Gå til innhold

Jeg er forelsket...


Anbefalte innlegg

Skrevet

..i tanken om å være alene. Med barnet selvsagt, men ikke mannen. Samboere på sjette året. Og allerede året før barnet kom begynte forholdet å skrante, fra min side. Han holder ut, som han gjør med alt. Holder ut. Jeg har prøvd nå i tre år og friske opp forholdet, men uansett hva jeg gjør er det enveiskjørt. Han holder bare ut og håper på bedre tider. 

Jeg gjør allerede alt i huset, når det gjelder orden, barnet, innkjøp osv. Så har følt meg som en alenemor ganske lenge og vet jeg vil klare meg tipp topp uten han sånn sett. Har prøvd gjentatte ganger å kaste han ut og å gå selv, men han overbeviser meg og tviholder på meg gang på gang. I ett år har jeg prøvd å gå fra han. Kjærligheten har vært død i flere år, vi fungerer som venner bortsett fra dette siste året, jeg er mer irritert og sint enn glad, jeg er blitt fortere sliten fordi all energien min går til å irritere meg over han. Og han? Han holder ut. 

Men samtidig så er jeg redd for hva alle andre skal synes. Så nå holder til og med jeg ut, fordi jeg vet det er forventet at vi skal ryke fra hverandre. Hans mor liker ikke meg, og har selv sagt rett ut at vi ikke burde gifte oss (dette ble da sagt i dåpen til barnet vårt). Hos min familie har jeg alltid vært det sorte fåret - om det er det det heter. De forventer liksom ikke at jeg skal lykkes med noe, og siden vi er så 'unge' mener de at vi er dømt allerede.

Han er 28 og jeg er 25. 

Vi har ikke kysset på ett år, heller ikke hatt sex på ett år, og i store deler av det året har vi byttet på å sove på sofaen. Nå er jeg kommet til bristepunktet. Jeg klarer ikke mer, vi fungerer mindre og mindre bra sammen, vi snakker nesten ikke sammen, og det er ingen hjelp å hente. Hadde jeg vært alene med barnet hadde jeg i det minste fått avlastning. Så ja, jeg er forelsket i tanken på å være alene. Min egen hersker, slippe daglig irritasjon og utbrudd, jeg fantaserer om helt randome folk jeg ser på gaten, et sosialliv, og et gladere barn som nå har begynt å plukke opp at mamman ikke har det bra lengre.

Hva ville dere gjort? Jeg tar i mot både negativt og positivt..og beklager for rot i innlegget, men sitter her med dundrende hodepine og skjermen er så og si svart pga dempet lysstyrke.



Anonymous poster hash: ef2de...5bf

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...