Hvor mye skal man tilby seg å "hjelpe" familie med barnepass?

[Anonym bruker]

Jeg tenker litt på det der, og har på en merkelig måte dårlig samvittighet for alt jeg burde stille opp med på mange forskjellige arenaer, men ikke strekker helt til for.

 

Jeg er gift og har selv to barn, på 10 og 13 år. De klarer seg jo stort sett greit selv, men trenger jo leksehjelp, skal kjøres og følges opp på forskjellige ting. Både jeg og mannen jobber. Han fullt og jeg 80%. Jeg har en syk mor som skal besøkes jevnlig. Vi har stort hus og stor tomt som skal vedlikeholdes.

 

Min bror har tre barn, som er ganske små. Han gir stadig uttrykk for at de er slitne, og får mye hjelp av svigermor for barnepass. Våre foreldre stiller også opp. Likevel føler jeg at han hinter om at vi kanskje også kunne tilby oss litt hjelp. Vi sier aldri nei når de spør, men vi tilbyr oss heller ikke sånn uten videre. Kona hans er hjemmeværende, og det er kun min bror som jobber.

 

Mannens søster har også nettopp fått baby, og vi har fått litt hinting derfra også om oppfølging etterhvert.

 

Jeg er sliten og har nok med mitt for tiden, og blir også sliten av å tenke på alt man burde og skulle stilt opp med hjelp for.

 

Er det andre som har det sånn? Og er det kjipt å ikke tilby seg?

 

 

Anonymous poster hash: e0995...341

[Fae]

Jeg tilbyr meg aldri til familie og vice versa. Skal jeg noe og trenger barnevakt spør jeg. Sånn er det med de andre i familien også.

 

Eventuelt er det ungene som spør om overnatting.

 

Hadde synes det var rart om jeg hele tiden skulle tilby meg å passe unger. Eller om mine søstre skulle gjøre det samme.

[Anonym bruker]

Jeg tilbyr heller aldri, men vet at de spør hvis det er behov, på samme måte som jeg gjør.. Sånn hinting hadde jeg blitt gal av! De får spørre, så får du avgjøre om det passer.

 

Fikk dere mye hjelp av dem når deres barn var mindre?

 

Anonymous poster hash: 2ea1b...38e

[Anonym bruker]

Syntes du gjør rett som du gjør. Du har nok med deg og dine og du må passe på å ikke bli utslitt selv. Når det er sagt, så kunne du kanskje tilbydd deg å passe en sjelden gang? Annenhver måned?  Man skal jo stille opp når noen skriker etter hjelp. Du må bare finne en balanse. Og ikke ha dårlig samvittighet. Du har selv barn som må følges opp

Anonymous poster hash: 7ffb6...345

[Anonym bruker]

Når dere stiller opp når de spør så synes jeg dere gjør nok jeg. I vår familie er vi de eneste med barn- vi får aldri hjelp, hans søster er den eneste som bor i samme by som oss da. Hun er null og niks interesert i å være sammen med sitt tantebarn, men hun ble faktisk kjempesur når vi ikke spurte henne om å være gudmor... Festelig kvinnemeneske.. Hun kommer nok til å forevente at vi stiller opp for henne når hun en gang får barn.. 

Anonymous poster hash: f9304...5ed

[Anonym bruker]

Som sliten småbarnsmor uten noe avlastning, så klager jeg hele tiden over hvor sliten jeg er. Sikkert også til min bror. Men jeg forventer ikke at han skal tilby seg å passe barna mine for det.

 

Og jeg tilbyr aldri å passe hans barn.

 

Man har som regel nok med seg selv. Hvorfor skulle automatisk tilby deg å passe deres barn med to barn hjemme selv? Har de stilt opp masse for deg når dine barn var små, så kan ting kanskje forholde seg annerledes..

Anonymous poster hash: fb4f3...e5a

[Anonym bruker]

Jeg føler det at her går det stort sett en vei bare. Tante ungen min er her ganske ofte på besøk,både i helger og i uka etter barnehagen. Hun spiser da som regel middag her og blir henta 18.30-19.00. Hun er 5 og de har ei til på 2.

Selv er gutten vår 4 og vi har en liten på 5mnd. 

Hun spør som regel hvis vi er innom der om hun kan være med hjem og leke med fetteren sin og da har ikke jeg hjerte til og si nei foran alle.

Men hvis sønnen vår spør om han kan være der,er det blankt nei for de skal snart spise middag,på butikken eller lignede. 

Så nå har jeg bestemt meg for og si nei neste gang siden det alltid går kun en vei.. 

I mine øyne er det litt mer jobb med en på 5mnd enn ei på 2 som er selvstendig selv,men mor der klager stadig på at hun er sååå sliten og er godt når eldste mann er borte o.s.v. 

Resten av slekta synes også det er rart de aldri kan ha sønnen vår noen timer når han spør.. 

Han var sulten en gang vi var der og spurte "tante,kan jeg få en brødskive"? Da fikk han til svar "nei,vi spiste før dere kom,så hvis du er sulten får du dra hjem og spise eller vente til dere skal hjem" Da fikk jeg hakeslepp og sa bare at vi drar hjem nå!!!

Men hvis de er her,så forlanger hun at barna skal få både mat,drikke,is o,s.v...

Anonymous poster hash: 98361...eae

[Kathrine.]

 

Jeg føler det at her går det stort sett en vei bare. Tante ungen min er her ganske ofte på besøk,både i helger og i uka etter barnehagen. Hun spiser da som regel middag her og blir henta 18.30-19.00. Hun er 5 og de har ei til på 2.

Selv er gutten vår 4 og vi har en liten på 5mnd. 

Hun spør som regel hvis vi er innom der om hun kan være med hjem og leke med fetteren sin og da har ikke jeg hjerte til og si nei foran alle.

Men hvis sønnen vår spør om han kan være der,er det blankt nei for de skal snart spise middag,på butikken eller lignede. 

Så nå har jeg bestemt meg for og si nei neste gang siden det alltid går kun en vei.. 

I mine øyne er det litt mer jobb med en på 5mnd enn ei på 2 som er selvstendig selv,men mor der klager stadig på at hun er sååå sliten og er godt når eldste mann er borte o.s.v. 

Resten av slekta synes også det er rart de aldri kan ha sønnen vår noen timer når han spør.. 

Han var sulten en gang vi var der og spurte "tante,kan jeg få en brødskive"? Da fikk han til svar "nei,vi spiste før dere kom,så hvis du er sulten får du dra hjem og spise eller vente til dere skal hjem" Da fikk jeg hakeslepp og sa bare at vi drar hjem nå!!!

Men hvis de er her,så forlanger hun at barna skal få både mat,drikke,is o,s.v...

 

Anonymous poster hash: 98361...eae

 

Det er faen meg så gale korleis enkelte folk oppfører seg. Du må komme med oppdatering på korleis det går når du begynner å si nei tilbake.. (tenk å nekte et barn mat når han er sulten og bare vil ha ei brødskive, ho burde skamme seg)

[Anonym bruker]

Grunnen til at hun sier nei er fordi da må hun løfte på rumpa. Hun er rett og slett lat serru. Tilbyr oss aldri noe når vi er borte. Men verste er da hun nekta sønnen vår brødskive altså. Da var mamma der også,hun også reagerte sterkt. Og en annen gang vi var der,så plutselig gikk hun inn og kom ut med tre lomper med pålegg. Ga en til yngste på to år og tok to selv,etter ti min spratt det ut av hun " å dere ville kanskje ha lomper dere også "? nei takk sa mamma,vi skal dra hjem og spise middag vi og datter og barnebarn skal være med til oss,der får de hvertfall mat og drikke. Og da så hun bare rart på mamma og sa ikke noe.. Gikk fem min så dro vi.. 

Anonymous poster hash: 98361...eae

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn, full jobb, stort hus og hage som skal holdes i orden osv.

 

Men jeg synes faktisk det er litt OK å faktisk kunne TILBY seg å passe tanteunger en gang imellom. De aller fleste spør bare om barnevakt når de trenger det, men tenkt så koselig å få barnevakt uten at det er en stor grunn for det!

 

Vi har selv ikke så mange som kan passe våre barn, og spør bare om barnevakt når vi har behov for det (i forbindelse med foreldremøter, hvis vi er invitert i et bryllup eller en sjelden fest osv). Men jeg ahr en snill svigermor som av og til faktisk SPØR om å få lov til å ha barna på overnatting, ta de med på kino, få lov til å følge på fotball/turn osv. Det er SÅ herlig. Å ha en kveld hjemme for oss selv uten barn er luksus her:) Eller kunne gå ut å spise, gå på kino osv uten at det er en god grunn for det!

 

Jeg setter så pris på slike ting selv, at jeg derfor synes det er OK å selv tilby med dette ovenfor mine tantebarn eller for veninners barn:) Ikke så ofte, men innimellom!!

Anonymous poster hash: d3bf3...6ab

[nagini]

Hadde tilbudt meg dersom det var barn jeg likte godt og koste meg sammen med, ellers hadde jeg kun passet når jeg ble spurt.

[Anonym bruker]

 

Jeg har tre barn, full jobb, stort hus og hage som skal holdes i orden osv.

 

Men jeg synes faktisk det er litt OK å faktisk kunne TILBY seg å passe tanteunger en gang imellom. De aller fleste spør bare om barnevakt når de trenger det, men tenkt så koselig å få barnevakt uten at det er en stor grunn for det!

 

Vi har selv ikke så mange som kan passe våre barn, og spør bare om barnevakt når vi har behov for det (i forbindelse med foreldremøter, hvis vi er invitert i et bryllup eller en sjelden fest osv). Men jeg ahr en snill svigermor som av og til faktisk SPØR om å få lov til å ha barna på overnatting, ta de med på kino, få lov til å følge på fotball/turn osv. Det er SÅ herlig. Å ha en kveld hjemme for oss selv uten barn er luksus her:) Eller kunne gå ut å spise, gå på kino osv uten at det er en god grunn for det!

 

Jeg setter så pris på slike ting selv, at jeg derfor synes det er OK å selv tilby med dette ovenfor mine tantebarn eller for veninners barn:) Ikke så ofte, men innimellom!!

 

Anonymous poster hash: d3bf3...6ab

 

 

Signerer denne! akkurat hva jeg hadde tenkt å svare..

 

Syns det er herlig når både andre og vi tilbyr å passe barn - ikke minst fordi man pleier forholdet mellom feks tante og niese/nevø. 

 

Syns ærlig talt ikke at en unge fra eller til gjør så mye - ofte leker jo barna mer på egenhånd også når de er flere. 

 

Anonymous poster hash: b0764...4cd

[Anonym bruker]

Nei, de har aldri tilbudt seg å hatt våre barn. Men min bror og kona har vel aldri sagt nei, dersom vi har spurt dem om å være barnevakt. Mannens søster og kjæresten har vi ikke spurt så mye, siden det nesten aldri har passet når vi har spurt dem.

 

Men vi stiller opp for hverandre når vi trenger barnevakt.

 

HI

Anonymous poster hash: 1cadb...3d9

[me_87]

Tantene på begge sider har tilbudt å være barnevakt å setter veldig stor pris på det.

Hadde aldri villet spurt selv selv om jeg kunne hatt behov for det.

[SameSara]

Jeg tilbyr titt og ofte. Vi er familie som hjelper hverandre. Vi tilbyr og vi spør om hjelp. Det jevner seg ut

[Heihånåerdetjuligjen]

Dersom ikke de andre har pleid å gjøre det selv, så ser jeg ingen grunn til at du skulle tilby deg.

 

Tanken er koselig ja, men i praksis skal jo hverdagen gå opp også i sitt eget hjem. Du skriver at du jobber, og din svigerinne er hjemmeværende. Jeg ville heller ha snudd litt på det, og sagt at dersom de ønsker at dere stiller opp mer, så burde de selv gått fram som et eksempel og ha deres barn med på forskjellige ting. De burde vel strengt tatt ikke ha mindre tid enn det dere har?

[Anonym bruker]

Jeg tenker det skal gå begge veier.  Hvis de har stilt opp for dere, så bør du tilby deg.  Ellers spør du hvis du og familien din har glede av å passe. 

Jeg er selv sliten mamma med to barn, full jobb og deltidsstudier.  Hvis noen spør meg om hjelp til noe så stiller jeg vanligvis opp, men det er svært sjelden at jeg tilbyr noen hjelp på eget initiativ. 

 

En annen ting er samarbeid med foreldrene til ungenes venner, at vi gjerne har med noen ekstra barn i bilen osv.  Det går selvfølgelig begge veier. 

Anonymous poster hash: d45ec...762

[Anonym bruker]

Det er ikke noe enkelt svar på dette, for folk gjør forskjellig. I noen familier er alle mest opptatt av seg og sitt. Mens andre har stor glede av å bli kjent med og tilbringe tid med tantebarna, og kunne hjelpe hverandre. Personlig syns jeg det er stor stas å være tante, og spør titt og ofte (ukentlig) om å låne barna litt enten på besøk eller å finne på noe.

Tiden barna er små får man aldri tilbake, så jeg prioriterer å være der for dem, selv om jeg har det travelt med egne barn.

Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet, gjør som du ønsker selv. Men dersom du aldri ( f.eks. En gang hvert halvår) tar initiativ til kontakt, så virker du kanskje ikke særlig interessert?

 

Anonymous poster hash: 642de...06b

[Anonym bruker]

Må tilføye at vi ser dem kanskje  en gang annenhver uke, alt etter hva som skjer. Vi bor ganske nærme hverandre. Men det er sjelden noen av oss stikker innom hverandre, og tar med ungene eller ber dem med seg på noe, hvis dere skjønner. Nå er det litt forskjell i alder og kjønn på ungene, så mye ligger nok også der. Vi kjenner ungene deres godt, men jeg føler kanskje noen ganger at jeg burde være flinkere til å be dem på overnatting o.l.

 

HI

Anonymous poster hash: 1cadb...3d9

[Anonym bruker]

Føler ikke noen hinting fra min familie om slike ting. Min søster låner gjerne mine unger, siden hun og mannen syns det er bedre å ha med to ekstra unger når de skal på små ferieturer. Mine to roer ned hennes barn, og de leker bedre sammen i slike sammenhenger. Og de syns det er koselig. Men dette er jo ikke pgs st jeg trenger barnepass, trenger jeg det spør jeg om det. Noen ganger passer det andre gang ikke. Det samme gjør hun med meg. Jeg spør også om de vil komme på besøk innimellom, men det er om vi ønsker og om det passer for oss.

 

Hverdagen vår er heltisk, og føle ett press på at jeg måtte passe på andres barn oftere enn jeg hadde orket hadde jeg ikke villet. Da hadde jeg sagt klart ifra.

Selv om ungene mine nå er forholdsvis store og klarer seg mye alene betyr ikke det at vi har overskudd hele tiden og hverdagen er rolig. Mye som foregår i vårt liv. Følge til fotballtreninger, kjøre til kamper, foreldremøter her og der, leks, og i det hele tatt mye som skjer.

 

Anonymous poster hash: c8d20...ed4

[Anonym bruker]

 

Grunnen til at hun sier nei er fordi da må hun løfte på rumpa. Hun er rett og slett lat serru. Tilbyr oss aldri noe når vi er borte. Men verste er da hun nekta sønnen vår brødskive altså. Da var mamma der også,hun også reagerte sterkt. Og en annen gang vi var der,så plutselig gikk hun inn og kom ut med tre lomper med pålegg. Ga en til yngste på to år og tok to selv,etter ti min spratt det ut av hun " å dere ville kanskje ha lomper dere også "? nei takk sa mamma,vi skal dra hjem og spise middag vi og datter og barnebarn skal være med til oss,der får de hvertfall mat og drikke. Og da så hun bare rart på mamma og sa ikke noe.. Gikk fem min så dro vi.. 

 

Anonymous poster hash: 98361...eae

 

Hva gjør broren din når dere er på besøk hos han?

Hvorfor lager ikke han mat og drikke til dere?

 

Anonymous poster hash: a1333...311

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke man skal tilby hvis det ikke er fordi man har lyst til det selv. Eller om man ser at noen virkelig sliter, men ikke får seg til å be om hjelp, da stiller man jo opp. Ellers holder det i massevis at du sier ja når du blir spurt.

Anonymous poster hash: 0f88c...b47

[Fomle84]

Jeg synes heller ikke man trenger å tilby..

Har fått hjelp av svigerinnen og svogeren min av og til når det har vært litt krise her i huset (mannens søster). De har en gutt på 3 som jeg har passet en gang og da bare en liten stund.. Nå er det jo sånn at mellomste frøkna er bare 2 år eldre enn han og hun har vært veldig travel frem til hun ble 4... Og nå har vi baby i huset og det er liksom nok. Tenker at han får komme på overnatting til neste sommer, men hadde selvfølgelig gjort det jeg kunne for å hjelpe nå også hvis hun hadde spurt siden de har hjulpet oss..

[Anonym bruker]

Vi har null hjelp, og heller ingen som tilbyr seg. Jeg fikk 'mast' meg til pass en gang (da var guttungen passert året) for bare to timer fordi mannen ikke kunne ta ledig fra jobb og jeg måtte på et viktig møte hvor jeg ikke kunne ha gutten med på. Jeg er hjemme med gutten på dagtid å jobber kvelder og helger, mens mannen jobber på dagtid i ukedagene. Ingen som tilbyr seg selv om vi har familie og nære venner rundt oss. Jeg tilbyr meg alltid å hjelpe når jeg ser det trengs.

Anonymous poster hash: 16cc4...924

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Vi har null hjelp, og heller ingen som tilbyr seg. Jeg fikk 'mast' meg til pass en gang (da var guttungen passert året) for bare to timer fordi mannen ikke kunne ta ledig fra jobb og jeg måtte på et viktig møte hvor jeg ikke kunne ha gutten med på. Jeg er hjemme med gutten på dagtid å jobber kvelder og helger, mens mannen jobber på dagtid i ukedagene. Ingen som tilbyr seg selv om vi har familie og nære venner rundt oss. Jeg tilbyr meg alltid å hjelpe når jeg ser det trengs.

 

Anonymous poster hash: 16cc4...924

 

 Men det kan jo godt være at de hadde sagt ja, hvis du bare hadde spurt. Du kan jo ikke forvente at andre skal se behovet deres for barnepass uten at de blir gjort oppmerksom på det 

Endret 29. august 2013 av Kari Mari