Vi går fra hverandre :(

[Anonym bruker]

Å jeg er helt knust.. Dette har skurret lenge, å hovedgrunnen til bruddet er uenighet om bosted. Jeg mistrives så her vi bor nå at jeg har blitt veldig deprimert. Har søkt jobber over ett år, uten å få et eneste napp. Vi kjøpte hus her i fjor sommer, å vi har en sønn på 20 mnd. Syns det er så fælt at han står midt oppi dette. Han begynte å barnehage for to uker siden, 60 %. Nå må jeg ta han ut av barnehagen, for så å flytte tilbake til hjemstedet mitt. Han har ikke villet dratt i barnehagen, men har gått greit når jeg først har dratt. Off, jeg har så dårlig samvittighet ovenfor lille gutten min Vi har hatt to timer hos Familievernkontoret, å ble i går henvist til mekling. Vi er enige om at han skal bo fast hos meg, å annenhver helg hos pappaen. Vi vil da bo 1,5 t fra hverandre..

 

Vi elsker hverandre, innerst inne.. Men han er ikke villig til å flytte for min skyld, selv om jobben hans er på vei til å gå konkurs. For at jeg skal komme meg noen vei her i livet, så må jeg flytte "hjem". Der har jeg større muligheter for å få jobb, å få tatt meg en utdannelse..  Samt at jeg trenger å ha familien min og vennene mine rundt meg.. Vi har også vurdert at vi skal ta det som en pause, for så å se om han flytter nedover til oss. Har så mange spørsmål og alt er kaos i hodet mitt nå.. 

 

1. Er det noen her som har flytta fra hverandre, for så å bli sammen igjen? 

 

2. Jeg gruer meg sinnsykt til å si dette til barnehagen, da de har brukt litt ekstra tid på han siden han er så lei seg hver gang jeg går å sånn. Kan de bli sinna på meg? Er jeg en dårlig mamma som gjør det?

 

3. Vi kjøpte huset vårt sammen, det står 50/50 på papiret, men siden jeg har vært hjemme med sønnen vår har han betalt mest. Han har også betalt mest når vi har pussa opp her, selv om jeg også har betalt noe. Pappa'n min har pusset opp bad osv her. Jeg har vel krav på det som evt blir et overskudd ved salg av huset? Han sier jeg ikke har det, siden har har betalt mest av lånet, selv om jeg har vært hjemme med sønnen vår. 

 

4. HVIS vi har i tankene at vi eventuelt kan finne sammen igjen, hvordan gjør vi det egentlig med huset nå da..? Burde vi ta en takst på det nå før jeg flytter, for å vite hva jeg kan få? For jeg skjønner jo at jeg ikke har krav på noe etter jeg flytter, å hvis har pusser opp enda mer.. Ble kanskje rotete, men håper der skjønner. 

Anonymous poster hash: b0a35...a11

[Anonym bruker]

Slapp av, han kommer etter.

 

Anonymous poster hash: c1651...0e5

[Anonym bruker]

Du velger hjemstedet ditt over mannen du elsker og over far til barnet ditt???

 

 

Anonymous poster hash: 42d35...2c4

[Siamese Hellhound]

Han bør vel kjøpe deg ut fra huset? Så du kan bruke pengene på å finne deg et nytt sted? Evt får dere selge og dele gevinsten.

Få takst nå, før du flytter, så får han evt pusse opp mer og så får dere ny takst ved evt salg.

 

Det at du har vært hjemme med HANS sønn burde jo telle like mye som at han har jobbet, ikke la deg lure til å tro at du ikke har bidratt.

 

Nå hører vi jo bare din side av saken, men hvis du har stått på og prøvd å søke jobb så lenge, så er det ikke det minste rart at det går ut over både psyken din og forholdet. Skjønner godt at du vil prøve på ny frisk et annet sted. Han mannen din høres både ego og sta ut som ofrer forholdet for å på død og liv bo der som dere bor.

 

Ang. barnehage: Barn er tilpasningsdyktige. Jeg er sikker på at sønnen din vil kunne tilpasse seg en ny bhg. Bhg-start er tøft, både for store og små, men kanskje sønnen din vil bli mer trygg når han får en mamma som ikke er så lei seg?

[Anonym bruker]

 

Du velger hjemstedet ditt over mannen du elsker og over far til barnet ditt???

 

 

 

Anonymous poster hash: 42d35...2c4

Hmmm...skal vi se, da kan vi snu det. HAN velger sin konkursrammede jobb og å bo på et sted som gjør HI syk over sin familie.

 

Og HI du eier 50% og har da rett på en del av overskuddet eller at han kjøper deg ut. Så lenge du har vært hjemme og tatt vare på barn så er det vanskelig for din mann å kreve skjevdeling.

 

Anonymous poster hash: bf753...b67

[Nyttårs barn]

Du har krav på 50%.

Få en takst og så må han kjøpe deg ut.

Og barnehagen blir ikke sint pådeg, kjære vene. Dette har de opplevd før.

 

Skjønner veldlig godt at du ønske utdannelse og jobb.

Får alikevel håpe at mannen din flytter etter dere og at dere kan finne sammen igjen. Hadde det vært noen andre steder dere kunne bodd, som begge har muligheter til arbeid?

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar fra dere. Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne. Er vondt og trist, å dette var ikke det jeg så for meg.

 

Vil ikke at det skal bli krig mellom oss ved å be om å bli kjøpt ut eller få noe av overskuddet, men jeg har jo rettigheter jeg også forhåpentligvis. Ja, jeg har søkt jobber over ett år her nå, å det sliter veldig på psyken det å ikke få jobb. Det er mange om beinet her, å veldig få jobber å søke på. Når jeg ikke engang har utdannelse, så er det ikke lett. Jeg er lei av å "leve" på nav, og å ikke "være noe". Han har utdannelse å jobber innenfor elektronikk, å tror ikke han vil ha problemer med å få en ny jobb.

 

Jeg føler det litt sånn at jeg ikke betyr nok for han til å prøve. Han sier det går den andre veien , å det skjønner jeg at han mener, men det går som sagt veldig på psyken min her, samt at sønnen min betyr alt i verden for meg, å jeg vil ikke at han skal vokse opp med en mamma som ikke har det bra. Håper det går greit når jeg tar han ut av barnehagen. Er vel vanskelig å få noe ny plass nå, men skal hvertfall prøve. Ellers må jeg finne en løsning på det.. Jeg er så delt på dette Jeg vet innerst inne at jeg gjør det rette ved  flytte, men samtidig så kunne jeg så inderlig ønske at han ombestemte seg, å satsa på å flytte sammen med oss, så vi kunne holdt sammen. 

Anonymous poster hash: b0a35...a11