Spiseforstyrrelse *Beklager, langt innlegg*

[Gjest cd0da]

Huff! Jeg er ikke anonym, men jeg er ny her så here we go!

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette eller hva jeg vil frem til, men jeg mistenker at jeg har en spiseforstyrrelse. 
Om jeg har det er det ikke anoreksi, men det heller nok mer mot bulimi.

Det begynte vel i bunn og grunn for ca. 10 år siden etter en voldtekt. Jeg begynte å kaste opp maten til tider for jeg var fet og stygg. Jeg gjorde det helt til søsteren min stod utenfor badet en dag når jeg var ferdig og sa at hun kunne høre jeg kastet opp. Da sluttet jeg å gjøre det hjemme. Da begynte jeg å ese ut. Jeg spiste mye usunn mat, spesielt popcorn og jeg kunne jo ikke få det opp igjen for ingen skulle vite om det.
Etterhvert ble jeg vant med å ikke kaste opp, bare stappe i meg mat og godterier. Jeg ble aldri veldig tjukk, bare litt tjukk.

Så, for 4 år siden, fant jeg ut at nok var nok. Jeg hadde da flyttet sammen min nåværende mann og vi hadde det veldig bra sammen, men vi syntes begge at jeg var litt for stor så jeg begynte å slanke meg.
Jeg valgte Nutrilett og når jeg så vekta gikk nedover var jeg hekta. Jeg ble helt avhengig og kan vel si at jeg da utviklet lett anoreksi. Jeg drakk kun shaker og spiste suppe. Det var det eneste jeg levde på i 6 mnd. Etter 6 mnd. ville jeg begynne å spise normalt igjen etter å ha gått ned 15 kilo, men da gikk det ikke. Jeg klarte ikke holde på maten. Alt jeg spiste kom opp igjen. Tilslutt ble det så ille at i løpet av en dag holdt det med å spise kun 1 egg (!) og jeg sov det meste av dagen. Endte tilslutt med å gå ned 21 kg. på 1,5 år.

Så ble jeg gravid og de første ukene spiste jeg ingenting, men jeg visste at dersom jeg ville beholde barnet måtte jeg spise! Dum som jeg var så kjøpte jeg potetgull og cola. Da var jeg igang igjen! Jeg stappa i meg søtsaker og popcorn igjen. Gikk opp alle kiloene igjen. Heldigvis gikk ikke dette utover barnet og det ble født friskt og fint til termin.

2 år etterpå har jeg fortsatt startvekten som jeg en gang klarte å kvitte meg med, men nå er ting på feil spor igjen.
Jeg spiser nesten ingenting. Spiser kanskje middag og hvis jeg virkelig skeier ut kan jeg stappe i meg seigmenn, men rett etter jeg har spist og resten av dagen går jeg på badet og kaster opp. 
Jeg gjør det i det stille og later som jeg bare er på do. Jeg brekker meg ikke, men har funnet ut hvordan jeg skal kunne kaste opp uten å lage lyd eller stikke fingeren i halsen. Jeg stopper ikke før jeg har så vondt i halsen at jeg nesten må holde meg fast for å få opp siste rest i magen pga. smerter. Jeg bruker også avføringsmidler opptil 3 ganger i uken og veier meg flere ganger daglig. Er vekta gått for mye opp iløpet av en dag spiser jeg ikke dagen etter.
De siste 3 ukene har jeg gått ned 5 kilo og jeg er kjempe glad for det, men vet jo at dette ikke kan fortsette.

Jeg aner virkelig ikke hvor jeg ville med dette, jeg måtte bare få det ut et sted.
Takk for at du leste

[Ikkesåallerværst]

Du er nok ganske syk når du sier du "tror" du har en spiseforstyrrelse.. For dette er virkelig bulimi; du har lært å kaste opp uten å stikke fingeren i halsen. Det er ganske garva.

 

Jeg stusser på at din kjæreste og beste støttespiller støttet deg i at "du var for stor". Men han visste kanskje ikke om spiseforstyrrelsen?

 

Det er ganske helsefarlig å kaste opp så mye som du gjør, i tillegg til avførende midler. Du burde få en helsesjekk. I tillegg må du ha det ganske vondt psykisk.. Kanskje du skal kontakte intr.gr. for kvinner med spiseforstyrrelse? Hvis ikke du tør å snakke med lege.

 

Lykke til, og god klem til deg.

[Anonym bruker]

Hvis du fortsetter med å kaste opp alt du spiser, så vil du bli dårlig og dehydrert etterhvert. mest sannsynlig svime av. utrolig bra at du ser det er et problem, og jeg anbefaler deg å bestille en time hos legen. be om henvisning til noen som kan hjelpe. og en helsesjekk.

 

du kan også ringe til disse mens du venter på behandlingstilbud.

http://www.iks.no/

 

lykke til.

Anonymous poster hash: 5c896...9a6

[mamman til to gutter]

Du har gått et langt, viktig skritt ved å fortelle om det her inne, men vi her kan ikke hjelpe deg nok. Du må søke hjelp av noen som har erfaring med dette og få ordentlig hjelp. Forsøk å fortelle det til mannen din også, det er viktig, for du trenger hjelp av han for å komme deg ut av dette.

 

Start med å ringe legen din i morgen og be om en hastetime og be legen henvise deg til noen som kan hjelpe.

[Anonym bruker]

Det er sikkert enkelt for meg å si, men begynn heller å trene! Spis en god frokost. Ei brødskive med egg og dra på trening evt gå deg en lang tur. Når det er gått 3 timer siden frokost så lag deg ei ny skive med noe godt. Dropp godteri og brus i første omgang om målet er å gå ned.

Spis ett lite mellom måltid ett par timer før middag. Spis middag, men hold deg til en porsjon.

Spis også en skive evt to knekkebrød til kvelds.

 

Trening gir deg mer overskudd. Drit i vekta og mål med målbånd en gang i uken isteden.

 

Anonymous poster hash: c3bb8...ed6

[Gjest cd0da]

Takk for svar!

Måtte få det ut et sted så valgte da å melde meg inn her.

 

Trene gjør jeg allerede så det er ikke noe jeg kan gjøre istedetfor dessverre.

Legen min vet at jeg sliter så jeg skal til psykolog for en samtale i september og tror nok jeg kommer til å fortelle om dette da