Noen som har erfaring om klagesaker

[Anonym bruker]

Mot helsevesenet?

 

Noen tips?

Jeg har vært i kontakt med pasientombud, og har fått hjelp med å skrive klagebrev og brudd lov hjemler.

 

Er det mere jeg kan gjøre?

Anmeldelse?

Det er snakk om en fødsel, der baby døde.

 

Jeg vil gjøre alt og litt til for å ta de svina.

( selv om vi uansett har tapt) Jeg ønsker at de mister autorisasjon, økonomisk ruin, og et like ødelagt liv som det vi har.

 

Noen erfaringer?

 

Anonymous poster hash: e904a...bd6

[Anonym bruker]

Dytte

 

Anonymous poster hash: e904a...bd6

[Anonym bruker]

Det er visst vanskelig det der.

 

Karoline Grimsmo mistet babyen sin (i 2010 eller 2011) pga. svikt ved Ahus. Det endte med politianmeldelse, men så langt tror jeg ikke noen er dømt

Anonymous poster hash: 4707c...027

[Anonym bruker]

 

Det er visst vanskelig det der.

 

Karoline Grimsmo mistet babyen sin (i 2010 eller 2011) pga. svikt ved Ahus. Det endte med politianmeldelse, men så langt tror jeg ikke noen er dømt

 

Anonymous poster hash: 4707c...027

 

 

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10088714

 

Anonymous poster hash: 4707c...027

[Anonym bruker]

Det er ille når ting skjer slik at noen dør, men sansynlig vis kommer dere lengre med å bruke resursene deres på å komme videre enn på hevn. Alle gjør feil i jobben av og til uansett hvor dyktig og vellmenende man er.

Anonymous poster hash: 69514...394

[Gjest]

Venninnen min mistet baby under fødsel og fikk "hele" 20.000 i erstattning og legen jobber der ennå. Ikke så lett å bli kvitt de.

Endret 31. august 2013 av Gjest

[Anonym bruker]

Uff så trist. All støtte til dere. Dessverre er det ofte slik at pasient og helsevesen ser forskjellig på hva som er feilbehandling og hva som ikke er det. Det er mye mulig NPE sine eksperter konkluderer med at ikke noe feil har skjedd og at det er slik som kan skje feks under fødsel.

 

Anonymous poster hash: 15f67...7f3

[Anonym bruker]

Venninnen min mistet baby under fødsel og fikk "hele" 20.000 i erstattning og legen jobber der ennå. Ikke så lett å bli kvitt de.

Hvorfor skulle ikke legen jobbe der fortsatt? Man kan ikke frata enhver lege som mister en pasient jobben.

 

Anonymous poster hash: 69514...394

[Anonym bruker]

Om det er pasientskade eller dødsfall skal det opprettes en tilsynssak og det SKAL granskes hvorfor det skjedde og hvordan man kan unngå at det skjer igjen. Å få noen straffet tror jeg bare du skal slå fra deg, det er ikke slik det fungerer om en lege mister en pasient.

 

Jeg har selv et barn som ble hardt skadet under fødselen pga feil som ble gjort på sykehuset, det ble da opprettet en tilsynssak og fylkeslegen var selvfølgelig inne i bildet. Jeg snakket med både fylkeslegen og pasientombudet og det ble skrevet rapporter om det som skjedde og sykehuset forandret på noen av rutinene sine etterpå, noe mer enn det kan vi nok ikke hverken forvente eller forlange.

 

Kondolerer så mye, jeg skjønner godt at dere har det vondt nå og at dere ønsker fordele skyld og straffe de som dere mener er skyldige. Det er en prosess dere nok bare må gjennom, sinne og bitterhet er en del av sorgprosessen det også, men håper dere etterhvert klarer akseptere og leve med at ingen kommer i fengsel eller blir økonomisk ruinert fordi dere mistet barnet deres. Ta vare på hverandre i sorgen, jeg føler virkelig med dere, klem.

Anonymous poster hash: 2a711...6d9

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Jeg vet det ikke er sånn at en får de dømt osv, men en gang må være den første mener jeg.

 

Når de ikke hørte på meg, men kjørte sitt eget løp og det førte til at babyen pådro seg skader slik at han døde.

 

En er veldig hjelpesløs i en slik fødselssituasjon, og derfor er det viktig at de lytter til mor. Det gjorde de ikke.

 

Jeg nener de pinte babyen min til døde, og det å pine en baby til døde er straffbart. Et barn er et barn, og da krever jeg etterforskning.

 

Jeg ønsker ikke penger. Penger betyr nada. Men skulle gjerne ødelagt livet deres, slik de har ødelagt mitt.

 

De har drept min nydelige baby.

 

Anonymous poster hash: e904a...bd6

[Anonym bruker]

Du er ute etter hevn. Selv om du får oppnåd målet ditt så har du fortsatt et problem du må få løst. Snakk med en psykolog så kanskje du kan bruke sinnet ditt til å jobbe deg frem over og ikke sitte fast med hevn tankene.

Anonymous poster hash: b35a0...53e

[Anonym bruker]

En psykolog får ikke hjulpet meg. Jeg er ikke fastlåst, men jeg vil gjøre alt i min makt for at dette ikke skjer igjen. Helsevesenet er heldige der. Foreldrene er så knust i en sånn situasjon at en ikke klarer å kjempe så mye. Derfor går de "fri" gang på gang.

 

Så derfor lurer jeg på om noen her har prøvd å saksøkt dem. Fått ei skikkelig etterforskning.

 

Og dere som ikke har selv opplevd det å miste et barn kan ikke uttale dere. Ingen kan forestille seg, eller sette seg inn i hvordan det er. Det må oppleves. Og det ønsker jeg ingen. Eller. De som forårsaket min babys død skulle vel ha opplevd det. Da hadde de nok handlet annerledes i mitt tilfelle også.

 

Jeg lurte på tips til hvordan gå frem, og ikke om tips til psykolog.

 

Når helsepersonell tar livet av ditt barn, skal det mye til å tilgi. Da er det hat. Ihvertfall frem til en evt ser at de ligger og kryper og innrømmer feil.

 

Anonymous poster hash: e904a...bd6

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Kondolerer, vet det ikke betyr noe - men sender deg alikevell en klem <3 Desverre har jeg ikke så mye å bidra med i denne tråden utenom det. Det er som du sier, man vet det ikke før man har opplevd det.

[Anonym bruker]

Du burde heller bruke tiden på å få hjelp med sorgen din, hevntankene og bitterheten før den spiser deg opp innvendig.

 

Å ønske at andre mennesker skal få barn som dør er et ønske fra noen i en dyp krise. Du MÅ søke hjelp!

Anonymous poster hash: 4707c...027

[Anonym bruker]

Klag til helsetilsynet. De vil gå gjennom saken skikkelig. Da får dere klarhet i om noe ble gjort feil og de som evt har gjort feil må stå til ansvar. 

 

Anonymous poster hash: 17197...b08

[Anonym bruker]

Du trenger hjelp selv om du ikke tror det selv. For et hat, og for en bitterhet! 

 

 

Anonymous poster hash: 38a93...99e

[Anonym bruker]

For det første så synes jeg det du har opplevd er helt forferdelig ... Og det er helt normalt at du ønsker hevn og vil holde noen ansvarlig ... Om et barn dør under fødsel i Norge så meldes det direkte til helsetilsynet... Og du har helt rett at alt skal gjennomgåes.. Oppfattet personalet signalene om at det var noe galt ? Hvilke valg gjorde de ? Og hvorfor gjorde de det ? Etc.. Slike spm skal du få svar på ..

 

Har du fått hatt møter med de ?

 

Når det gjelder økonomisk ruin og miste autorisasjon så vil du nok ikke oppnå det i Norge .. Om legen eller jordmor har gjort en grov feilvurdering så kan de få en advarsel ...

 

Anonymous poster hash: 18755...ab3

[Januars lykkeliten]

Kondolerer så mye. Alle sin store skrekk. Håper du har hatt mange gode mennesker rundt deg og støtte deg til...

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Jeg vet det ikke er sånn at en får de dømt osv, men en gang må være den første mener jeg.

 

Når de ikke hørte på meg, men kjørte sitt eget løp og det førte til at babyen pådro seg skader slik at han døde.

 

En er veldig hjelpesløs i en slik fødselssituasjon, og derfor er det viktig at de lytter til mor. Det gjorde de ikke.

 

Jeg nener de pinte babyen min til døde, og det å pine en baby til døde er straffbart. Et barn er et barn, og da krever jeg etterforskning.

 

Jeg ønsker ikke penger. Penger betyr nada. Men skulle gjerne ødelagt livet deres, slik de har ødelagt mitt.

 

De har drept min nydelige baby.

 

Anonymous poster hash: e904a...bd6

Og du mener de har pint babyen din til døde? med vilje da eller? Da er det nok noe du ikke har fått med deg i historien her. Ville bedt om en gjennomgang med sykehuset kanskje du får oppklart en del.

 

Anonymous poster hash: 15f67...7f3

[Anonym bruker]

Jeg jobber selv i helsevesenet. Jeg vet at jeg ikke kunne gjort det, om det ikke er rom for feilvurderinger. Det er absolutt ingen ønskesituasjon å gjøre feil. Ikke små og ikke store. Men i alle yrker kan det skje.

I helsevesenet kan konsekvensene i verste fall føre til døden. Det er virkelig min største frykt. Derfor kvalitetssikres det i de fleste settinger. Vi melder avvik, og melder behov.

 

Dersom jeg skulle vært innblandet i feilvurderinger som førte til dødsfall ville jeg nok vært min egen største fiende. Deretter ville jeg tatt granskningen, avviksvurderingene og etterforskningen. Men at noen i tillegg skulle ønsket meg lidelse og elendighet for at jeg prøvde å gjøre en god jobb men ikke lykkes. Det tror jeg nesten hadde blitt for mye. Hvem ønsker å bli en dårlig lege jordmor ? Ingen. Hvem vil tørre å jobbe innen helsevesenet hvis konsekvensen vil være å miste autorisasjonen for hver feil man evt kommer til å gjøre ?

 

Anonymous poster hash: 8012e...724

[Iiiiik]

Kondolerer! Skjønner at jeg ikke kan skjønne rekkevidden av smerten. Men hvis vi som ikke har opplevd det samme, ikke kan uttale oss skjønner jeg ikke hvorfor du spør her inne. Pasientskadenemda og fylkeslegen er rette instanser så vidt jeg vet. En sivil rettssak tror jeg ikke du vil få igjennom.

 

Helsepersonell gjør selvfølgelig så bra de kan. Hvis de kun skulle hørt på pasientene, ville det nok gått verre i mange tilfeller. Det er jo også sånn at de må høre på pasienten, men til syvende og sist er det deres erfaring og utdanning som må telle tyngst. Mulig de gjorde en feilvurdering i ditt tilfelle, det kan jo ikke vi vite. Jeg er imidlertid opptatt av at det må være rom for feil også blant dem som håndterer det aller viktigste i verden. Jeg har noen dårlige dager på jobben, det har kanskje du også? For meg fører det takk og lov ikke til umiddelbar død, men jeg forventer støtte fra kollegaer og ledere når jeg ikke handler godt nok. En gjennomgang av rutiner vil jeg ha, klar beskjed om det som ikke er godt nok og opplæring og oppfølging som gjør at feilen ikke gjentas. Da vil kvaliteten på det jeg gjør forhåpentligvis bli bedre. En venninne er jordmor på en nokså stor fødeavdeling. For en tid siden hadde det sykehuset fire dødfødsler på en uke. Jeg skal love deg at det ble grundig gjennomgått i etterkant for å finne ut hva som skjedde. De som var på jobb ble fulgt tett opp i etterkant, det er en belastning for dem også å lure på om det er deres skyld.

[Anonym bruker]

Takk for klemmer og tanker.

 

Nå spurte jeg om det var noen som hadde erfaring om klagesaker, og det må det være lov å spørre om.

Jeg spurte ikke alle her inne på forumet om generelle svar heller. ( bare for å svare deg som var snurt over mitt svar)

 

Jeg jobber selv i helsevesenet, og vet derfor meget godt hvordan ting fungerer, ogsånår ting ikke fungerer.

 

Jeg har lest journalen min, og til min baby.

Det er veldig mye som skurrer. Og vi har sendt klager. ( beh tiden er laaaaang)

I mellomtiden spør jeg her.

 

Som helsepersonell har en endel lover å følge, og noen av de er brutt.

 

Dere får si hva dere vil, men når noen har forårsaket min babys død, vil jeg at den eller de skal få stå tilrette for det.

En bør ikke slippe unna drap selv om en er på et sykehus.

De har et ansvar når de utdanner seg i helsevesenet. Jeg har det også. Og jeg hører alltid på pasienten og vurderer deretter. Ikke alltid jeg har samme mening som pasienten, men jeg hører på han.

 

En som kjører bil har et ansvar om å klare å stoppe for alle farer. Kjører de på en person, eller er ansvarlig for en ulykke blir de dømt for det. Selv om f.eks personen sprang ut i veien. ( flere får fengselsdommer)

 

Her hørte de ikke på meg, og jeg lå altså ikke å hyla etter ks, men jeg sa andre bekymringer som var relevante. Og bekymringene mine var reelle, og min baby døde.

Angrer veldig på at jeg ikke hyla som en gal etter ks, eller gråt meg til ks. For da hadde jeg hatt min baby her.

Ingen god tanke.

 

Og hvis dere tror at det bare er å finne seg i det at noen har forårsaket sin babys død, ja da har dere ikke så mye forståelse på hvordan det er å leve i dette marerittet 24/7.

Veldig enkelt å stå på sidelinjen å snakke.

 

Og til den smarte kommentaren om jeg tror de gjorde det med vilje. NEI selvfølgelig ikke, men hadde de vært bittelitt ydmyke, så hadde babyen levd. Og det er den siden de ikke har.

 

Og et lite møte med noen triste leger hjelper desverre ikke på å få babyen tilbake. Eller forandre deres handlinger.

 

Slikt går ikke ann å tilgi.

Jeg må leve med det.

 

Så får de av dere som tror at jeg må til psykolog tro det. Men jeg vet at psykolog eller ikke, min baby er død, og det må jeg leve med og sørge over i resten av mitt liv.

Ingen psykolog kan forandre på den sannheten desverre.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e904a...bd6

[Anonym bruker]

Hei .., har svart deg tidligere i denne tråden .. Og jeg fikk vel ikke skikkelig frem at jeg har erfaring med klagesaker... Det jeg skulle frem til var at selv om de kommer frem til at noen må stå til rette for dette så oppnår du ikke at vedkommende vil miste autorisasjonen sin og dermed vil mest sannsynlig havne i økonomisk ruin .. Som du ønsker ....

 

Men når det er sagt så er det å kjøre sak på dette noe du føler du må gjøre så da gjør du det ... Er synd du bare har fått er lite møte med det aktuelle sykehuset ... Ting må jo være dokumentert under fødsel slik at du skal få se hva som har blitt gjort ...

 

Om ikke annet så er det jo mulig at du får endret avdelingens rutiner om de finner at det er svikt i disse som har medført at barnet ditt døde ... Det skjer også at de som vurderer saken ikke finner at barnets tilstand ikke kunne vært fanget med de verktøyene man har i dag for å våke over en fødsel ...

 

Er veldig lei for at du mistet barnet ditt ...

 

Anonymous poster hash: 18755...ab3