7 uker på vei og livredd for å miste!

[vilblimammatrine]

Nå som jeg begynner å glede meg utrolig mye kjenner jeg også at jeg blir bare mere og mere redd for å miste det lille knøttet i magen. Var hos legen i går, den 28. Hvor vi tok ultralyd, og ALT var fint og hjertet banket fantastisk! Det fikk meg til å glede meg enda mere, og nå sitter jeg livredd å kjenner på all tegnene kroppen gir meg... om det starter stikke litt nede i magen blir jeg livredd... Egentlig utrolig plagsomt å tenke slik, for jeg blir litt bortvimset av dette!

Noen av dere som har noen ''tips?'' Huff, er ekkelt å tenke man kan miste den lille.

[Anonym bruker]

Sliter med det samme og jeg er 16 uker på vei! Det som hjelper litt for meg er å lytte med angelsound når jeg blir bekymret. Men ellers har jeg ingen gode tips desverre. Prøv å hold deg unngå skrekkhistorier

 

Anonymous poster hash: 9327d...9aa

[LittlePrincess]

Jeg er likedan! Er snart 6 uker på vei, og konstant bekymret! Det er kanskje en trøst at når man ser hjertet slå så er abortfaren enda lavere:)

[Anonym bruker]

forstår godt at en er bekymret, slik er det nok for de fleste. men, det vil bli et langt svangerskap for deg dersom du skal bekymre deg hele tiden. selv mistet jeg sent, uke 24 så vær fornøyd og blid og tenk på alle de som strever sånn med å bli gravide. 

Anonymous poster hash: 23136...1bb

[Anonym bruker]

Huff så trist, hvorfor mistet du så sent? Må ikke svare om du ikke føler for det, bare lurer på hvorfor sånt skjer. Utrolig trist hvertfall

 

Anonymous poster hash: 9327d...9aa

[Tieran]

Er så med deg på den der...

Er 7+1 i dag og hopper mellom glede og nervøsitet flere ganger i timen til tider. Hae stadig vekk "katastrofetanker" og er sikker på at det ikke er liv lenger og forventer å begynne å blø hvert øyeblikk. Så blir jeg kvalm og dårlig og dermed fornøyd og beroliget og er tilbake til å tråle nettet for barnevogner, klær og all slags duppeditter.

Blir sliten av alle disse humørsvingningene

 

Men skal sies at jeg har mistet 3 ganger også, så føler at jeg har litt "grunn" til å bekymre meg. Men samtidig prøver jeg også slå meg til ro med at dersom jeg mister, så er det fordi spiren ikke er levedyktig.

Håper bekymringene gir seg litt når jeg bikker 2.trimester

[vilblimammatrine]

Huff, vi får bare holde oss rolige og nyte tiden. det går vell bra skal vi se! : - )

 

[Stella&My+2]

Har en sett ett bankende hjerte i uke 7 eller senere, er sjansen for at det går bra 95% 

[vilblimammatrine]

Desverre endte det ikke slik for meg. Lille spiren tok farvel i magen i uke 9+4, noe som endte i en MA for meg.

[Anonym bruker]

Desverre endte det ikke slik for meg. Lille spiren tok farvel i magen i uke 9+4, noe som endte i en MA for meg.

Det var trist at du mistet:( Jeg har selv mistet i MA. Heldigvis ble jeg gravid igjen etter bare 1 mens. Og den gangen gikk det bra! Håper du kan være like heldig.

Når det gjelder redselen for å miste, så hjalp det meg mye å tenke at dette har jeg ingen kontoll over. Her må jeg bare ta det som det kommer. Vet ikke hvorfor det hjalp, men det gjorde det.

 

Anonymous poster hash: 05cb6...a99

[*junijente*]

Er også 7 uker og redd for å miste... Hadde småblødninger fra livmor i over en uke som slutet for 4 dager siden. Ska på ultralyd neste uke pga tidligere MA og gruer meg. Har vært mer og mer kvalm siste uken og håper det er et godt tegn.

[Krumelur]

Synes kanskje ikke de skrekkhistoriene hører hjemme i en tråd om bekymra gravide. Har full medfølelse og har opplevd å miste selv. Men som regel GÅR det bra når man har sett et bankende hjerte osv. Det er vanskelig for de som opplever at det ikke gjør det, men hva med å ta de historiene et annet sted enn her som folk trenger å få litt trøst og å høre at det mest sannsynliggår bra?

[A_K]

Er enig ned deg Krumelur. MN blir veldig skremt her inne av alle historier... Jeg har aldri mistet, og må si at hadde der ikke vært for alle historiene jeg leser her inne så hadde jeg ikke vært særlig bekymret, men jeg er livredd...!

[Anonym bruker]

Mange som er gravide og alt går strykende har ikke behov for å være på slike forum.

De som har mistet har behov for å snakke om det og dele erfaringer. Her inne er det mange som har prøvd lenge, og mistet flere ganger. Og det må det være rom for. Man må bare huske på at de som alt går fint med, ofte ikke er like aktive brukere.

Som regel går det bra, men hvis du blir så engstelig av å være her inne, burte du kanskje ta en pause. Kjenner ei som ikke kunne være på forumet, hun ble så redd for alt som kunne gå galt.

 

Lykke til, det går nok helt fint:)

 

Anonymous poster hash: 5003b...f3b

[A_K]

Jeg får veldig stort utbytte av å diskutere andre ting og få svar på andre spørsmål jeg har rundt graviditeten her inne. Noen historier burde man kanskje spart seg for, eller tatt opp i et annet forum eller en annen tråd...!?

[*junijente*]

Det gikk bra på ultralyden forrige uke

 

Synes det er godt å ha et forum hvor jeg kan fortelle om mine bekymringer. Når jeg mistet for noen måneder siden fikk jeg mye god støtte her inne. Det var fremforallt godt å se at jeg ikke var alene om å miste og oppmuntrende med historiene hvor man fort ble gravid igjen. Jeg ble også gravid i 1 pp etter MA

[Krumelur]

Jeg mener ikke at man ikke skal få lufte sine tanker. Men i en tråd som er opprettet av en engstelig gravid trenger man kanskje ikke fyre opp under angsten. Hvis man finner en måte å føle seg tryggere på er det ikke nødvendig at andre kommer og sier "å nei da, sånn var det ikke med meg, ikke føl deg for trygg". Går det galt så går det galt, da er det bare fint om man har sluppet å bekymre seg i mellomtida. Jeg er en av de som aldri klarer å slappe helt av, forrige svangerskap var jeg nervøs for at det skulle gå galt helt til ungen var ute. Har selv mista to ganger så jeg har jo en viss idé om hvordan det er. Jeg mener bare at dersom man har behov for å lufte de tankene så lag i det minste en egen tråd. Synes man burde prøve å oppmuntre hverandre litt, de første ukene er vanskelig for mange!