk holdning eller unnskyldning ovenfor dette barnet, snarere tvert imot, han opprettholder skjevheten i maktforholdet ved å opptre "smørblid". Jeg tolker ikke det som en mann med dårlig samvittighet, og jeg hadde aldri greid å stole på en slik mann igjen. Kunne jeg ikke stole på han, kunne jeg heller ikke være gift med han.

 

 

Vel, da får du mene det. Men jeg tenker at du ikke kan ha altfor mye innsikt i hva et samlivsbrudd kan bety for et barn, i negativ forstand. 

 

Og hvis du mener at barnet er utrygt i eget hjem nå (noe jeg synes er å trekke det vel langt): Kommer hun til å være tryggere når hun er alene med faren etter et samlivsbrudd?

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

Hvem sier at hun skulle vært alene med far...?

 

Du vet vel strengt tatt ikke hvilken innsikt jeg har vedrørende barn utsatt for vold og overgrep, eller hva jeg vet om skilsmisser og dets effekt på barn?

 

Jeg mener barn har rett til å være trygg i eget hjem. Barn skal vite at foreldrene stiller opp for ungene og ungenes behov, uavhengig av hvor ubehagelig det skulle være for en selv. Et samlivsbrudd vil for et barn utsattfor vold representere et tryggere og mer stabilt hjem, enn et hvor (i dette tilfellet) mor og barn aldri vil kunne vite når far igjen skulle inne på å slå.

 

Eller mener du i fullt alvor at en skilsmisse og det den representerer er "værre" for barnet enn at det skal leve med utryggheten om videre vold ut gjennom barndommen?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det er faktisk beskrevet at far gir en 12-åring ris. Det er ikke en handling som skjer i affekt, man rekker å besinne seg mange ganger før man som voksen velger å legge ned en 12-åring over fanget å "gi" ris.

 

Det er for det første noe som krever mye maktbruk, en 12-åring er sterk.

 

For det andre er det en handling som gir far mulighet til å trekke seg fra situasjonen mange ganger, idet innskytelsen er der, idet man brekker ned 12-åringen over fanget, idet man løfter hånden, og i det man slår. Denne faren valgte å gjennomføre dette maktovergrepet til tross for alle disse mulighetene til å besinne seg.

 

For det tredje beskriver mor at far har vært "smørblid" etter overgrepet, DET er virkelig ikke greit at en far er fornøyd med seg selv etter å ha slått sitt barn!

 

Det er en svært nedverdigende handling å bli utsatt for "ris" når man er så stor. Barnet må føle seg svært ydmyket i tillegg til skammen over å ha blitt utsatt for vold fra et menneske som skal representere trygghet, stabilitet og omsorg...

 

Om mor velger å "glatte over" dette, gir hun i sannhet mange signaler til sitt barn, og verdien dette barnet har i familien. Hun signaliserer også at barnet ikke kan forvente hjelp av sin mor om det opplever flere overgrep, enten det er fra far eller andre. Hvorfor? Jo, mor aksepterte volden barnet ble utsatt for...

 

Norsk lov gjelder i alle hjem, enten man heter Hansen eller Hussein. Om man er"norsk" eller ikke, om man er religiøs eller ikke. Unnfallenhet rundt vold og overgrep er uakseptabelt.

 

Nøyaktig hvordan dette skjedde står ikke beskrevet i hovedinnlegget. Om han ga henne 20 klask, så er jeg enig i at han hadde tid til å besinne seg. Var det tre klask, kan det fint skje i affekt. Men det betyr ikke at det er greit, denne faren har tråkket langt over streken, og også begått et lovbrudd. Og som du sier, det å bli slått på baken kan være svært ydmykende for en så stor jente (forsåvidt også for mindre barn), det er ikke først og fremst slagene som er problemet.

 

Når HI skriver at mannen har vært smørblid siden, så oppfatter jeg det som at han har forstått at han gikk for langt, og nå prøver å glatte over. Kanskje er det også hans måte å prøve å gjøre det godt igjen. Det virker veldig lite sannsynlig at han er smørblid fordi han er fornøyd med seg selv, jeg vil tro det er motsatt. 

 

Nøyaktig hvordan dette skal løses vet jeg ikke, jeg kjenner ikke denne familien. Jeg mener uansett at far ikke kommer unna en meget ydmyk unnskyldning til datteren. Men å si at samlivsbrudd er den beste løsningen for jenta, det er så firkantet og unyansert at det faller på sin egen urimelighet. 

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

Jeg sier hva jeg ville ha gjort. Min standard er norsk lov som et minimum. Det kan hende det er unyansert å mene at mine unger skal være trygge i eget hjem, alltid, det får så være. Om det er urimelig å gå fra en mann på slikt grunnlag, får også være, jeg finner urimeligheten i at et voksent menneske har utøvt makt og vold ovenfor et barn langt større.

 

Far har heller ikke på noen måte vist noen form for ydmyk holdning eller unnskyldning ovenfor dette barnet, snarere tvert imot, han opprettholder skjevheten i maktforholdet ved å opptre "smørblid". Jeg tolker ikke det som en mann med dårlig samvittighet, og jeg hadde aldri greid å stole på en slik mann igjen. Kunne jeg ikke stole på han, kunne jeg heller ikke være gift med han.

 

 

Vel, da får du mene det. Men jeg tenker at du ikke kan ha altfor mye innsikt i hva et samlivsbrudd kan bety for et barn, i negativ forstand. 

 

Og hvis du mener at barnet er utrygt i eget hjem nå (noe jeg synes er å trekke det vel langt): Kommer hun til å være tryggere når hun er alene med faren etter et samlivsbrudd?

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

Hvem sier at hun skulle vært alene med far...?

 

Du vet vel strengt tatt ikke hvilken innsikt jeg har vedrørende barn utsatt for vold og overgrep, eller hva jeg vet om skilsmisser og dets effekt på barn?

 

Jeg mener barn har rett til å være trygg i eget hjem. Barn skal vite at foreldrene stiller opp for ungene og ungenes behov, uavhengig av hvor ubehagelig det skulle være for en selv. Et samlivsbrudd vil for et barn utsattfor vold representere et tryggere og mer stabilt hjem, enn et hvor (i dette tilfellet) mor og barn aldri vil kunne vite når far igjen skulle inne på å slå.

 

Eller mener du i fullt alvor at en skilsmisse og det den representerer er "værre" for barnet enn at det skal leve med utryggheten om videre vold ut gjennom barndommen?

 

 

Nei, jeg vet ikke, men jeg tror mitt når du er så til de grader unyansert.  Og barnet hadde vært alene med far, mor ville ikke ha nådd frem om et krav om samvær under oppsyn på bakgrunn av denne enkelthendelsen - tro meg, jeg har vært tilstede i en del rettssaker om samvær og barnefordeling. 

 

 

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

[Anonym bruker]

 

Wow. Skremmende at noen mener at barna deres er så lite verdt, at man skal velge mannen foran barna når noe sånt skjer. Hårreisende!!Anonymous poster hash: ab697...707

 

 Det er ikke snakk om en mann som regelmessig mishandler barnet så det får skader her, det er snakk om en mann som etter hva jeg har forstått har gått over streken én gang. Jeg unnskylder ham ikke, en voksen skal ha mer kontroll enn som så, og det er aldri akseptabelt å slå. Han bør be barnet om unnskyldning, og gå dypt i seg selv for å finne ut hvorfor han reagerte slik og hvordan han skal unngå å gjøre det igjen. Men selv om det å gi ris på baken ikke er greit i det hele tatt, så er det ikke det samme som mishandling. Hvis faren hadde slått henen i ansiktet med knyttneven og sparket henen bortover gulvet kunne jeg ha forstått rådene om å gå fra mannen, men det var ikke det han gjorde.  Alvorlig talt: Mener du at et samlivsbrudd ville vært til barnets beste, kun med utgangspunkt i denne hendelsen? Kanskje nytt hjem, aldri mer ferie med foreldrene sammen, kanskje ikke bo sammen med søsken (hvis hun har), dårligere økonomi, kanskje måtte flytte og/eller bytte skolekrets - og samvær med faren måtte hun jo uansett ha, han ville nemlig ikke mistet samværsretten på grunn av denne hendelsen.  Samlivsbrudd er veldig belastende for barn, jeg har en jobb der jeg stadig ser det. Selvsagt finnes det situasjoner som gjør samlivsbrudd til den beste løsningen, men dette er ikke en av dem. Anonymous poster hash: f6626...3aa Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

Jeg er fullstendig enig i dette innlegget!

 

Vil også bare føye til belastningen 12 åringen hadde fått dersom mor kastet ut far pga dette.

En 12 år gammel jente er istand til å se at hun var en viktig brikke i foreldrenes skilsmisse.

Dessverre har barn lett for å se ting i svart og hvitt i denne alderen.

Og gi henne skyldfølelse er en belastning en 12 åring skal spares for og kan gi henne store problemer resten av livet. Han er hennes far. Hun er selvfølgelig utrolig glad i ham selv om han gikk over grensen med henne. Foreldre kan gjøre feil, men barna kan også få lov å tilgi dem.

Og bli hovedgrunnen til foreldrenes skilsmisse vil ikke gjøre noe godt!

 

Anonymous poster hash: af9f4...459

[Gjest FinogFjong]

 

 

Wow. Skremmende at noen mener at barna deres er så lite verdt, at man skal velge mannen foran barna når noe sånt skjer. Hårreisende!!Anonymous poster hash: ab697...707

 Det er ikke snakk om en mann som regelmessig mishandler barnet så det får skader her, det er snakk om en mann som etter hva jeg har forstått har gått over streken én gang. Jeg unnskylder ham ikke, en voksen skal ha mer kontroll enn som så, og det er aldri akseptabelt å slå. Han bør be barnet om unnskyldning, og gå dypt i seg selv for å finne ut hvorfor han reagerte slik og hvordan han skal unngå å gjøre det igjen. Men selv om det å gi ris på baken ikke er greit i det hele tatt, så er det ikke det samme som mishandling. Hvis faren hadde slått henen i ansiktet med knyttneven og sparket henen bortover gulvet kunne jeg ha forstått rådene om å gå fra mannen, men det var ikke det han gjorde.  Alvorlig talt: Mener du at et samlivsbrudd ville vært til barnets beste, kun med utgangspunkt i denne hendelsen? Kanskje nytt hjem, aldri mer ferie med foreldrene sammen, kanskje ikke bo sammen med søsken (hvis hun har), dårligere økonomi, kanskje måtte flytte og/eller bytte skolekrets - og samvær med faren måtte hun jo uansett ha, han ville nemlig ikke mistet samværsretten på grunn av denne hendelsen.  Samlivsbrudd er veldig belastende for barn, jeg har en jobb der jeg stadig ser det. Selvsagt finnes det situasjoner som gjør samlivsbrudd til den beste løsningen, men dette er ikke en av dem. Anonymous poster hash: f6626...3aa Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

Jeg er fullstendig enig i dette innlegget!

 

Vil også bare føye til belastningen 12 åringen hadde fått dersom mor kastet ut far pga dette.

En 12 år gammel jente er istand til å se at hun var en viktig brikke i foreldrenes skilsmisse.

Dessverre har barn lett for å se ting i svart og hvitt i denne alderen.

Og gi henne skyldfølelse er en belastning en 12 åring skal spares for og kan gi henne store problemer resten av livet. Han er hennes far. Hun er selvfølgelig utrolig glad i ham selv om han gikk over grensen med henne. Foreldre kan gjøre feil, men barna kan også få lov å tilgi dem.

Og bli hovedgrunnen til foreldrenes skilsmisse vil ikke gjøre noe godt!

 

Anonymous poster hash: af9f4...459

 

Selvsagt...dere har helt rett.  Vi må ikke utsette 12-åringen for skyldlfølelsen ved å forårsake skilsmissen ved å ha blitt slått nei, mye bedre å la 12 åringen fortsette å vokse opp med vissheten om at mamma og pappa ikke syns det er helt greit å slå dem, så lenge de "ydmykt ber om unnskyldning"... 

 

Unger er glade i foreldrene sine uansett de, samme hva de utsettes for, desverre kan man si i mange sammenhenger, da det gjør det ekstra vanskelig å gripe inn i saker hvor foreldre dekker hverandre.

[Gjest FinogFjong]

 

 

 

 

 

Det er faktisk beskrevet at far gir en 12-åring ris. Det er ikke en handling som skjer i affekt, man rekker å besinne seg mange ganger før man som voksen velger å legge ned en 12-åring over fanget å "gi" ris.

 

Det er for det første noe som krever mye maktbruk, en 12-åring er sterk.

 

For det andre er det en handling som gir far mulighet til å trekke seg fra situasjonen mange ganger, idet innskytelsen er der, idet man brekker ned 12-åringen over fanget, idet man løfter hånden, og i det man slår. Denne faren valgte å gjennomføre dette maktovergrepet til tross for alle disse mulighetene til å besinne seg.

 

For det tredje beskriver mor at far har vært "smørblid" etter overgrepet, DET er virkelig ikke greit at en far er fornøyd med seg selv etter å ha slått sitt barn!

 

Det er en svært nedverdigende handling å bli utsatt for "ris" når man er så stor. Barnet må føle seg svært ydmyket i tillegg til skammen over å ha blitt utsatt for vold fra et menneske som skal representere trygghet, stabilitet og omsorg...

 

Om mor velger å "glatte over" dette, gir hun i sannhet mange signaler til sitt barn, og verdien dette barnet har i familien. Hun signaliserer også at barnet ikke kan forvente hjelp av sin mor om det opplever flere overgrep, enten det er fra far eller andre. Hvorfor? Jo, mor aksepterte volden barnet ble utsatt for...

 

Norsk lov gjelder i alle hjem, enten man heter Hansen eller Hussein. Om man er"norsk" eller ikke, om man er religiøs eller ikke. Unnfallenhet rundt vold og overgrep er uakseptabelt.

 

Nøyaktig hvordan dette skjedde står ikke beskrevet i hovedinnlegget. Om han ga henne 20 klask, så er jeg enig i at han hadde tid til å besinne seg. Var det tre klask, kan det fint skje i affekt. Men det betyr ikke at det er greit, denne faren har tråkket langt over streken, og også begått et lovbrudd. Og som du sier, det å bli slått på baken kan være svært ydmykende for en så stor jente (forsåvidt også for mindre barn), det er ikke først og fremst slagene som er problemet.

 

Når HI skriver at mannen har vært smørblid siden, så oppfatter jeg det som at han har forstått at han gikk for langt, og nå prøver å glatte over. Kanskje er det også hans måte å prøve å gjøre det godt igjen. Det virker veldig lite sannsynlig at han er smørblid fordi han er fornøyd med seg selv, jeg vil tro det er motsatt. 

 

Nøyaktig hvordan dette skal løses vet jeg ikke, jeg kjenner ikke denne familien. Jeg mener uansett at far ikke kommer unna en meget ydmyk unnskyldning til datteren. Men å si at samlivsbrudd er den beste løsningen for jenta, det er så firkantet og unyansert at det faller på sin egen urimelighet. 

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

Jeg sier hva jeg ville ha gjort. Min standard er norsk lov som et minimum. Det kan hende det er unyansert å mene at mine unger skal være trygge i eget hjem, alltid, det får så være. Om det er urimelig å gå fra en mann på slikt grunnlag, får også være, jeg finner urimeligheten i at et voksent menneske har utøvt makt og vold ovenfor et barn langt større.

 

Far har heller ikke på noen måte vist noen form for ydmyk holdning eller unnskyldning ovenfor dette barnet, snarere tvert imot, han opprettholder skjevheten i maktforholdet ved å opptre "smørblid". Jeg tolker ikke det som en mann med dårlig samvittighet, og jeg hadde aldri greid å stole på en slik mann igjen. Kunne jeg ikke stole på han, kunne jeg heller ikke være gift med han.

 

 

Vel, da får du mene det. Men jeg tenker at du ikke kan ha altfor mye innsikt i hva et samlivsbrudd kan bety for et barn, i negativ forstand. 

 

Og hvis du mener at barnet er utrygt i eget hjem nå (noe jeg synes er å trekke det vel langt): Kommer hun til å være tryggere når hun er alene med faren etter et samlivsbrudd?

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

Hvem sier at hun skulle vært alene med far...?

 

Du vet vel strengt tatt ikke hvilken innsikt jeg har vedrørende barn utsatt for vold og overgrep, eller hva jeg vet om skilsmisser og dets effekt på barn?

 

Jeg mener barn har rett til å være trygg i eget hjem. Barn skal vite at foreldrene stiller opp for ungene og ungenes behov, uavhengig av hvor ubehagelig det skulle være for en selv. Et samlivsbrudd vil for et barn utsattfor vold representere et tryggere og mer stabilt hjem, enn et hvor (i dette tilfellet) mor og barn aldri vil kunne vite når far igjen skulle inne på å slå.

 

Eller mener du i fullt alvor at en skilsmisse og det den representerer er "værre" for barnet enn at det skal leve med utryggheten om videre vold ut gjennom barndommen?

 

 

Nei, jeg vet ikke, men jeg tror mitt når du er så til de grader unyansert.  Og barnet hadde vært alene med far, mor ville ikke ha nådd frem om et krav om samvær under oppsyn på bakgrunn av denne enkelthendelsen - tro meg, jeg har vært tilstede i en del rettssaker om samvær og barnefordeling. 

 

 

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

...kan desverre ikke tro noe som helst om deg, du slenger ut noen påstander om at "dette har du sånn peiling på", tror du at du er alene om det...?

 

Jeg er fullt klar over hvor vanskelig det ville vært å få tilsyn ved samvær, men det er en vesensforskjell fra å være en foreldrer som krever dette på vegne av sitt barn, enn å være en forelder som lar det være.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Det er faktisk beskrevet at far gir en 12-åring ris. Det er ikke en handling som skjer i affekt, man rekker å besinne seg mange ganger før man som voksen velger å legge ned en 12-åring over fanget å "gi" ris.

 

Det er for det første noe som krever mye maktbruk, en 12-åring er sterk.

 

For det andre er det en handling som gir far mulighet til å trekke seg fra situasjonen mange ganger, idet innskytelsen er der, idet man brekker ned 12-åringen over fanget, idet man løfter hånden, og i det man slår. Denne faren valgte å gjennomføre dette maktovergrepet til tross for alle disse mulighetene til å besinne seg.

 

For det tredje beskriver mor at far har vært "smørblid" etter overgrepet, DET er virkelig ikke greit at en far er fornøyd med seg selv etter å ha slått sitt barn!

 

Det er en svært nedverdigende handling å bli utsatt for "ris" når man er så stor. Barnet må føle seg svært ydmyket i tillegg til skammen over å ha blitt utsatt for vold fra et menneske som skal representere trygghet, stabilitet og omsorg...

 

Om mor velger å "glatte over" dette, gir hun i sannhet mange signaler til sitt barn, og verdien dette barnet har i familien. Hun signaliserer også at barnet ikke kan forvente hjelp av sin mor om det opplever flere overgrep, enten det er fra far eller andre. Hvorfor? Jo, mor aksepterte volden barnet ble utsatt for...

 

Norsk lov gjelder i alle hjem, enten man heter Hansen eller Hussein. Om man er"norsk" eller ikke, om man er religiøs eller ikke. Unnfallenhet rundt vold og overgrep er uakseptabelt.

 

Nøyaktig hvordan dette skjedde står ikke beskrevet i hovedinnlegget. Om han ga henne 20 klask, så er jeg enig i at han hadde tid til å besinne seg. Var det tre klask, kan det fint skje i affekt. Men det betyr ikke at det er greit, denne faren har tråkket langt over streken, og også begått et lovbrudd. Og som du sier, det å bli slått på baken kan være svært ydmykende for en så stor jente (forsåvidt også for mindre barn), det er ikke først og fremst slagene som er problemet.

 

Når HI skriver at mannen har vært smørblid siden, så oppfatter jeg det som at han har forstått at han gikk for langt, og nå prøver å glatte over. Kanskje er det også hans måte å prøve å gjøre det godt igjen. Det virker veldig lite sannsynlig at han er smørblid fordi han er fornøyd med seg selv, jeg vil tro det er motsatt. 

 

Nøyaktig hvordan dette skal løses vet jeg ikke, jeg kjenner ikke denne familien. Jeg mener uansett at far ikke kommer unna en meget ydmyk unnskyldning til datteren. Men å si at samlivsbrudd er den beste løsningen for jenta, det er så firkantet og unyansert at det faller på sin egen urimelighet. 

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

Jeg sier hva jeg ville ha gjort. Min standard er norsk lov som et minimum. Det kan hende det er unyansert å mene at mine unger skal være trygge i eget hjem, alltid, det får så være. Om det er urimelig å gå fra en mann på slikt grunnlag, får også være, jeg finner urimeligheten i at et voksent menneske har utøvt makt og vold ovenfor et barn langt større.

 

Far har heller ikke på noen måte vist noen form for ydmyk holdning eller unnskyldning ovenfor dette barnet, snarere tvert imot, han opprettholder skjevheten i maktforholdet ved å opptre "smørblid". Jeg tolker ikke det som en mann med dårlig samvittighet, og jeg hadde aldri greid å stole på en slik mann igjen. Kunne jeg ikke stole på han, kunne jeg heller ikke være gift med han.

 

 

Vel, da får du mene det. Men jeg tenker at du ikke kan ha altfor mye innsikt i hva et samlivsbrudd kan bety for et barn, i negativ forstand. 

 

Og hvis du mener at barnet er utrygt i eget hjem nå (noe jeg synes er å trekke det vel langt): Kommer hun til å være tryggere når hun er alene med faren etter et samlivsbrudd?

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

Hvem sier at hun skulle vært alene med far...?

 

Du vet vel strengt tatt ikke hvilken innsikt jeg har vedrørende barn utsatt for vold og overgrep, eller hva jeg vet om skilsmisser og dets effekt på barn?

 

Jeg mener barn har rett til å være trygg i eget hjem. Barn skal vite at foreldrene stiller opp for ungene og ungenes behov, uavhengig av hvor ubehagelig det skulle være for en selv. Et samlivsbrudd vil for et barn utsattfor vold representere et tryggere og mer stabilt hjem, enn et hvor (i dette tilfellet) mor og barn aldri vil kunne vite når far igjen skulle inne på å slå.

 

Eller mener du i fullt alvor at en skilsmisse og det den representerer er "værre" for barnet enn at det skal leve med utryggheten om videre vold ut gjennom barndommen?

 

 

Nei, jeg vet ikke, men jeg tror mitt når du er så til de grader unyansert.  Og barnet hadde vært alene med far, mor ville ikke ha nådd frem om et krav om samvær under oppsyn på bakgrunn av denne enkelthendelsen - tro meg, jeg har vært tilstede i en del rettssaker om samvær og barnefordeling. 

 

 

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

 

...kan desverre ikke tro noe som helst om deg, du slenger ut noen påstander om at "dette har du sånn peiling på", tror du at du er alene om det...?

 

Jeg er fullt klar over hvor vanskelig det ville vært å få tilsyn ved samvær, men det er en vesensforskjell fra å være en foreldrer som krever dette på vegne av sitt barn, enn å være en forelder som lar det være.

 

 

Du får tro hva du vil om meg. Ut i fra det du skriver, begynner jeg å tro at du er et troll som er ute etter underholdning. Jeg synes ikke dette var rette tråden for det, og jeg ønsker ikke å være din underholdning, så jeg trekker meg fra tråden nå. Jeg har uansett sagt det jeg mener til HI. 

 

Du er så bastant og firkantet at jeg må si at jeg håper det er skrvet for å provosere. Det finnes barn som faktisk lever i frykt for vold. Å late som om dette er et slikt tilfelle blir for dumt for meg. 

 

Anonymous poster hash: f6626...3aa

[Anonym bruker]

Diskuterer dere virkelig om det var "20 eller 3 klask"??? Neste da? Om de seksuelle overgrepene i en annen sak bare skjedde 1 gang (for da er det ikke så farlig) eller om det var 13 ganger? Sier ikke at de to tingene er det samme, men seriøst damer...... spiller vel ingen rolle HVOR mange ganger han SLO barnet...... herregud...

Anonymous poster hash: 5c5b8...348