Bare jeg som kvir meg litt til å gå fra å ha èn til å ha to?

[Baby Bliss]

Jeg har en gutt som blir tre i november og skal ha en jente i januar. Jeg gleder meg veldig til å få en liten baby og jeg gleder meg veldig til gutten vår sine reaksjoner på det hele. Han gleder seg veldig til å bli storebror og tar oppgaven med både glede og stor alvor! Han skal passe på babyen sier han.

 

MEN... oppi det hele kvir jeg meg til å ha to SAMTIDIG! Ja, jeg har jo mannen min og han er utrolig flink med barn (jobber til og med i barnehage), så jeg er ikke redd for at jeg skal sitte alene med alt. Men likevel... jeg kvir meg til alt stresset rundt det å ha to i forhold til det å ha èn. Jeg har blitt fortalt mange ganger at det er en treningssak og at man fort nok venner seg til det, men det roer ikke nervene mine! Huff, nå høres jeg ut som en lat kjerring... men det er jeg ikke altså! Jeg elsker å leke med sønnen min og vi finner på mye sprell sammen. Det føles bare så overveldende å ha to å passe på!!

 

Noen andre som har erfaringer med dette?

Burde jeg snakke med jordmor kanskje?

 

[beibilykke]

Tja. Kan vel kanskje ha litt de samme tankene som deg!! Får nr 2 i februar/mars og da er jenta vår 4 år. Kjenner jeg tenker hvordan det skal bli . Hvertfall når hun trasser som verst!!

 

Men, jeg tror egentlig alt kommer av seg selv etter noen uker blir det vel helt utenkelig og bare skulle hatt en!! .. det er jo helt umulig å forestille seg hvordan det kommer til å bli.

 

Tenk positive tanker! Ikke stress. Og som du sier har du en mann ved din side som kan ta seg ekstra av gutten deres når du og baby trenger litt ro og alene tid

 

Lylle til fremover med fødsel og som 2barnsmor

[Lykkeligmamma84]

Jeg gruer og gleder meg. Blir ganske likt som deg, har en som blir 3 i januar og venter baby igjen i januar. Veldig spent på hvordan han vil ta det og hvordan det blir å ha to og ikke bare en., æææ!

[Dailis]

Jeg synes det på mange områder var mye enklere med to enn en

[Anonym bruker]

Syns det er naturlige tanker jeg.

Satt og hørte på en som argumenterte for hvorfor hun kun hadde fått et barn, og var så enig med henne på mange punkter.

Men det er jo noe eget med søsken likevel.

 

Anonymous poster hash: 6ab73...34a

[Syngensang]

Eg føder forhåpentleg vis iløpet av dei neste 14 dagane, og har eit barn på 2,5. Nykomlingen er planlagt og ønska og eg gler meg veldig. Men kjenner og på dei same tankane, greier eg å ta godt nok vare på eldste når yngste er fødd, kjem alt til å bli kav og stress? Trur dette er naturlege tankar, og kanskje er det nyttig å ha slike kjensler, så får vi førebudd oss på den store endringa som kjem? Det er trass alt vanleg å ha fleire born, så det går nok bra og vi taklar det sikkert heilt fint;-)

 

Lukke til vidare med svangerskapet og det som kjem etterpå!

Eg prøvar å hugse på at eg får meir energi når eg ikkje er gravid lenger:-) (eg har og ein strålande far til borna mine, som tek sin del av ansvaret og vel så det. Berre så det er sagt;-))