Endelig ble min sønn innvitert hjem til noen.... :-)

[Anonym bruker]

Gutten min kom super lykkelig hjem fra skolen i dag, og lutre på om han kunne få dra til " Ivar". Lenge siden jeg har sett en så glad gutt etter skoletid.

 

JA, så klart ropte jeg nesten, like glad som gutten min.

 

Gutten går nå i 7 kl, og har hatt det dritt sosialt de siste to årenen. INGEN som har ringt, innvitert eller kommet uten at han har spurt.

Vi har jobbet hardt, virkelig hardt for at han skal kommet seg inn i det sosiale igjen, og endelig ser det ut til å ha løsnet.

 

Man MÅ virkelig stå på som foreldre, og fy flate hvor deilig det er når man ser at alt strevet gir en lykkelig gutt! :-)

Anonymous poster hash: b38b3...092

[ღTyrkiskPepperღ]

Så flott:)

[Honningmelon]

Ble glad på gutten din sitt vegne

[Gjest Kira]

Hurra! Håper dette bare er begynnelsen

[Tyra79]

Så flott! Vet hvordan det er, og ikke minst så glad en blir på barnas vegne når det løsner:)!

[Magia]

Fikk tårer i øynene av denne jeg Håper alt ordner seg for gutten din! Men jeg ble nysgjerrig; hva har dere som foreldre gjort med problemet? Jeg har ikke så stort barn enda at det er en aktuell problemstilling, men kanskje det dere har gjort kan gi andre litt inspirasjon?

[Fertila]

Åh, så deilig! Forstår veldig godt lettelsen din, veldig ille når de faller utenfor...

[NormaJean]

Hurra! Og smi mens jernet er varmt:)

[Anonym bruker]

Å jeg får så dårlig samvittighet av å lese sånt. Det var ei jente i klassen min som var ganske sultefôret på kontakt med andre. Vi var 2-3 stykker som var med henne en gang i blant, men hun var aldri førstevalget. Merket at hele familien var skikkelig gira når vi eller en av oss var på besøk der, de gjorde alt for at vi skulle føle oss velkommen, og det var egentlig skikkelig koselig å være på besøk der.

 

Skulle ønske jeg hadde besøkt henne oftere, tenk så stor forskjell jeg kunne gjort for et annet menneske, og foreldrene hennes også...

 

Jeg får dessverre ikke gjort noe med det nå, men skal i allefall prøve å lære mitt barn å tenke mer på andre enn jeg selv gjorde.

 

Men flott at det går rette veien for gutten din da!

Anonymous poster hash: 8dafa...a41

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar.

Det har ikke vært lett for han nei.

 

Noe av det vi har gjort er å engasjere oss i aktivitetene han er med på. Mannen har blitt leder/trener på to ting. Da har han fulgt med og hjulpet han til å være med de andre.

Vi har bedt hjem gutter fra klassen eller andre som gutten ønsker å være med.

Vi har "tilfeldig" tatt oss sykkelturer til fotballløkka, hvor andre i klassen har spilt fotball.

Vi har bedt inn til akedager på vinteren.

Og mye mer.

Ser at det kan se ut som at vi maser veldig, men dette er jo over en 2 års periode, og med forskjellige omgangskretser.

 

 

Han har liksom fått være med når han har oppsøkt andre, men ALDRI fått noe igjen, og det er innmari tung og leit.

 

JA, nå skal vi smi til den store gullmedaljen.

 

HI

Anonymous poster hash: b38b3...092