amming og løk...

[Anonym bruker]

Vet det er forskjell på hva ungene tåler, men er det bedre med behandlet (type stekt) enn rå? Har så innmari lyst på løkringer....

 

Anonymous poster hash: a9ef0...47e

[Anonym bruker]

Det er jo uansett bare å forsøke hva ditt barn tåler, uavhengig av hva andres barn tåler.

 

Jeg har ammet to barn, den ene tålte alt, den andre tålte ikke løk i det hele tatt, ikke rå, ikke stekt, ikke engang løkpulver i suppeposer eller på potetgull.

Anonymous poster hash: 2a59b...e22

[Anonym bruker]

Jeg har en teori om dette med mat og amming.

Noen barn gråter lett og da er det veldig enkelt å skylde på maten man akkurat har spist. Stort sett har man akkurat spist/drukket noe i forkant, som sies å være skyld i magesmerter.

Listen er jo veldig lang;  Div melkeprodukter, fruktjuice, kål, løk, erter, reker, jordbær, brus(?), kunstig søtningsmiddel, agurker, hvitløk, kaffe, te, sitrusfrukter osv osv.... Ja, det meste.  

 

Andre barn gråter ikke så lett, og derfor sier mor at barnet ikke reagerer på noe hun spiser.

 

Foreldre som har barn som gråter mye, unngår for enhver pris å spise det som (de antok) utløste gråten forrige gang, og derfor  får de aldri egentlig testet teorien skikkelig om det virkelig var feks jordbærene som utløste gråten eller ikke. 

Jeg sier ikke at spedbarn ikke kan reagere på det mor spiser, men i mange tilfeller tror jeg det er unødvendig å holde seg unna alt mulig, slik alle gjør. 

 

Spis løkringene dine du

 

Anonymous poster hash: 2d48c...937

[Anonym bruker]

Rettelse; Det er unødvendig å holde seg unna alt mulig, slik noen(ikke alle) gjør.

 

Anonymous poster hash: 2d48c...937

[Anonym bruker]

God teori Han reagerer på melk, det har han diagnose på ;-) broren reagerte ikke på noe,... jeg drikker brus hver dag, har spist reker og jordbær, osv osv. Men han sliter med luft i magen og treg avføring, så har liksom ikke lyst å presse grensene ;-)

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a9ef0...47e

[Anonym bruker]

 

Jeg har en teori om dette med mat og amming.

Noen barn gråter lett og da er det veldig enkelt å skylde på maten man akkurat har spist. Stort sett har man akkurat spist/drukket noe i forkant, som sies å være skyld i magesmerter.

Listen er jo veldig lang;  Div melkeprodukter, fruktjuice, kål, løk, erter, reker, jordbær, brus(?), kunstig søtningsmiddel, agurker, hvitløk, kaffe, te, sitrusfrukter osv osv.... Ja, det meste.  

 

Andre barn gråter ikke så lett, og derfor sier mor at barnet ikke reagerer på noe hun spiser.

 

Foreldre som har barn som gråter mye, unngår for enhver pris å spise det som (de antok) utløste gråten forrige gang, og derfor  får de aldri egentlig testet teorien skikkelig om det virkelig var feks jordbærene som utløste gråten eller ikke. 

Jeg sier ikke at spedbarn ikke kan reagere på det mor spiser, men i mange tilfeller tror jeg det er unødvendig å holde seg unna alt mulig, slik alle gjør. 

 

Spis løkringene dine du

 

 

Anonymous poster hash: 2d48c...937

 

 

Fin teori og i noen tilfeller stemmer det nok også, men det er helt reelt at barn kan reagere på det man spiser. Jeg er samme anonym som svarte først og som jeg skrev der, så tålte det ene barnet mitt løk veldig dårlig. Første gang jeg spiste det, så lå han og spøy og hylte pga vondt i magen noen timer etterpå (og han gulpet uansett mye). Da hadde jeg spist rå løk, så jeg regnet med at det var problemet, neste gang forsøkte jeg stekt løk, med samme resultatet. Noen dager senere spiste jeg potetgull og noen timer senere lå han og spøy og hylte igjen, da sjekket jeg hva potetgullet inneholdt og det var det løkpulver i. Etter det syns jeg at jeg hadde prøvd det ut nok og unngikk løk så godt jeg kunne. Noen ganger fikk jeg det i meg likevel, fordi jeg ikke laget maten selv hjemme, og hver gang spøy og hylte han, så jeg er ikke i tvil om at han ble sånn pga løken.

 

Andremann virket mer som han hadde jevnt over mer vondt i magen, men med han merket jeg ingen forskjell, uansett hva jeg prøvde å kutte ut, så etter å ha prøvd ut en del forskjellige ting, så ga jeg opp og spiste som normalt og etter noen få uker, så ga det seg av seg selv.

 

Men jeg er helt enig at man ikke trenger å unngå ting, bare for å være helt sikker. Den eneste måten å finne ut av det på, er å prøve ut.

 

Anonymous poster hash: 2a59b...e22