hvordan forholder jeg meg til svigermor?

[Anonym bruker]

hun har nå åpenhjertig fortalt min man (sin sønn) at hun ikke vil forholde seg til meg og unngår meg etter beste evne.

 

jeg har skylda for at de ikke har samme kontakt som tidligere

da tenker hun på en eks som kastet han ut hjemmefra minst en gang i uka.

den gangen var han lærling/ arbeidsløs, nå er han i full jobb og aktiv innenfor røde kors.

den gangen var han tidlig i 20 årene og kun ansvar for seg selv, nå er han i slutten av 20 årene og familie far.

 

hun er sint på meg fordi hun ikke fikk gå tur med vår prematur baby i 3 timer motsatt retning fra der vi bor, mente vi skulle kjøre etter og hente de når hun var lei. 

 

viser liten forståelse for at vi har en prematur baby som ikke skal overstimuleres, og som er meget skeptisk av natur. og jeg har et eldre barn fra tidligere forhold som har add, hva dette går ut på er heller ikke interessant. 

 

nå går hun rundt på bygda (vi bor på et mindre sted, hun i en mindre by) der vi bor og sprer hvor stygg jeg er mot henne...

 

dette kjennes bare totalt urettferdig ut, jeg er både sint og lei meg.

Anonymous poster hash: 5462e...11e

[Anonym bruker]

Da hadde jeg svart at det var en lettelse å slippe å forholde meg til henne og at vi kan ev møtes til jul og bursdager og ellers får mannen din besøke henne uten deg.

 

Sånne mennesker trenger man ikke i nærheten og du skal ikke bry deg om hva hun går rundt og sier. De fleste skjønner nok at det ikke er hele sannheten hun sier og så lenge du og din mann vet hva som er sant så blåser dere i kjerringa!

Anonymous poster hash: c4546...3e8

[Anonym bruker]

Vel, da synes jeg du skal være glad for at du slipper mer kontakt.. Hun høres ut som en trasig tenåring. Hva sier mannen din til dette?

 

Og det er lov å si ifra til henne at hun kan spare seg for å spre eder og galle om deg på bygda.

Anonymous poster hash: 99deb...935

[Anonym bruker]

hun er et fantastisk fasade menneske. 

ligger MYE mer i forholde mitt/ vårt til henne fra de 6 årene vi har vert sammen og gjennom min manns oppvekst. 

 

min man har konfrontert henne en gang før, han ble lei av oppførselen hennes. det endte med at hun ikke ville ha kontakt med noen av oss på 6 mnd. hun er jevnt over flink til å bruke den taktikken over familie medlemmer som hun er sur på. der inngår det også å ignorere småbarns bursdager osv, forventer at alle rundt henne skal unnskylde i etterkant. 

 

for min del så har jeg mest lyst å ignorere henne, ha minst mulig med henne å gjøre. konfrontere henne hjelper ikke siden hun totalt mangler selvinsikt, eller evner/ ønsker se sin egen rolle i hvordan ting blir.

men min man ønsker å gi henne en "siste" sjanse til å være en del av familien. for hans del er jeg villig til å sette opp fasaden for en periode, men kjenner at detter ikke er noe særlig!

Anonymous poster hash: 5462e...11e

[Anonym bruker]

Dette er i utgangspunktet opp til din mann, siden det er hans mor.
MEN han skal også ta hensyn til deg.

 

Hvis hun har sagt at hun ikke vil ha noe med dere å gjøre, så er det jo egentlig bare å sitte med hendene i fanget og se hva som skjer. Dersom hun ikke akspeterer at dere har prematur med spesielle behov, så er jo det greit at det ikke er å så mye kontakt akkurat nå. Min premature hadde ikke klart en 3 timers trilletur. PÅ den tiden var det 1 time mellom stell/mating som varte i 2 timer...

 

Så får dere forberede dere på hva dere skal svare og eventuelt bestemme rammene for samvær dersom hun tar kontakt. Lykke til!

Anonymous poster hash: e6f99...6ac

[cecilies mamma]

har bestemt meg for ikke å ha mer kontakt med henne enn det hun innbyr til og som er strengt nødvendig. problemet er vell det at hun vill ha kontakt med min mann og hans/ vårt barn, og nå går rundt på vårt hjemsted og forteller folk at jeg ikke lar henne ha kontakt ...