Er så drittlei!! (syteinnlegg)

[Anonym bruker]

Nå er jeg så drittlei av å ha en kropp som ikke fungerer og en lege som mener det er psykisk!! 

Aner snart ikke hva jeg skal gjøre!!

I dag har jeg tilbragt hele dagen på sofaen fordi jeg har prøvd å leve normalt i noen dager. Hver eneste gang jeg prøver å leve normalt går det to-tre dager før jeg er helt ødelagt! Nå jeg sier ødelagt så betyr det hodesmerter, musklesmerter, kvalme og virkelig null energi! Når man må virkelig ta seg sammen for å få barn i bhgen og på skolen, bare det å finne klær, smøre mat er en forbanna fulltidsjobb!

 

Når jeg går til legen får jeg beskjed om at jeg må fokusere på det positive! Ja,jeg gjør det, men det forandrer ikke det faktum at jeg blir utslitt av lage middag, at det å gå på 30 min tur i moderat tempo er det jeg klarer i løpet av en dag!

Det er så vanskelig å forklare at det ikke jeg faktisk vil, men ikke klarer for det virker som de fleste tror at jeg bare later meg hele dagen, koser meg hjemme...

Andre ser at jeg er med på ting og at jeg tar med barna på ting ( jeg er alene med barn med veldig lite avlastning) Hvis barna er borte ligger jeg stort sett å sover fordi jeg er trøtt. Prøver å forklare til venniner at jeg ikke kan være ute på en helaften fordi lyd, lys og støy sliter meg ut.

 

Nei, jeg er ikke en av dem som maler huset når jeg er sykemeldt, jeg karrer meg gjennom dagene og har mer enn nok med å holde huset ryddig og få lagd mat!!Ja, jeg er faktisk ofte på butikken, men jeg klarer stort sett ikke å ta en skikkelig storhandel for det første glemmer jeg det meste jeg skal ha og for det andre så orker jeg ikke å være i  butikken lenge ad gangen! 

Det er det ingen som forstår,  minst av alt legen min... Jeg er jo, ifølge hun, psykisk syk... I familien hvisker de om at jeg utnytter systemet og er lat! JEG ER IKKE I STAND TIL Å JOBBE FOR FAEN!!!

Normalt pleier ikke sladder å gå innpå meg, men i løpet av de siste to månedene har jeg blitt gradvis dårligere igjen og denne gangen sliter det faktisk noe jævlig på psyken.

 

Jeg må finne meg en annen lege, men hvordan går det med tanke på nav?

Dessuten kommer sikkert den andre legen til å lese journalenen å stappe meg inn i samme psykiske boks som den andre, så da er det bare mye styr for ingenting!!

 

Akkurat hater jeg livet mitt, jeg hater å være en byrde og jeg hater å bare kunne være med og ALDRI delta!!!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8703f...897

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg må innrømme at jeg er en av de som ikke forstår dette, eller denne type "sykdom".... men jeg ønsker å vite mer om det slik at jeg kanskje forstår! 

 

Hvordan startet det egentlig? Type gradvis, plutselig.... Jobbet du og sånn før du ble syk? Du trenger ikke svare altså, jeg er bare nyskjerrig og ønsker å høre om det fra noen som opplever det slik sånn at jeg kanskje forstår det bedre.....

Anonymous poster hash: 4dc4e...fe2

[Anonym bruker]

Drit i alle andre!

Og bytt lege! De som ikke tror deg er uansett ikke noe å bruke tid og krefter på.

Anonymous poster hash: 37219...989

[ღTyrkiskPepperღ]

Det første du gjør er å finne en lege som tar deg på alvor!

Kan forstå det ikke er gøyt å ha det slikt. Håper du finner en lege som tar deg på alvor.

[Anonym bruker]

 

Hei!

 

Jeg må innrømme at jeg er en av de som ikke forstår dette, eller denne type "sykdom".... men jeg ønsker å vite mer om det slik at jeg kanskje forstår! 

 

Hvordan startet det egentlig? Type gradvis, plutselig.... Jobbet du og sånn før du ble syk? Du trenger ikke svare altså, jeg er bare nyskjerrig og ønsker å høre om det fra noen som opplever det slik sånn at jeg kanskje forstår det bedre.....

 

Anonymous poster hash: 4dc4e...fe2

 

 

Jeg skjønte heller ikke sånn type sykdom før jeg ble syk. Jeg jobbet fult og hadde stålkontroll på alt ilivet før jeg gradvis ble syk, vi var med på mye og fant alltid på noe. Så begynte jeg at å måtte jobbe mye mer for å klare de tingene som jeg klarte enkelt før og ble mye småsyk. Skyldte på kosthold, aktiitetsnivå, stress, for lite trening og for mye ansvar. La om kosten, senket aktivitetsnivået og prøvde å roe stressnivået, så ble jeg bare dårligere. Svimte av på jobb, kastet opp ofte, konstant sliten og mye muskelsmerter, selvfølgelig så stoppet jeg ikke, en dag stoppet kroppen for meg. Jeg kom meg ikke ut av senga, rett å slett. Høres fantastisk ut at man ikke klarer å komme seg ut av senga, men jeg hadde ikke krefter til å komme meg ut av senga.

Annet en poser under øynene ser jeg ikke syk ut, men jeg kjemper hver eneste dag for å gjøre ting som man bare kan ta forgitt. Etter at jeg ble syk så tok det en måned før jeg klarte å gå å hente posten, jeg husker jeg var så vanvittig stol den dagen fordi det var så stort. Jeg klarte å få barna avgårdet, lage middag, sette på en vaskemaskin og hente posten!! 

Jeg må bytte lege, men det krever energi. Energi som jeg ikke har, energi som jeg helst vil bruke på barna mine. Jeg hadde aldri trodd at det gikk ann å bli så sliten av å være sliten..

Målet mitt er å bli helt frisk og kunne fungere normalt, løpe en tur, ta en tur ut etter jobb, men akkurat i dag er det milievis unna og det hele toppet seg da jeg fikk spørsmål om det var slitsomt å ha vondt i viljen!

 

 

 

Anonymous poster hash: 8703f...897

[Anonym bruker]

Hvis legen din faktisk mener det er psykisk, så kan det jo være at du vil ha nytte av en henvisning til psykolog?

 

jeg ahr selv vært i din situasjon, og var "slått ut" i en ganske lang periode. Jeg hadde selv veldig nytte av kognetiv terapi selv om jeg ikke var "psykisk syk".

Anonymous poster hash: 9950d...3d5

[Anonym bruker]

Uten å være lege eller noe den slags, så høres det ut som du sliter med det samme som meg og mange andre med denne sykdommen, ME. Veldig lite forståelse fra leger og folk rundt enda. Men forskningen er på rett vei!

 

Ikke hør på alle andre rundt deg som tror du bare later deg og at dette er pysykisk. De vet VIRKELIG ikke hva de prater om!!! Ingen velger å bli sengeliggende og ikke kunne leve et normalt liv. INGEN! Det er utrolig slitsomt å ha det sånn som vi har det. Og folk skulle bare visst hvor vanskelig det er! Første du burde gjøre er å bytte lege! Og bytt lege helt til du finner en som tror deg. Ikke fortvil, for du er ikke alene Når du har det, finnes det fantastiske folk på ME senteret på Aker sykehus, spørr om henvisning dit! Hvis du har ME så klart.. For meg høres det sånn ut. Det du skriver er som å lese om meg selv..

 

Jeg var en helt normal jente, som var mye på farta og hadde full jobb. Livet var herlig! Så fikk jeg kyssesyken, og livet mitt ble snudd på hodet. Jeg ble aldri bra igjen! Jeg måtte si opp jobben min, flytte hjem til foreldra mine og få penger fra nav. Det er ingen som vil ha det sånn!! Dere som tror at vi velger å ha et stusselig fattig liv, dere tar veldig feil! Jeg hadde gjort HVA SOM HELST for å få tilbake livet!

 

Vet ikke helt hva for noe mer jeg skal si.. Vil bare at du skal vite at jeg forstår deg veldig godt!! Vet hvor forferdelig du har det nå. Å ikke orke noe som helst. De få dagene du orker noe, og bruker energien din på det, er de neste dagene totalt ødelagt. Aldri orker man å delta på noe som helst. Og bare det å ha en koselig familiemiddag kan bli et mareritt. Kanskje ikke der og da. For det er etterpå smellen kommer. Du er iallefall ikke alene om å ha det sånn! Selvom det ikke finnes så mye hjelp å få enda eller noe medisin for dette, så er det iallefall mange som vet hva du går igjennom, og mange du kan prate med!

 

Hold motet oppe og ikke gi opp, det finnes lys i enden av tunellen!

Anonymous poster hash: fab20...850

[Anonym bruker]

 

Uten å være lege eller noe den slags, så høres det ut som du sliter med det samme som meg og mange andre med denne sykdommen, ME. Veldig lite forståelse fra leger og folk rundt enda. Men forskningen er på rett vei!

 

Ikke hør på alle andre rundt deg som tror du bare later deg og at dette er pysykisk. De vet VIRKELIG ikke hva de prater om!!! Ingen velger å bli sengeliggende og ikke kunne leve et normalt liv. INGEN! Det er utrolig slitsomt å ha det sånn som vi har det. Og folk skulle bare visst hvor vanskelig det er! Første du burde gjøre er å bytte lege! Og bytt lege helt til du finner en som tror deg. Ikke fortvil, for du er ikke alene Når du har det, finnes det fantastiske folk på ME senteret på Aker sykehus, spørr om henvisning dit! Hvis du har ME så klart.. For meg høres det sånn ut. Det du skriver er som å lese om meg selv..

 

Jeg var en helt normal jente, som var mye på farta og hadde full jobb. Livet var herlig! Så fikk jeg kyssesyken, og livet mitt ble snudd på hodet. Jeg ble aldri bra igjen! Jeg måtte si opp jobben min, flytte hjem til foreldra mine og få penger fra nav. Det er ingen som vil ha det sånn!! Dere som tror at vi velger å ha et stusselig fattig liv, dere tar veldig feil! Jeg hadde gjort HVA SOM HELST for å få tilbake livet!

 

Vet ikke helt hva for noe mer jeg skal si.. Vil bare at du skal vite at jeg forstår deg veldig godt!! Vet hvor forferdelig du har det nå. Å ikke orke noe som helst. De få dagene du orker noe, og bruker energien din på det, er de neste dagene totalt ødelagt. Aldri orker man å delta på noe som helst. Og bare det å ha en koselig familiemiddag kan bli et mareritt. Kanskje ikke der og da. For det er etterpå smellen kommer. Du er iallefall ikke alene om å ha det sånn! Selvom det ikke finnes så mye hjelp å få enda eller noe medisin for dette, så er det iallefall mange som vet hva du går igjennom, og mange du kan prate med!

 

Hold motet oppe og ikke gi opp, det finnes lys i enden av tunellen!

 

Anonymous poster hash: fab20...850

 

Tusen takk!!

Hi

 

Anonymous poster hash: 8703f...897

[Anonym bruker]

Utbrent? Jeg ble gradvis dårligere over flere mnd. Tenkte jeg burde ta meg en tur til legen, men viste ikke helt hva eg skulle si. "Alle" med jobb og unger er vel slitne i perioder. 

Endte med en kjempe smell, er først nå jeg begynner å komme meg. Vet folk som er utbrent ofte kan være sykemeldt i flere år.

Bytt lege og begynn å lytt til kroppen din. Anbefaler en tur til kiropraktor. Min lærte meg pusteøvelser, og det hjalp utrolig mye!

I tillegg til trening. Man er sykemeldt fra jobb, ikke aktivitet. God bedring!

Anonymous poster hash: a59b3...8c1

[Anonym bruker]

Be legen om å teste d-vitamin (må sendes inn og tar en tid før man får svar), folat, jern osv.

 

Jeg hadde det som deg (men har en kronisk sykdom i tillegg). Hadde forlite av d-vitamin og fikk noen sterke dråper som jeg skulle ta 1ml i uka av. Dyr, lita flaske.

 

Måtte ta folat tabletter, selv om jeg verken er eller skal bli gravid.

 

Jernet var og lavt.

 

Prøv å legg om kosten med minst mulig karbohydrater. Jeg er ikke så veldig flink, så går ikke ned i vekt. Men merker på kroppen at den virker bedre uten brød og poteter.

 

Jeg gikk på lange turer og lå i dagevis etterpå. Så begynte jeg å gå rundt huset, økte gradvis litt og litt! Nå går jeg ca 2 km hver dag i rolig tempo.

 

Lykke til! Ikke gi opp, har du blitt utredet for me?

 

Anonymous poster hash: 87508...e30