Kan man bruke fam.vernkontoret til dette?

[Anonym bruker]

Vi har vært separert et halvt år. Jeg som gikk. Grunnene var mange, hans mangel på interesse og deltagelse over flere år var hovedgrunnen. Stort sett har det gått greit, selv om han ikke ville dette i utgangspunktet. Vi har to barn og de bor hos meg.

 

Samværsavtalen vi har gjelder for separasjonsåret, og er av ulike årsaker ikke den vanlige med annenhver helg og en dag i uka.

Det fungerte veldig greit i starten, og jeg har vært fleksibel for å holde den gode tonen jeg trodde vi hadde.

Etter hvert har ting forandret seg. Det har nok gått opp for han at jeg ikke kommer til "vett" som han sa, men at samlivsbruddet blir permanent etter separasjonsperioden. Han veksler mellom å være overblid og positiv, for så å skjelle meg ut for bagateller (gjerne pr sms midt på natta). Vi bor ikke veldig langt fra hverandre og har vært enige om å være veldig fleksible ift ting barna vil være med på (f.eks bursdager og slikt). Dette har også blitt vanskelig, og spesielt eldste på ti grubler mye og gruer seg for å fortelle pappa om slike ting. Noen ganger er det i orden, og andre ganger uaktuelt. Gir ingen grunn, er bare fordi han sier det og han bestemmer. Basta! Når han har samvær sover han også til langt på dag og lar dem ordne seg selv. Han blir fort irritert og syns at de maser.

Jeg føler at han ønsker å straffe meg fordi jeg gikk, men at han i stedet ender opp med å straffe barna. Han vil bare ha besøk av dem en om gangen fordi han blir så sliten. Bare to ganger har det vært planlagt at han skal ha begge, og da har han avlyst i siste liten, han føler seg ikke bra osv.

Jeg har det mye bedre alene, og elsker å være sammen med barna, så hverdagen går helt fint. Slitsomt, men bra! Likevel sliter det at jeg aldri er alene. Samtidig vil jeg ha dem mest mulig siden jeg ikke har godt i meg når de er hos far. Spesielt siden de er der uten hverandre. De er så store at det går greit om far sover, men likevel.... Ikke finner han på noe særlig heller, går mest i tv... Og treffe venner mens de er der skjer aldri siden det er så slitsomt å kjøre dem hit og dit.

Har tenkt på å kontakte familievernkontoret igjen for å få en time. Vet at avtalen gjelder ett år, og har i alle fall lært at den nye avtalen må være mye mer detaljert! Men kan man få hjelp til å få den eksisterende til å fungere? Anonymous poster hash: 666f8...401

[Anonym bruker]

Skrev dere noen avtale hos familievernkontoret da?

Vi fikk beskjed om at det kun var megling attest vi fikk med oss. Vi laget en privat avtale som vi bare skrev selv:)

 

Uansett så lurer jeg på hva slags ordning dere har da? Hvis det er slik at far egentlig skal ha begge barna på samvær , men bare har 1 barn siden det er så slitsomt med 2 stk så blir det jo helt feil. Er jo meningen at far skal ha alle barna når han har samvær. 

 

Betaler han farsbidrag? Synes det er utrolig dårlig og kynisk når en av partene bryter avtalen slik din X gjør. Jeg hadde definitivt tatt en tlf til fam.v.kontoret for råd og tips hvordan dere skal løse dette.

 

Menn som lar sin sorg/sinne/frustrasjon eller hva nå enn det er din x ikke takler gå utover barna er virkelig umodne og dårlige foreldre. Hadde ikke akseptert slik oppførsel, og sagt jeg ville ha barna boende kun hos meg eller hatt vanlig samvær 1 helg annenhver uke. Hvorfor har dere ikke det??

 

Høres ut som en mye bedre løsning når far uansett ikke holder avtalen eller klarer å følge opp sine barn.

Anonymous poster hash: 218b8...d09

[Anonym bruker]

Takk for svar!<br />Vi har selv skrevet ned en avtale som vi skrev under på fam.vernkontoret da vi var på time der. Den gjelder i ett år, til separasjonsperioden er over.<br />Det står ikke tydelig i avtalen at begge skal være der samtidig, men jeg vet jo at det er det som er vanlig. Grunnen til at det ikke skjer, er at far klager på helsa. Han har mange "diffuse" vondter, som ofte kommer når han møter krav. Dette gjelder både ting på jobben som han ikke vil/liker, når noen forventer ting av han som er slitsomt, og nå ift samvær med barna. Han er veldig glad i dem, men helst på avstand. Takler dårlig å legge opp dagen sin etter andre enn seg selv. Var jo derfor jeg gikk i utgangspunktet, men da følte jeg i alle fall at jeg klarte å skåne barna siden jeg alltid var der. Barna er jo glade i faren sin, og jeg har gitt etter siden jeg ikke ønsker en konflikt. Kjenner han såpass godt at det vil jeg unngå. Men føler det ikke er bra at de aldri er sammen når det er helg! Jeg ønsker også å ha begge samtidig når det er fri, og jeg trenger litt tid helt alene snart..<br />Jeg kjenner at situasjonen nå er uholdbar i et halvt år til. Men jeg er usikker på hvordan jeg evt skal ordlegge meg på fam.kontoret. Far er jo ikke enig. Han er ikke spesielt god til å snakke sin sak, og jeg er heller ikke ute etter å komme i konflikt med han. Enda er barna såpass små at de ikke gjør opprør, men jeg aner at konfliktene med far kommer den dagen de stiller litt krav. Har f.eks søsken krav på å få være sammen, slik at jeg kan kreve dette?

 

Anonymous poster hash: 666f8...401

[Anonym bruker]

Tenker uansett at en time hos familivernkontoret er viktig. De kan vel i utgangspunktet ikke skrive en avtale som er bindende sammen med dere, men det virker som om det er behov for at dere trenger hjelp til å samarbeide. Dersom dere ikke finner ut av det kan også familivernkontoret hjelpe deg videre ved å informere om hvilke muligheter du har. 

 

Jeg ville jo satt som krav at han skal ha begge barna hos seg samtidig. For det første er det ikke noe avlastende for deg at han har et barn av gangen for da får du aldri fri, samtidig tror jeg det er viktig at barna har støtte i hverandre når de er hos far. 

 

Gjør et forsøk på en ny megling ved hjelp av profesjonelle og hvis det ikke fungerer må du vurdere hva som skal være neste skritt. Hvis du opplever at far ikke gjør en god jobb så ville jeg vurdert å gå veien med å få full foreldrerett. Eventuelt at han kan få veiledning av helsestasjon og/eller barnevern. 

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: f692c...76f