Dere med uvanlige navn

[Anonym bruker]

Jeg har et uvanlig navn som bare 10 i norge har, jeg er helnorsk så er ikke av utenlandske grunner for at jeg har det navnet jeg har.

Men mine foreldre har sær smak kan man vel si, som jeg har fått smake på oppigjennom ved valg av mitt navn.

Jeg hatet navnet mitt frem til jeg ble voksen og klarte å identifisere meg med det.

Jeg må alltid stave navnet mitt når jeg møter nye mennesker.

Om det bare står navnet mitt på et ark uten at vedkommende som leser det har møtt meg blir jeg tatt for å være gutt.

har aldri møtt noen som heter det samme som meg.

 

Jeg tenker på alle de som nå i dag finner på all verdens rare navn på deres barn og jeg skjønner ikke hvorfor, tenker de ikke på barnet, det gjorde ikke mine foreldre og jeg har hatet dem for det.

 

Husker første skoledag i 1klasse, klasselisten var delt i to, jentene øverst og guttene nederst, så ved opprop i skolegården ble jeg ropt opp helt til sist pga etternavnet mitt begynnet på W.

En mamma hadde laget slike kjempefine armbånd til alle jentene på klasselisten og enkle til guttene, det var så sårende å ikke bli tatt for å være jente og det ødla meg helt husker jeg..

Men jeg er nå den jeg er den dag i dag.

 

Hvordan har det å ha et uvanlig navn påvirket dere?

Anonymous poster hash: 8f43b...a94

[Anonym bruker]

Jeg har et ganske skjeldent navn, men det er ingen som lurer på om jeg er jente. Skjønner at det må ha vært sårende som liten! 

Har alltid vært litt stolt av navnet mitt, og ofte fått positive kommentarer.

Har kun møtt tre andre i mitt liv som heter det samme.

Anonymous poster hash: fbfa0...362

[Anonym bruker]

Jeg har ett sjeldent navn jeg og.

Såvidt jeg vet eneste jente her i landet som bærer det.

Joda de fleste tror jeg er gutt og derfor har vi ikke fornavn på dørskiltet (før når vi hadde det trodde folk at det var ett homofilt par som bodde i heimen.

 

Ikke så kjekt når en er liten men som voksen er jeg stolt over navnet mitt, selv om det må staves og jeg må si at det skrives som guttenavnet....

 

Anonymous poster hash: 9808c...86c

[Anonym bruker]

Hadde likt og visst hva du heter, er så innmari nysgjerrig nå

 

Anonymous poster hash: 247ce...b8f

[Anonym bruker]

mitt barn er den 3. i norge med sitt navn. voksne er så dumme at de klarer ikke si det. d er norskt.. barnehagen spør om de kan slippe å si det da barnet har et dobbelt navn. ungene sier kunn det "vanskelige" navnet å barnet mitt er stolt over navnet sitt.. selvbilde på et godt syn er bra å skape.. foreldre må bare vere flinke til og bidra med å skape det. uansett hvilket navn det er..

 

Anonymous poster hash: 7874f...917

[Anonym bruker]

mitt barn er den 3. i norge med sitt navn. voksne er så dumme at de klarer ikke si det. d er norskt.. barnehagen spør om de kan slippe å si det da barnet har et dobbelt navn. ungene sier kunn det "vanskelige" navnet å barnet mitt er stolt over navnet sitt.. selvbilde på et godt syn er bra å skape.. foreldre må bare vere flinke til og bidra med å skape det. uansett hvilket navn det er..

 

Anonymous poster hash: 7874f...917

 

 

 Jeg synes faktisk at foreldre skal tenke litt på det når man døper barna sine rare og sjeldene navn.  det gjelder både  etnisk  norske og ikke andre ikke fult så etniske.. døpe barn som skal vokse opp i norge Fitore, Umamma, Ugmeg.

Et barn  i barnehage kan ikke si noe om han eller hun er stolt av navnet sitt. 

 

Anonymous poster hash: 1765c...d72

[Anonym bruker]

 

 

mitt barn er den 3. i norge med sitt navn. voksne er så dumme at de klarer ikke si det. d er norskt.. barnehagen spør om de kan slippe å si det da barnet har et dobbelt navn. ungene sier kunn det "vanskelige" navnet å barnet mitt er stolt over navnet sitt.. selvbilde på et godt syn er bra å skape.. foreldre må bare vere flinke til og bidra med å skape det. uansett hvilket navn det er..

 

Anonymous poster hash: 7874f...917

 

Jeg synes faktisk at foreldre skal tenke litt på det når man døper barna sine rare og sjeldene navn. det gjelder både etnisk norske og ikke andre ikke fult så etniske.. døpe barn som skal vokse opp i norge Fitore, Umamma, Ugmeg.

Et barn i barnehage kan ikke si noe om han eller hun er stolt av navnet sitt.

 

Anonymous poster hash: 1765c...d72

et barn i barnehage kan faktisk det. men kanskje ikke med så mye tanker om hvorfor slik som voksne gjør. voksene er særdeles sære og smitter over på sine barn hvor negativt alt rundt noe er. din oppgave å lære barnet å leve positivt bland medmennesker uten å diskriminere noe uvanlig.. d kalles aksept..

 

Anonymous poster hash: 7874f...917

[<3 2G <3]

Jeg har spesielt etternavn, alltid både likt og hatet det.

Yngste har et navn ingen andre har, noen sier feil å jeg retter, andre sier ; ikke forvent at jeg husker det!

Det synes jeg er tåpelig å si!

Er ikke vanskelig, bare uvanlig. Ligner veldig på ett helt vanlig norsk navn.

[Anonym bruker]

Er norsk, men ser utenlandsk ut (mørke farger) har i tilegg et uvanlig navn, så alle spør hvor jeg er fra. Har også opplevd at folk ikke tror meg når jeg sier jeg er norsk.

Hver gang vi hadde ny lærer på skolen så ble navnet mitt bemerket...av absolutt ALLE. Ganske slitsomt når man er et sjenert barn som rødmer.

Er faktisk ikke så lenge siden jeg hadde en kursleder som lagde mye styr ut av navnet mitt og om jeg var norsk eller ikke. Foran de andre på kurset noe som jeg synes var helt unødvendig.

Men men...er vel folk som har det verre en meg.

Anonymous poster hash: 1b3ac...6e2

[Anonym bruker]

Jeg heter noe så uvanlig som Kråka. Jeg har hatet dette navnet bestandig. Nå har jeg lagt til Anna selv, så bruker bare det i dagligtale.

 

Anonymous poster hash: 44bb3...242

[☆☆☆]

Synes det å ha eit uvanlig namn (type "åh.. det var sjeldent.. har aldri hørt det før.. kva sa du igjen?") var utelukkande negativt då eg var barn. No har eg avfunne meg med at sånn er det, men likar det framleis ikkje.

 

Bestemte meg tidleg for at mine barn skulle sleppe denne ulempa.

Endret 29. august 2013 av ★

[Ikkesåallerværst]

Navnet mitt er ikke SÅ sjeldent, men veldig uvanlig i min generasjon (og de senere). Jeg hatet det som barn og ble ertet. Nå var det litt tilleggsproblemer for meg, så jeg hadde/har dårlig selvbilde, og det hjalp ikke med navnet akkurat.. Hadde vært utrolig deilig å bare vært en Hege i mengden. Jeg var myndig da jeg begynte å presentere meg med navn i telefonen og helst ikke når jeg møtte noen, og hadde inntil da planer om å bytte. Men så vokste det på meg, og jeg er oppkalt etter kjære mennesker, så det ble til at jeg likte det godt. Og liker det i dag. Men barna mine har fått vanlige navn..

[Himmel og hav]

Jeg tror mange foreldre som ønsker sterkt at barnet skal være unikt (snodig i grunnen, for alle barn er unike), og gir dem veldig spesielle navn, glemmer at for de fleste gjennom oppveksten er det viktigere å være lik enn å skille seg ut. Jeg kjenner flere ungdommer og unge voksne med spesielle navn, og uten unntak sier de at de er eller har vært lei av og flau over navnet sitt. Lei av å stave det, forklare bakgrunnen for det, hva det ev. betyr, hvorfor foreldrene har valgt dette navnet osv. Det er foreldrene som ønsker å være spesielle, men følgene av det ønsket er det barna som må bære. 

[Edelweis]

jeg må si jeg lurer på hva samtilige av dere heter! ble veldig nysgjerrig nå altså! liker veldig godt sjeldne navn jeg da, alltid gjort det =)

[Anonym bruker]

Har alltid mislikt navnet mitt. Som barn var det grusomt å få fokus på navnet mitt og alle spørsmålene.

Foreldrene mine vet ikke om det, de tror at jeg alltid har likt navnet mitt (hvem vil skuffe foreldrene sine), men jeg drømte alltid om å hete noe enkelt og noe som de andre jentene het. Som Elin, Camilla, Sara og Maria.

Anonymous poster hash: aca08...d43

[PrinsessensMor]

har et delvis vanlig navn, men min datter har ett litt mer uvanlig navn. eller rettere sagt, det er satt sammen av ett litt uvanlig og ett mer vanlig navn=) Hun er vel den eneste i Norge som har den kombinasjonen tror jeg. får heldigvis masse positive tilbakemeldinger om at det er ett fint navn.=) tror hun liker navnet selv, fordi hun retter på folk som enten bare bruker det første eller det siste navnet.

[☆☆☆]

jeg må si jeg lurer på hva samtilige av dere heter! ble veldig nysgjerrig nå altså! liker veldig godt sjeldne navn jeg da, alltid gjort det =)

Ikkje så kjekt å oppgi namnet sitt på eit nettforum når ein kan identifiserast med kun fornamn..

 

Det er også noko å tenke på. Då eg var 19-20 år var det alt anna enn behageleg å bli oppringt av sleezy menn eg med vilje hverken hadde oppgitt hverken etternamn eller telefonnr til, men som fant meg ved hjelp av fornamn og plutselig hadde etternamn, adresse og telefonnr gjennom eit kjapt interbetsøk.

[nagini]

Jeg skjønner ikke hva "må alltid stave navnet mitt" har med uvanlig å gjøre jeg da...

 

Enhver som heter Kathrine/Katherine/Katrine/Catherine/Cathrine/Catrine for eksempel må jo også det. Vil likevel ikke si at det er hverken sært eller uvanlig?

 

Christian/Kristian, Joakim/Joachim, Hanna/Hannah, Alexander/Aleksander, Christoffer/Kristoffer, Ingrid/Ingerid, Benedicte/Benedikte, Camilla/Kamilla, Monica/Monika, Mikal/Michael, Øyvind/Øivind und so weiter.

 

Har ellers alltid likt uvanlige navn. Mitt navn går det 20 på dusinet av. Datteren min har et mer sjeldent navn, men sjeldent trenger jo ikke bety sært

[Anonym bruker]

Jeg heter Hege, og alle utenfor Norge går ut i fra at det er et guttenavn. Brev, mailer etc går alltid til Mr. Hege.

 

Jeg har nå likevel alltid syntes det var mye verre at navnet er gørrkjedelig, enn at det kan høres ut som en gutt...

 

Anonymous poster hash: 9021f...050

[Anonym bruker]

Jeg har ett sjeldent navn jeg og.

Såvidt jeg vet eneste jente her i landet som bærer det.

Joda de fleste tror jeg er gutt og derfor har vi ikke fornavn på dørskiltet (før når vi hadde det trodde folk at det var ett homofilt par som bodde i heimen.

 

Ikke så kjekt når en er liten men som voksen er jeg stolt over navnet mitt, selv om det må staves og jeg må si at det skrives som guttenavnet....

 

Anonymous poster hash: 9808c...86c

Robin, Kim eller noe sånt?

 

Anonymous poster hash: 9008e...625

[Anonym bruker]

Mitt navn er ikke veldig uvanlig i seg selv, men det er veldig uvanlig hvis man er under 80 år. Det er mao stort sett jeg og gamle kjerringer som heter det, det er veldig gammeldags. Jeg har fått min andel av ymse kallenavn opp gjennom oppveksten, og jeg har ikke alltid vært glad i navnet mitt. Særlig siden jeg har et uvanlig etternavn og et svært uvanlig mellomnavn også (min mors pikenavn), så det ble liksom ganske mye til sammen. Jeg har også bodd i utlandet i mange år med et navn som selv ikke svensker skjønner noe av (og jeg bodde slett ikke i Sverige).

 

Men nå synes jeg det er helt ok. Jeg har nå skjønt at navnet mitt, et gammelt nordisk navn, sier mye om mine foreldre og at det sier noe om deres status/holdninger og utdannelse. 

 

Når det er sagt - jeg er ikke tilhenger av å finne på navn selv, og stave et navn Alexzander i steder for Aleksander bare fordi man vil være så utrolig spesiell. Jeg har selv gitt mine barn ganske vanlige navn av typen "stødige, norske navn", og er fornøyd med det. Det kunne aldri falt meg inn å kalle barna mine for Chrisander eller noe slikt. Jeg ser ikke poenget med å gi et barn et navn nettopp fordi det er spesielt!

Anonymous poster hash: 7abff...bdf

[Anonym bruker]

 

Mitt navn er ikke veldig uvanlig i seg selv, men det er veldig uvanlig hvis man er under 80 år. Det er mao stort sett jeg og gamle kjerringer som heter det, det er veldig gammeldags. Jeg har fått min andel av ymse kallenavn opp gjennom oppveksten, og jeg har ikke alltid vært glad i navnet mitt. Særlig siden jeg har et uvanlig etternavn og et svært uvanlig mellomnavn også (min mors pikenavn), så det ble liksom ganske mye til sammen. Jeg har også bodd i utlandet i mange år med et navn som selv ikke svensker skjønner noe av (og jeg bodde slett ikke i Sverige).

 

Men nå synes jeg det er helt ok. Jeg har nå skjønt at navnet mitt, et gammelt nordisk navn, sier mye om mine foreldre og at det sier noe om deres status/holdninger og utdannelse. 

 

Når det er sagt - jeg er ikke tilhenger av å finne på navn selv, og stave et navn Alexzander i steder for Aleksander bare fordi man vil være så utrolig spesiell. Jeg har selv gitt mine barn ganske vanlige navn av typen "stødige, norske navn", og er fornøyd med det. Det kunne aldri falt meg inn å kalle barna mine for Chrisander eller noe slikt. Jeg ser ikke poenget med å gi et barn et navn nettopp fordi det er spesielt!

 

Anonymous poster hash: 7abff...bdf

 

 

Kjenner meg igjen der Heter Åse, og i tillegg til at det hadde sin ene opptur tidlig på 40tallet ( og aldri igjen  ) rimer det jo på mange fryktelig flotte ord som Dåse, Måse og Gåse. Morsomt som emo og angstfull tween. Jeg brukte bare mellomnavnet mitt, som er et typisk norsk navn, lenge.. Som voksen

er jeg stolt av navnet mitt, og stolt av å ha blitt oppkalt etter mormor, som var en flott, varm og veldig morsom dame! Så er det gøy å ha et navn som ikke så mange har..

 

 

Anonymous poster hash: 798ef...1af

[Anonym bruker]

I USA er Kim og Robin typiske jentenavn. Men her er de 2 typiske guttenavn.

Anonymous poster hash: b715f...ea1

[Anonym bruker]

Jeg hatet navnet mitt som liten, og jeg liker de ikke særlig godt nå heller. Lei av å stave det hver gang jeg sier navnet mitt, og litt lei av å alltid gjenkjennes på fornavnet. Det er liksom bare jeg som heter det. Har vurdert å bytte siden jeg ble 18, men er litt i tvil siden jeg vet at foreldrene mine lette lenge for å finne et spesielt navn.

Anonymous poster hash: db4c9...0fd

[Anonym bruker]

Har et uvanlig for og etternavn, kommer fra et lite sted. Så alle visste jo hva jeg het før barnehage og skole, opplevde aldri noen problemer

Som voksen flyttet jeg til en storby, på det ene arbeidsstedet hadde vi fem med samme navn. Så greit å være alene om mitt navn, sier noen det vet jeg jo at det er meg de mener

Elsker navnet mitt.

 

Anonymous poster hash: 78b4d...17d