Er dama litt gal?

[Anonym bruker]

Ei tidligere barndomsvenninne hadde en spontanabort i uke 4 (rett etter at hun hadde funnet ut at hun var gravid. Det er over fire å siden nå og hvert eneste år, samme dato som hun mista, har hun en status lignende: "mamma elsker deg for alltid, Kim Iben". Ikke akkurat Kim Iben, men hun har gitt ungen et unisex navn og omtaler ofte ungen med dette navnet (dobbeltnavn). Har ved siden av dette flere statuser om dette fosteret.

 

Ærlig talt, er det normalt å gi et 4 uker gammelt foster navn? Og å skrive om og minne det barnet såpass ofte på FB? Skjønner at det er trist å miste, men hun var FIRE uker på vei...

Anonymous poster hash: 47ab5...884

[Anonym bruker]

Veldig spesielt. Hun liker nok å dyrke sorgen, stakkars

Anonymous poster hash: 8bbcb...409

[Anonym bruker]

Man er ikke fire uker på vei. Da er man nemlig ikke gravid.

 

Anonymous poster hash: bacce...03d

[Anonym bruker]

Ikke for å være kald og kynisk, har slitt med mange spontanaborter selv ++.. Men DET VAR spesielt ja. Håper dama har ett psykisk helsenettverk rundt seg.

 

Anonymous poster hash: 6a2b7...9df

[Anonym bruker]

Man er ikke fire uker på vei. Da er man nemlig ikke gravid.

 

Anonymous poster hash: bacce...03d

 

Sikkert barnets uke 4, luring

 

Anonymous poster hash: 8bbcb...409

[Anonym bruker]

Hun var kanskje 5 uker da, du skjønner poenget. Hun hadde akkurat funnet det ut, etter å ha testa for en formue.

Anonymous poster hash: 47ab5...884

[Anonym bruker]

Man er ikke fire uker på vei. Da er man nemlig ikke gravid. Anonymous poster hash: bacce...03d

Her tror jeg du har misforstått. Man er gravid når man er 4 uker på vei. Det er da to uker siden eggløsning, og embryoet har festet seg i veggen. Produksjonen av HCG (svangerskapshormon) er kommet igang og kan påvises i urinen. Ergo man er gravid.

 

Anonymous poster hash: e4d49...9b9

[Anonym bruker]

Tja, ville vel ikke sagt at hun er gal kanskje, men det er litt spesielt. Hvertfall å gi den navn og greier, men skjønner jo litt at hun er trist over å ha mistet. 

Jeg for min del er så glemsk at jeg ville neppe huska datoen en gang..

Anonymous poster hash: 36b3d...e05

[Anonym bruker]

Ganske sprøtt ja, hadde hun ikke testet hadde det jo bare vært en forsinket mens...

 

Anonymous poster hash: d4d1e...8eb

[Mrs Smith]

Selvfølgelig er det soesielt, en smule sykt faktisk.

FB er farlig sånn, noe burde virkelig være beskyttet mot seg selv.

Har også et par perifiterte venner som legger ut alt mulig og oppdaterer statusen sin 100 ganger daglig. Gjerne med at de er sviktet, at folk baktaler de osv, med masse hjerter, stæsj og milelange tekster.

Blir flau på deres vegne.

[lioness*]

Vel, det høres ikke helt sunt ut. Hun har åpenbart et behov for å sørge, enten det er over denne veldig korte graviditeten, eller over noe helt annet (men det kommer til uttrykk på denne måten...)

 

Har selv mistet seks ganger, og det er utrolig tøft å gå igjennom slikt, men de fleste dyrker ikke sorgen på denne måten. Jeg kunne aldri drømme om å gi noen av mine feilede graviditeter navn eller en rolle på FB, uansett hvor tøft det er å akseptere at det aldri ble barn av dem.

[Anonym bruker]

Jeg lurer har dama andre barn?

Hvis hun lenge har ønsket seg barn og kan hende ikke blir gravid igjen eller ikke kan få barn så kan denne sorgen over dette etterlengtede barnet fort vokse seg stor og hun kan trenge hjelp til å komme over det.

 

Jeg mistet et barn når jeg var 8-9 uker på vei, hadde bare vist at jeg var gravid i et par uker, like etterpå (da jeg var inne for sjekk om alt var ute siden jeg ble syk med høy feber som ikke ville forsvinne.) fikk jeg beskjeden av legen at jeg mest sannsynlig ikke ville bli gravid igjen og at det var ganske utrolig at jeg hadde blitt gravid til å begynne med med mine "problemer", dette første til at jeg faktisk sørget over dette "barnet" i flere år. det føltes som om jeg hadde mistet min eneste sjanse.

8 år etter ble jeg allikevel gravid igjen da og fikk et barn og det gjorde at jeg kom meg mer eller mindre over det tapet. men jeg tenker faktisk på det ennå. Forskjellen er dog at jeg aldri nevnte "barnet" til andre men sorgen var der

Anonymous poster hash: e49f4...9a2

[Heihånåerdetjuligjen]

Veldig spesielt ja. Virker på meg som om det viktigste er å få oppmerksomhet. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet - type dame

 

Kanskje hun syns det var veldig stas å ha blitt gravid, og må minne folk på at HUN også har vært det? Vet ikke, men det hele er meget spesielt, og noe jeg ser for meg en lettere tilbakestående person kunne funnet på å skrevet.

[Gjest Emea]

Jeg lurer har dama andre barn?Hvis hun lenge har ønsket seg barn og kan hende ikke blir gravid igjen eller ikke kan få barn så kan denne sorgen over dette etterlengtede barnet fort vokse seg stor og hun kan trenge hjelp til å komme over det. Jeg mistet et barn når jeg var 8-9 uker på vei, hadde bare vist at jeg var gravid i et par uker, like etterpå (da jeg var inne for sjekk om alt var ute siden jeg ble syk med høy feber som ikke ville forsvinne.) fikk jeg beskjeden av legen at jeg mest sannsynlig ikke ville bli gravid igjen og at det var ganske utrolig at jeg hadde blitt gravid til å begynne med med mine "problemer", dette første til at jeg faktisk sørget over dette "barnet" i flere år. det føltes som om jeg hadde mistet min eneste sjanse.8 år etter ble jeg allikevel gravid igjen da og fikk et barn og det gjorde at jeg kom meg mer eller mindre over det tapet. men jeg tenker faktisk på det ennå. Forskjellen er dog at jeg aldri nevnte "barnet" til andre men sorgen var der Anonymous poster hash: e49f4...9a2

Om du trodde det var din eneste sjanse, så kan jeg godt forstå at du sørget over dette.

 

Å miste i uke 4 er trist det også, men ikke noe en kan dvele ved. Synes det høres ut som venninen til HI har problemer som strekker seg utover å ha mistet i uke 4.

[Anonym bruker]

Skulle jeg gjort det, så hadde jeg hatt mange datoer og statuser og navn å holde styr på, gitt... Ikke normalt, nei. Det er lov å sørge over liv som ikke ble, men å dyrke sorgen er ikke sunt eller normalt.

 

Anonymous poster hash: a8c9e...a6f

[Anonym bruker]

Foster var å ta i.. Det er et embryo på det stadiet. Veldig sært..

 

Anonymous poster hash: f23d4...5fc

[Anonym bruker]

Ja veldig sært i mine øyne..

Jeg har en bekjent på FB som legger ut om den døde katten sin til stadighet.. Har vært død i cirka fem år men for henne virker det som det var i går. Har laget gravstein (begravd i Hagen), mineplakett, minnealbum og statue til denne døde katten. Er stadig på grava og tenner lys, snakker med katten og sånn....For litt siden døde en katt til (hun har 9 eller 10) og da tilta det helt for henne. Dyrker sorgen daglig til det vanvittig sykelige... Ingen tør si noe til henne for da klikker hun totalt. Sorgen blir på en måte hennes måte og leve på. Ikke bra, bare utrolig trist..

 

Anonymous poster hash: d9f2d...444