Ditt syn på barnebursdag

[Anonym bruker]

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg synes. Jeg hater bursdager, og gruer meg hele året. Som mamma til ei jente som sliter med å finne de nære vennene, er det vanskelig. Hun leker med alle, men har liksom ingen som regner henne som en i gjengen. Hun blir snart 7 år, og jeg har tenkt å be hele klassen. De blir 14 stk da. Selv blir hun invitert i flere bursdager, men de gangene invitasjonene har vært utlevert på privaten, har hun faktisk gitt uttrykk for at hun føler seg utestengt. For da snakker alle om bursdagen de skal i/ var i, men hun hadde ikke visst om det engang. Hun har taklet det bedre de gangene hun visste om at "de tre skal i bursdag til henne, men de andre ni skal ikke". 

 

Var selv en av de som aldri ble invitert. Alle sa bare at "et sted må grensen gå, så da trekker vi grensen ved de som ikke er bestevennene", og jeg hadde problemer med å få venner. Den eneste gangen jeg skulle feire bursdagen min, var det kun ei som kom, for resten av klassen var på fotballtrening og dans. Nei, bursdager er bare trist, synes jeg. 

 

Det verste er egentlig de som sier at når de fyller 10 år skal de begynne å bestemme selv hvem som skal komme i bursdagen. Som om det blir bedre å utestenges hver eneste gang bare fordi man er et par år eldre...

Anonymous poster hash: bc06c...6b0

[Anonym bruker]

Så godt at datteren din fungerer så bra ellers, det er jo kjempefint! Det er viktig å ha mestringsfølelse og det høres jo ut som at hun har det på flere arenaer.

 

Jeg ville nok, som flere har kommentert over, tatt det opp i samtale med læreren hennes og bedt om at det ble tatt opp på foreldremøte. At skolen ikke bestemmer betyr ikke at de ikke kan informere om at det er enkelte som faller utenfor. Jeg tror nok flere ville ha invitert datteren din om de visste at hun ikke ble invitert i bursdager. Kjenner du ikke noen foreldre til barn i klassen hennes som du kunne fått litt drahjelp av?

 

Bare så du vet.. jeg har litt erfaring med tilsvarende selv. Jeg er stemor (uff, misliker det ordet) til en jente på 10 år som henger etter sosialt og på en del andre områder. Hun lærte bl.a. først å sykle tidligere i år, svømmer ikke skikkelig og har lite mestringsfølelse. Jeg har forsøkt å gjøre en del for å bedre situasjonen for henne, men hun har jo sin egen mamma og pappa og tilbakemeldingene fra dem er at dette er ikke "min business". Det er utrolig trist å oppleve barn som kanskje trenger litt ekstra hjelp og støtte uten å få det, men når foreldrene ikke ønsker å brette opp ermene selv så kan jeg ikke overkjøre dem heller.. 

 

Lykke til videre, det høres ut som at datteren din har en flink og engasjert mamma!

Anonymous poster hash: a5393...8dc

[Anonym bruker]

 

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg synes. Jeg hater bursdager, og gruer meg hele året. Som mamma til ei jente som sliter med å finne de nære vennene, er det vanskelig. Hun leker med alle, men har liksom ingen som regner henne som en i gjengen. Hun blir snart 7 år, og jeg har tenkt å be hele klassen. De blir 14 stk da. Selv blir hun invitert i flere bursdager, men de gangene invitasjonene har vært utlevert på privaten, har hun faktisk gitt uttrykk for at hun føler seg utestengt. For da snakker alle om bursdagen de skal i/ var i, men hun hadde ikke visst om det engang. Hun har taklet det bedre de gangene hun visste om at "de tre skal i bursdag til henne, men de andre ni skal ikke". 

 

Var selv en av de som aldri ble invitert. Alle sa bare at "et sted må grensen gå, så da trekker vi grensen ved de som ikke er bestevennene", og jeg hadde problemer med å få venner. Den eneste gangen jeg skulle feire bursdagen min, var det kun ei som kom, for resten av klassen var på fotballtrening og dans. Nei, bursdager er bare trist, synes jeg. 

 

Det verste er egentlig de som sier at når de fyller 10 år skal de begynne å bestemme selv hvem som skal komme i bursdagen. Som om det blir bedre å utestenges hver eneste gang bare fordi man er et par år eldre...

 

Anonymous poster hash: bc06c...6b0

 

Ble litt uklart der: de gangene hun ikke er invitert, og invitasjonene leveres ut i hemmelighet, takler hun det dårlig. Men hun blir stort sett invitert i flere bursdager i året fordi det er vanlig å invitere hele klassen eller barnehageårskullet her. De er ikke så mange. Men noen av foreldrene er veldig opptatt av at barna skal velge selv, og det hjelper ikke at invitasjonene tas på privaten.

 

Anonymous poster hash: bc06c...6b0

[Anonym bruker]

Jeg synes en grei regel er å invitere alle i en gitt definert gruppe; alle guttene eller alle jentene i klassen, alle barna på avdelingen i barnehagen eller alle jentene/gutten i samme gruppe.

 

medbestemmelse er greit, men akkurat når det gjelder slike inbydelse i barnehage/småskole synes jeg faktisk vi foreldre har et overordnet ansvar. Vi må hjelpe ungene å danne gode sosiale ferdigheter - noe som etter min mening også innebærer at vi må lære de andre vi ikke holder noen utenfor. Det finnes så mye annet ungene kan være med å bestemme når det gjelder bursdag, og akkurat invitasjonslisten bør ikke være noe å diskutere.

 

I klassen til pode finnes det en gutt som alltid er litt utenfor sosialt sett. Han blir invitert i bursdager (fordi alle blir bedt), men jeg ser han ofte blir utelatt i andre sammenhenger. Kan bare forestille meg at han ville blitt den gutten som ALDRI ville blitt invitert hvis ungene selv fikk plukke ut hvem de skulle invitere. Selv om man inviterer kun en  liten gruppe, så kan det da resultere i at noen unger faktisk aldri blir invitert!

 

I klassen til jenta vår, var det tre jenter som ikke ble invitert til en bursdag. Skikkelig sårt for de tre det gjaldt (vår datter var den ene av disse tre). Frekk som jeg er ( ) tok jeg det direkte opp med moren og spurte hvorfor tre jenter var utelatt og spurte videre hvordan hun trodde hennes datter ville følt det dersom hun ikke ble invitert til en bursdag. Dama ble perpleks........

 

Anonymous poster hash: 391d3...b4c

[Anonym bruker]

 

Jeg synes en grei regel er å invitere alle i en gitt definert gruppe; alle guttene eller alle jentene i klassen, alle barna på avdelingen i barnehagen eller alle jentene/gutten i samme gruppe.

 

medbestemmelse er greit, men akkurat når det gjelder slike inbydelse i barnehage/småskole synes jeg faktisk vi foreldre har et overordnet ansvar. Vi må hjelpe ungene å danne gode sosiale ferdigheter - noe som etter min mening også innebærer at vi må lære de andre vi ikke holder noen utenfor. Det finnes så mye annet ungene kan være med å bestemme når det gjelder bursdag, og akkurat invitasjonslisten bør ikke være noe å diskutere.

 

I klassen til pode finnes det en gutt som alltid er litt utenfor sosialt sett. Han blir invitert i bursdager (fordi alle blir bedt), men jeg ser han ofte blir utelatt i andre sammenhenger. Kan bare forestille meg at han ville blitt den gutten som ALDRI ville blitt invitert hvis ungene selv fikk plukke ut hvem de skulle invitere. Selv om man inviterer kun en liten gruppe, så kan det da resultere i at noen unger faktisk aldri blir invitert!

 

I klassen til jenta vår, var det tre jenter som ikke ble invitert til en bursdag. Skikkelig sårt for de tre det gjaldt (vår datter var den ene av disse tre). Frekk som jeg er ( ) tok jeg det direkte opp med moren og spurte hvorfor tre jenter var utelatt og spurte videre hvordan hun trodde hennes datter ville følt det dersom hun ikke ble invitert til en bursdag. Dama ble perpleks........

 

 

Anonymous poster hash: 391d3...b4c

Tommel opp for dette! Er SÅÅ enig med deg i at dette faktisk er et ansvar vi som foreldre må ta, enten vi liker det eller ikke!

 

Anonymous poster hash: 03873...b42

[Anonym bruker]

 

Jeg får veldig vondt av datteren din, men jeg tror ikke løsningen er å tvinge alle til å ha store kjipe selskap med alt for mange gjester. Å straffe alle barna med at ingen skal få ha det hyggelig på bursdagen sin? For meg er, og var, store selskap nemlig et mareritt. Som barn ville jeg heller droppe bursdagen min enn å måtte invitere mange.

 

Men hvis du som mor hadde kontaktet meg og forklart problemet ville sikkert din datter blitt en av de 5-7 som ble invitert, med mindre det var fordi hun var slem mot mitt barn eller lignende...

 

Anonymous poster hash: b41f0...da3

 

Det jeg mener at er vi som voksne og som foreldre bør sørge for at barn ikke blir utestengt. Jeg mener ikke at det bare er ditt ansvar, men at vi alle har et kollektivt ansvar.

 

Jeg ser ikke helt at det å invitere feks. alle jentene eller alle guttene kan føles som en straff. Ja, det blir mere jobb for oss voksne, men vi er voksen vi takler det. Min datter på 10 år som er sjenert og som aldri har vært en av de populære jentene takler dette heller dårlig. For henne er det en straff. Jeg har aldri hørt at store barneselskap føles som en straff for barna.

 

Vi har alle et ansvar. Det er ikke bare foreldre til barna som blir ekskuldert som bærer ansvaret. Jeg kan ikke tvinge deg eller noen andre til å invitere mitt barn, men jeg kan fortelle deg hvordan barnet føler det når hun aldri blir invitert og når hun alltid er den som må høre om festen, men aldri får delta. Det er sårt, det er trist og det gjør noe med et barn.

 

Anonymous poster hash: dfa04...0e4

 

 

Da jeg var barn føltes det som en straff å måtte invitere alle. Da hadde jeg det ikke noe hyggelig, det ble stress og mas i stedet for kos, og jeg ville heller la være å ha bursdag enn å måtte ha selskap med mange. For ikke å snakke om det å måtte invitere barn som er slemme mot deg. Jenter er gjerne sleipe, og er fine opp i ansiktet på de voksne, men kommer stadig med små stikk de voksne ikke får med seg. Mener ikke at din datter gjør det, men at det kan være flere grunner til at ikke alle barn ønsker å invitere alle, og kanskje i noen tilfeller heller vil droppe bursdagen sin enn å måtte invitere alle.

 

Moren min var enig med dere, alle skulle inkluderes samme faen hva, og jeg har frtsatt ikke tilgitt henne. Jeg fortalte henne nok aldri direkte om ydmykelsene (en ydmykelse blir større jo flere som vet om det), men hun visste godt at jeg ikke syntes store selskaper var hyggelige, og valgte å ikke ta hensyn til det. Ikke fikk jeg lov å droppe bursdag heller, før jeg ble ti.

 

Dessuten, som sagt, hvis jeg visste at et barn alltid ble ekskludert slik du forteller om, ville jeg gjerne invitert det barnet som ett av de få, uten å påtvinge datteren min å måtte invitere alle. Handler ikke om at det er mitt ansvar nei, men om å være en litt hyggelig person...

 

For enkelte barn er det forresten heller ikke hyggelig å vite at man kun er invitert fordi bursdagsbarnet ble tvunget til det. Barn kan være flinke å vise det. Være hjemme, eller være i selskapet men likevel utenfor? Vil variere fra barn til barn hva som føles verst...

 

 

 

 

 

Ved vår skole er det gjengs oppfatning at barnet får bestemme. Resultatet av det at et er ET barn som aldri blir invitert og det er min datter. Alle blir ikke invitert til alle, men min datter blir ikke invitert til noen. Det er fryktelig trist og sårt

 

Til alle dere som mener det er greit å ikke invitere alle: Tenker dere over det ene eller de to barna som ALDRI får en invitasjon? Det finnes slikt barn.

Barn skjønner at man ikke alltid får komme. Barn skjønner også når man aldri får komme.

 

Min datter er 10 år og har aldri blitt invitert i bursdag. Det er barna som bestemmer, men det er foreldrenes valg som fører til at enkelte barn blir utsestengt.

 

Anonymous poster hash: dfa04...0e4

 

Uff, det er jo bare trist da  Ved vår skole har vi som praksis at alle jenter eller alle gutter eller hele klasse blir invitert. Som regel slutter man med dette etter de er 10 år. Men fram til da gjøres det sånn.

Jeg vet om enkelte som ikke har holdt dette, og det har skapt litt misnøye hos noen. Men da er det ikke slik at kun ett barn ikke får komme. Da er det bare tre inviterte f.eks (nærmeste venner) og 10 som ikke får invitasjon. Det blir litt anderledes.

 

Faren for å gjøre det slik som det gjøres hos dere, er jo nettopp at ett eller to barn aldri får komme i bursdager, og det er etter mitt syn helt tragisk!

 

 

Det er ikke bare datteren min som ikke får komme hver gang, men hun er den eneste som aldri får komme. De andre jentene får invitasjoner her og der (ikke alle til samme festen), men min datter blir ALLTID glemt.

Det er faren med dette. Man tenker at Lisa, Hanne og Trine ikke skal bli invitert. Vi kan ikke invitere alle og så lenge vi ikke bare utelater 1 barn så er det greit. Neste fest blir Lisa og Trine invitert, men ikke Hanne. Hanne er hun som alltid blir utelatt, men ingen tenker over det fordi hun alltid er en av to eller fire som ikke blir invitert. Hanne er den ene barnet som alltid havner i "ikke-invitert-gruppen".

 

Ingen tenker over det og ingen legger merke til henne.

 

Anonymous poster hash: dfa04...0e4

 

 

Nå synes jeg det er stor forskjell på å invitere 3 av 15, og å utelate 3 av 15... Det siste er selvsagt ikke greit.

 

Anonymous poster hash: b41f0...da3

[Gjest 2prinsesser11&12]

Jeg mener at halvparten eller mindre av jentene/guttene er lov å be, men halvparten eller mer (men aldri alle) er ikke lov. Det er lettere for noen å føle seg utestengt hvis man skal be alle utenom 1-2-3 (hvis det er si 10 jenter/gutter i klassen/gruppen), men ber man 5 av 10 ser jeg ikke at det skulle være feil.. da er halvparten bedt.

 

Jeg synes det blir feil å si at 1-2-3 er greit å be hvis man ikke skal be mange, hva om det er 15 jenter/gutter i en klasse?
Da jeg gikk på barneskolen, før klassen vår ble delt i to, så var vi ca like mange jenter som gutter og det var sånn at noen ba hele klassen, andre ba bare av samme kjønn og andre igjen ba bare de man var med mest. Da vi ble delt i to ba vi innimellom fra begge klassene, men passet på at det aldri var 1-3 som ikke ble bedt. I løpet av de tre siste årene på barneskolen hadde vi også klassefest, begge klassene og bare den ene klassen. Men da lillebroren min startet på skolen var det to klasser på trinnet, og i hver klasse var det 1 jente og resten var gutter. Skal man måtte be alle guttene da også? 18 gutter mener jeg å huske at de var i klassen hans på den tiden. Det hendte at han ba alle guttene, da ba han også jenta i klassen. Og det hendte at han bare ba de guttene han hadde gått i bhg med, og andre ganger ba han de han hadde mest kontakt med. Det var ikke sånn at alle alltid kom, noen kunne jo ikke komme heller, men han ba aldri sånn at bare 1-3 av guttene ble igjen uten å bli bedt.

 

Jeg må si at jeg likte meg aldri helt i bursdagen til de "populære" i den andre klassen, enda jeg hadde vært en del av den gjengen før vi ble to klasser.
 

[Anonym bruker]

Jeg synes bursdager er en fin anledning til å være raus. Bursdager betyr veldig mye for barn, og det er mye bedre at det blir litt flere enn vi hadde tenkt enn at noen føler seg utenfor. Hos oss er «regelen» at vi inviterer alle som er like gamle på avdelingen, i tillegg til alle som barna har vært invitert til. Kanskje det må endres på etter hvert hvis mitt barn har vært invitert som del av en gruppe og det ikke er aktuelt å invitere hele den gruppen tilbake, men foreløpig synes jeg det fungerer bra. Ser også at noen på gjestelisten da er barn som ellers lett kunne falt utenfor.

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

[nagini]

Jeg synes bursdager er en fin anledning til å være raus. Bursdager betyr veldig mye for barn, og det er mye bedre at det blir litt flere enn vi hadde tenkt enn at noen føler seg utenfor. Hos oss er «regelen» at vi inviterer alle som er like gamle på avdelingen, i tillegg til alle som barna har vært invitert til. Kanskje det må endres på etter hvert hvis mitt barn har vært invitert som del av en gruppe og det ikke er aktuelt å invitere hele den gruppen tilbake, men foreløpig synes jeg det fungerer bra. Ser også at noen på gjestelisten da er barn som ellers lett kunne falt utenfor.

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

 

Hvem skal man være raus mot mener du? Alle andre, ikke bursdagsbarnet?

 

For de fleste barn er det helt sikkert ikke noe negativt å invitere alle, men for de barna som ikke er så hypersosiale, eller kanskje til og med blir mobbet av enkelte, er det svært lite raust mot barnet å tvinge dem til  å ha en fæl bursdag bare for at de andre foreldrene skal bli imponert over for en raus og inkluderende mor du er.

[Anonym bruker]

 

barnet å tvinge dem til  å ha en fæl bursdag bare for at de andre foreldrene skal bli imponert over for en raus og inkluderende mor du er.

 

 

Du har virkelig skjønt dette med at barnebursdager egentlig er til for å imponere de andre foreldrene.

 

Skjønner at dette ned å inkludere og å være raus er vanskelig. Det understreker bare problemet med å få foreldre til å innse at det er barn som blir ekskludert og som aldri blir invitert i bursdag

 

Anonymous poster hash: dfa04...0e4

[Anonym bruker]

 

Jeg synes bursdager er en fin anledning til å være raus. Bursdager betyr veldig mye for barn, og det er mye bedre at det blir litt flere enn vi hadde tenkt enn at noen føler seg utenfor. Hos oss er «regelen» at vi inviterer alle som er like gamle på avdelingen, i tillegg til alle som barna har vært invitert til. Kanskje det må endres på etter hvert hvis mitt barn har vært invitert som del av en gruppe og det ikke er aktuelt å invitere hele den gruppen tilbake, men foreløpig synes jeg det fungerer bra. Ser også at noen på gjestelisten da er barn som ellers lett kunne falt utenfor.

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

 

Hvem skal man være raus mot mener du? Alle andre, ikke bursdagsbarnet?

 

For de fleste barn er det helt sikkert ikke noe negativt å invitere alle, men for de barna som ikke er så hypersosiale, eller kanskje til og med blir mobbet av enkelte, er det svært lite raust mot barnet å tvinge dem til  å ha en fæl bursdag bare for at de andre foreldrene skal bli imponert over for en raus og inkluderende mor du er.

 

 

Oisann, der fikk jeg så hatten passet, gitt! Men for å svare på spørsmålet ditt, så mener jeg at man skal være raus ovenfor de barna som ellers ville blitt holdt utenfor. Den stille gutten i gata som er like gammel, men som ingen av de andre kjenner så godt fordi han går i en annen barnehage. Jenta som er født året under og er så uheldig og ikke ha noen som er akkurat like gamle som henne rett i nærheten. Han som flyttet et stykke unna og sliter med å få seg nye venner der. Gutten min er ikke særlig opptatt av disse, men gjør heller ikke noe av å ha dem rundt seg. Og de har kost seg i bursdagene, selv om de har lekt mer med andre gjester enn med bursdagsbarnet. Hadde det vært noen som barnet mitt hadde hatt problemer med å ha i nærheten, måtte jeg selvsagt vurdert om jeg skulle gjøre det annerledes enn det som er hovedregelen hos oss, men vi har vært heldige og sluppet det foreløpig.

 

Og du, det er nok ingen foreldre som blir spesielt imponert over bursdagene jeg arrangerer, med posemix-kake i langpanne og ikke noe spesielt fancy av verken det ene eller det andre. Men at noen har blitt veldig glade for at barna har blitt inkludert, det er sikker på.

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes bursdager er en fin anledning til å være raus. Bursdager betyr veldig mye for barn, og det er mye bedre at det blir litt flere enn vi hadde tenkt enn at noen føler seg utenfor. Hos oss er «regelen» at vi inviterer alle som er like gamle på avdelingen, i tillegg til alle som barna har vært invitert til. Kanskje det må endres på etter hvert hvis mitt barn har vært invitert som del av en gruppe og det ikke er aktuelt å invitere hele den gruppen tilbake, men foreløpig synes jeg det fungerer bra. Ser også at noen på gjestelisten da er barn som ellers lett kunne falt utenfor.

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

 

Hvem skal man være raus mot mener du? Alle andre, ikke bursdagsbarnet?

 

For de fleste barn er det helt sikkert ikke noe negativt å invitere alle, men for de barna som ikke er så hypersosiale, eller kanskje til og med blir mobbet av enkelte, er det svært lite raust mot barnet å tvinge dem til  å ha en fæl bursdag bare for at de andre foreldrene skal bli imponert over for en raus og inkluderende mor du er.

 

 

Oisann, der fikk jeg så hatten passet, gitt! Men for å svare på spørsmålet ditt, så mener jeg at man skal være raus ovenfor de barna som ellers ville blitt holdt utenfor. Den stille gutten i gata som er like gammel, men som ingen av de andre kjenner så godt fordi han går i en annen barnehage. Jenta som er født året under og er så uheldig og ikke ha noen som er akkurat like gamle som henne rett i nærheten. Han som flyttet et stykke unna og sliter med å få seg nye venner der. Gutten min er ikke særlig opptatt av disse, men gjør heller ikke noe av å ha dem rundt seg. Og de har kost seg i bursdagene, selv om de har lekt mer med andre gjester enn med bursdagsbarnet. Hadde det vært noen som barnet mitt hadde hatt problemer med å ha i nærheten, måtte jeg selvsagt vurdert om jeg skulle gjøre det annerledes enn det som er hovedregelen hos oss, men vi har vært heldige og sluppet det foreløpig.

 

Og du, det er nok ingen foreldre som blir spesielt imponert over bursdagene jeg arrangerer, med posemix-kake i langpanne og ikke noe spesielt fancy av verken det ene eller det andre. Men at noen har blitt veldig glade for at barna har blitt inkludert, det er sikker på.

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

 

Takk for konkret og bra svar. 

Det med om barnet gjør noe av eller ikke gjør noe av å ha barn de ikke kjenner så godt i bursdagen kan jo bli en pekepinn for oss. 

 

Jeg ser at det er en del ulike synspunkt på bursdagsfeiring her. Hvis jeg bestemmer meg for å be "alle", så kjenner jeg at jeg allikevel gjør det fordi det er forventet av meg. Jeg har egentlig lyst til å be de som barnet mitt ønsker å ha der (som ikke betyr at ETT barn blir holdt utenfor, men at jevnaldrende på annen avdeling blir holdt utenfor). Jeg kjenner ikke alle barna. Det gjør meg usikker. Jeg må forsøke å tilkalle forsterkninger som kan hjelpe meg å holde styr på alle barna. Vi må forøvrig leie et lokale. Vi har ikke plass hjemme. 

 

Men hvis dette gjør at alle foreldre blir fornøyd så kjenner jeg at jeg heller mot å gå for den løsningen

 

Anonymous poster hash: 01495...93f

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg synes bursdager er en fin anledning til å være raus. Bursdager betyr veldig mye for barn, og det er mye bedre at det blir litt flere enn vi hadde tenkt enn at noen føler seg utenfor. Hos oss er «regelen» at vi inviterer alle som er like gamle på avdelingen, i tillegg til alle som barna har vært invitert til. Kanskje det må endres på etter hvert hvis mitt barn har vært invitert som del av en gruppe og det ikke er aktuelt å invitere hele den gruppen tilbake, men foreløpig synes jeg det fungerer bra. Ser også at noen på gjestelisten da er barn som ellers lett kunne falt utenfor.

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

 

Hvem skal man være raus mot mener du? Alle andre, ikke bursdagsbarnet?

 

For de fleste barn er det helt sikkert ikke noe negativt å invitere alle, men for de barna som ikke er så hypersosiale, eller kanskje til og med blir mobbet av enkelte, er det svært lite raust mot barnet å tvinge dem til  å ha en fæl bursdag bare for at de andre foreldrene skal bli imponert over for en raus og inkluderende mor du er.

 

 

Oisann, der fikk jeg så hatten passet, gitt! Men for å svare på spørsmålet ditt, så mener jeg at man skal være raus ovenfor de barna som ellers ville blitt holdt utenfor. Den stille gutten i gata som er like gammel, men som ingen av de andre kjenner så godt fordi han går i en annen barnehage. Jenta som er født året under og er så uheldig og ikke ha noen som er akkurat like gamle som henne rett i nærheten. Han som flyttet et stykke unna og sliter med å få seg nye venner der. Gutten min er ikke særlig opptatt av disse, men gjør heller ikke noe av å ha dem rundt seg. Og de har kost seg i bursdagene, selv om de har lekt mer med andre gjester enn med bursdagsbarnet. Hadde det vært noen som barnet mitt hadde hatt problemer med å ha i nærheten, måtte jeg selvsagt vurdert om jeg skulle gjøre det annerledes enn det som er hovedregelen hos oss, men vi har vært heldige og sluppet det foreløpig.

 

Og du, det er nok ingen foreldre som blir spesielt imponert over bursdagene jeg arrangerer, med posemix-kake i langpanne og ikke noe spesielt fancy av verken det ene eller det andre. Men at noen har blitt veldig glade for at barna har blitt inkludert, det er sikker på.

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

 

Takk for konkret og bra svar. 

Det med om barnet gjør noe av eller ikke gjør noe av å ha barn de ikke kjenner så godt i bursdagen kan jo bli en pekepinn for oss. 

 

Jeg ser at det er en del ulike synspunkt på bursdagsfeiring her. Hvis jeg bestemmer meg for å be "alle", så kjenner jeg at jeg allikevel gjør det fordi det er forventet av meg. Jeg har egentlig lyst til å be de som barnet mitt ønsker å ha der (som ikke betyr at ETT barn blir holdt utenfor, men at jevnaldrende på annen avdeling blir holdt utenfor). Jeg kjenner ikke alle barna. Det gjør meg usikker. Jeg må forsøke å tilkalle forsterkninger som kan hjelpe meg å holde styr på alle barna. Vi må forøvrig leie et lokale. Vi har ikke plass hjemme. 

 

Men hvis dette gjør at alle foreldre blir fornøyd så kjenner jeg at jeg heller mot å gå for den løsningen

 

Anonymous poster hash: 01495...93f

 

Er det vanlig at barna fra begge avdelingene blir invitert i alle bursdager, og har barnet ditt vært invitert til dem som dere eventuelt ikke kommer til å invitere? I så fall ville jeg prøvd å strekke meg langt for å inkludere alle. Ellers så synes jeg det er en helt grei avgrensning å invitere de som går på samme avdeling + de som barnet leker mest med fra den andre avdelingen (så sant dette er et fåtall av de jevnaldrende på den andre avdelingen). Det har også litt å si om de som ikke blir invitert er typer som sannsynligvis ofte ikke blir invitert. Barn er også vant til at ikke alltid alle kan være med, og det er helt greit, så lenge det ikke alltid er de samme som ikke får være med.

 

Jeg ville forhørt meg forsiktig med en voksen i barnehagen, sagt hvem vi helst ville invitere, og spørre om det er andre som da vil føle seg ekskludert. Sagt at du ikke kjenner barna på den andre avdelingen så godt. Det viktige er om det er barn som føler seg holdt utenfor, ikke at alle foreldrene skal bli fornøyd :-)

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

[valkyrien]

Jeg er oppvokst med at alle av samme kjønn skulle inviteres, og at man måtte gå i bursdager man var invitert i. Det førte til at jeg ble mobbet i mine egne bursdagsselskaper, jeg ble låst inne i skap i andres selskaper, måtte sitte i selskaper og se på at alle de andre lekte osv.

 

Jeg skulle ønske jeg aldri ble invitert! Da hadde jeg kanskje fått litt fred... Og jeg skulle ønske jeg ikke trengte å invitere alle jentene fra klassen,da hadde jeg kanskje syntes at det var gøy med bursdager. Jeg sluttet å feire min da jeg ble 15.

 

Mitt ansvar som mor er å sørge for at MITT barn ikke opplever det samme, så om han kommer og bare vil invitere noen, så skal han få lov til det. Sevfølgelig er det leit for de som eventuelt blir holdt utenfor av alle, men det er dessverre ikke min jobb å unngå det på bekostning av mitt eget barn.

[nagini]

Jeg er oppvokst med at alle av samme kjønn skulle inviteres, og at man måtte gå i bursdager man var invitert i. Det førte til at jeg ble mobbet i mine egne bursdagsselskaper, jeg ble låst inne i skap i andres selskaper, måtte sitte i selskaper og se på at alle de andre lekte osv.

 

Jeg skulle ønske jeg aldri ble invitert! Da hadde jeg kanskje fått litt fred... Og jeg skulle ønske jeg ikke trengte å invitere alle jentene fra klassen,da hadde jeg kanskje syntes at det var gøy med bursdager. Jeg sluttet å feire min da jeg ble 15.

 

Mitt ansvar som mor er å sørge for at MITT barn ikke opplever det samme, så om han kommer og bare vil invitere noen, så skal han få lov til det. Sevfølgelig er det leit for de som eventuelt blir holdt utenfor av alle, men det er dessverre ikke min jobb å unngå det på bekostning av mitt eget barn.

 

My point exactly. 

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er oppvokst med at alle av samme kjønn skulle inviteres, og at man måtte gå i bursdager man var invitert i. Det førte til at jeg ble mobbet i mine egne bursdagsselskaper, jeg ble låst inne i skap i andres selskaper, måtte sitte i selskaper og se på at alle de andre lekte osv.

 

Jeg skulle ønske jeg aldri ble invitert! Da hadde jeg kanskje fått litt fred... Og jeg skulle ønske jeg ikke trengte å invitere alle jentene fra klassen,da hadde jeg kanskje syntes at det var gøy med bursdager. Jeg sluttet å feire min da jeg ble 15.

 

Mitt ansvar som mor er å sørge for at MITT barn ikke opplever det samme, så om han kommer og bare vil invitere noen, så skal han få lov til det. Sevfølgelig er det leit for de som eventuelt blir holdt utenfor av alle, men det er dessverre ikke min jobb å unngå det på bekostning av mitt eget barn.

My point exactly.

Forferdelig å høre om dine opplevelser. Men det er da ikke gitt at barnet ditt skal oppleve det samme? Jeg synes det er forskjell på å la barnet velge fritt, og som forelder å komme med forslag og så heller revurdere det hvis barnet protesterer.

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

[Anonym bruker]

Jeg ville hatet om jeg hadde blitt tvunget til å gå i bursdagsselskap til alle jentene i klassen, for jeg hadde bare guttevenner og hadde til tider et rimelig anstrengt forhold til jentene. Likeså å måtte invitere bare jenter hos meg, eller for den saks skyld bare invitere barn fra klassen min, for jeg hadde faktisk et liv utenom skolen (med venner som ikke gikk på samme skole).

 

Jeg synes det hele bunner i en god tanke, å bekjempe ekskludering, men ender lett opp som et krampaktig forsøk som fører til motsatt resultat. For de som skiller seg litt ut, guttene som liker å leke med jenter, den som liker best å leke med yngre/eldre barn, den som har nettopp flyttet og vil gjerne invitere noen venner fra tidligere skole, den som ønsker å invitere slektninger, den som har venner i annen bhg /skole pga aktiviteter, de får følelsen av at noe er galt med dem fordi de ikke er helt A-4. Dessuten forsterker det inntrykket om at man bare skal ha venner fra klassen/bhg, noe jeg synes er veldig dumt. Man kan bli gode venner men noen man treffer på bussen (min bestevenninne), lekeplassen (en av podens bestekompiser), osv.

 

Jeg er helt for å hjelpe barnet med å bestemme hvem som inviteres og legge vekt på å invitere den som faller litt utenfor, men frykter at å påtvinge store barneselskap med fast gjesteliste bare øker komformitetspresset som allerede er veldig sterkt hos barn (og voksne, for så vidt).

 

Anonymous poster hash: 410e6...74d

[Bare blåbær]

Det er veldig vanskelig slikt, og det praktiseres veldig forskjelligt.

Jeg er motstander av å be bare noen få utvalgte pga jeg vil ikke være med på at ett eller to barn blir ekskludert.

 

Barn er for små til å sjønne konsekvensene av dette mener jeg. Så derfor vil jeg heller overstyre litt, og lage grensene på hvem som skal komme slik at det ikke blir eksludering av 1-2 stk.  

 

 Vi begynner med barnebursdager nå. Har grudd meg litt til dette, men jeg mener at alle av samme kjønn på samme avd bør bli bedd. Eller hele avd. Så da får vi bare finne ei løsning på dette.

 

Jeg er litt usikker enda, men tror vi kommer til å be alle guttene på samme årstall. Da blir det 7 gutter. Hvis vi skal be alle guttene blir det 14 gutter, og det føler jeg blir for mye hvis vi skal ha den hjemme. 

Hele avd består av 20 barn, og det har vi ikke plass til inne. (For de er enda så små at foreldrene må være med) 

 

Men vi kan evt ha bursdagen på et lekeland da. Barna synes det er gøy, men det er ganske upersonlig føler jeg da, men vet det er mange som gjør det. Vi har jo bursdagsselskaper hjemme i tilegg også. med familie og venner. Men det koster jo endel hvis det skal være mange barn da.  Vi får tenke litt på det. 

 

Vi har også lekt litt med tanken på å organisere en ute bursdag, med skattejakt, bålbrenning og lek, men mulig vi tar det til neste år istedet. Da det barna litt større, og vi har kanskje litt mere overskudd etter ei hard tid. 

 

 

Spennende diskusjon dette, men jeg mener ihvertfall at vi som foreldre må virkelig passe på slik at en unge aldri blir bedd ihvertfall. Det er vi som voksne som har ansvaret. 

[Anonym bruker]

Vi snakket om dette på foreldremøte nå i uken. Disse barna blir fire i år.

Alle var enig om enten alle av samme kjønn eller hele avd. burde bli bedt.

 

Nå har det seg slik at min gutt og en til er de eneste guttene som ikke har fylt fire ennå. Og guttene har bare blitt bedt i en eneste bursdag.

Derfor kommer ikke vi til å invitere alle guttene denne gang, men fra neste år får dette gjelde. Vi kommer til å invitere de barna som han leker mest med og selvfølgelig han gutten som inviterte vår gutt. Da blir det tre gutter fra avd og venner utenom avdelingen hans. Inviteres privat.

 

Hadde det vært opp til min gutt å bestemme selv hadde han invitert alle avd i bhg med foreldre og søsken, gjerne noen han treffer på gaten og kassadamen på butikken Han er en gjestfri liten kar

 

Fra neste år håper jeg alle følger det vi ble enig om og at ingen holdes utenfor.

Vi ble også enig om at gavene de gir holder en verdi av 100kr så det ikke blir grunnlag for tull mellom barna der heller med tiden. (Vi bor på liten plass og disse barna kommer til å fortsette frem til ungdomskolen sammen)

 

Anonymous poster hash: edafe...32e

[nagini]

 

 

Jeg er oppvokst med at alle av samme kjønn skulle inviteres, og at man måtte gå i bursdager man var invitert i. Det førte til at jeg ble mobbet i mine egne bursdagsselskaper, jeg ble låst inne i skap i andres selskaper, måtte sitte i selskaper og se på at alle de andre lekte osv.

 

Jeg skulle ønske jeg aldri ble invitert! Da hadde jeg kanskje fått litt fred... Og jeg skulle ønske jeg ikke trengte å invitere alle jentene fra klassen,da hadde jeg kanskje syntes at det var gøy med bursdager. Jeg sluttet å feire min da jeg ble 15.

 

Mitt ansvar som mor er å sørge for at MITT barn ikke opplever det samme, så om han kommer og bare vil invitere noen, så skal han få lov til det. Sevfølgelig er det leit for de som eventuelt blir holdt utenfor av alle, men det er dessverre ikke min jobb å unngå det på bekostning av mitt eget barn.

My point exactly.

Forferdelig å høre om dine opplevelser. Men det er da ikke gitt at barnet ditt skal oppleve det samme? Jeg synes det er forskjell på å la barnet velge fritt, og som forelder å komme med forslag og så heller revurdere det hvis barnet protesterer.

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

 

 

Det er jeg enig i, men jeg synes det er viktig å faktisk lytte til barnet hvis det protesterer veldig. Hvis barnet ikke har motforestillinger mot å invitere alle er det selvsagt flott Og selvsagt kommer det an på grunnen hvis barnet protesterer. Forskjell på om barnet ikke vil invitere den og den fordi de ikke er kule nok, eller om barnet ikke vil fordi den og den er slemme eller bare ikke orker å ha så mange.

[Anonym bruker]

Jeg var den eneste i min klasse som ikke ble bedt en gang. Det var i 3 klasse. Helt jævli. Skiftet skole og fikk et nytt liv.

 

Uansett- jeg synes man skal invitere alle av ett kjønn, eller hele klassen. 

Anonymous poster hash: dea92...7c0

[Gjest MammaTilKidsa]

Mange her eier ikke vett. At man har veldig forsiktige, sjenerte barn eller barn som mobbes som ikke tåler å ha store besøk er unntakene heller enn regelen. De fleste barn trives med andre, og det er på generell basis en selvfølge at alle jenter/gutter i klassen/barnehagen bes. Jeg kunne aldri latt barnet mitt få full bestemmelse over hvem som inviteres, barn skifter bestevenner fra uke til uke. Det er for meg innlysende at andre barn ikke utelates, og hjertet mitt blør for de barna som aldri inviteres. Dere foreldre som er med på en slik galskap har jeg liten respekt for, og tenker at dere mangler folkeskikk. Å argumentere for at det er ditt barn som bestemmer og skal være midtpunktet i alt er direkte meningsløst. Alle har plikt til å bry seg om medmennesker, og da særlig bry seg om barn.

Endret 29. august 2013 av Ejlis81

[Anonym bruker]

Vi snakket om dette på foreldremøte nå i uken. Disse barna blir fire i år.

Alle var enig om enten alle av samme kjønn eller hele avd. burde bli bedt.

 

Nå har det seg slik at min gutt og en til er de eneste guttene som ikke har fylt fire ennå. Og guttene har bare blitt bedt i en eneste bursdag.

Derfor kommer ikke vi til å invitere alle guttene denne gang, men fra neste år får dette gjelde. Vi kommer til å invitere de barna som han leker mest med og selvfølgelig han gutten som inviterte vår gutt. Da blir det tre gutter fra avd og venner utenom avdelingen hans. Inviteres privat.

 

Hadde det vært opp til min gutt å bestemme selv hadde han invitert alle avd i bhg med foreldre og søsken, gjerne noen han treffer på gaten og kassadamen på butikken Han er en gjestfri liten kar

 

Fra neste år håper jeg alle følger det vi ble enig om og at ingen holdes utenfor.

Vi ble også enig om at gavene de gir holder en verdi av 100kr så det ikke blir grunnlag for tull mellom barna der heller med tiden. (Vi bor på liten plass og disse barna kommer til å fortsette frem til ungdomskolen sammen)

 

Anonymous poster hash: edafe...32e

Hvorfor ikke gi gutten din gleden av å være den første som inviterer alle og har en stor fest? En må jo være den første, og dere har jo blitt enige om det? Og gutten din vil gjerne invitere alle.

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

[nagini]

Mange her eier ikke vett. At man har veldig forsiktige, sjenerte barn eller barn som mobbes som ikke tåler å ha store besøk er unntakene heller enn regelen. De fleste barn trives med andre, og det er på generell basis en selvfølge at alle jenter/gutter i klassen/barnehagen bes. Jeg kunne aldri latt barnet mitt få full bestemmelse over hvem som inviteres, barn skifter bestevenner fra uke til uke. Det er for meg innlysende at andre barn ikke utelates, og hjertet mitt blør for de barna som aldri inviteres. Dere foreldre som er med på en slik galskap har jeg liten respekt for, og tenker at dere mangler folkeskikk. Å argumentere for at det er ditt barn som bestemmer og skal være midtpunktet i alt er direkte meningsløst. Alle har plikt til å bry seg om medmennesker, og da særlig bry seg om barn.

 

Men ingen her har da sagt at barnet får full bestemmelserett uten noen diskusjon, bare at det bør være lov å gjøre unntak dersom barnet er et av unntakene. Hvorfor er det så vanskelig å forstå? Man bør nemlig bry seg om ALLE barna, og dermed ta hensyn både til de som aldri blir invitert, og passe på at det ikke skjer, OG ta hensyn til de (få) som ikke vil takle å måtte invitere alle. Kommunisme og ekstremt like-prinsipp er ikke alltid det mest rettferdige, for man ER ikke helt like.

 

(forøvrig aldri vært borti at barn skifter bestevenn fra uke til uke... i min erfaring med barn, også fra egen barndom, har bestevenner stort sett vart fra toddler-stadiet til minimum ungdomskole).

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg er oppvokst med at alle av samme kjønn skulle inviteres, og at man måtte gå i bursdager man var invitert i. Det førte til at jeg ble mobbet i mine egne bursdagsselskaper, jeg ble låst inne i skap i andres selskaper, måtte sitte i selskaper og se på at alle de andre lekte osv.

 

Jeg skulle ønske jeg aldri ble invitert! Da hadde jeg kanskje fått litt fred... Og jeg skulle ønske jeg ikke trengte å invitere alle jentene fra klassen,da hadde jeg kanskje syntes at det var gøy med bursdager. Jeg sluttet å feire min da jeg ble 15.

 

Mitt ansvar som mor er å sørge for at MITT barn ikke opplever det samme, så om han kommer og bare vil invitere noen, så skal han få lov til det. Sevfølgelig er det leit for de som eventuelt blir holdt utenfor av alle, men det er dessverre ikke min jobb å unngå det på bekostning av mitt eget barn.

My point exactly.

Forferdelig å høre om dine opplevelser. Men det er da ikke gitt at barnet ditt skal oppleve det samme? Jeg synes det er forskjell på å la barnet velge fritt, og som forelder å komme med forslag og så heller revurdere det hvis barnet protesterer.

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39

Det er jeg enig i, men jeg synes det er viktig å faktisk lytte til barnet hvis det protesterer veldig. Hvis barnet ikke har motforestillinger mot å invitere alle er det selvsagt flott Og selvsagt kommer det an på grunnen hvis barnet protesterer. Forskjell på om barnet ikke vil invitere den og den fordi de ikke er kule nok, eller om barnet ikke vil fordi den og den er slemme eller bare ikke orker å ha så mange.

Da er vi visst ikke så uenige likevel da :-)

 

Anonymous poster hash: 2f84c...e39