Ang en nr tre. Ja eller nei?

[Anonym bruker]

Litt uhøytidelig overskrift, men trenger noen innspill. Her er listen over for og imot for en nr 3.

 

For:

Vi har tid, plass og penger.

Jeg ønsker meg det.

Vi har et godt ekteskap og er veldig sterke sammen.

Vi har et stort nettverk.

 

Imot:

Mannen er sliten, men ikke motvillig til nr 3. Han skulle ønske jeg ikke hadde lyst.

Vi har hatt en slitsom tid med nr 2, som hadde kolikk og sovet elendig. Endelig ser det ut til å løsne.

Jeg har ikke jobb, er hjemmeværende. Har utdannelse og jobb å falle tilbake på. Usikker om dette skal stå på for eller imot listen.

Vi har to barn fra før som vi føler trenger mye oppfølging. Mulig vi er litt overengasjerte foreldre.

Vi har ikke hjelp fra besteforeldre, som bor på andre siden av landet. Derfor har vi foreldre aldri alene tid, men er flinke til å pleie kjærligheten likevel.

 

Med utgangspunkt i denne listen, ja eller nei?

 

Takk :)

 

 

Anonymous poster hash: 28dcc...35f

[LittLykkelig]

For oss ville det holdt å ønske det. Kan du bli tilfreds uten? Hvis ikke ville jeg uten tvil gått for ja.

[Anonym bruker]

Ville gått for ja:-) man angrer aldri på et barn!

 

Anonymous poster hash: f61f1...367

[Skylander]

Dette er jo et valg dere må ta selv. Men ett godt tips er å alltid tenke på hva som er best for barna, hva er best for de 2 dere har fra før og hvordan vil det bli om det kommer en til? 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for innspill

 

Jeg er tilfreds med de to vi har, men innimellom får jeg sånne stikk av ønske om en nr 3. Det vil jo bli mindre tid til de to vi har fra før. Yngste har akkurat bikket 3, og vi er veldig glade for å slippe bleier og dagsovingen, og endelig kan begynne å leve litt normalt, dra på turer uten mye planlegging Osv. Ingen av oss er veldig begeistret for spedbarnstiden. Det er koselig og fint, men også veldig slitsomt. Jeg elsker barna mine, elsker å ha huset fult av unger, gå på turer, snakke med de, gjøre aktiviteter sammen, se de utvikler seg og vokser opp.. Føler en tristhet hvis dette var siste gang, samtidig som jeg er sjeleglade for de to vi har.

 

Anonymous poster hash: 28dcc...35f

[Anonym bruker]

Var i en lignende situasjon som deg, og jeg klarte heller ikke "gi opp tanken" på nr. 3 

 

Mellomste vår var 4 1/2 når nummer tre kom, og det var på mange måter utrolig givende og hyggelig for hele familien med et nytt familiemedlem. De to eldste hadde mye glede av den lille og jeg følte at jeg kunne nyte babytiden veldig da de to store var så selvstendige og kunne leke med hverandre. Vi hadde også kolikk med nummer to, noe vi slapp unna med nummer 3.  

 

Det var korte perioder jeg syntes det var litt tøft å ha baby og bleiebarn igjen, og man følte litt på å bli sittende hjemme p.ga soving etc. På den annen side følte jeg at vi var enda flinkere til å "dra med" minstemann på alle mulige ferieturer, fotballtreninger og fester. Noe jeg tror minstejenta hadde mye glede av. 

Anonymous poster hash: ff75d...dda

[Anonym bruker]

Ville gått for ja:-) man angrer aldri på et barn!

 

Anonymous poster hash: f61f1...367

Signerer.

 

Anonymous poster hash: 96e14...5ef