samboeren min forlater meg og barna, for en ny dame :(

[Anonym bruker]

Han sier at han har møtt sin store kjærlighet. Etter 6 år sammen, så bare pakker han sakene sine og reiser. De har møtt hverandre gjennom en jobbsammenheng. De har hatt et forhold bak min rygg i mange måneder. Hva skal jeg gjøre? jeg elsker mannen! 

Vi er forlovet, jeg har allerede tatt hans etternavn. Jeg har en datterpå 8 år fra tidligere forhold. Faren hennes er død, hun kaller min samboer pappa. Vi har også to barn felles. Nå er jeg helt knust. Jeg har prøvd å få han til å snu, men det nytter ikke. Han sier han elsker denne nye damen. Jeg er helt knust vi hadde ingen store problemer, ingen krangling. hverdagen var fin

Anonymous poster hash: af5c1...80d

[Anonym bruker]

leste en histore i hjemmet lik din. så forferdelig leit. lykke til. håper datteren din kommer seg igjennom dette sjokket også. <3

 

Anonymous poster hash: f19dd...ec5

[Anonym bruker]

hvorfor ønsker han å forlate meg og barna, vårt liv sammen, til fordel for en annen dame? Jeg kan ikke forstå det

Anonymous poster hash: af5c1...80d

[Anonym bruker]

Mannen har vært utro mot deg, tro meg har han hatt et forhold og går fra deg så har han hatt sex med henne også. Han er villig til å kaste bort deres forhold og forlate barna så tror jeg du bare må innse at han ikke er verdt deg. Når dere på toppen faktisk har hatt et bra forhold ikke et forhold på randen så sier det enda mer om han og hans mangel på respekt og kjærlighet for deg.

 

Jeg vet det ikke er det du ønsker å  høre men tenk over hva mannen faktisk har gjort og er villig til å gjøre og bli heller sint på han en å trygle han om å bli hos deg.

Du kan ikke snu hans ønske samme hva og du får ihvertfall kommet ut av det uten å føle at du oppførte deg som en tulling, og med mer selvfølelse.

Anonymous poster hash: 1be94...15e

[Gjest yrild]

La ham gå... men pass på at dere tar en haug med samtaler på familievernkontoret slik at dere får ryddet opp så mye som mulig mellom dere slik at det er mulig å samarbeide om barna..

 

Det nytter ikke å snakke fornuft med en forelsket person som ikke kjenner nok ansvarsfølelse for familien.... men hvis du virkelig elsker ham så er det jo mulig at han kommer tilbake med halen mellom beina... men det spørs om du vil ha ham da!?

 

Jeg blir sint på dine og barnas vegne!!

 

Dere fortjener bedre. Ingen skikkelig mann bare drar fra familien sin fordi de forelsker seg spør du meg.

[Anonym bruker]

jeg klarer ikke å slutte å trygle han, be på mine knær. Livet mitt tar jo slutt. hva med datteren "vår". Hva med huset, økonomien, kjærligheten, tryggheten. alt tar slutt. jeg fatter ikke at han kan gjøre sånt mot oss. 

Anonymous poster hash: af5c1...80d

[rasekatten]

Du fortjener bare bedre, så bare la han dra.... Utrolig dårlig og egoistisk gjordt av han

[Anonym bruker]

jeg kan jo ikke bare la han dra !!! Kjenner at jeg snart får et hysterisk anfall. 

Anonymous poster hash: af5c1...80d

[wanda71]

 

Han sier at han har møtt sin store kjærlighet. Etter 6 år sammen, så bare pakker han sakene sine og reiser. De har møtt hverandre gjennom en jobbsammenheng. De har hatt et forhold bak min rygg i mange måneder. Hva skal jeg gjøre? jeg elsker mannen! 

Vi er forlovet, jeg har allerede tatt hans etternavn. Jeg har en datterpå 8 år fra tidligere forhold. Faren hennes er død, hun kaller min samboer pappa. Vi har også to barn felles. Nå er jeg helt knust. Jeg har prøvd å få han til å snu, men det nytter ikke. Han sier han elsker denne nye damen. Jeg er helt knust vi hadde ingen store problemer, ingen krangling. hverdagen var fin

 

Anonymous poster hash: af5c1...80d

 

Huff, dette var trasig for deg og den lille familien din!

 

Tror dessverre det ikke er så mye du får gjort, det verste du kan gjøre er å krype og be om at han skal bli. Han vil nok da synes du er klengete og trekke seg enda mer unna.

 

Den beste "hevnen" du kan ta er å få et flott liv uten han, veien dit føles nok lang men det blir bedre med tiden.

 

Klem til deg.

[Anonym bruker]

 

hvorfor ønsker han å forlate meg og barna, vårt liv sammen, til fordel for en annen dame? Jeg kan ikke forstå det

 

Anonymous poster hash: af5c1...80d

 

Det er vel ikke så vanskelig å forstå, følelsene han har for den andre kvinnen er akkurat nå altoppslukende for han, de føles mye sterkere enn de følelsene han har for deg og samlivet deres...

 

Du og jeg vet at hverdagen kommer til hans nye forhold også, følelsene vil roe seg ned og kjennes mindre intense, men da er det for sent. Får bare håpe han og hans nye flamme takler mine-dine-våre familien greit og at hun blir en ok voksenperson i livet til barna deres.

 

Skjønner godt at du har det tøft nå, men når han har blitt så hodestups forelsket og valgt å leve ut følelsene er du hjelpeløs. Det er ingenting du får gjort for å stoppe han...

 

Mitt tips, hev hodet og oppfør deg fint. La han se hva slags jente han nå velger å forlate, vær rettferdig og grei, behandle den noe "kjærringa" med respekt og vis frem hva for et flott kvinnfolk du er. Kanskje han når han ser at gresset ikke er grønnere på andre siden av gjerdet angrer, da er det plutselig du som har kontrollen og kan bestemme om du vil ha han tilbake eller ei (etter sviket hans)

 

Anonymous poster hash: ce74f...bb5

[Anonym bruker]

Skjønner at du tenker slik, men verden er full av mennesker som klarer å komme seg gjennom slikt.

Det er så klart både ydmykende og grusomt, men verden faller ikke sammen for det.

Anonymous poster hash: 505c7...7e9

[Anonym bruker]

Du må være sterk.

Vær sterk for familien din og kom deg gjennom dette. Ikke vær sammen med en mann som elsker noen andre... det blir å bryte deg ned.

 

 

Anonymous poster hash: b3727...50b

[Tarssan]

 

 

 

hvorfor ønsker han å forlate meg og barna, vårt liv sammen, til fordel for en annen dame? Jeg kan ikke forstå det

 

Anonymous poster hash: af5c1...80d

 

Det er vel ikke så vanskelig å forstå, følelsene han har for den andre kvinnen er akkurat nå altoppslukende for han, de føles mye sterkere enn de følelsene han har for deg og samlivet deres...

 

Du og jeg vet at hverdagen kommer til hans nye forhold også, følelsene vil roe seg ned og kjennes mindre intense, men da er det for sent. Får bare håpe han og hans nye flamme takler mine-dine-våre familien greit og at hun blir en ok voksenperson i livet til barna deres.

 

Skjønner godt at du har det tøft nå, men når han har blitt så hodestups forelsket og valgt å leve ut følelsene er du hjelpeløs. Det er ingenting du får gjort for å stoppe han...

 

Mitt tips, hev hodet og oppfør deg fint. La han se hva slags jente han nå velger å forlate, vær rettferdig og grei, behandle den noe "kjærringa" med respekt og vis frem hva for et flott kvinnfolk du er. Kanskje han når han ser at gresset ikke er grønnere på andre siden av gjerdet angrer, da er det plutselig du som har kontrollen og kan bestemme om du vil ha han tilbake eller ei (etter sviket hans)

 

Anonymous poster hash: ce74f...bb5

Flott svar. Signerer denne.

Det kommer til å komme bedre dager hi, selv om alt ser mørkt ut nå, det kan jeg love deg. Mange klemmer til deg.

[Anonym bruker]

Det er nå DU må være sterk for deg selv og barna dine.

Hent styrken frem, du trenger den nå mer enn noen annen gang.

 

La mannen dra. Han er ikke verdt ei krone.

Anonymous poster hash: a27ff...bcc

[Anonym bruker]

Mange kloke innspill her. Klem fra meg.

 

Anonymous poster hash: f10c5...c20

[Anonym bruker]

Det er mange som har opplevd dette. Det er vondt, man blir forbanna, sørger, trygler, gråter - går igjennom masse faser med kaos. Det tar tid.

Mine råd til deg i denne vanskelige tiden:

-behold verdigheten gjennom hele prosessen. Vær grei (eller rettere sagt "lat som du er grei" og samarbeidsvillig. Ikke si ting du vil komme til å angre på.

- Du kan snakke masse dritt om han men bare til dine aller nærmeste venninner. Hold maska overfor barna, felles venner og bekjente. Gå med hevet hode.

-søk hjelp hos profesjonelle, f.eks en psykolog. Det er veldig fint å kunne snakke med en utenforstående som hjelper deg videre. Det er helt annerledes enn å snakke med en god venninne, som i hovedsak vil prøve å trøste deg.

-tenk på at han vil komme tilå angre (garantert!) men da er det du som vil være den sterke. Du vil ha kommet deg igjennom dette, funnet deg en ny og mye flottere mann som vet å sette pris på deg og hverdagen med deg. Det kan meget godt hende at du om noen år tenker "gudskjelov at den dusten gikk, ellers hadde jeg aldri fått det så fint som jeg har det i dag!"

 

Tro meg, jeg har opplevd alt dette, men som så mange andre jenter kommet stryket ut av det. DET GÅR BRA!

 

Anonymous poster hash: b5163...6e8

[BikkjeBisk]

Huff, vil bare gi deg en god klem jeg  

Kanskje du kan reise litt bort slik at du får ting litt på avstand? Reis til en venn, familie hva som helst! Bare kom deg litt ut av hus å hjem og kanskje det er greit å få pratet med noen som faktisk bryr seg på ordentlig om deg! Du fortjener så utrolig mye bedre enn den "mannen", du fortjener en mann som er ærlig med deg, støtter deg, elsker deg og er trofast. La han dra, han vet ikke hva det er han har gjort og du har det bedre uten ham. Uansett om han skulle snu på flisa i kveld og vil ha deg tilbake, kan du noen gang stole på ham? Jeg hadde iallefall aldri klart det. 

Lykke til å håper at sjokket gir seg snart.

[HeltLykkelig ♥♥]

Det føles slik NÅ. Du elsker han NÅ og vil han skal bli hos deg NÅ..

 

Men tro meg.. Senere kommer du til å være glad han dro.. Glad det ble slik det ble og det kommer ikke til å faøøe de inn å vurdere å ta han tilbake engang.

 

Alt er grusomt nå.. Du er nok litt i sjokk. Prøv å ikke be og virk desperat. Det er så irriterende seinere, for da kommer du til å angre på at du krøp for han.

 

Sender deg en STOR klem! Har vært der selv og vet det er vondt. Som mange sier så nytter det ikke snakke fornuft med en forelsket mann. Men det vil komme en dag du ikke våkner med en klump i magen lengre.. Og plutselig kommer en dag da du våkner med et smiø fordi livet er flott igjen

[Anonym bruker]

Kjære hi!

Så leit å lese, jeg vet så altfor godt hva du går igjennom, hva du tenker og føler! Din trygge verden raser sammen rundt deg, og det er INGENTING du kan gjøre for å stoppe det. Det er helt forferdelig!

Følelsen av hjelpløshet, kjærlighetssorg, sinne, skuffelse, følelsen av å ikke forstå hva eller hvorfor det skjer, maktesløshet.. ikke minst bunnløs sorg....ja alle følelser man har stormer rundt ørene på deg. Og tanken på hvor lett det synes å være for ham å bare snu seg og gå. Lukke døra. Brenne alle bruer. Bare gi faen i familien og alt dere har bygd opp sammen. Alt for å realisere seg selv og SINE behov, tanken på dette gjør så det vrenger seg i magen.

 

Mitt råd til deg er: bli sint!

Stå opp for deg selv og barna! Vis ham at du er en sterk kvinne som ikke legger seg med ræva i været for ham. Benytt deg av alle offentlige instanser tilgjenglig. Helsestasjon, fastlege, fvk, støttegrupper, psykolog (evnt spebarnsteamet om du har veldig små barn). Bare gråt og ras, få snakket ut med noen, få det ut..

Jeg gråt så mye at jeg fikk sår på øyelokkene, så ut som eyeliner av skurver jeg var gravid med vårt 3.barn på den tiden, og eksen gjorde alt han kunne for å være drittsekk. Mitt særkullsbarn var glemt for ham, enset ikke en tanke på hvordan hun tok det. våre barn var så små at de ikke forsto hva som skjedde.

Men jeg sto oppreist (ikke spesielt stødig, men enn dog, på begge beina) og sa til meg selv at livet er ikke ødelagt, det blir bare litt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Man vet aldri hvor sterk man er før det å være sterk er det eneste valget man har! Jeg lærte fort at det ikke nyttet å trygle og be, han var long gone.. Etter det verste sjokket hadde lagt seg klarte jeg å sparke tilbake.

 

Dette er snart 4 år siden, og han prøver fortsatt å lage helvete for meg ift ungene. Men nå nekter ungene å dra til faren pga den nye dama. Og det gosser meg at han nå har kommet i det dilemmaet at både jeg, familievernkontoret og ikke minst barna henger over nakken hans. Fvk truer med å melde bekymring til bv på han om han ikke går med på å redusere samværet. Han bor 5 mil unna.

 

Min hevn er at jeg idag har det veldig godt. Jeg har vært hjemme i 4 år, og skal snart sette meg på skolebenken igjen. Ungene koser seg gløgg i hjel her og vi har en god og (som regel) harmonisk stemning i huset her. Hverdagen som alenemor med 4 barn går overraskende bra, vi er en sammenknyttet gjeng. Hos far krangler ungene våre med stebror og stemor, far og stemor krangler, han presses til å måtte flytte nærmere, da må han også ha ny jobb. Hverdagen beit ham tilslutt i ræva, og nå ser han at livet vårt gikk videre uten ham. Ungdomsskolestart, barneskolestart, sangkonserter, fritidsaktiviteter..he's missing out, bare fordi han tok et jævlig egoistisk valg for mange år siden. Nå har han innsett hva han går glipp av, og det er det beste som kunne skjedd. Det var jeg som lo sist, og også best!

 

Jeg vet det vil ta deg lang tid på å komme dit, men med rett støtteapparat (inkl venner, naboer og familie) så vil du en dag innse at livet begynner å bli bedre, at det faktisk finnes et godt liv uten ham og at det er DU som er den heldige, for det er du som har barna. Han kommer en dag til å innse at gresset ikke var grønnere på den andre siden, og det kommer til å gå opp for han hva for et digert Rævhøl han har vært ovenfor deg! Forhåpentligvis vil det spise ham opp innvendig om han ikke er utrolig kald og kynisk. Og en god trøst er at forhold som starter mens man er i andre forhold, gjerne ryker etter kort tid. Og da kan han sitte der med skjegget i postkassa mens du nyter livet med dine vakre barn

 

Sender deg en stor klem!!

 

Anonymous poster hash: 6f698...324

[Anonym bruker]

min søster var i samme samme situasjon som deg for 4 år siden. Hennes mann som hun da var gift med og hadde 2 små barn med bare kom hjem og forlangte skilsmisse. Grunn : han hadde truffet en annen og de hadde hatt et forhold over nesten 6 mnd. Han stakk samme kveld.  Min stakkars søster var fortvilet, livredd for og være alene og selvsagt sjokkert, og hadde verdens verste kjærlighetssorg.

Men karma er karma og det tok ikke lang tid før det vist seg at den nye dama var gal, sjalu osv og forholdet tok slutt. Han klarte også og få et "kjærlighetsbarn" med den nye dama. Så da satt han der da 3 barn med 2 forskjellige damer ikke sammen med noen av mødrene og bare masse kaos, økonomiske problemer osv. Og han innrømmet i et svakt øyeblikk at om han hadde vist hva som kom til og skje så hadde han aldri gått i fra min søster, men da var det for seint for min kjære søster hadde nemlig funnet verdens beste mann og sammen har de kjøpt seg hus og fått et barn sammen Han behandler hennes 2 barn som sine egne og de er nå en lykkelig familie Bare vent og se så finner du en EKTE mann som tar var på deg og behandler deg sånn som du fortjere og bli behandlet

Anonymous poster hash: 8c979...052

[Vivi80]

 

 

 

hvorfor ønsker han å forlate meg og barna, vårt liv sammen, til fordel for en annen dame? Jeg kan ikke forstå det

 

Anonymous poster hash: af5c1...80d

Det er vel ikke så vanskelig å forstå, følelsene han har for den andre kvinnen er akkurat nå altoppslukende for han, de føles mye sterkere enn de følelsene han har for deg og samlivet deres...

 

Du og jeg vet at hverdagen kommer til hans nye forhold også, følelsene vil roe seg ned og kjennes mindre intense, men da er det for sent. Får bare håpe han og hans nye flamme takler mine-dine-våre familien greit og at hun blir en ok voksenperson i livet til barna deres.

 

Skjønner godt at du har det tøft nå, men når han har blitt så hodestups forelsket og valgt å leve ut følelsene er du hjelpeløs. Det er ingenting du får gjort for å stoppe han...

 

Mitt tips, hev hodet og oppfør deg fint. La han se hva slags jente han nå velger å forlate, vær rettferdig og grei, behandle den noe "kjærringa" med respekt og vis frem hva for et flott kvinnfolk du er. Kanskje han når han ser at gresset ikke er grønnere på andre siden av gjerdet angrer, da er det plutselig du som har kontrollen og kan bestemme om du vil ha han tilbake eller ei (etter sviket hans)

 

Anonymous poster hash: ce74f...bb5

Flott svar. Signerer denne.

Det kommer til å komme bedre dager hi, selv om alt ser mørkt ut nå, det kan jeg love deg. Mange klemmer til deg.

 

Enig med svarene her. Det samme skjedde med meg da jeg fikk nr 3 . Jeg var knust, men fikk samme råd som du får her. Jeg begynte å trene, pynte meg når jeg hentet/leverte barna. Dro på cafe/ut med venner, lot han tro at jeg datet. Og han ble sååååå sjalu. Han kom krypende tilbake. Vi giftet oss 1 år senere. Men jeg klarte aldri helt å glemme.. Det visste seg at han car utro mot meg mange ganger. Da vi hadde vært gift i 5 måneder, fikk jeg en dag en sms der han skrev at dette forholdet fungerer ikke. Jeg svarte: Gjør du det slutt med kona di pr sms? Ja, dessverre, fikk jeg til svar. Igjen måtte jeg gjennom en sorg og sjokk. Han hadde forelsket seg i ei på jobb på 18 år. Selv var han 28 år. Denne gangen gjorde jeg det samme. Hevet hodet og lot han gå. Han prøvde atter en gang å krype tilbake, men jeg visste at jeg fortjente mye bedre enn han.

 

1,5 år senere møtte jeg en ordentlig mann, en som behandlet meg og barna slik vi fortjente. Nå er vi lykkelig gift og venter barn sammen. 

 

Det er vondt og trasig første månedene.. men du kommer deg gjennom det. Det lover jeg deg!

 

Jeg er sååå glad for at det endte som det gjorde. Bagasjen har gjort meg sterkere og jeg møtte min fantastiske mann jeg ikke ville levd uten <3 Lykke til!

 

Klem

[Gjest Dr. Grey]

Ser du har fått mange fine svar her. TRO på det disse kloke damene har skrevet til deg, og TRO på at det blir bra igjen. For det blir det, selv om det ikke føles sånn nå.

Klem til deg hi

[Anonym bruker]

Når han forlater sine barn så har han fortalt meg kva slag gubbe du har. Ikkje vert og samle på.

 

Anonymous poster hash: 76d20...5f7

[Juks]

Har vært igjennom noe lignende, ville be for mine knær men jeg tenkte at da ser han en ynkelig side av meg. Det var tungt jeg ville bare grine og sove det bort. Jeg måtte ta en dag om gangen, kun fokusere på barna og jeg kom meg gjennom dagene på et vis. Tvang meg ut med barna for å finne på aktiviteter. Tro meg etterhvert som dager og uker går bli det litt lettere, har du en venninnene/ venn du kan stole på så snakk med dem om det. Gå med hevet hode,vær helt vanlig og fornuftig, ikke si et vondt ord til barna om han eller den nye damen, pass på deg selv og at du ser bra ut, man kan ikke garantere at han kommer tilbake men ofte går forelskelsen over etter to år så kan hende han skjønner hva han har ødelagt? Han som knuste mitt hjerte ville ha meg tilbake etter et år men jeg ville ikke, og ennå merker jeg at han viser interesse men nå har jeg funnet hverdens beste mann så det så!

[mamma_bergen]

Jeg vil bare gi deg en god,god klem!! Jeg vet hvordan det føles da jeg har vært igjennom noe lignende..Det tok tid,og var mye smerte og sorg,men i dag er jeg glad jeg er ferdig med han! Jeg har det bra og koser meg med datteren Han derimot har fått et nytt barn,skal gifte seg og alt skal liksom være så bra,men det er det ikke Han sliter økonomisk,hun stoler ikke på han,han blir "pisket" rundt av nye damen osv Han er sliten,nesten blå under øynene og har ikke det samme gode humøret som før,og jeg koser meg!!