Er jeg "normal" eller bare vanskelig?

[Anonym bruker]

Singel... På nett.. Har møtt noen og det er mange fine menn. Jeg har to ganger i mitt liv(en fra nett, en utenom) bare fått den kjempe *pang* følelsen med en gang. Noen fra tiden før nett kan jeg i ettertid angre på at jeg ikke ga en bedre sjanse når jeg nå ser hvor fantastisk menn de har blitt.

 

Jeg har nok høye krav, men det går mer på hva som er viktig av holdninger og verdier. Men når jeg først møter en som treffer på de punktene, er jeg ikke nok tiltrukket til dem. Hva er galt med meg?

 

Møter en nå, fantastisk mann, tar ting rolig, har ikke hatt sex enda. Han er snill, gode holdninger til min situasjon om at jeg er alene med barn og hvilken rolle han evt vil ha der, gode fremtidsplaner, og ok utseende. Likevel er jeg usikker. Føler meg veldig overfladisk og har et helt normalt utseende selv, så forventer ikke Mr. Melk. Kan det bety at det er noe annet som ligger bak kanskje?

Anonymous poster hash: 55c5d...b78

[moota m storebror&lillebror]

Jeg tenker at litt av kjemien mangler. Det finnes mange menn der ute og vi leter etter noen som passer vårt hjerte. Fordi om alle de "formelle" og positive tingene du leter etter er der, kan det likevel mangle en gnist. Hadde aldri gitt etter for noen som ikke stemte for hjertet mitt også. Tror en kjenner nokså fort om den kjemien og gnisten er der. For meg har aldri det vært noe som kommer med tid.

 

Lykke til! Ikke slå deg til ro med noe som ikke klaffer fullt, plutselig dukker den rette opp

[Ikkenonick]

Du leter etter feil ting, enkelt og greit.

Nå skal jeg smøre på med en fin klisje; du må lete etter kjærligheten! Ikke etter "bra på papiret":)

 

Og når du slutter å bestrebe deg på etikk, utseende, interesser og slikt, og begynner å lete etter den som gjør deg lykkelig i stedet har du kommet langt på vei.

Ingen jeg kjenner har funnet det de har lett etter før de har snudd på flisa og lett etter noe som bare gjorde dem glade og fikk dem til å føle seg bra:)

[N.N]

Du leter etter feil ting, enkelt og greit.

Nå skal jeg smøre på med en fin klisje; du må lete etter kjærligheten! Ikke etter "bra på papiret":)

 

Og når du slutter å bestrebe deg på etikk, utseende, interesser og slikt, og begynner å lete etter den som gjør deg lykkelig i stedet har du kommet langt på vei.

Ingen jeg kjenner har funnet det de har lett etter før de har snudd på flisa og lett etter noe som bare gjorde dem glade og fikk dem til å føle seg bra:)

Jaggu det beste svaret eg har lest her inne på lenge. Veldig lenge.

Trur dessverre mange bomma her, og det syns eg er synd.

For uten den ekte kjærligheten i botn, vaknar ein om ei stund (kan gå fleire år),

og kjenne at det følest feil, det viktigaste manglar, og at heile forholdet var ein tabbe.

Og så er ein fanga, og det er ikkje så lett å bryta ut...