Min svigerinne mistet sin lille i magen :(

[skinnfilla]

De var på ordinær UL som alle andre og den lille var død.

Det er så jævlig trist og urettferdig!!

Stakkars, hun er på sykehuset nå.

Skal besøke de senere, gruer meg masse , de som gledet seg sånn!

 

Vet at det var noe galt og at barnet ikke var levedyktig,

Men faen altså!

[Edelweis]

huff.. Grusomt for de som opplever det, men skjønner det er vanskelig for dere som står dem nære i en slik situasjon også. *trøsteklem*

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Ånei Du har helt rett, det er så urettferdig og trist, og man vet liksom ikke hva man skal si eller gjøre. Sender en klem til dere..

[Hønemor30]

Det er vondt,urettferdig og meningsløst å miste barn, og jeg kjenner godt følelsen de sitter med nå. Det viktigste du kan gjøre er å være der for de om de ønsker det,også er det viktig å huske at alle takler dette forskjellig. Ta tiden til hjelp.

[Anonym bruker]

Huff, så trist. Jeg vet hvordan det er, har selv mistet sent i 28.uke. Vær der for dem, ikke vær redd for å ta kontakt. La dem ta den tiden de trenger å sørge, og sist, men ikke minst: aldri argumenter mot sorgen deres eller reaksjonene deres. Ikke sammenlikne situasjonen deres med andre i sorg.

 

Anonymous poster hash: e2727...d5f

[Anonym bruker]

Jeg opplevde akkurat det samme som din svigerinne. Det var helt grusomt. Jeg var ødelagt i to år etterpå. Jeg måtte gå til psykolog to ganger i uken, og ble vurdert lagt inn på psykiatrisk. 

Hvorfor skal dere besøke dem etterpå? Jeg husker jeg ville bare legge meg til å sove, sove for å dø... Jeg orket ikke se folk på flere uker, da særlig kjente mennesker jeg var glad i. Jeg orket det overhodet ikke. Men folk er vel forskjellige, det er kanskje fint å klare å dele sorgen med andre.

Anonymous poster hash: b0cc8...1a4

[Musemorbr /]

Så utrolig fælt. Alle gravides største frykt. Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort hvis det var meg.

[skinnfilla]

Takk for svar ,snupper.

Har snakket med henne og hun tar det greit.

De har barn fra før og dette var en skikkelig attpåklatt.

 

Til deg som lurte på hvorfor jeg skal dit i dag, så er det fordi hun spurt om jeg hadde anledning til å komme.

 

 

De skulle jo bare se at alt var greit, mannen gledet seg masse ,for han hadde aldri vært med på UL før.

Så skjer dette.

Jeg har mistet selv , to ganger, men ikke lengre enn uke 10.

Skal jo liksom være greit etter 12 uker.

Forbanna dritt.

[Hun med alle ungene]

Det er så urettferdig! Jeg blir så sint! Hvorfor skal noen oppleve å miste barna sine? Det er ufattelig urettferdig for de som opplever det!