Gå til innhold

bør jeg få en til når det er slik?


Anbefalte innlegg

Samboeren min sier han ikke er en babyperson. Nå har vi fått en nydelig gutt på snart fem måneder. Den første tiden (kanskje de 4 første månedene), har han deltatt svært lite, han prioriterte kompiser, festing og motorsykkelturer fremfor å være sammen med oss. Vi hadde nesten alltid besøk i leggetiden til gutten vår, og både han og gjestene kunne ta seg noen øl, uten at det egentlig syntes på dem, men støynivået kunne være høyt likevel. Det endte opp med at jeg måtte gå frem og tilbake i gangen til han sovnet, slik at jeg kunne legge ham. 

 

Etter utallige alvorsprater og etter at vi var borte fra hverandre 1 1/2 uke, ble alt mye bedre. Samboeren min har ennå ikke lagt han, eller skiftret bleie, og jeg kan telle på en hånd alle gangene han har gikk gutten vårmat, selv om han bruker flaske. Men likevel synes jeg at det har blitt mye bedre etter at vi var fra hverandre litt. Nå har vi aldri besøk i leggetiden. Da får folk komme seinere, og ikke så mange i gangen i så fall. Nå går det mye lettere å legge han. Han legger seg syv, sovner av seg selv i senga si, og sover helt til neste morgen. Gutten virker mye mer fornøyd. I tillegg har samboeren min begynt å spørre om det er greit før han drar ut noe sted, og før vi får besøk, han drikker ikke like mye og han er aldri beruset hjemme. Når han kommer hjem fra jobb går han rett bort til gutten vår og leker og tøyser. Han er generels sett mye mer entusiastisk.

 

Selv om han ikke hjelper til med praktiske ting, synes jeg han er til stor hjelp når han tar initiativ til å være med sønnen sin. Jeg synes det går i rett rettning og har tro på at dette fortsetter. Jeg har ALLTID ønsket meg to tette, og har veldig lyst å bli gravid igjen. de få jeg har snakket med om dette fraråder meg fra å få flere med han. Hva synes dere ut i fra det jeg skriver her? 



Anonymous poster hash: d8072...d63

Fortsetter under...

Unnskyld, men hvor gammel er denne " mannen"? Høres ut som en guttunge. Min mann jobber mye. Men tar sin del barnepass, stell og husarbeid. Han rører ukke alkohol når barna er under samme tak og vi har skjeldent besøk i leggetiden, i så fall er det rolig.

Unnskyld, men hvor gammel er denne " mannen"? Høres ut som en guttunge. Min mann jobber mye. Men tar sin del barnepass, stell og husarbeid. Han rører ukke alkohol når barna er under samme tak og vi har skjeldent besøk i leggetiden, i så fall er det rolig.

Han er snart 24, og har nesten bare single kompisser på egen alder. Ganske slitsom å oppdra han til å bli en god pappa. Men er jo på rett vei, hvis det bare fortsetter slik, spent på å se hva han bruker pappapermen til. 

 

Unnskyld, men hvor gammel er denne " mannen"? Høres ut som en guttunge. Min mann jobber mye. Men tar sin del barnepass, stell og husarbeid. Han rører ukke alkohol når barna er under samme tak og vi har skjeldent besøk i leggetiden, i så fall er det rolig.

Takk for svar forresten. :) Synes det er greit å høre hvordan andre har det hjemme også. Har få venner som har fått barn enda, derfor har jeg lite å sammenligne med. 

 

 

Anonymous poster hash: d8072...d63

Han er såpass ung at det er håp og muligheter for forbedring ;-) Men han er like mye pappa som du er mamma så sett krav. Når han skal ha pappaperm så må du a ham få ta ansvar, selv om det nok kan bli litt frustrerende og stressende for deg. ;-)

Endret av Ugl@ er innom ;-)

Han er såpass ung at det er håp og muligheter for forbedring ;-) Men han er like mye pappa som du er mamma så sett krav. Når han skal ha pappaperm så må du a ham få ta ansvar, selv om det nok kan bli litt frustrerende og stressende for deg. ;-)

Tusen takk :) godt å høre at andre enn meg tror det kan gå bra:) vi har snakket mye sammen om alt som har plaget meg, og han har forbedret seg mye. Han trenger bare litt opplæring, det er akkurat som om han ikke ser ting på samme måte som meg, han mener jo ingenting vondt. Han er dessuten veldig flink med eldre barn, derfor tror jeg det kan gå fint om vi får en til snart, med tanke på fremtiden.. men litt frustrende når andre fraråder meg det.. da lurer jeg på om det er meg det er noe galt med som gir han "flere sjanser". 

 

Anonymous poster hash: d8072...d63

Annonse

Vi er forskjellige i forhold til kor vi legg lista. Eg ville ikkje godtatt at han ikkje deltok med begrunninga at han ikkje er ein babyperson. Mi haldning er at eit barn fortjenar å vere prioritert av både mor og far, og eg synes det er naturleg at mor og far deler på å ta seg av babyen (blrieskift, byssing, bading, legging osv).

 

Nokre synes det er greit at barna har ein hovudforelder og ein reserveforelder. Om du er av dei går det sikkert bra å vere tilnærma aleinemor for to, slik du no er for ein.

Jeg var ganske ung da vi fikk 1 ungen var vel 23 da hun ble født og jeg og pappan er jevngamle! Han jobbet mye skift arbeid var lite hjemme, men Gud da han var hjemme gjorde han sitt. Slitsom å være hjemme også! Hadde ikke tillat noe annet. Han ville også selv ha litt kvalitetstid med sin datter. Du burde sette krav som nevnt. Vi har hatt våre opp og ned men synes d høres ut som han prioriterer veldig feil:/ man er 2 om og få barn.. Vet d kanskje er litt vanskeligere for far når de er bittesmå, og ikke gir så mye rilbakemeld i starten, men... Ville vurdert 2 tette d må du vurdere for kan jo hende du blir sittende med 2 ganske alene. Men alt er mulig.:) vi har ikke 2 tette, men er lykkelige 2 barns foreldre:D uansett hva du gjør og velger lykke til, men sett noen krav, du fortjener og litt fri;) vil han også ha 2 tette?! Det går nok bra uansett hva du velger bare du er innstilt på d!! Synes d er tungt nok med to ikke tette og en veldig bidragene far:P men dette siden nr 2 har noe plager ;)

Det er det vel bare du som kan svare på... Han vokser helt sikkert til etter hvert.

Jeg hadde nok i utgangspunktet ikke fått barn med en som er så umoden. Er nok å oppdra barn(a) om en ikke skal oppdra pappaen også.

Men det er du selv som må føle på og tenke på om du orker å ha hovedansvaret for to så små barn uten særlig hjelp fra pappaen.

Takk for at dere svarer. Vet at det bare er jeg som kan svare på det ja, og bare jeg som vet helt hvordan situasjonen vår er. Men jeg trengte bare å lufte ut litt, og lese litt andre synspunkt.Kan bli litt blind jeg som går oppi det. Jeg bør nok gi han litt mer tid før jeg bestemmer meg for å få en til med han ja. Men helt ærlig tror jeg at jeg kan klare to barn på egenhånd. Det er ikke så mye for min del at det er viktig at han hjelper mer til, det er for sønnen vår sin del, og faktisk for hans egen del også. Jeg storkoser meg som mamma, og jeg liker å mate han og skifte bleie og alt som følger med. Vi koser oss på babysvømming, barseltreff osv.. Sønnen vår sover hele natten og gråter lite, jeg har mer en nok energi og omsorg til en til. Tidligere har jeg sett for meg at vi skulle ha to stykker med kanskje to års mellomrom, men han har prøvd å overtale meg til at vi bare kan få en til med en gang (fordi han vil bli ferdig med babytiden fort, sier han). Han har lovet at han skal hjelpe til mer hvis vi får et barn til. Men han lovte meg også at han skulle feste mindre, og prioritere oss mer når jeg var gravid og da... det er mye jeg vil han skal skjerpe seg på, både det som står overfor, og det at han banner mye og måten han snakker om damer på sammen med kompisene, og det at han kan se skumle filmer fremfor sønnen vår. Nå er jo sønnen vår bare en liten baby, men vil at han skal bli kvitt disse uvanene allerede nå siden det kan bli vanskelig å kvitte seg med de når det plutselig gjelder. og da MÅ han. Jeg har snakket med han mange ganger, stilt krav og sagt at jeg ønsker å snakke med noen profesjonelle som kan hjelpe oss, men det er han i alle fall ikke interessert i. Men som sagt går det veldig sakte, men sikkert i rett retning. Noen av tiltakene jeg tenkte å sette i gang hvis det ikke blir bedre er å snakke med svigerfar og få han til å snakke med samboeren min om dette, for han har vært et dårlig eksempel, med tanke på at han heller ikke skiftet en eneste bleie. Det virker som at det har blitt en slags "ting" hos den familien, at sånt gjør ikke mennene. Merkelig... et annet tiltak er å flytte hjem til mamma en uke og si at jeg må tenke over situasjonen vår. Men dette er bare hvis det ikke fortsetter å gå i den positive rettningen det går i nå. 



Anonymous poster hash: d8072...d63

Jeg har så lyst at sønnen min skal oppleve det å vokse opp med et søsken som er i tett alder. Selv er jeg attpåklatt og har en far som tok, og fortsatt tar lite initiativ. Jeg har så og si bare vokst opp med mamma, og det har gått kjempe fint. Når jeg først har fått ett barn med han så kan jeg jo på en måte like godt få en til. Har ikke så lyst å sitte der som 60 åring og angre på at jeg ikke fikk flere. Forskjellen på å ha ett og to barn med han er jo det at det blir dobbelt så mye arbeid, men det kan jeg klare. Jeg tenker at når jeg først har fått barn med han så er jeg jo knyttet til han på en eller annen måte for resten av livet uansett.... kan like så godt ha to.. Jeg tror faktisk på han når han sier at han har lettere for å ta initiativ når ungen blir større, og kanskje samboeren automatisk roer seg med alderen. Gleder meg til Kompisene hans slår seg til ro og blir etablerte!



Anonymous poster hash: d8072...d63

VENT!

La "gutten" (mener samboeren din) bli voksen. 

Jeg er 2 barnsmor. Ei på 3,5 og ei på 7,5mnd. Det er tøft! Man kan ikke dele seg i to. Evig dårlig samvittighet for at eldste ikke får nok mammatid. Er så deilig når mann min kommer hjem og han leker med en av jentene! 

Vent med nr. 2. Tror jeg vil være det beste for alle parter. 

Annonse

Mannen din er sikkert splittet. han er blitt far samtidig som han har masse kompiser som lever livet akkurat som før, selv om han er blitt far. kanskje tar det litt tid for han å faktisk innse at han er blitt far og at dette krever mye mer og annet enn det livet kompisene fører?

han har aldri vært far før, han må gå veien før han vet hvordan han skal være en GOD far og en  GOD støtte for deg.

 

Han er kanskje litt umoden, men gi han en sjanse til å bli moden sammen med sønnen sin. 

Jeg synes det høres ut som han trenger veiledning fra deg blandt annet, for det ble jo mye bedre etter at du snakket til han.

 

Hva vil mannen din da?vil han ha flere barn?

 

Og viktigst av alt, hva sier magefølelsen deg? Sier den at han kommer til å bli en bedre far eller sier den at dette er egentlig en dårlig ide?

 

jeg er trebarnsmor nå, men da vi hadde to (med 3 års mellomrom)  var jeg megaglad for at  vi var to som skulle dele alt ansvaret for de to barna. for en baby og en 3 åring har forskjellige behov, hele tiden...

 

lytt til magefølelsen din!

Tusen takk for ærlige tilbakemeldinger:) Jeg har bestemt meg for å få råd om hvordan jeg skal takle det at han stiller lite opp med praktiske ting, og hva jeg kan gjøre for å oppmuntre han, neste gang jeg er hos helsesøster. Magefølelsen varierer, men sier som oftest at det kommer til å bli en travel tid dersom vi skal ha to tette, men at vi får igjen for det seinere. Jeg er i så fall forberedt på at jeg må gjøre mye, og på at jeg må sette mer krav og gi mer ansvar til ham. Men jeg tror han blir en god pappa om noen år, når han forhåpentligvis får roet seg og barn(a) har blitt større. Vi har vært sammen siden vi var 19 år, og vi er veldig knyttet til hverandre, vi har på en måte vokst sammen, og det ville vært rart og ikke hatt ham. Før jeg ble gravid hadde han jo også disse "uvanene", men da var jeg så opptatt med skole, jobb, venner på en helt annen måte, og ikke minst så var det bare meg det gikk utover, og ikke lille nurket vårt. På den tiden var det mer de positive sidene hos han som dominerte. Han er jo en god person innerst inne, bare litt korttenkt av og til. I tillegg så bodde vi i hjembyen min frem til juni, nå har vi flyttet på bygda for å få mer boltreplass til sønnen vår, og det var egentlig da problemene ble størst. Han har alle sine der, mens jeg har mine i byen.. det er heldigvis ikke langt da. :)



Anonymous poster hash: d8072...d63

Kan det være at samboeren din lider av en form for barseldepresjon? Det er mer vanlig enn man tror at menn også får en slik reaksjon på det å få et barn, og symptomene er gjerne at de tar litt avstand, de vet ikke helt hvor de skal gjøre av seg og gir gjerne opp. Spesielt er dette fremtredende hvis overgangen fra før til etter barn er en veldig omveltning, noe det virker som det kan være i deres tilfelle når livet hans var så annerledes før. Det virker som han egentlig skjønner hva han må gjøre, men at han kanskje ikke får seg til å komme seg dit alene. Jeg synes du burde vente med å få en til til samboeren din er mer klar for det. Tenk litt på hans beste oppi dette også, og at hvis han får litt tid til å mestre og smått om senn glede seg over tid med sønnen sin så vil det kunne bli en positiv opplevelse for han neste gang også. Jeg synes det er litt egoistisk å bare tenke på at du vil ha to tette, det er ingen barn som lider av 2-3 år mellom seg og søsken og de lider absolutt mer av foreldre som ikke engasjerer seg. Ikke sitt og vent på at han skal ta intiativ til å gjøre ting som ikke faller naturlig for han selv, men gjør tingene sammen med han. Ta han med når du skal skifte bleie, mate osv, be han hjelpe deg i starten og la han etterhvert delta mer og mer på egenhånd. Han trenger opplæring, og er kanskje redd for å gjøre ting feil i forhold til dine preferanser, la han prøve og feile litt, slik lærer han og får mestringsfølelse etterhvert :) 



Anonymous poster hash: d968d...63b

kan godt hende at det stemmer det du skriver der. det har jeg ikke tenkt på. må bare tilføye at det faktisk er han som har "overtalt" meg til å få to såå tette. jeg så for meg tette, men ikke så tett som ett års mellomrom.. men etter at han sa han ville det, har jeg fått litt lyst.. men er jo ikke sikkert han er klar selv om han sier han vil ha en til.. tusen takk for at du tok deg tid til å svare :)



Anonymous poster hash: d8072...d63

prøver forresten stadig vekk å oppmuntre han til å bli med på stelling, bading, legging osv.. forsøker å ikke være masete, men heller få han til å få lyst til å bli med selv. i det siste har han kunnet blitt med noen ganger for å se på og holde oss med selskap, det er koselig for alle tre:)



Anonymous poster hash: d8072...d63

Det er ikke lett å ta vare på 2 selv. Så hvis du vil ha en til så hadde jeg ventet. Lett å si nå at du klarer 2 barn på egenhånd, men realiteten er ganske annerledes og det er mye jobb. Vent til barnet blir litt større og barnefaren mer moden. Virker som han er på rett vei:)

Hvis du syns det er greit at alt med barna faller på deg mens han er ute og fester og koser seg så kjør på. Deilig for samboeren din at du finner deg i det og oppdrar hans barn uten at han trenger å løfte en finger. Jeg har flere vennepar i starten/midten av tjueårene som har barn og ingen av fedrene er så umodne og ansvarsfraskrivende som din. Men han har jo respekt for deg og har skjerpet seg når du gav uttrykk for dine følelser. Barna trenger faktisk en far også... Egentlig er du tobarnsmamma allerede ;-)

 

Anonymous poster hash: 65fa8...e03

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...