Gå til innhold

null tegn til bankende hjerte!


Anbefalte innlegg

var til legen i ste, på grunn av at jeg har følt meg så dårlig de siste dagene. Hovedsaken var å få sykmelding, men vi tok også en ul, hvor hun da ikke kunne finne bevegelser av hjertet til den lille. for et par dager siden så vi hjertet banke for fult og ALT så veldig fint ut. jeg flippet litt ut, men hun kunne da fortelle at alt så fint ut, den lille hadde utviklet seg og alt som skulle være der var der; hun sa ; du er gravid! det er du!''  og begynte å fortelle at enkelte ganger fant de ikke bevegelser (pga noe med ul dingsen) skjønte egentlig ikke så mye, men fikk fint med meg at hun ikke greide å finne hjerte bevegelser... Hun satte meg også opp på en ny time neste mandag for å se, da hun sa at det sikkert var lenge å vente en mnd nå som jeg fikk med meg at hun ikke fant akkurat det hun skulle... Men altså, er det NOEN sjanse for at den lille fortsatt lever? Ting kan skje fort, og jeg er nå i uke 8.. er så trist om dette skal skje nå, da vi allerede har sett det bankende hjertet og startet og glede oss....

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144077788-null-tegn-til-bankende-hjerte/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Først vil jeg si at jeg forstå bekymringen din, men som hun og sa, så såg jo alt fint ut utenom... de sier jo at det er ikke alltid de finner hjertelyden, så jeg tenker at du ikke skal ta sorgene på forskudd, siden hun virket positiv... :) vet ikke hvor mye dette hjalp deg, men det blir ikke bedre om du bekymrer deg :)

Sniker meg inn fra 2. Trimester. Jeg fikk beskjed om MA 9+1, ingen hjerteslag. 5 dager etter var alt i skjønneste orden med hjerte, bevegelser og alt.

 

Men jeg ble ikke forespeilet et positivt utkomme engang.... Bare som et eksempel på at det kan gå.

Gjest Elliesmamma

Jeg hopper også inn fra 2. trimester. Da jeg var i uke 9 hadde jeg en kraftig blødning. På sykehuset tok de ultralyd og da fikk jeg beskjed om at de ikke fant noe foster i det heletatt og at abort var et faktum.

Etter en uke med øking av symptomer dro jeg til privat gyn som fant foster og hjertelyd med en gang. Ikke alle disse legene er så proffe da det gjelder ultralyd :-)

Lykke til!

åh, takk jenter! ble litt roligere nå, selv om jeg vet at muligheten for at det ikke er noe er det også... familien rundt oss er sint og skuffet på vår bekostning med at vi ble sendt hjem som noen spørsålstegn og vil vi skal kreve å få et svar om det er liv eller ikke. men kanskje vi faktisk bør vente med å evnt reise inn til sykehuset osv ? et par dager, så det evnt får ''kommet'' seg litt ?

Annonse

Jeg ble jo såklart livredd da jeg fikk vite at hjertet ikke banket i starten av uken, og snakket derfor med flere leger; i tillegg ei i slekta som driver med fosterdiagnostikk. Hun kunne fortelle meg at de kan tulle med hjerterytmen og "lure" oss helt opp mot 15-16 uker. I starten må vist fosteret ligge ganske så rett og i en bra posisjon for at man skal finne hjertebevegelser? Hun kunne fortelle meg masse og ba oss om å ikke ta sorgene på forskudd. De kan lure og det avhenger også en god del på apperatet som blir brukt så tidlig? Hm. KANSKJE det er håp for oss? Selv om jeg er forferdelig redd uansett. Vil ikke den lille skal være 'borte'

Ja jeg vet. De legene jeg snakket med ble forbauset de også, og fortalte at de bruker å innkalle de det gjelder dagen etterpå for en hurtig undersøkelse. Det tar kun 5 minutter, men neida. Jeg må vente til Mandag; og har så og si ventet en uke nå, så får vell bare smøre meg med tålmodighet. Skal iallefall bytte lege slik at jeg får noen jeg er mere sikker på, for slik er det absolutt ikke noe gøy å ha det.

  • 2 uker senere...

Det gikk desverre ikke som planlagt denne gangen :-( den lille i magen hadde reist vekk i uke 9+5, skulla vært 12 uker på vei nå. Utrolig kjipt å få denne beskjeden! I tillegg syns jeg alt er forferdelig skummelt. Har vært innlagt på sykehuset siden klokken 14:00 på dagen, siden jeg hadde en MA og derfor må ha hjelp til å få det ut... Klokken 03:00 på natten startet jeg endelig å blø, 13 timer det!! Utrolig hvor kroppen ikke ville samarbeide med meg. Men som sakt nå, etter 10 tabletter(de du får for å starte blødningen) og masse smertestillende begynner det å se lysere ut; kansje er jeg heldig og slipper utskrapning.

 

Dette er absolutt noe av det verste som har skjedd meg. Vi skulle bli en familie, få et barn; men endte desverre ikke slik denne gang. Jeg er relativt ung, blir 19 om ikke lenge, men vokste fort bare på de få mnd og vi startet å glede oss forferdelig!

 

Takk Gud for at jeg har en så god og trofast samboer som er her for meg uansett hva! Tror for min del at alt hadde vært mye hardere uten han og kjærligheten han gir meg! Vi står sterke sammen, og får bare prøve igjen! Babyer blir den nok med tiden uansett, så vi får bare kose oss!

 

Flere som har opplevd en MA?

Annonse

Så trist! Jeg har også hatt en MA. For meg ble det lettere etter at jeg var ferdig med blødningene. Vi ventet en prøveperiode og ble så gravide på første forsøk. Du vet nå at ni kan bli gravide. Lykke til videre!!!

Så trist..  :(  Godt dere står sterkt sammen! 

Vet ikke hvordan du har det da jeg ikke har opplevd en MA, men har opplevd to graviditeter som var utenfor livmor(exu) altså i venstre eggleder begge gangene og den eggleder ble fjernet i desember 2012.. :( To ganger ble gledet man seg også endte det som det gjorde. Så jeg kan skjønne sorgen, tankene og den følelsen etter noe så trist.. Stå på<3

 

Men jeg ble gravid igjen i April, å hørt andre som har blitt gravide igjen veldig fort etter ting har gått galt.. 

 

Stooor klem til dere<3 

Siden jeg aldri startet å blø som jeg skulle ble det desverre utskrapning på meg også... Satte meg som mål å greie dette med kun de tusen pillene jeg fikk, men da ul kom dagen etter viste det seg at jeg ikke hadde noen fremgang... Til min forbauselse gikk utskrapingen og narkosen utrolig lett, på en måte er det deilig at alt er gjort! Man blir så utrolig sliten av hele settingen, i tillegg når man ligger på sykehuset to døgn.. Godt å endelig komme hjem, selv om utskrapingen gjorde meg livredd der og da og at alle følelsene kom som et skudd i hodet mitt. Er jo også såklart en av de som reagerer så negativt på store doser morfin, så istedet for å bli glad og kanskje snakke en god del blir jeg bare livredd og så utrolig følsom... Husker jeg gråt masse og ropte at de ikke skulle få ta babyen min som jeg nettopp hadde sett på ul... Det var så forferdelig hardt, selv om legene og pleierne var helt fantastiske som tok utrolig godt vare på meg! Føler virkelig med dere ALLE som må gå igjennom noe slikt! Ikke nok med å takle alt psykisk (som er dritvanskelig) men du skal takle alle de fysiske smertene å! Uff, skulle ønske vi kunne knipse så var alt fint og greit og en ny liten spire lå i magen:)

 

Er det noen av dere som er gravide på nytt etter en MA? Hører mange sir at etter en MA bør man hive seg på så forte som mulig etter de 3 første ukene (hvor du skal være rolig å ikke ha noe sex..) selvfølgelig vente om du enda blør etter de 3 ukene, men at man skal starte så fort som mulig igjen, noen som kan bekrefte dette? (Legen anbefalte å vente etter én mens, men dette var da de trodde det skulle gå med medisinsk abort, for da kommer jo som regel noen rester ut med den kommende mensen...) men nå er jo alt skrapet og "shinet" der nede, sååå???

Titter inn fra 2. Trimester og kan da dele min erfaring med deg : )

Opplevde en ma i mars, var i uke 10 og begynte å blø bittelitt en kveld, fikk komme på sykehuset på ul neste dag hvor det ble oppdaget en ma.Utviklingen hadde stoppet i uke 6. Jeg fikk cytotec tbl og ble på sykehuset i ca 10 timer. Da hadde fosteret kommet ut. Blødde i snaue 2 uker og fikk mens etter 4 uker. Graviditetestesten var positiv til og med samme dagen jeg fikk mensen tilbake, men rett etter mensen var den negativ.

Var på etterkontroll etter 4 uker ca hvor da alt var ute. Ble gravid igjen etter dette og er nå i uke 26 : ))

 

Det er trist å måtte gjennom noe sånn, men jeg syns alt ble mye bedre da jeg sluttet å blø. Da følte jeg lissom at jeg kunne legge det bak meg å begynne på nytt ! Nå var jeg heldig og ble gravd fort igjen , og det er det mange som blir : ))

 

Lykke til videre : ) du vet hvertfall at du kan bli gravid !

 

Klems

Huff, er glade på deres vegne som har greie å bli gravide igjen og evnt fått barn! Er så trist når dette skjer! Men som sakt, vet iallefall at vi ikke er sterile på den måten nå. Vi får vell bare senke skuldrene å ta tiden som den kommer

Så trist vilblimammatrine!! 

Jeg opplevde en MA i mnd skiftet mai/juni. Måtte desverre ta utskrapning jeg også, da kroppen ikke klarte det selv :-( Vet hordan du har det. Det er utrolig vondt! Men for å se på den lyse siden, vet du at du kan bli gravid, og det vil skje igjen! Når den tid kommer, går det helt sikkert bra :-) 

Vet ikke statistikken, men det er veldig mange som mister og grunnen er som oftest at fosteret ikke er levedyktig.. Ikke at det er noen trøst kanskje, men det er en grunn til at det skjer. Uansett..... Så håper jeg du har det bra :-) 

 

Vi prøver på nytt, og jeg kan teste om 4-5 dager.....iiiiik.....

den ene lagen på sykehuset sa at jeg burde vente en mens før vi prøver igjen, mens den andre sa vi kunne starte når ejg var klar..... 

God klem til deg! 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...