Når andre holder babyen...

[Anonym bruker]

Er det bare jeg som ikke liker det? Jeg kvier meg nesten litt for å dra bort, for da forventes det at alle skal få holde og dille og dalle. Det går fint når jeg selv er klar for det, og tilbyr noen å holde, men ikke ellers. mannen har en tendens til å si at andre må få holde og tar babyen ut av armene mine, det er det vondeste jeg vet. Jeg vil heller ikke ha barnevakt enda. Er det bare meg eller har andre det sånn også? I så fall: når går det over? Jeg har forsøkt å "overse" følelsene mine, men da sitter jeg bare og er urolig og har det vondt, og har det ikke noe koselig i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: a473d...155

[<3 2G <3]

Er baby gammel?

Er ikke veldig glad i de som napper ut av hendene eller vognen uten å spørre meg først.

Sier fra at det ikke er greit akkurat nå jeg, du får holde etterpå. Må da være lov det. Mini her er snart 5mnd og ingen klare ønsker om barnevakt enda nei. Blir sikkert noen mnd til enda før jeg er klar.

[Bustetroll]

Hadde aldri problemer med at andre skulle holde henne nei.. Hun er nå 10 mnd , og har fortsatt ikke vært borte fra henne mer enn 1 time èn gang, da var jeg på butikken. 

[Anonym bruker]

Har ikke hatt problem med at andre holder babyen. Jeg holder jo på den nesten hele tiden og at andre vil "låne" babyen når vi er på besøk er helt ok.

 

Anonymous poster hash: 1e085...6a7

[Hun med alle ungene]

Jeg har ingen problemer med at andre får holde dem-men det høres merkelig ut at noen "tar" babyen uten å spørre først..Det har jeg aldri opplevd og hadde ikke likt det heller. Jentene er 4 mnd,og har aldri hatt barnevakt til dem enda. Pappaen har passet dem da selvfølgelig. Det hender også at storesøster og storebror passer dem mens jeg kjører til barnehagen får å hente to snupper der. Jeg pleier som oftest å gå ettersom det er 10 minutter å gå til barnehagen,men veldig greit at storebror og storesøster kan passe litt dem også De er foressten 11 år

[3 er nok!]

Jeg synes heller det er fantastisk at noen viser interesse, oppmerksomhet og kjærlighet for babyen mi, holder og dukker og prater med deg. Da tenker jeg at både jeg og babyen er heldige. Om jeg har besøk eller er på besøk ser jeg heller ikke hvorfor babyen skal ligge på sofaen/teppe på gulvet dersom jeg skal på toalettet eller slikt når noen andre kan holde den.

 

Men barnevakt? Det hadde jeg ikke behov for før ungene var nærmere ett år. Jeg hadde vel barnevakt en time her og en time der etter ungene var seks mnd ca, bare for å gå til legen med de andre barna, foreldremøter eller lignende.

[Musemorbr /]

Jeg sleit litt med at andre skulle holde frem til babyen kunne holde oppe hodet selv. Var litt stressa da folk med null erfaring skulle holde.

 

Vi har aldri hatt behov for barnevakt. Gutten er 2 år og 8 måneder. I morgen skal han for første gang være uten mamma og pappa en kort stund i barnehagen. Det er litt spennende det, men det blir sikkert bare gøy. Vi har en trygg gutt.

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener Hi. Jeg fikk faktisk en fysisk reaksjon da babyen var fersk og andre holdt den - fikk høy puls og ble småskjelven, helt satt ut... var ikke noe jeg valgte eller kunne noe for. Tenker det er "beskyttelseshormonene" som kanskje kicker inn litt ekstra sterkt hos noen. Vi er jo så hormonelle når vi har små babyer, og noe av grunnen til det er jo at vi skal klare å beskytte babyene våre. Sånn rent primitivt har nok dette til hensikt å sikre "artens overlevelse"

 

Med nummer to opplevde jeg ikke dette så sterkt heldigvis

Anonymous poster hash: 08721...f2e

[MiniMuffin♥Lille J i magen]

Jeg har ingen problemer med at andre får holde dem-men det høres merkelig ut at noen "tar" babyen uten å spørre først..Det har jeg aldri opplevd og hadde ikke likt det heller. Jentene er 4 mnd,og har aldri hatt barnevakt til dem enda. Pappaen har passet dem da selvfølgelig. Det hender også at storesøster og storebror passer dem mens jeg kjører til barnehagen får å hente to snupper der. Jeg pleier som oftest å gå ettersom det er 10 minutter å gå til barnehagen,men veldig greit at storebror og storesøster kan passe litt dem også De er foressten 11 år

4 måneder allerede! Herlighet så fort denne tiden har gått da, synes ikke det var lenge siden de fikk navn jeg!

[ma(G)ma med to små :)]

Jeg har heller aldri likt det, og tenker at det er morsinnstinktet som sier fra om at babyer har det best når de får være hos nære omsorgspersoner.

En liten baby har ikke noe utbytte av å fly fra fang til fang når man er på besøk. Det er heller de voksne som har behov for babykos, og da tenker jeg at det rette vil være å sette tilside de voksnes behov, til fordel for babyens.

 

Når de blir litt eldre, og selv søker kontakt, blir det selvfølgelig noe helt annet, men da snakker vi jo om barn som er fra 4 mnd og oppover.

 

Av denne grunnen ber jeg aldri om å få holde andres babyer, men setter meg gjerne ved siden av babyen hvis den ligger på et teppe e.l. og snakker med den.

 

Er den urolig, og foreldrene er opptatt, kan jeg ta den opp og bære litt på den til foreldrene er ferdig med det de holder på med.

 

 

Så mitt råd er; følg morsinnstinktet ditt, og vent til du føler at det er greit før du lar andre få holde babyen. Det er du som kjenner barnet best, og det er en grunn til at du føler det som du gjør:)

 

(Besteforeldre, slekt og nære venner som jeg ønsker at barnet skal bli kjent med, har selvfølgelig fått holdt babyen i rolige omstendigheter, men det blir jo noe annet, føler jeg. Da er babyen fortsatt trygg.)

[Rediken]

Jeg likte det heller ikke da datteren min var helt nyfødt. Det verste var når andre mødre spurte om deres døtre kunne holde den nyfødte, da hadde jeg mest lyst å glefse at babyen min ikke var en dukke. Heldigvis ble det som regel en kortvarig seanse siden hun som regel begynte å gråte med en gang noen andre enn mor og far holdt henne. I tillegg ble jeg superirritert på moren og svigermoren min som tokk 3 milliarder bilder med en blits som tydelig plaget den lille, jeg ba de flere ganger om å begrense seg og ikke plage henne når hun sov, men nei...

Da hun ble noen uker (mnd'er?) og ikke like "skjør" lenger syns jeg det bare var koselig når andre holdt og dullet med henne 

[Anonym bruker]

Jeg har det som deg HI. Sønnen min er 3 mnd nå, og siden han kom til verden har det dukket opp en beskyttertrang som jeg ikke ante at jeg hadde. Er nok ikke så unormalt!

Anonymous poster hash: a5ec0...f18

[Madolyn]

Jeg syns det er kjempehyggelig når andre vil holde og kose med babyen vår :-) Tar det som et kompliment når andre vil beundre og snuse på den lille. Men begge våre babyer har vært veldig mye våkne og krevd mye bæring så jeg syns det bare er deilig med litt avlastning sånn at jeg f eks kan få ta meg en rykende varm kaffekopp.

[Anonym bruker]

Er det bare jeg som ikke liker det? Jeg kvier meg nesten litt for å dra bort, for da forventes det at alle skal få holde og dille og dalle. Det går fint når jeg selv er klar for det, og tilbyr noen å holde, men ikke ellers. mannen har en tendens til å si at andre må få holde og tar babyen ut av armene mine, det er det vondeste jeg vet. Jeg vil heller ikke ha barnevakt enda. Er det bare meg eller har andre det sånn også? I så fall: når går det over? Jeg har forsøkt å "overse" følelsene mine, men da sitter jeg bare og er urolig og har det vondt, og har det ikke noe koselig i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: a473d...155

Sånn var jeg også med nr en, ville holde han selv hele tiden!

Føltes det ble feil om andre holdt han;de holdt han feil, han var ikke vant til å sitte slik etc(trodde jeg iallefall!)

 

Så joda,jeg skjønner deg jeg!De følelsene går kanskje ikke over med det første.for meg tok det lang tid, kanskje året og han ble mer aktiv selv og jeg så at han ville bli holdt av andre.

Ikke overse følelsene dine,men heller ikke stop pandre folk i å holde babyen din, det er litt sunt tror jeg for babyen å være en liten stund i andres armer.

 

Jeg tror følelsene dine kommer fra at du vil bare babyen din alt godt i hele verden og du vet hvordan det kan gjøres best,men kanskje ikke andre.Ergo reagerer du når andre holder han/henne fordi de ikke holder "rett"

 

men det blir bedre, og når nr to kommer så er det annerledes, det var det for meg iallefall!

 

Anonymous poster hash: e4193...7c8

[Anonym bruker]

Er det bare jeg som ikke liker det? Jeg kvier meg nesten litt for å dra bort, for da forventes det at alle skal få holde og dille og dalle. Det går fint når jeg selv er klar for det, og tilbyr noen å holde, men ikke ellers. mannen har en tendens til å si at andre må få holde og tar babyen ut av armene mine, det er det vondeste jeg vet. Jeg vil heller ikke ha barnevakt enda. Er det bare meg eller har andre det sånn også? I så fall: når går det over? Jeg har forsøkt å "overse" følelsene mine, men da sitter jeg bare og er urolig og har det vondt, og har det ikke noe koselig i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: a473d...155

Hadde det som deg med nr.1

Da jeg så fikk tvillinger ble de nærmest kastet i armene på de som ringte på døra;)

 

Anonymous poster hash: 43d34...a24

[Stella&My+2]

Så lenge venner og familie vasket seg godt på hendene først  og hadde rene klær, synes jeg det var helt ok  å "låne" henne bort når folk var på besøk fra hun var få mnd. Men vi har enda ikke hatt barnevakt for snuppa vår som nå er 13 mnd,- ikke en gang noen timers pass fra besteforeldre.

[Fesshompa]

Jeg syntes det var helt greit. En liten stund hvertfall:) Men jeg har vært rask med å ta dem tilbake hvis de har begynt å skrike.

[Anonym bruker]

Hadde det likedant som deg da jeg fikk barnet mitt.

 

Ble superstresset når andre holdt henne..selv omd et var nærmeste svigerfamile. Den eneste som kunne holde henne forutenom meg og faren uten  at jeg gikk i sirkler mentalt var min egen mor. veldig rare greier.

 

Det gikk over etterhvert,men det var ganger da jeg løy på meg hodepine eller lignede for å slippe å være med på besøk til svigers da jeg visste jeg ville måtte slippe taket i jenta.

Anonymous poster hash: cbdf6...757

[Anonym bruker]

Jeg var bare glad når noen ville holde babyen og dulle med den. Selv om vi hadde gjester benytter jeg anledningen til å ta en dusj, eller andre ting som da ble luksus for meg uten en baby som ofte hang i puppen på meg. Når den ble dullet med av andre (uten min pupp i rekkevidde) var det stas, gjorde jeg det samme var det ikke stas. Så jeg lærte meg fort å benytte meg av de få mulighetene jeg hadde til å ta meg en dusj i fred blandt annet (i den første tiden var det familie eller nære venner som var på besøk og de syns det var helt greit) pappan til barnet mitt var lite hjemme når ungene var små, siden han jobbet hele uka vekke og var hjemme i helgene.

 

Men det er nok forskjell på oss. Noen syns det er helt greit og bare koselig, mens andre ikke syns det er greit.

 

Anonymous poster hash: 6e48e...32a

[Anonym bruker]

Jeg har alltid helst ville holde babyene mine selv.

 

Anonymous poster hash: de7ba...4e2

[Anonym bruker]

Hjelpe meg. Hadde aldri sett for meg så mange svar som hadde det slik som hi.

 

For meg høres dette helt sykt ut. Kan forstå at noen kanskje har det slik de første dagene/ukene, men når baby er fem mnd??? Skjerp dere.

 

Anonymous poster hash: 690b8...f60

[Anonym bruker]

Hjelpe meg. Hadde aldri sett for meg så mange svar som hadde det slik som hi.

 

For meg høres dette helt sykt ut. Kan forstå at noen kanskje har det slik de første dagene/ukene, men når baby er fem mnd??? Skjerp dere.

 

Anonymous poster hash: 690b8...f60

Helt enig! Dette med barnevakt skjønner jeg, men å holde? Lykke til når dere må levere ungen i barnehagen... Dere gjør dere selv en bjørnetjeneste om dere lar andre holde barnet litt slik at det forstår at det finnes andre enn mamma (og tydligvis for noen få pappa) i verden. Snu det og se på det som positivt at andre vil holde babyen et lite kvarter.

 

Anonymous poster hash: 4ba0e...e76

[Anonym bruker]

Jeg hadde det helt likt med førstemann, jeg ble fysisk dårlig. Men så fort han selv var stor nok til å søke kontakt så syntes jeg bare at det var fint.

 

Med nr to er det bedre, men har fremdeles ikke noe behov for at andre skal " avlaste", og blir småamper når andre insisterer på å trøste når han gråter ( det funker jo aldri uansett, han vil trøstes av mamma/ pappa).

 

Når det er sagt; jeg har aldri selv følt på det behovet med å kose med andres babyer, og spør ikke om å holde med mindre jeg blir tilbudt.

 

Anonymous poster hash: fea60...3e4

[Anonym bruker]

Jeg hadde det helt likt med førstemann, jeg ble fysisk dårlig. Men så fort han selv var stor nok til å søke kontakt så syntes jeg bare at det var fint.

 

Med nr to er det bedre, men har fremdeles ikke noe behov for at andre skal " avlaste", og blir småamper når andre insisterer på å trøste når han gråter ( det funker jo aldri uansett, han vil trøstes av mamma/ pappa).

 

Når det er sagt; jeg har aldri selv følt på det behovet med å kose med andres babyer, og spør ikke om å holde med mindre jeg blir tilbudt.

 

Anonymous poster hash: fea60...3e4

Glemte å si at eldstemann er en trygg treåring som stortrives både i bhg og hos andre i dag. Hadde noen timers barnevakt da han nærmet seg ett og han var med bestemor på hytta for noen mnd siden. Helt topp. Trygg og selvsikker gutt

 

Anonymous poster hash: fea60...3e4

[Anonym bruker]

Med første var jeg akkurat som deg. Klarte ikke slappe av, og måtte virkelig ta meg selv i nakkeskinnet når andre skulle holde. Var faktisk engstelig når min svigermor- som er jordmor, holdt babyen

Men så kom det tvillinger hvor ene hadde kolikk og andre bare gråt mye uten grunn. Var sjeleglad for alle som kom innom og bille bysse og bære

 

Nå på nr. 4 er jeg mer avslappet. Følger ikke slavisk med hvordan de holder eller hvordan babyen ligger. Stoler på at det går bra, har blitt mennesker av oss andre også.

Anonymous poster hash: c80b6...ee1