Jeg blir så lei meg...

[Anonym bruker]

Er sammen med en mann som er en god pappa, gir meg komplimenter, vet at han er glad i meg, men han behandler meg samtidig så stygt....

 

Han er typisk mansjovenist... Han har et gammel syn på parforhold. Det har tatt meg år å få han til å forstå at han også må bidra til hus og hjem, og med ungene.  (faktisk 10 år!!). Han nekter enda å bytte bleier på minstemann om vi har besøk eller er på besøk. Nå gjør han litt, før gjorde han ingenting. 

 

Når familien hans er på besøk og jeg spørr han fint om å hjelpe meg,ignorer han meg. Later som jeg ikke finnes, jeg er bare er luft. Etterpå kjæfter han meg huden full for å være kontrollerende og provoserende. Har fått så mye kjæft for dette i så mange år at jeg vet at jeg spørr han på samme måte som når vi ikke har besøk og starter alltid med: Det hadde vært fint om du kunne ha... Eller kan du være så snill å hjelpe meg med... Han blodklikker om jeg sier " kan du gjøre ..."

 

Når jeg prater med han roper og skriker han, bannes over en lav sko, er utolmodig og er forutinntatt slik at hva jeg faktisk tenker og mener ikke kommer på bane,

 

Alt dette får sikkert det til å høres ut som jeg er dørmatte som ikke sier i fra, men det er ikke tilfelle. Jeg gjør det. Noen ganger tar han det til seg, mens andre ganger skjer det ikke noe. Vi krangler ofte, og jeg får ofte mine syn fram til slutt, men underveis blir jeg ydmyket offentlig. Han er aldri så omsorgsfull overfor meg overfor familie eller venner..Da prater han over jeg, ignorerer meg ol.

 

Vi har en stressende hverdag for at han skulle få realisere "drømmen" , og avtale var at han skulle bidra når han kom hjem. Men nå når han kom hjem så er han så sliten, han er opptatt, stressa og sur. Han sier ting han egentlig ikke mener,men er veldig sårende for meg. Jeg er utslitt og kjenner at det skal ikke mange stygge kommentarer fra han før jeg rett og slett begynner å grine. Dette har ikke skjedd før fra min side. Jeg kan ikke fatte at han ikke ser hvordan virkeligheten er. At jeg gjør mye og han lite (han bidrar,men ikke mye). Vi har prøvd å lage avtaler på hans premisser om arbeid i hus og hjem,men han holder ikke sin del. Aldri! Ingenting nytter og det går utover meg, på mange måter!

 

Han er helt statisk når han har gått ut med søppla en gang,mens ser ikke at jeg vasker klær hele dagene,rydder ,vasker,lager mat osv.

 

Huff... Et hjertesukk fra meg....

 

Rotete innlegg,men måtte bare få ut litt frustrasjon etter å ha blitt utskjelt for noe som ikke er min feil igjen...

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e2d49...e5c

[Gjest yrild]

Aldri, aldri, aldri om jeg ville vært i et forhold med en mann der han tar hensyn til sitt macho image istedenfor å ta vare på meg!! Æsj!

[Anonym bruker]

Jeg synes det er vanskelig å gå også.. Vi har 3 barn sammen, og de får tro det dem som vil, men bare 1 av dem var planlagt (alle var like velkommen altså). Mannen steriliserte seg til slutt. For når 3 prevansjonsmidler samtidig ikke fungerer, så fungerer ingenting...

 

Han har i tillegg sviktet meg flere ganger under graviditeten..Men vi har klar å jobbe oss videre, og jeg tar det ikke opp noe mer, og ser på det som et overstått kapittel. Når ting blir vanskelig så kjennes alt ekstra vanskelig. Tar ikke det gamle opp med han som vi har jobbet oss igjennom,men så er det en del som jeg ikke når inn til han med.

 

Huff og huff..Vi har prøv å gå i parterapi, og det var INGEN suksess da han fikk huden full..

Anonymous poster hash: e2d49...e5c

[Anonym bruker]

hi forresten

Anonymous poster hash: e2d49...e5c

[Anonym bruker]

Har ingenting og bidra med annet enn en klem til deg.. Min beste venninnes mann er eksakt slik du beskriver. Hun er nå utbrent og hun er ikke seg selv lenger. De har vært sammen i 15 år og har 3 barn sammen. Jeg ser på henne hvor mye det preger hverdagen, forholdet og barna. Og jeg håper virkelig det ordner seg for deg også! Håper noen kan bidra med et par gode råd.

 

Anonymous poster hash: d6435...bd6

[Gjest FinogFjong]

Du lever i et forhold med psykisk mishandling.

Du er rollemodell for barna dine, de lærer hvordan voksne skal være ovenfor hverandre ved å se på dere. Vil du at din sønn skal behande sin kone som du blir behandlet?

Syns du det er greit at datteren din blir utskjelt for bagateller?

 

Mannen din kommer aldri til å forandre seg. I hans øyne er han tydeligvis ueilbar, og det lar han deg tydelig få vite.

 

Jeg kunne adri bodd med et menneske som har så lite respekt for meg.